Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 160 til 48 184 av totalt 49 721 spørsmål «forrige neste»
vannsalamander
Hei....vi har funnet en liten vannsalamander,og den er nå døpt Bernt,og bor i et stort norges glass...med gress,vann,og litt steiner....Men hva kan vi gi den til mat?
Er det vanlig å finne di sånn rundt omkring
C. (09.06.2007)
Svar:
Liten vannsalamander er temmelig alminnelig mange steder i sør-Norge. De spiser bl. a. mygglarver og andre små vanninsekter. Dere kan holde dem i vann opptil et par uker, men deretter bør dere slippe dem ut igjen i dammen hvor dere fant dem.
Roar Solheim (10.06.2007)
????
kvifor eter fugler augene opp fyrst på døde fisker?
N.N (09.06.2007)
Svar:
Sannsynligvis fordi øynene er det letteste å hakke løs fra en død fisk. Fuglene tar det lettest tilgjengelige først, deretter går de løs på den delen av maten som krever mer arbeid.
Roar Solheim (10.06.2007)
kattugle kasse
hvor mange cm skal det være fra taket til hull på den kassen?
N.N (10.06.2007)
Svar:
Avstanden fra taket til hullet er ikke vesentlig, men kan være ca 10-15 cm. Fra hullet (som bør være ca 12 cm i diameter) kan det være ca 40 cm til bunnen av kassa.
Roar Solheim (10.06.2007)
orrhane
hvor kan jeg få kjøp orrhaner og orrhøner som jeg kan ha i fangenska og sleppe ut når de er blitt mange??
N.N (10.06.2007)
Svar:
Tror nesten ikke det er noen som driver med dette lenger. Oppdrett og utsetting av skogshøns var noe man trodde var fornuftig på 1960-70 tallet. Utsetting av viltlevende arter krever godkjenning fra forvaltningsmyndighetene. Kontakt miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i ditt hjemfylke.
Roar Solheim (10.06.2007)
ekkorn
går ekkorna i kasser og får unger? kan dere gi meg mål på det?
N.N (10.06.2007)
Svar:
Ekorn går inn i kasser fra perleuglestørrelse og oppover. Da bygger de et kvistbol foret med lav, og føder unger inne i bolet. Ekornbol kan være temmelig rike på lopper!
Roar Solheim (10.06.2007)
trekkfugler
Hei.Hvorfor er de fleste fuglene som bor ved innsjø i norge trekkfugler?
K. (07.06.2007)
Svar:
Vann fryser om vinteren - da kan ikke vannlevende fugler være der!
Roar Solheim (08.06.2007)
Fugler
Hvor mange mennesker ca dør hvert år pga fugler???????????????
S. (07.06.2007)
Svar:
Et umulig spørsmål å besvare, bl. a. fordi du ikke angir om det er "drept av fugler", "døde på grunn av sykdommer smittet fra fugl", "døde på grunn av fugl som kolliderer med bil eller fly" osv. En nordmann skal visstnok ha omkommet etter at en knoppsvane forsvarte ungene sine og angrep mannen i båt - han falt ut og druknet.
Roar Solheim (08.06.2007)
Ukjent rovfugl
I Tana dukker det opp mye rart i dette ekstreme museåret. Oppå vidda i et myr og skoglandskap så jeg en rovfugl(?) jeg aldri har sett før. Det var ingen av de vanlige (fjellvåk, osv). Den lignet en hønsehauk/spurvehauk, men er nesten sikker på at det ikke var en av dem. Men sannsynligvis en nær slektning. Kråkestørrelse, Hvit under vingene og buken, lys gråblå overside, relativt korte, brede vinger med kraftig knekk bakover og frynser ytterst. Muligens mørke vingespisser. Skiftet mellom rolige vingeslag og seiling lavt over bakken. Så den på ca 10m til den forsvant. Så på bilder av myrhauk, vinger og kroppsform passet helt, men ikke fargene. Fins det helt lyse myrhauker? Fins den i Finnmark?
