Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 34 329 til 34 353 av totalt 50 422 spørsmål «forrige neste»
hekking i fuglekasse som henger i ei gran.. Kassen har camera.
Hengte ei kasse med camera opp i ei gran. Den har hengt der i 2 sesonger uten hekking. Men en trost hadde reir på taket til kassen i fjor. Nå har vi flyttet kassen til ei bjørk. Vi lurer på om det ble feil å ha kassen i ei gran? Liker ikke småfugler grantrær? Det må også sies at første året hadde en gråsisik reiret sitt på taket.HMMM Vi lurer på hva som er i veien med kassen med camera i. Har sett at de bruker kassen om vinteren.
K.S.J. (25.01.2015)
Svar:
Hvis kassen har normalt stort hull, ca. 32mm i diameter så skulle det gå an å få hekking, men gran/granskog er ikke noe yndet sted for meiser og fluesnapper, bortsett fra svartmeisa, som trives i slik skog. Heng kassen i et annet treslag ca. 1,5-2m over bakken, så vi jeg tro du får tilslag av kjøtt-/blåmeis eller svarthvit fluesnapper.
Morten Ree (25.01.2015)
Toppmeis
For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?
I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.
K.S. (24.01.2015)
Svar:
Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.Morten Ree (24.01.2015)
Alkekonge
Død fugl ,noe som registreres ? To døde alkekonger med 100 m avstand ved Nevlunghavn i vestfold
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det registreres også døde fugler i den store fugledatabasen under www.artsobservasjoner. Jeg kan sørge for at disse to døde alkekongene blir registrert i basen.
Morten Ree (24.01.2015)
tårnugle, glente og kirkeugle (og storjo)
hei lurer på hva sansynligheten er på at disse artene kan starte å hekke i Norge?
er det eventuelt andre arter som kan etablere seg som hekke fugl i norge
P.S hvor mange hekkenede par har vi av storjo i Norge og vokser bestanden?
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det er det ikke mulig å si noe sikkert om. Glente er nok den mest sannsynlige som kan komme til å hekke i Norge, siden denne arten er den som har størst utbredelse i Sverige nær norsk grense. Storjo hekker bl. a. på Runde, men jeg kjenner ikke bestandsanslag for hele landet.
Roar Solheim (24.01.2015)
dobbeltbekkasin
En venn av meg påstår at hun så to dobbelt-bekkasiner lette fra snøen i romjula.Jeg mener det ikke kan være riktig. Dessuten er det vanskelig å se forskjell på en enkel- og en dobbelt-bekkasin. Dette var i Oppland fylke.
G.H.M. (24.01.2015)
Svar:
Dobbeltbekkasinen trekker ut av landet i august/september og overvintrer i Afrika. Hos enkeltbekkasin kan et fåtall individer overvintre i milde vintre, men dette skjer langs kysten av Sørvestlandet. Mulig at det kunne være arten rugde som ble observert. Disse kan trekke ut av landet veldig seint, men de få som overvintrer gjør dette langs kysten i samme område som enkeltbekkasin.
Personen har nok helst sett to rugder.Morten Ree og Roar Solheim (24.01.2015)
Åte i Rogaland
Hvor i Rogaland kan man legge ut åte, og det vil være sjanse for å se noen rovfugler?
N.N (21.01.2015)
Svar:
Ved utlegging av åte så kan man få besøk av rovfugl og mye kråkefugler. Men jeg tror ikke det er lovlig å legge ut åtsel med mindre man søker og får tillatelse fra kommunen eller fylkesmannen.
Morten Ree (24.01.2015)
kongeørn.
Hei. Onsdag 21.01.15 kl.12.30 observerte jeg en kongeørn som fløy over min foringsplass på Jeløy ved Moss. Lurer på om andre har gjort lignende observasjoner i nærheten.
N.N (23.01.2015)
Svar:
Det er ikke lagt inn noen kongeørn i Moss siste 7 dager. Sannsynligvis så er det en ungfugl du har observert? La du merke til om den hadde markerte hvite felt under vingene og hvit stjert med svart bakkant?
Morten Ree (24.01.2015)
Spørsmål:
HVordan hører fisker??
Og hvordan hører slanger??
Og hører de noe
L. (23.01.2015)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (23.01.2015)
frukt og kuldegrader
Skal frukt på fuglebrettet være tørket? Med 10 kuldegrader fryser vel frukten?
N. (23.01.2015)
Svar:
Hvis du legger ut små deler av gangen (eplebåter stukket inn på greiner), så klarer nok fuglene å hakke dette i seg før frukten fryser helt stiv.
Roar Solheim (23.01.2015)
Tyrkerdue?
Dette bildet tok en kollega, den satt på vindusviskerne i Lillomarka. Er dette en tyrkerdue?
I.K. (23.01.2015)
Svar:
Den kan ligne litt på tyrkerdue i fargene, men dette er nok en tamdue/brevdue.
Roar Solheim (23.01.2015)
Musvåk ?
Kan dette være musvåk ? Trodde ikke at de var her på denne tiden av året. Bildet er tatt 22 januar - 15. De kretset i stor høyde.
K.J. (23.01.2015)
Svar:
Nei, dette er ikke musvåk, men to voksne kongeørner.
Roar Solheim (23.01.2015)
Fasan/Åkerrikse
Flyttet in her I ASker I 1986..åkerrikse, fasan og orrfugl-leik...Nå er alt borte selv om biotopen er uendret. Samme ved hytta I N.Trøndelag, ingen orrfugl, rødstjert, men traner og kongeørn, som de siste 45 årene ikke har vært der kommer nå tilbake...
