Spør en ornitolog

Kjøttmeisene våre ble plutselig borte

Vi har alltid mange fugler på brettet og materne våre, mest kjøttmeis - veldig mange, faktisk. I vinter har været variert, og de har spist ofte og mye i de kalde periodene. Når det har vært mye vind, har de holdt seg borte, for så å komme tilbake straks det har løyet. Det har vært en stor glede å følge med dem fra vårt spisebord. Dagen før "Ole" (den store stormen) kom de ikke. Vi tenkte at de hadde brukt instinktet og søkt ly før stormen. Men de kom ikke tilbake, og siden har vi ikke sett dem i det hele tatt, heller ikke hørt dem. Hva kan ha skjedd? De kan vel ikke ha dødd plutselig alle sammen?

L.B. (13.02.2015)

Svar:

De har neppe omkommet plutselig, men det er umulig å gi noen god, mulig forklaring på hvorfor de ikke har dukket opp igjen, dessverre.

Roar Solheim (13.02.2015)

Rovfugl

Hei!
Jeg så denne rovfuglen i Hemsedal 9.9.2013 og jeg lurer på om det enten er en kongeørn, musvåk eller en fjellvåk. Dessverre litt motlys i bildet. Hvilken rovfugl tror dere det er?

K. (13.02.2015)

Svar:

Ved å kopiere ut bildet og lysne det i fotoshop, framkommer tydelig mønster av lyse og mørke felter under vingen, og på fuglens bryst, som viser at dette er en musvåk.

Roar Solheim (13.02.2015)

Hva spiser småfuglene ?

Har en ladning med mislykket hjemmelaget knekkebrød, som inneholder sammalt grov rug, havregryn, sesamfrø, solsikkekjerner, linfrø, gresskarkjerner og vann. Inneholder IKKE SALT! Hvis jeg knuser dette fint, kan det da brukes til småfuglmat?

I. (13.02.2015)

Svar:

Ja, uten problemer! Høres ut som et flott for.

Roar Solheim (13.02.2015)

Hønsehauk?

Skikkelig spetakkel i hagen min på Eiksmarka i går. En stor grå rovfugl prøvde å ta en skjære. 9 andre skjærer gikk løs på rovfuglen. Alle fløy opp og ned mellom greinene, til rovfuglen gav opp (etter 10 min) og fløy vekk uten middag. Fikk tatt et kjapt bilde, men dessverre ikke så godt pga motlys. Fuglen var stålgrå på oversiden, hvit under buken og halen, med brun/sorte striper hele veien. Brede vinger og veldig lang hale. Større enn en kråke. Har sett spurvehauk her før, men ikke denne store. kan det være en hønsehauk? (Har et bilde til som er dårlig, men viser den stålgrå fargen på oversiden.)

K.V.S. (13.02.2015)

Svar:

Denne er vanskelig pga motlyset, men jeg mistenker at det er en voksen hønsehauk pga at bredden på vingen smalner mye ut mot hånd-delen.

Roar Solheim (13.02.2015)

Blåtrost?

Hei, jeg forer småfuler (og ekorn) hele vinteren og har stor glede av å observere dem. I dag (13.feb) så jeg en fugl jeg aldri har sett før. Rakk dsv. ikke å ta bilde. Lysforholdene var ikke de beste, overskyet med lett snedryss. Avstand fra vinduet mitt er ca 4 meter.
Den var en liten anelse større enn sorttrost men egentlig veldig lik denne.
Fargen var sort men det kunne se ut som det gikk over i en mørk brunfarge under mage/bryst og en liten flekk under halsen kunne se litt lysere ut. Nebb og beina var også sorte. Bevegelsene mens den spiste på bakken (under fuglepeanøtter og meiseboller) var en anelse grasiøse. Fikk dsv. ikke sett når den fløy for da var jeg opptatt med å få frem kamera.
Lurer veldig på hva dette var, har sett igjennom de fuglebøkene jeg har og det nærmeste jeg kunne finne var blåtrost.
Jeg bor inntil en skogkant på Nannestad.

J.H. (13.02.2015)

Svar:

Nei, det er svært usannsynlig. Det er langt mer sannsynlig at du har sett en ung hann av svarttrost, med mørkt nebb og bein.

Roar Solheim (13.02.2015)

Gråspurv uten halefjær.

