Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 998 til 50 022 av totalt 50 165 spørsmål «forrige neste»
Fugler som ikke kan fly
Kan du nevne et par nålevende fuglearter som ikke kan fly?
N.N (12.09.2005)
Svar:
Søk på f.eks. struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.
Frode Falkenberg (14.09.2005)
Svaler?
Hvor tries Svalene best?
M. (07.09.2005)
Svar:
Svalene trives best der de finner mest mat. Maten består av flygende insekter, og slike finnes i mengder nær vannforekomster og i kulturlandskapet.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Stripegås
Er det mulig å få vite hekkeområder, trekkruter, foretrukne habitater (ser ut som mange observasjoner er i Trøndelag), når den ble innført til Norge osv. Har lett mye på nettet, men ikke funnet noe av verdi
P.S. (06.09.2005)
Svar:
Stripegåsa har sin naturlige forekomst i høyereliggende områder i sentrale deler av Asia. Det siste hundreåret har den etterhvert blitt en relativt vanlig fugl i fangenskap, og arten har rømt og forvillet seg. Den har blitt funnet hekkende i mange europeiske land, bl.a. Norge. Slike nye unaturlige bestander har ikke nødvendigvis det opprinnelige habitatkravet og trekksystemet som ville fugler. Det gjelder nok også for de europeiske stripegjessene, som kan finnes i de fleste typer habitater, noe avhengig av hvilke arter de følger. Jeg er usikker på om arten har blitt innført til Norge, eller om det bare dreier seg om fugler som stammer fra kontinentale utsettinger.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Falk 1
Så den hjemme hos meg.Bor ved trøndelags kysten
N.N (10.09.2005)
Svar:
Dvergfalken er ingen tallrik hekkefugl langs Trøndelagskysten, men påtreffes her når de er på trekk.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Falk
Idag så jeg en vandrefalk som ble forfult av en dvergfalk
Hvor sjelden er dvergfalken?
Det er første gang jeg har sett fuglen.
N.N (09.09.2005)
Svar:
Dvergfalken er ikke allverdens sjelden, til tross for at den har opplevd en tilbakegang de siste tiårene. Jeg trenger å vite hvor du så fuglen før jeg kan si noe mer spesifikt. Når de trekker kan de opptre stort sett hvor som helst.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
fugler
hvorfor er strutsen en fugel selv om den ikke kan fly?
M. (07.09.2005)
Svar:
Søk på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
hekking
fikk et spørsmål om svaler og andre trekkfugler hekker når de er i sydlige strøk? kunne ikke svare på dette. håper du kan hjelpe oss.
J. (07.09.2005)
Svar:
Det gjør de ikke, men det finnes unntak. Vaktelen, en liten hønsefugl, kan derimot hekke f.eks. i Marokko om våren, for så å trekke nordover for å hekke i Europa.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
Overvintrende fugker
Hva heter de fuglene som ikke trekker sørover men blir igjen om vinteren
P.B. (07.09.2005)
Svar:
Standfugler.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Sanger
Hva spiser en Sanger?
C. (06.09.2005)
Svar:
Sangere er utpregete insektetere. De kan også tilføre kostholdet vegetabilsk næring om høsten gjennom bær.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
dyr som kan fly
kan du gi eksempel på dyr som ikke er fugler, men som kan fly?
H. (06.09.2005)
Svar:
Flaggermus for eksempel :-)
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Fugler ved næringsrike innsjøer
Hei
Hva slags fugler lever ved næringsrike innsjgøer?
P.F.T
E. (04.09.2005)
Svar:
Det finnes veldig mange fuglearter som trives ved næringsrike innsjøer. Gressender, bladhøns og dykkere er tre eksempelgrupper.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Fugler
kva slags fuglar er det som ikkje kan fly i tilleg til strusen? kan du nemne minst 2-3 fugleartar..
K. (05.09.2005)
Svar:
Det finnes mange fuglearter som ikke kan fly. Blant annet alle pingvinene, kasuarer, endel rikser, kivi m.m.
Frode Falkenberg (06.09.2005)
Utseende på stokkender i ulike land.
Jeg lurer på om stokkendene i Østerrike og Norge ser like ut? Tok bilde av en hann i Wien i vår, lurer på om den er lik den norske?Jeg har bildet lagret på dataen om du vil se på det. På forhånd tusen takk for hjelpen!
M.H. (03.09.2005)
Svar:
Stokkendene i Europa er av samme underart, og skal ikke være forskjellige av utseende. Det forekommer endel hybridisering blant ender, så om din fugl så spesiell ut kan det være en slik. Send gjerne over bilde av anda.
Frode Falkenberg (06.09.2005)
Syk skjære?
Det er en skjære som holder til der jeg bor som siden mai har mistet mer og mer fjær. Det begynte på brystet, da jeg kom hjem fra ferie i midet av august la jeg merke til at begynner den å bli skallet på hodet. Den virker frisk ellers, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for den hvis den faktisk er syk.
Jeg lurer også på hva slags mat jeg burde legge ut til skjærene, bare brød er vel ikke så bra for dem...
Hilsen skjærevenn!
L. (01.09.2005)
Svar:
Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Taksvalens unger
På hytta har vi flere reder hvor ungene fløy ut av redene for første gang for ca. 3 uker siden. Nå har vi observert at ungene kommer tilbake i redet hver kveld mellom kl. 19.00 og 20.00, og de blir da "fulgt" hjem av voksne svaler. Om morgenen flyr de ut ganske tidlig, men vender tilbake om kvelden. I ett av redene som er lett å observere, ser vi at de tre ungene nå har det så trangt at minst en av dem må sitte på kanten.