E.K. (07.06.2007)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en myrhauk hann. De kan virke svært lyse i godt lys. Arten finnes nordpå, spesielt bra forekommende i gode smågnagerår, og du kan se utbredelsen i Norge på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=123&vis=kart. Et bilde av en hann (undersiden) ser du på: http://cyberbirding.uib.no/photo/c_cyaneus_02.php. En annen art i samme slekt er steppehauken. Den er hakket lysere enn myrhauken, men er veldig sjelden i Norge. Viktigste kjennetegn for å skille steppehauk og myrhauk hanner er at steppehauken mangler den mørke kanten bak på vingen som du kan se av bildet på lenka over.
Frode Falkenberg (08.06.2007)
rakkelhane
hvordan ser rakkelhanen ut?? er det ikke når orrhanen pare røya den kan bli til ??
N.N (08.06.2007)
Svar:
Du finner bilder av en rakkelhane på denne siden: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php. Orrhaner er "villige" fugler. De kan parre seg med lirype, røy, fasan og tamhøns. Rakkelhaner er alltid et resultat av orrhane og røy (storfugl hunn). I motsetning til hva mange tror, så er ikke rakkelhanen steril. Den kan igjen parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons hybrider. Orrhøne lar seg ikke parre av storfugl, og rakkelhønsene er derfor bare orrfugl hann x storfugl hunn. Rakkelhanen er lilla i brystet, har svart nebb og store, røde overøyefelter lik orrhane. Stjerten er helt mørk, men av form lik en tiurstjert. Spillet er en kknirkende raping i samme rytme som orrhanens buldring. Rakkelhøner finnes også, men blir trolig oftest oversett hvis de blir skutt, fordi de ligner mye på en stor orrhøne.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (08.06.2007)
hakkespett
kan der gi meg et bilde av et valigt hakkespett hull som den har reir i??
N.N (08.06.2007)
Svar:
Du kan se en gråspett i hullet sitt på denne siden: http://cyberbirding.no/photo/p_canus_02.php
Frode Falkenberg (08.06.2007)
kjøttmeis
koffor synger kjøttmeisen?
K. (07.06.2007)
Svar:
Hei!
Kjøttmeisen synger for å hevde sitt territorium mot andre kjøttmeiser. Om vinteren og tidlig på våren kan også sangen ha som funksjon å tiltrekke seg en make.Tore Reinsborg (07.06.2007)
Spørsmål:
Hvilke fugler kommer tilbake til Norge om våren?
N.N (06.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er mange arter som kommer til Norge i løpet av våren, og som forlater landet igjen om høsten. Dette inkluderer i særlig grad insektspesialistene som kun finner næring her til lands i sommerhalvåret. Blant disse finner vi mange arter sangere, fluesnappere, svaler, tårnseiler, piplerker, erler og trostefugler.Tore Reinsborg (07.06.2007)
Er Blåmeisen brutal?
Hender det at Blåmeisen er så brutal at de dytter ut de svakeste av reiret? Fant nemelig tre små unger på gresset under reiret, som ikke var flyvedyktige...Det samme skjedde i fjor.Blåmeisen har nemelig laget reir opp under gessimsen.
N.N (07.06.2007)
Svar:
Hos alle fugler er det konkurranse mellom ungene om å få mest mulig av foret som foreldrene kommer med. Hos noen rovfugler prøver de største ungene å ta livet av de minste for å redusere denne konkurransen. I et småfuglrede vil det alltid bli en del "knuffing" mellom ungene i forsøket på å gape høyest og å strekke seg nærmest foreldrefuglen som kommer med mat. Hvis reiret ligger slik til at unger kan trille ut, så kan det rett og slett være det som har skjedd - noen av ungene har blitt dyttet slik at de har falt ut fra reiret. I en fuglekasse/et spettehull skjer ikke dette.
Roar Solheim (07.06.2007)
Hauk silhuetter
Skulle hatt silhuetter av ein hauk, kor kan ein få kjøpt slike?
O. (07.06.2007)
Svar:
Ta kontakt med NOF´s firma Natur og Miljø,
http://www.naturogfritid.no/
eller ring dem på 38 39 35 75. De finnes haukesilhuetter.Roar Solheim (07.06.2007)
fugler
hva spiser fugler
N.N (05.06.2007)
Svar:
Hei!
Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av arten hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber), noen på insekter/insektlarver (sangere) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (06.06.2007)
fuglenavn på norsk
Hei.
