Spør en ornitolog

Hvor mange unger kan en fugl få

N.N (19.03.2015)

Svar:

Alt fra bare en, til opptil 10-15 i store kull hos ender og hønsefugler.

Roar Solheim (22.03.2015)

Ugler i Bodø området

Hei! Lurer på om det er ugler i Bodø området? Kunne ha tenkt oss og henge opp kasser til de som eventuellt hadde brukt dem.

O. (19.03.2015)

Svar:

I Bodø-området er trolig hubro en fast hekkefugl. Jordugle bør også være regelmessig. I indre deler (f. eks Saltdal) hekker av og til spurveugle, perleugle og nok også haukugle. Hornugle er også funnet hekkende i regionen. I de skogkledte delene kan det kanskje opptre lappugle nå og da, men den er ikke påvist som hekkefugl. Snøugle er også en tilfeldig gjest, både på fjellet (Saltfjellet) og ute ved kysten (Røst).

Roar Solheim (22.03.2015)

Forhold mellom rovfugl og ubemannede fly / droner

På vegne av meg selv og alle mine likesinnede amatørdronepiloter på forumet www.fpv.no, frister det å spør dere om noen råd når det gjelder rovfulg og dronene våres. Håpet er at dette kan bidra til å gjøre entusiaster lander rundt mer bevist på hvilke farer dronene våre potensielt kan utgjøre for fuglene og hvordan en kan unngå kontakt. Jeg tillater meg derfor å spørre en serie relevante spørsmål for å videreformidle dette på www.fpv.no, hvor en svært stor andel av landets hobbydroneførere ferdes. Om mulig hadde det vert nyttig å få svar på følgende spørsmål, eller eventuelt litt generell informasjon dere mener kan være nyttig.

1 - Når og hvorfor kan en rovfugl tenkes å angripe en drone?

2 - Hvordan påvirker støy, farge, fasong og hastighet rovfuglenes oppfattelse av en drone? Vil den forholde seg ulikt til fly, helikopter eller multirotor?

3 - Når en ser en rovfugl fatter interesse for dronen sin, hvor sannsynlig er det at fuglen vil angripe og eventuelt hvor lang tid vil den bruke på å vurdere før den slår til? Viser den spesiell adferd like før et anslag en kan bruke som et signal til å stoppe propeller og rotorer om en ikke ennå har kommet seg bort fra fuglen og landet?

4 - Om en rovfugl plutselig dukker opp i nærheten av en drone og ser ut til å være interessert, kan en dronefører gjøre noe for å minimere risikoen for kontakt på vei ned til en umiddelbar landing? Bør en gå inn i et umiddelbart stup for snarlig landing, eller forsøke å redusere støy og gli forsiktig bort?

5 - Er det noen forskjell til hvordan vi forholder oss til de forskjellige typene rovfugl i Norge, eller vil adferden være nogen lunde den samme?

6 - Om i det hele tatt, hvilken rolle spiller årstider, vær, temperatur etc?

7 - Finnes det triks droneførere kan bruke for å gjøre dronen sin mindre interessant å angripe?

Skulle dere ha andre opplysninger dere mener det er viktig dronefører vet om og tar hensyn til når det gjelder rovfulg, ville det selvsagt også være interessant å høre disse. Til tross for at de fleste forhåpentligvis vil forsøke unngå å dele luftrom med disse fuglene, er det uansett sannsynlig at rovfugl og amatørdroner vil treffe på hverandre stadig oftere pga den økende interessen for slike fly.

Om dette er upassende stoff for siden deres ville jeg likevel sette pris på enhver relevant informasjon dere kan gi på epost. Spørsmålene og svarene vil bli gjort godt synlig for alle som besøker fpv.no

Mvh, Hauk Langlo
www.fpv.no

H.L. (19.03.2015)

Svar:

Du stiller en rekke spørsmål som nok ingen kan besvare sikkert, dessverre, fordi dette er et felt hvor vi ikke har erfaringer på fra før. Generelt er det nok størst mulighet for at en rovfugl (ørner, våker, falker) kan oppfatte en drone som truende hvis den flys i nærheten av en hekkeplass i hekketiden (februar/mars-juni). Det er nok lurt å ikke fly droner nær bergvegger hvor slike fugler kan hekke. Skulle en rovfugl nærme seg en drone, bør en nok lande den så raskt som mulig - det vil være beste metode for å unngå et sammenstøt. Tror ikke bestemte farger er avgjørende, men nok en gang - her vet vi ikke noe sikkert.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvor blir fuglene av?

De forrige 2 vintrene har vi hatt ett yrende fugleliv på fuglebrettet. Alle slags arter. Men denne vinteren har jeg observert kjøttmeis kanskje 2 ganger. Ikke gjort noe forskjellig med for osv. Hva er det som gjør dette? Bor på Konnerud i Drammen, helt i skogsgrensen.

E.L.G. (20.03.2015)

Svar:

Det er dessverre umulig å si hvorfor fugler noen ganger synes å mangle, mens de andre år opptrer i store mengder på forplasser. Det kan delvis skyldes lokale forhold, og delvis endringer på landsbasis.