Hei, jeg har hatt besøk av en gråspurv uten halefjær i ca. 14 dager og mitt spørsmål er; vil disse fjærene kunne vokse ut igjen? Om de ikke vokser ut er vel ikke fuglens overlevelsesevne stor.

N.N (13.02.2015)

Svar:

Fugler klarer seg faktisk bra uten stjert, så om de mister alle stjertfjærene, vil de klare seg inntil de nye vokser ut igjen. Spurvefugler skifter alle vinge- og stjertfjær en gang i året!

Roar Solheim (13.02.2015)

Fugler i Alta - Sidensvans

Det er vel ingen tvil om hva dette er? Det er små og store flokker som har vært her hele vinteren. Vanskelig å telle, men de største flokkene har nok over 100. Hvor kommer de egentlig fra? De er jo knapt å se om sommeren.

E.K. (13.02.2015)

Svar:

Sidensvansene stammer i all hovedsak fra de gedigne taigaområdene øst for Norge. Se forøvrig: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8832

Frode Falkenberg (13.02.2015)

Fugl i Frognerparken

Hei
I går observerte jeg en stor fugl i Frognerparken. Den satt på et stort tre ved vannet. Langt tynt nebb og grå/svarte/hvite tegninger. Størsteparten av kroppen er grå. Lignet litt på Hegre. I dag satt den der igjen og i tillegg satt det en til litt bortenfor. Hvordan type fugl kan dette dreie seg om ? De virket fredelige der de satt og ikke som at de mange i flokk som typ endene.
e av de i flokk som typ alle endene som svømmer nedenfor. I dag satt den der igjen og i tillegg satt det en til litt bortenfor. Hvordan type fugl kan dette dreie seg om ?

N.N (13.02.2015)

Svar:

Beskrivelsen passer til hegre, og jeg har ingen andre forslag heller. Tror forøvrig at hegrer stikker innom Frognerparken med jevne mellomrom.

Frode Falkenberg (13.02.2015)

Gråspett

hei fikk denne idag som gjest, er Gråspetten vanlig her nord nå? Kjøpsvik, Tysfjord-Nordland

J.G. (13.02.2015)

Svar:

Gråspetten er ikke noen vanlig art så langt nord. Ser vi på materialet fra Hagefugltellingen 2015 så strekker vinterutbredelsen seg omtrent til Tysfjord: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2015&side=kart&or_id=536 Forøvrig var det et flott bilde av en hann.

Frode Falkenberg (13.02.2015)

Fugler i Alta -1

Det er for tiden utrolig mye småfugler i Alta. Små- og store flokker med forskjellige arter. Her er noen av dem. Art? Kjønn? Grønne og brune fugler av forskjellige størrelser.

E.K. (12.02.2015)

Svar:

Gulspurv foran, pilfink bak.

Frode Falkenberg (12.02.2015)

Fugler i Alta - 2

E.K. (12.02.2015)

Svar:

Her ser jeg tre gulspurver i tillegg til pilfink og gråspurv.

Frode Falkenberg (12.02.2015)

Fugler i Alta - 3

E.K. (12.02.2015)

Svar:

Bildet viser en gulspurv. En sjelden art i Finnmark. Når og hvor ble den sett?

Frode Falkenberg (12.02.2015)

Spørsmål:

Bor nær et skogholt . Har ofte fasan i hagen,den er ofte i skogholtet.Er det mulig å lage reirkasser til dem og plassere ut i skogkanten?

N.N (11.02.2015)

Svar:

Nei. Fasaner legger reiret sitt på bakken, og vil helst ligge skjult i vegetasjonen. Kasser vil heller frastøte enn tiltrekke dem.

Roar Solheim (11.02.2015)

Fjerning av rede

Hei,
jeg hadde ifjor sommer spurve rede i hvert hjørne i huset. I dag tenkte jeg å fjerne de da jeg kan hvertfall dra litt av gresset de har samlet der oppe ut.
Det som var litt sjokkerende var at når jeg begynte å dra litt forsiktig av det som var der så hoppet en spruv ut og snisset hode mitt.

Det er vel bare å tette igjen med noe netting, eller er det fare for at spurven kan bli redd å gjemme seg der oppe. Vil ikke akkurat stenge noen igjen der.

F.N. (10.02.2015)

Svar:

Det er dessverre en mulighet for at gråspurvene allerede kan ha startet hekking! De kan hekke nesten hele året, så du bør nok forsøke å finne ut om det lar seg gjøre å kikke inn for å se at det er tomt i eventuelle reder. DA er det i alle fall trygt å ta ut gammelt reirmateriale og å tette med metallnetting.