Jeg lurer på hva den karibiske fuglen Sandpipe bird heter på norsk.
B.R. (06.06.2007)
Svar:
Hei!
Sandpipers er en fellesbetegnelse på vadefugler som kalles småsniper (f.eks myrsnipa tilhører denne gruppen). Disse hekker i tempererte og arktiske strøk, men overvintrer ofte i tropiske strøk (inkl. Karibien).Tore Reinsborg (06.06.2007)
Struts
Er det sant at strutsen dreper flere mennesker enn haier ? Hilsen klasse 4b
M.M..T..O.T.M. (05.06.2007)
Svar:
Hei! Hvert år forekommer haiangrep rundt omkring i verden, men på langt nær alle er dødelige. I perioden 1990-95 er det registrert 40 dødsfall som følge av haiangrep. I Afrika er det 1-2 dødsfall pr. år som følge av strutseangrep. Strutsen angriper bare når den er stresset av mennesklige forstyrrelser, og kan da sparke og hakke ihjel et menneske.
Tore Reinsborg (06.06.2007)
Hvilke fugl 2
Fuglen var litt større enn en meis, men ikke så stor som en trost. Tynnt nebb (ikke fink). Halvlange mørke bein(trost lengde?). Lys på brystet med spettet mørke partier, ekstra tett samling øverste del av brystet. Mørk øyenstripe.
Når det gjelder sangen er alt jeg hørte noen bestemte, enstavelses "støt" i samme tonehøyde, ca 1 sek mellom hvert (varsling?). Ingen annen sang. Fugler er en helt fersk hobby så det er nok endel å gå på når det gjelder å observere. Får etter søking i litteratur mye til å stemme med skjærpiplerke, men spesielt sangen/varslingen gjør meg usikker.
O. (05.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett fuglen ved kysten et sted, er det ikke utenkelig at du kan ha sett ei skjærpiplerke. Denne er jevnt utbredt langs kysten vår. Har du sett den langt fra sjøen, er det nok ikke ei skjærpiplerke du har sett, da den er bundet til kysten.Tore Reinsborg (06.06.2007)
Hva spiser blåmeisunger?
Heisan. Jeg lurer på hva blåmeisunger spiser når de ennå ikke er flygedyktige?
N.N (06.06.2007)
Svar:
De blir foret med insekter og larver, mye larver av målere og andre sommerfugler som meisene plukker i bladverk på trær og busker.
Roar Solheim (06.06.2007)
Kråkeunge
Hei!
Reddet en kråkeunge da den kavet i vannet mens en svane hakket på den. Det var et lite trivelig syn kan en si. Da jeg fikk den opp var den helt gjennomvåt og utslitt, samt den kunne så vidt bevege seg. Han hadde ingen synlige skader. Vi valgte til slutt å ta den hjem etter mye tankevirksomhet, - til jubel for de andre som var vitne til hendelsen. Nå, bare noen timer etterpå er den i mye bedre form. Den kan enkelt gå og bevege seg, men han kan ikke fly. Tok den i hagen og den bare hoppet i frykt videre... Spørsmålet er om det faktisk er en unge som ikke har lært å fly, og i så fall hva gjør vi videre? F. eks hvor stor kan en Kråkeunge være?
F.A. (05.06.2007)
Svar:
Unge kråker som ikke kan fly har trolig ikke helt uvokste vinge- og stjertfjær. Sjekk om de har "veksthylser" innerst på fjærskaftene (en slags tynn "hud" som flasser av når du tar i den). Hvis fjærene ikke er utvokst, må kråkeungen fores i flere uker til den er så stor at den kan klare å fly av seg selv (og finne sin egen mat). Kråkefugler har imidlertid lett for å bli tamme og venne seg til at det er hos menneskene de får mat.....
Roar Solheim (06.06.2007)
Kjøttmeisen forlater rede
Hei
Har en kjøttmeis (svart hode,gult bryst) som har rede på verandaen min. Ønsker å filme dem når barna forlater rede. Hvor lenge er barna i rede før de forlater?
Forlater de umiddelbart eller er det litt fram og tilbake.
Hvis jeg går for nærme kan foreldra forlate dem?
Ønsker å få dette på film og er redd det store skjer når jeg ikke er tilstede.