Roar Solheim (22.03.2015)

Dompaper som dør

Til Otto Breivik som stiller spørsmål om dompaper kan ete seg til døde. For meg høres det du beskriver som salmonella. De gangene vi har opplevd dette renser vi foringsplass- stedene i håp om å unngå ytterligere smitte..

N.N (18.03.2015)

Svar:

Sykdomsutbrudd er det vanskelig for oss å gjøre noe med, annet enn slik du beskriver - stoppe foring et par uker og vaske/rense forplass.

Roar Solheim (22.03.2015)

Når bør man slutte å fore etter vinteren?

Når bør man slutte å fore etter vinteren? Slutter man brått av, eller bør en trappe ned? Jeg har lest flere meninger om dette.

K.M. (17.03.2015)

Svar:

Det finnes ikke noen bestemt "regel" om dette. Foring er mest en velegnet metode for oss mennesker til må få næropplevelser med fuglene, og du kan gjerne forte fuglene hele året.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lundefugl

Hei,

Jeg lurer på om lundefugler kan referers til som "Lunder", eller om det er mest korrekt å si LUNDEFUGL.

T. (16.03.2015)

Svar:

Artens offisielle navn er lunde (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752), men lokalt er det mange som bruker betegnelsen lundefugl. Hvis du skriver om disse fuglene, er det mest korrekt å omtale dem som lunder.

Roar Solheim (22.03.2015)

Kan jeg motivere skjærene til å bygge bolig i et annet tre på tomten?

Vi har mye fugler rundt huset, bl.a skjærer, og jeg tror det er et skjærereir i en av de store edelgranene i hagen. Denne granen har jeg langsiktige planer om å få fjernet i løpet av de nærmeste årene, men jeg vil gjerne beholde skjærene. Er det noe jeg kan gjøre for å få dem til å bosette seg i et av de andre trærne mine? Eller er det trolig at de velger å bygge nytt rede i nærheten uansett siden de får mat her?

K. (19.03.2015)

Svar:

Nei, her er det nok lite du kan gjøre. Skjærene velger selv hvor de vil bygge rede, og det er ikke lett å vite hva som får dem til å velge ett bestemt tre.

Roar Solheim (22.03.2015)

Maling av fugler

Hvor lenge bør man mate fuglene?

I.T.A. (20.03.2015)

Svar:

Det er ikke noen "regel" om hvor lenge man bør eller må mate fugler. Hvis du ønsker, kan du mate dem hele året - matingen er mest en fin måte for oss mennesker til å få nærkontakt med fuglene.

Roar Solheim (22.03.2015)

ugle på pipa !!

Har hatt en ugle mener jeg, oppe på pipa om natten 2-3 tiden. Som har en knurre,gurgle lignende lyd. Hva kan de være ??
Leksdal/Verdal Nord-Trøndelag

T. (21.03.2015)

Svar:

Det dreier seg mest sannsynlig om kattugle - det er helst denne arten som kan sette seg til på/i piper.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lappugle

Hei
Fikk mulighet til å se og fotografere en Lappugle i Arendals distriktet.Lurer på det kan stadfestes kjønn og alder?
Halvard Ellefsen

N.N (21.03.2015)

Svar:

Kjønn kan man ikke se ut i fra bilder, men på dette bildet er det tydelig at det dreier seg om en ungfugl, klekket sommeren 2014. De spisse stjertfjærene med lyse tupper bekrefter dette.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvilken fugl

Hva heter denne fuglen?

A. (22.03.2015)

Svar:

Dette er en bokfink, trolig en ung hann.

Roar Solheim (22.03.2015)

Våt krabat

Hvilken fugl er dette?

O. (21.03.2015)

Svar:

Dette er en våt gråspurv hunn.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette?

Sender 2 bilder. Ett i neste spørsmål

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette? Bilde nr.2

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Fjerne gammelt rede

Er det for sent å fjerne et gammelt rede? Når begynner spurven med hekkingen?
Mvh
Nancy

N.M. (18.03.2015)

Svar:

De fleste småfugler begynner ikke redebygging og hekking før etter slutten av april, men gråspurver er et vanskelig unntak. De kan ha egg og unger nesten året rundt, og det er derfor vanskelig å si om det du finner er et gammelt rede, eller et nybygget hvor fuglene snart legger egg.

Roar Solheim (18.03.2015)

Død dompap

Har hatt masse dompaper på foringsbrette, men så fant jeg plusseli flere døde dompaper, det var ikke noe synlig skade og se. Kan dompapen rett og slett spise for mye, sli at han dør? Har rgistrert at dompapen sitter og kurer, er ikke særlig redd, den er veldig oppblåst. Jeg forer med solsikke frø. Lurer på om det er flere som har registrert det samme.

O.B. (18.03.2015)

Svar:

Dette skyldes mest sannsynlig sykdom. Vi har ingen dokumentasjon på at fugl spiser så mye at de dør av det.