Roar Solheim (10.02.2015)

Ukjent fugl

Jeg finner ikke ut av denne fuglen i Norske fuglebøker. Hva kan dette være?
Observert i løvskogen like ved hotellet på Haugastøl på Hardangervidda. Bildet ble tatt 7. juli 2014 kl. 10:13.

A.M. (10.02.2015)

Svar:

Dette er en gulerle hann.

Roar Solheim (10.02.2015)

kråker, jordugle osv.

pokker, jeg trodde ikke det ble sent, så du får visst spørsmålene mine en gang til (førstegangsbruker), så beklager det..
takk for svar forresten.
jeg jakter ikke selv, så er ikke rypa isolert sett jeg er bekymra for. jeg er for mangfoldet, og ønsker ikke på noen måte å utrydde hverke den ene eller andre, men det begynner å bli så mye av de etterhvert, at de må jo nødvendigvis gjøre et visst innhogg i rype/småfuglbestanden.

vi har prøvd jaktstopp også, men finmarkseiendommen er ikke helt som andre naturforvaltere, så det kom vi ingen vei med. vi fikk de til å komme med utsendinger for å foreta en telling før jakta startet, og sel deres egne representanter sa at det var så lite rype at jakta burde stoppes.. de som bestemmer i FEFO overkjorte dette i frykt for å tape penger(antar jeg) og jorde ikke annet en å redusere kvotene noe..
vet du om noen man kan kontakte for å "legge press" på FEFO for å få en annen jaktpolitikk en den som fåregår i dag?

A.L. (31.01.2015)

Svar:

Dine kommentarer demonstrerer dessverre altfor godt det vi ofte opplever med hensyn til forvaltning av naturen - MAKTA og pengene rår, dessverre, og faglige råd er det lett å overse...

Roar Solheim (10.02.2015)

kråker, jordugle og vendehals. 2

her kommer spørsmålene også;)
hei, kunne trenge litt bistand.. hasr ikke bilder av de to kommende, men skal prøve å gjøre det enkelt for dere..
første var i sommer på kjøring gjennom østfold, da jeg stoppet ved et vann for å se om det var noe spennende der.. jeg fikk så i kikkerten det jeg anntok var en lerke/piplerke utifra størrelse, tegninger etc. så så jeg at denne hadde en meget tydelig mørk stripe som gikk fra bakhodet og utover kroppen. er det flere enn vendehalsen som har denne stripa, eller kan jeg trygt krysse av for denne i boka?

hvis jeg har sett ugle på dovre, nærmere bestemt hjerkin stasjon; og alternativene da er jordugle og hornugle, er det da trygt å anta at dette var en jordugle? Går hornugla så høyt i terrenget?

til slutt: jeg bor på sørøya i vestfinnmark, og her opplever vi en urovekkende vekst blant kråkefugler. litt usikke på hvordan jeg skal formulere spørsmålet, men de er i hvertfall mange, og overalt. og jeg inbiller meg at dette ikke er serlig heldig for de øvrige artene. det er meget begrenset tilgang på vegetasjon og sånsett god skjulesteder her, så om vår/sommeren er bakken her renee koltbordet for reirplyndrere. bør vi gjøre noe (og i tilfelle hva?) jeg for min del liker alle kråkefuglene, så ønsker ikke utryddning, men noe burde vel gjøres?

A.L. (31.01.2015)

Svar:

Vanskelig å gi noe definitive svar på de to artene du spør om. Selv om jordugle er den vanligste arten på Dovre, så kan en nok ikke utelukke at også hornugle kan opptre så høyt til fjells. Med hensyn til at fuglearter varierer i antall, så er det nok ikke noe vi kan eller bør foreta oss noe med - dette er naturlige svigninger i en dynamisk fauna.

Roar Solheim (10.02.2015)

Skjærereir

Hvordan ser egentlig skjærereir ut? Har hørt at det er to innganger fra siden og et tak over reirskåla. Har også hørt at det ikke er noe tak og at det er et helt flatt reir. Hva er det som er riktig? Er det også slik at skjærene bygger mere og mere på reiret hvert år og at det går fra generasjon til generasjon? Har sett enorme skjærereir Prøv å beskriv hvordan skjærereir ser ut.