Vennligst forklar denne oppførselen med å følge ungene til sengs.
Vennlig hilsen
Ingeborg
I.M.W. (31.08.2005)
Svar:
Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fiskeørnen|
Kan jeg få informasjon om fiskeørnen så fort som mulig...??
N.N (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Strandsnipa!
Jeg lurte på om dum kunne si litt fakta om strandsnipa? Jeg er tolv år gammel og skal ha et prosjekt på skolen. Jeg trenger fakta gjerne idag eller senere. Du må gjernme svare før helja siden jeg kan ikke skrive ut hjemme. Tusen takk på forhånd. Hilsen 12 år gamle Julie.
J. (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fugler
Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?
K. (30.08.2005)
Svar:
Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.
Frode Falkenberg (31.08.2005)
Havhest
Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.
R.R. (31.08.2005)
Svar:
Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.
Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)
Kalde vinternetter
Hele fjor høst og sist vinter ble jeg etter mørkets frembrudd hjemsøkt av merkelige skrikelyder som bare fortsatte hele natten utenfor soveromsvinduet. Det ble etterhvert mange artige teorier om hva det kunne dreie seg om. Alt fra grevlinger til rev og oter. Men jeg innså raskt at ingen av alternativene kunne være gyldige. Etter å ha lyttet til Naturvernforbundets fuglelyd-cd (anbefales)gikk det opp for meg. Skrikene og "ulydene" tilhørte et par kattugler i paringslek. De holdt meg våken og spekulerende mang en nattetime! Men er det vanlig at disse uglene holder det gående med kurtise hele vinterhalvåret? Ikke etter det jeg forstod ut ifra fuglebøker ihvertfall...
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gjøk
Vi har hatt en gjøk hos oss i 4 uker nå. Den fikk halefjærene bitt av, av en katt. Klarer den og fly da? Får den nye halefjær etterhvert? Er de noe sted vi kan levere den i Østfold/Oslo? Vi har gitt den kjøttdeig, er det nok?
A. (30.08.2005)
Svar:
Den vil klare å fly, men ha litt styreproblemer fram til stjerten har vokst ut. Stjerten vil vokse ut i løpet av relativt kort tid om den får den næringen den trenger (i naturen). Det er helt sikkert best å slippe den fri med en gang. Gjøken er en tidlig trekkfugl, som forsvinner fra landet i august og tidlig september. Slike skadde gjøker vil nok henge igjen litt lengre, uten at det nødvendigvis innebærer store problemer for den.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gal gauk
I vår hadde vi en merkverdig gjest i hagen og på tunet. En svært nærgående gjøk satt i trær og på stolper og ropte "KOKOOO" av all sin kraft nesten døgnet rundt. Og sammen med en svært aktiv spett på laget skapte de en livlig og trivelig atmosfære på bruket. Når man beveget seg rundt huset kunne en av de to "bråkmakerne" plutselig sette ut fra en gren eller tretopp og forflytte seg noen meter for å unngå for nær kontakt. Gjøken holdt til hos oss i en periode på ca.tre uker og gav oss flere gode anledninger til å studere den nøye både med og uten kikkert, og både stillesittende og syngende! En flott fugl, får man si. Og ikke minst en fin opplevelse! Er dette en vanlig situasjon eller hur?
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Gjøken er ikke særlig godt likt av andre fugler, av forståelige grunner. Til tross for at den ikke "parasitterer" hakkespettreir, kan nok spetten reagere på gjøkens tilstedeværelse uansett. Den er jo ganske lik en rovfugl, og fuglene varsler hverandre om potensielle farer. Hagen din er tydeligvis både territoriet til gjøken og spetten, noe som skapte konflikt. Den avvikende lyden du hørte fra gjøken kan være varsellyden dens.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
oskar
hatt en skjære hos meg i åtte uker.lurer på når den flyr ut i det fri.har dem godt syn og hørsel.bor i fjerde etg.den har flydd ut et par ganger.ser ikke ut som den har helt kontroll. en gang gjemte den seg under en trailer men jeg fikk den ut igjen gudsjelov.den er så nydelig.carina
C. (26.08.2005)
Svar:
Du bør la fuglen få friheten så snart som mulig. Jo lenger du holder den inne, jo værre vil det bli for den å tilpasse seg sine naturlige omgivelser.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Knoppsvaner
Jeg har nettopp kjøpt meg 4 knoppsvane-unger. De er nå snart 12 uker gamle.
2 av svanene har en "kul", som er hverken hard eller myk, på undersiden av nebbet, helt inne mot halsen/fjærene.
Skal de se sånn ut? (Kjønnsforskjell?)
Eller er det en defekt eller skade tro?
Hvor kan jeg finne mer informasjon om knoppsvaner?
S. (29.08.2005)
Svar:
Fugler i fangenskap kan pådra seg skavanker av ymse slag som gjerne ikke forekommer i naturen. Jeg kjenner ikke til det du beskriver, og anbefaler deg å ta kontakt med en veterinær.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Struts
1 Selv om strutsen ikke kan fly,er det en fugl. Hva er det som likevell gjør den til en fugl?
S..S.S. (25.08.2005)
Svar:
Det finnes mange fuglearter som ikke kan å fly. For en del hundre år tilbake var det mange hundre ikke flygedyktige arter på Stillehavsøyene. De fleste av disse forsvant i takt med at menneskene inntok øyene. Ser man bort fra at strutsen ikke kan fly, så har den andre karakteristika som fugler skal ha: nebb, hule bein, fjær, legger egg m.m.
Frode Falkenberg (26.08.2005)