Roar Solheim (18.03.2015)

Vedrørende "Ny gjest på fuglebrettet"

Høres ikke dette ut som en munk?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Kan hende, men beskrivelsen er såpass vag at en granmeis også kunne være tenkelig...

Roar Solheim (18.03.2015)

Hubro ?

Hei!
Bor ved skogen og har i det siste hørte ugle (?) på kvelds-/nattestid. Ett ul,pause, så et ul med "perlende" avslutning.
Lurer på om det er en ugle, og evnt hva slags ?

M. (17.03.2015)

Svar:

Din beskrivelse gir ikke mulighet for en sikker artsbestemmelse, men jeg tror kattugle er den mest sannsynlige arten ut i fra hva du omtaler.

Roar Solheim (18.03.2015)

Hvordan overlever ravnen i vinterfjellet?

Før veien over Valdresflya stengte for vinteren, så jeg ofte ravner som oppholdt seg på det høyeste punktet på Valdresflya. De var der i pent vær, men også når det stormet og snødde, og jeg er forundret over hvordan de kan overleve under så kalde og harde forhold, og i ekstrem kulde. Jeg har sjekket med andre om de også har lagt merke til ravnene, og det er mange som har sett dem gjennom vinteren. Når Valdresflya er åpen, så er det jo en del skiløpere der oppe, men jeg tror neppe at de legger igjen så mye mat til fuglene. Så mitt spørsmål er: Hvordan fungerer kroppene som gjør at de klarer seg i et goldt og kaldt og forblåst landskap som Jotunheimen? Hva lever de av i den lange vinteren i høyfjellet?

Jeg er redaktør for et veldig fint medlemsblad for Øystre Slidre Næringsforening. Det kommer ut hvert 2. år. Det har næringslivsstoff, men også en del stoff om lokal kultur, friluftsliv og idrett. Jeg har i de siste 4 utgavene hatt med en side om en fugl vi treffer på i fjellet: trane, lavskrike, tårnfalk og fjellvåk. Denne gangen vil jeg skrive om hvordan ravnen er i stand til å overleve i det værharde høyfjellet.

Kan dere hjelpe meg med hvor jeg kan finne informasjon om dette, så blir jeg veldig glad. Jeg tror det er mange av leserne våre som ville sette stor pris på å lese om dette.

A.N. (17.03.2015)

Svar:

De fleste fugler takler snø og kulde godt, så lenge de finner nok mat. Ravnene er altetere, og de er ekstremt flinke til å finne mat. De lever av kadavere etter større pattedyr (som f. eks. døde rein), og de lagrer mat når de finner slike kadavere. Rester etter hjortedyrjakt om høsten gir ravnene mulighet til å lagre mat. Det finnes masse skrevet om dette, men kanskje mest på engelsk. Blant annet en ypperlig artikkel om ravn i Scientific American magasinet for 2-3 år siden.

Roar Solheim (18.03.2015)

Stokkand

Denne stokkanda satte seg høyt opp i et grantre. Er det vanlig ?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Ikke så ofte en ser dette, men stokkender KAN faktisk hekke oppe i kvistreir høyt oppe i trær!

Roar Solheim (18.03.2015)

Fjær

Jeg lurer på om dette er en fjær fra hønsehauk. Det er mye av hønsehauk i området her. Jeg tror at det er hønsehauk. (Det er søsteren min på 8 år sin hånd)

K. (17.03.2015)

Svar:

Nei. Dette er en stjertfjær fra en flaggspett.

Roar Solheim (18.03.2015)

Svartspett

Hei! I går såg jeg to svartspetter som bevega seg opp og ned ei svær furu, med vindene spredt ut. Er dette to hanner som måler krefter, eller er det paringsdans? Kan jeg forvente at de vil lage rede i denne furua, eller i nærheten?

H.L. (17.03.2015)

Svar:

Vanskelig å si, men ofte kan dette være to fugler som konkurrerer. Det kan ha vært to hanner, men det kan også ha vært to hunner som utfordrer hverandre.

Roar Solheim (18.03.2015)

Skarv

Vi har ofte sett skarv utenfor arbeidsplassen vår, men aldri mer enn en om gangen. Er det sannsynlig at det er det samme individet hver gang, eller er sannsynlig at det er ulike individer fra gang til gang?

M.O.K. (16.03.2015)

Svar:

Dette avhenger litt av hvor i landet dette er. I vinterhalvåret kan nok enkeltskarver holde seg på en og samme plass gjennom hele vinteren. Men det er også mulig at ulike individer bytter på (sloss om) å kunne sitte på en bestemt plass.

Roar Solheim (17.03.2015)

Flaggspett

Jeg sitter og observerer noen flaggspetter som koser seg med den fettfylte kokosnøtta som henger utenfor vinduet. Nå lurer jeg på hvorfor det er så stor variasjon i størrelsen på den lyse utvekslen som de har i panna, ved nebbrota?

O.A.B. (16.03.2015)

Svar:

Ikke godt å svare på. Hos mange fugler kan enkeltkarakterer som den du beskriver variere mye mellom individene, akkurat som det er individvariasjon innen de fleste dyrearter.

Roar Solheim (17.03.2015)