K. (08.02.2015)

Svar:

Skjærene bygger alltid et kvistreir med tak over, slik at skjærene må komme inn gjennom en åpning. Men jeg har aldri selv lett oppe i skjærereir, så jeg vet ikke om det er vanlig med mer enn en inngang. "Taket" er nok mest for å beskytte eggene mot andre eggspisere som f. eks. kråker.

Roar Solheim (10.02.2015)

Hvor er det blitt av spurvene?

Jeg har foret små fugler i mange år, og har i de siste år registrert færre og færre spurver. I år kan jeg nesten ikke huske at jeg har sett noen i det hele tatt. Kan dette være tilfeldig eller er noe skjedd med arten? Jeg bor sentralt på østlandet.

I.L.O. (01.02.2015)

Svar:

Gråspurven er på tilbakegang mange steder i landet. Der gråspurven forsvinner, ser det ut til at pilfinken tar over. Men vi vet ikke om pilfinken overtar fordi gråspurven har forsvunnet, eller om pilfinken fortrenger gråspurven.

Roar Solheim (10.02.2015)

Krykkje eller fiskemåke?

Hvordan kan man se forskjell på en krykkje og en fiskemåke?

J. (10.02.2015)

Svar:

Krykkjene har sort vingespiss uten hvite flekker, og sorte bein, mens fiskemåka har grønngule føtter. Ungfuglene er også forskjellige (slå opp på nettsider eller fuglebøker).

Roar Solheim (10.02.2015)

Linerle variant

Har dere observert noen gang linerle som var bare svartgrå uten noe hvitt? Det så vi for 10-15 år siden i Andebu sentrum.

O.H.K. (25.01.2015)

Svar:

Det høres ut som om du har møtt svartryggerla. Det er den vestlige underarten av vår egen linerle.

Frode Falkenberg (10.02.2015)

Måkeart

Hei, var i Akershus og så på en Kaspimåke, og da jeg gikk igjenom mine bilder en uke senere, så jeg denne måken. Jeg lurer på om dette er en Fiskemåke (2K) eller en Mulig ringnebb? Tusen takk

N.P. (02.02.2015)

Svar:

Skulle gjerne sett fuglen i profil, men jeg synes det ligner mest på en mer eller mindre ordinær halvvoksen gråmåke.

Frode Falkenberg (10.02.2015)

Kråkebråk

Jeg går gjennom parken tidlig om morgenen nå om vinteren ( ved 7- tiden) og da sitter kråkene i store flokker i trærne og skriker voldsomt. Hører dem aldri ellers på døgnet. Hva skyldes denne skrikingen?

L. (10.02.2015)

Svar:

Dette er lyder forbundet med at de samler seg i flokk før og under overnattingen - da sitter kråkefuglene gjerne samlet i en tregruppe/et skogholt. Hvis de skriker ekstra kraftig, kan det være fordi de har oppdaget et rovdyr (katt, rødrev, hønsehauk mm), som de varsler mot.

Roar Solheim (10.02.2015)

Ringduer

Vi har loggført ankomst av et rinduepar i flere tiår. Inntil i fjor har de alltid kommet mellom 19. og 23. mars. I fjor kom de 14 mars. I år kom de igår 8. februar! Er de helt på villspor eller betyr det at vinteren er over? De vet hvor vi forer og lander alltid der. Kan de fryse ihjel?

G.H. (09.02.2015)

Svar:

Ringduer overvintrer mange steder i byer og tettsteder nær kysten av Sør-Norge, så disse fuglene er ikke nødvendigvis trekkere fra mellom-Europa. Vanligvis fryser ikke fugler ihjel hvis de finner nok mat.

Roar Solheim (10.02.2015)

Stærtrekket igang?

7. februar så jeg ca 50 individer stor stær flokk. Den oppførte seg slik de gjør i trekket. Leste at noen få stær overvintrer på Jæren om vinteren. Her så jeg en i fjord vinter, men den var i så dårlig forfatning at den neppe overlevde. Disse fuglene, derimot, så friske ut og kunne beite på bar, men frosset mark. Ville dette være det første trekket eller er det oppførselen til stær som overvintrer her? (Bor i Tysvær kommune, Nord Rogaland)

J.K. (08.02.2015)

Svar:

Jeg tror det godt kan være en flokk stær som har overvintret langs kysten. Det er en del som gjør det, og de opptrer som regel i flokker akkurat som under trekktiden.

Roar Solheim (09.02.2015)