R.J. (23.01.2015)
Svar:
Fuglefaunaen er ikke statisk, men dynamisk, og fuglene flytter seg etter som de får bedre eller dårligere muligheter til å leve i et område. Noen arter går dessverre tilbake i antall, mens andre faktisk øker sin utbredelse. Noen ganger er årsakene ganske åpenbare, andre ganger er det svært vanskelig å finne hva som ligger til grunn for endringene.
Roar Solheim (23.01.2015)
Bjørkfink???
Har fått besøk av en flokk på ca 50 individer av denne fuglearten. Er det Bjørkfink???
J.H. (23.01.2015)
Svar:
Ja, dette er bjørkefink i vinterdrakt.
Roar Solheim (23.01.2015)
Fugl på fuglebrettet
Hei!
Vi har fått besøk av en fugl i hagen som jeg ikke vet hva slags er. Den er gråbrun, lysere på brystet, mens den har er rød hette på hodet. Først tenkte jeg gråsisik, men den har ingenting av sorte avtegn på seg. Fargen på ryggen og vingene er helt jevn uten andre avtegn, og det samme er brystet. På hodet er det også en jevn rød. (Rødfargen er ikke lysende sterk, jeg vil anta at dette kanskje kan være fordi det er en hunn)
Den er på størrelse med en spurv, og har likt eplene best mens den har vært her.
Takk for svar!
M. (22.01.2015)
Svar:
Mistenker at du har hatt besøk av en munk, hunn eller en ung hann. Sjekk den i fuglebok eller på nettet.
Roar Solheim (22.01.2015)
Å holde bort kråker fra fuglbrett
Hvordan kan man holde bort kråkene fra fuglbrett for å gi mer lite fugl mulighet å bli matet?
C. (22.01.2015)
Svar:
Da må du bygge et foringsbur med netting hvor bare småfuglene kan fly gjennom. Et slikt bur kan du bl. a. lage av kompostbinge-sider som en bl. a. kan få på større plantesentere.
Roar Solheim (22.01.2015)
Trane
Under en tur søndag observerte jeg to traner i flukt, de fløy stille uten de karakteristiske ropene.
Dette var på Trevatn i Søndre Land kommune.
Det er kjente hekkeplasser for traner i nærheten, men jeg trodde tranene hadde flydd sørover for lengst.
Hvor uvanlig – bemerkelsesverdig – er det å se traner her 18. januar?
Med hilsen
Steinar Martin Skjerven
S.M.S. (21.01.2015)
Svar:
Er du sikker på at det var traner og ikke to gråhegrer? Traner overvintrer svært sjeldent. En mulig forklaring kan eventuelt være den snøfattige vinteren i lavlandet i Sør-Norge hittil.
Roar Solheim (22.01.2015)
Duetrost ?
Vi har fortiden hyggelig besøk av en gråaktig ganske stor fugl som gjerne er i følge med noen svarttroster. Det nærmeste vi kan komme i fuglebøker er duetrost. Er dette sannsynlig ?
R.K. (22.01.2015)
Svar:
Det kommer nok litt an på hvor i landet du bor. Det er i første rekke kystnære strø fra Østlandet til Rogaland at arten sees vinterstid, men den er sjelden i perioden desember til februar.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (22.01.2015)
Størrelse på innflygingshull.
HVor "kresne" er meisefugler hvis diameteren i hullet er for stort, 38 mm i stedet for 32mm (vet at de minste artene bruker 28mm)
S.M. (22.01.2015)
Svar:
Kjøttmeis og blåmeis er ikke så veldig kresne. Kjøttmeis kan til og med hekke i ande- og uglekasser med store hull. Svartmeis og løvmeis er derimot svært kresne ved at de ikke vil ha store hull eller store kasser.
Roar Solheim (22.01.2015)
Spørsmål:
Vi har mange fugler som ligner en spurv men den er gul i brystet på hodet og er tydelig spottere. Den foretrekker fuglenek fremfor nøtter og fett
N.N (22.01.2015)
Svar:
Høres ut som at du har besøk av gulspurv.
Roar Solheim (22.01.2015)
Trepiplerke?
Dette bildet ble tatt den 5.7.2013 på Uddevalla i Sverige.
K. (22.01.2015)
Svar:
Ja, den ser absolutt ut som en trepiplerke.
Roar Solheim (22.01.2015)
Gluttsnipe?
Lurer på om dette er en gluttsnipe?
K. (21.01.2015)
Svar:
Det stemmer.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Hvilken fugl?
Denne fuglen så vi nede ved sjøen den 14.8.2013. Hvilken fugl er dette?
K. (21.01.2015)
Svar:
Steinskvett.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Hvilken fugl?
Kan dette være en løvsanger? Bildet ble tatt på hytta den 11.5.2014
K. (21.01.2015)
Svar:
Dette er en gran- eller løvsanger. Skulle gjerne ha sett den rett fra siden for å være sikker.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Gråmåke?
Denne måken skiller seg ut fra de andre med tanke på hodefasong? Er det en gråmåke?
J.L. (21.01.2015)
Svar:
Ja, det er ei gråmåke. Hodeformen varierer mellom kjønn, der hanner er mer kantete og kraftige, mens hunnene har en mer avrundet form.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
rødliste
hei, jeg lurer på når neste oppdaterte rødliste for fugl kommer ut, er litt bekymra skjønner du. er de n orske bestandene veldig truet? hvor lang tid tror du det tar at alle blir utryddet(av rødlisteartene)? hvordan jobber dere for å verne disse? er det noe hver enkelte kan gjøre for å forbedre det? flere spørsmål følger
M.S. (17.01.2015)
Svar:
Ta kontakt med Artsdatabanken på e-post: postmottak@artsdatabanken.no
De har ansvaret for den norske rødlista.Frode Falkenberg (21.01.2015)