Vennlig hilsen Camilla
C.N. (05.06.2007)
Svar:
Når kjøttmeisene først har fått så store unger at de skal til å hoppe ut, så vil ikke de voksne forlate dem selv om du forsøker å filme dem. Men hvis du står i nærheten av reirhullet uten at foreldrene har vent seg til deg, vil de være nervøse og kanskje ikke tørre å nærme seg hullet, men bare fly omkring og varsle. Da må du nok kanskje sette opp et kamuflasjetelt (eller en presenning med hull for kameraet i) noen dager på forhånd slik at fuglene kan venne seg til dette. Så må du sitte inne i skjul og vente på at ungene skl hoppe ut. Meiseunger er i reiret ca 14-16 dager før de forlater det. Når de først har hoppet ut, kommer de ikke tilbake.
Roar Solheim (06.06.2007)
Skadet skjæreunge
Hei.
Ser at det er noen henvendelse om skadde fugler. Fant en tilsynelatende skadet skjæreunge på plenen i dag. Det er et stort reir i bjørka på gårdstunet som den sikkert har falt ned fra. Jeg er en dyreelsker og vil selvfølgelig gjøre det som er best for fuglen. Den kan åpenbart ikke fly, men den kan ikke noe annet heller. Har ingen ytre skader som jeg kan se. Hva gjør jeg hvis den bare blir liggende på samme sted levende ui flere dager? Dersom man synes man skal ta ansvar å avlive den - hva er den beste måten å gjøre det på? Vil ikke at den skal ligge å lide unødvendig.
Jeg blir kjempeglad for svar etter som det ikke er første gang skjæreunger faller ut av redet hos oss.
B..L. (05.06.2007)
Svar:
Det beste er selvfølgelig dersom det er mulig å få lagt ungen opp igjen i skjærereiret. Det er kanskje ikke mulig dersom det er for høyt opp til reiret. Hvis du da vil forsøke å berge ungen, må den holdes i en eske med varmeflaske slik at den ikke fryser ihjel. Dette må den ha til den får full fjærdrakt. Så må den jevnlig fores med variert kost (kråkefugler har den fordel at de er altetere, og kan fores på all slags restemat). Hvis du ikke ser deg i stand til denne (krevende) oppgaven, og må avlive fugleungen, så er den mest effektive og minst smertefulle måten for avliving å slå et kraftig vedtre i hodet på den. Da blir alt svart umiddelbart, omtrent som å slå av lysbryteren. Selv om det høres brutalt ut, er det faktisk den raskeste om mest skånsomme måten å måtte avlive en fugl på.
Roar Solheim (06.06.2007)
tiur
hei jeg skøt en tiur som vegte 5,0kg. jeg lurer på hvor tunge dem kan bli?
N.N (04.06.2007)
Svar:
Vanligvis ligger vekten hos en voksen tiur (3 år og eldre) på mellom 4 og 5 kg. Noen få fugler blir omkring 5 kg i vekt, og kan komme opp mot ca 5,5 kg.
Roar Solheim (05.06.2007)
kjøttmeis
korleis ser eggene til ein kjøttmeis ut??og kor mangen egg legger de?????
2. (04.06.2007)
Svar:
Kjøttmeiseggene er hvte med små, rødbrune prikker. Kjttmeisen legger 6-11 egg.
Roar Solheim (05.06.2007)
Hvilke art
Var på Fedje og så to fugler på berget nede ved sjøen jeg er litt usikre på hva var. Etter å ha sett i bøken minte de kanskje mest om en gransangere, men jeg fikk ikke lyden til å stemme. Ene fuglen ga fra seg korte støt i samme tone. Fuglen som lagde lyd fløy vekk når jeg nærmet meg og fortsatte å synge. Kan det har vært ett par og jeg nærmet meg redet og de prøde seg med en avledningmanøver?
Synes det vrket merkelig med rede nede på svaberget. Litt barskog like ved. Hva har jeg sett?
O. (04.06.2007)
Svar:
Hei!
For å kunne si noe mer om hvilken fugl du har sett, må vi nok ha mer beskrivelse av den: størrelse, farger, nebbform, lydbeskrivelse etc.Tore Reinsborg (04.06.2007)