Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 207 til 48 231 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Andunge
Hei, vi har funnet en andunge, helt forlatt i fjæra, der vi bor. Andungen virker helt utmattet, er helt våt og veldig liten.
Det er ingen reder i nærheten, men en masse måker.
Hva gjør man, bør vi prøve å få mat i krabaten eller bør vi la naturen gå sin gang...?
A.J. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Det skjer rett som det er at andunger kan komme bort fra resten av kullet. Ofte vil de imidlertid kunne bli gjenforent med resten av kullet etter en stund, da det er stadige kontaktlyder mellom andemora og andungene. Det er nok å anbefale at naturen får gå sin gang.Tore Reinsborg (05.07.2007)
skjære!
når hekker skjæra ? ?
C.&.H. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra kan starte reirbygging så tidlig som i januar i Sør-Norge, men fart i sakene blir det først i mars. Eggene legges som regel i løpet av april. Rugetiden er så 17-18 døgn og ungene forlater reiret etter ytterligere 22-27 døgn.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Levealder for kråke
Hva er gjennomsnittlig levealder for kråke (Corvus corone L.)?
G.L. (04.07.2007)
Svar:
Hei!
Gjennomsnittsalderen for alle individer av kråke vil være svært lav, da det er høy dødelighet første leveår. Ser man på kråker som har overlevd sitt første leveår isolert, vil gjennomsnittsalderen være noe høyere, da dødeligheten vil være lavere etter at første leveår er over. Den eldste kjente kråke ringmerket i Norge ble forøvrig over 16 år gammel.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svaler
Vi flytter loftsluka vår, da det har vært åpent idag har det flydd ned en svale to ganger idag.Er det mulig det er den samme fuglen som muligens har reir der oppe? Den siste fuglen som kom så litt skadet ut, slapp den ut men rører seg lite, mulig pga regnet? Vil isåfall fugleungene klare seg?
L.V. (04.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis svaleungene skal kunne klare seg er det av avgjørende betydning at foreldrefuglene kan komme seg til reiret, dvs at luker må være åpne. Når det regner vil fôringsaktiviteten begrense seg, og vedvarende regn og kjølig vær vil kunne få fatale følger for ungeoverlevelsen.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Ivrig sanger
På vår hytte i Brøstadbotn har vi hver kveld en liten imponerende sanger som jeg ikke vet hvem er. Den sitter alene på en ledning og sangen begynner først ved 22 tiden om kvelden. Og den synger og kvitrer så det er en lyst. JEg klarer ikke å høre et mønster i sangen. Den triller og plystrer i lange rekker. Innimellom flyr den en runde opp i luften og setter saeg på nøyaktig samme sted og fortsetter sangen i et par tre timer. Jeg har ikke klart å finne noen farver på den og den er jo så liten. Den er lys på brystet men ellers grå og fargeløs. Men synge gjør den til gangs.
Hvilken fugl kan dette være ?
K.H. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å komme med forslag til art, da mange arter har lydytringer som kan stemme med din beskrivelse. Du bør gi mer detaljerte opplysninger om størrelse og draktkarakterer før vi kan komme med forslag på art.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hvordan greier jeg å holde på en måsunge?
jeg har en måsunge som jeg tok fra et reir for å se om jeg greier å holde live på den jeg gir den mye brød som er delt i småeskiver å vann for å fukte den opp,trenger den markfisk eller noe aent for å holde seg i livet tror du eller holder det med vann å brød?
S.S. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre til å ta med fugleunger fra reir for å fôre dem opp selv. Det er til fuglenes beste at de blir fôret på naturlig vis av foreldrefuglene. Du bør sette måkeungen tilbake der du fant den så raskt som mulig.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hønsehauk
heei i dag gjekk eg sin tur i skogen vår der er det ein skog med osp som er veldig høye med ca 11 - 12 furutrær som er veldig store og gamle der i et stort furutre såg eg et reir som var litt større en et kråke reir og det var ca 2,5 meter fra toppen ka slags fugle reir kan det vere eg tror det er hønsehauk.
S. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så lett å fastslå hvilken art reiret du fant tilhører, da flere arter kan ha reir av denne størrelse. Det er ikke umulig at det kan være et hønsehauk-reir. Du kan prøve å finne ut av dette selv ved å kikke etter beboerne.Tore Reinsborg (05.07.2007)
måkeunge
Hei.
Vi har en liten tass av en måke unge gående på taket utenfor jobben min,den har gått der i en dag nå. Det virker som om den har ramlet ned fra øverste etasje. Jeg jobber ved siden av sjøen og vett at det er hekke plasser i nærheten. Denne ungen går helt alene, men "foreldrene" vokter over den. det jeg lurer på er om den overlever helt alene på taket(uten mulighet til ly,vann,mat eller varme)? vis det har seg sånn at den har ramlet ned en etasje, vil ikke da foreldrene frakte den i sikkerhet? evt. tilbake til redet? den kan ikke fly selv ennå...
B. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er naturlig at måkeunger hopper ned fra hustak o.l. når de er bare pipkyllinger. Foreldrefuglene vil så ledsage dem til et sikrere sted, og ofte går turen til nærmeste fjæreområde. Det er antagelig ingen grunn til bekymring.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svalereir
Hei, har nettopp kjøpt et naust og oppdaget at en svale har laget seg et reir i en åpen ventil i naustet. Tenkte fuglen skulle få fred til den ikke bruker reiret mer. Så det jeg lurer på er, når er den ferdig og hekke og forlater reiret for årstiden? Regner med at svalen er trekkfugl? Blir det store ødeleggelser med et slikt reir? Kan det føre til at det bli fuglelus inne i naustet?
L. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Et svalereir skulle ikke kunne gjøre noen skade, da det er begrenset med ekskrementer som kommer ut av kun et reir. Etter at eggene klekkes, tar det et sted mellom 18-26 døgn til ungene forlater reiret. Fuglelopper kan bite mennesker, men de vil aldri aktivt oppsøke oss. Bitt av slike kan man få bare ved at man f.eks skal fjerne reir som ungene har forlatt. Dette løses ved å dekke til hender/armer når man skal fjerne reiret etter hekkesesongen. Venter man til det blir kuldegrader vil loppene være inaktive.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Hva gjør jeg med måkeungen???
En måke har hatt reir på naboens pipe. Idag kom min 7 år gamle datter med en av ungene som hun hadde funnet på plenen Vi. satte den ned igjen (foreldrene var helt ville)og ungen forsvant gjennom noen hager sammen med foreldrene. Senere på kvelden oppdaget jeg at min datter hadde en måkeunge i en eske i garasjen. Denne ungen ver svært liten. Vi satte den i en eske ute, inntil naboen gjerde som hadde reiret på taket. Ingen måse har vært i nærheten av esken. Hva gjør vi nå??? I kveld satte vi esken i et kaninbur i garasjen ( vi har katt). Datteren min har matet den med mark som den spiser. Hva i alle verden skal vi gjøre med fuglen? Er det mulig at moren kan finne den dersom vi setter den ut igjen i morgen tidlig. Vi planla å legge den tilbake i reiret, men naboen vår som har et høyt hus med skrått tak ville ikke slippe oss opp på taket. Hva gjør vi ?
M. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere vet hvor resten av kullet oppholder seg, kan dere prøve å sette ut ungen der og se om den blir gjenforent med de andre. Når ungen begynner å lage tiggelyder, vil dette forhåpentligvis kunne bli oppfattet av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Navn på redebygger?
Jeg spør istedet hvorfor det ikke er mulig å legge ved et foto?
E.W. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
Dette nettstedet er foreløpig dessverre ikke tilrettelagt slik at man kan lagre foto. Du kan imidlertid sende bilde til adressen under, og så vil vi prøve å hjelpe deg med artsbestemmelsen:
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (05.07.2007)
Drikker fugler saltvann
Mange fugler oppholder seg det meste av livet i saltvann, f.eks. Lundefugl. Drikker disse fuglene saltvann, eller er de avhengige av ferskvann? Kan de rense saltvann slik at dette blir ferskvann?
O.N. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
De aller fleste fugler tilknyttet et marint miljø drikker ikke sjøvann. De har imidlertid løst problemet med tilgjengelig ferskvann at de har et ekskresjonssystem som gjør at de har lite behov for tilførsel av vann. De utskiller en svært konsentrert urin som et resultat av at de utskiller vann fra maten de spiser på en effektiv måte, bl.a. ved hjelp av saltkjertler.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Måker
Hvem kan lovlig avlive MEGET plagsomme måser som oppholder seg på hustaket mitt?
E.S. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
I Norge er det generell yngletidsfredning fram til 21.8 på fiskemåke og andre måker. Dvs at disse ikke kan felles lovlig i dette tidsrommet. Det finnes en skadefellingsforskrift (se nettsted under), men denne åpner kun for felling hvis det er vesentlige økonomiske tap som ligger til grunn. Et måkepar vil nok aldri forårsake så store økonomiske belastninger at felling vil være lovlig i hekketiden.
http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-19970901-1000.htmlTore Reinsborg (05.07.2007)
Måker
Dom måkene som lever på søplefylinger hvor er det dom bygger reiret sitT???
A.E.S. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende måkene hekker på søppelfyllinga også (eller like i nærheten), men de fuglene som opptrer der kan også være fugler som ikke hekker. Dvs ungfugler og eldre måker som har hatt misslykket hekking.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svaner
Er det mulig å se forskjell på han og hun svaner?
W.H. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Hos knoppsvanen vil hannens svarte nebbknøl være større enn hunnens. Videre er nebbet til hannen sterkere oransjerødt. Hos sangsvane er kjønnene like.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Skada fugl
Katten kom inn med ein fugl i natt, men fuglen overlevde. Den har mista mykje fjør på ei vinge og stjerten, men hoppar energisk rundt. Den er ikkje fullvaksen, har kvite stripe over augo og spraglete bryst..ein sanger? Må eg få den avliva, eller kva kan eg gjere?
B.E.L. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan miste mye fjær uten å ta skade av det, da de vil vokse ut igjen, og særlig nå i sommerhalvåret hvor temperaturen er forholdsvis høy. Det kan ut fra din beskrivelse være snakk om en rødvingetrost-unge. Trost-unger kan fôres med meitemark, men det kan godt hende den klarer seg på egen hånd hvis dere setter den ut.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fuglerede i luftekanal
vi har fått en rede med unger i luftekanalen på kjøkkenet (der kjøkkenviften lufter ut). Hva skal vi gjøre med dette?
P.E. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre til annet enn at dere får vente til ungene har forlatt reiret før dere fjerner det.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Alpeseiler
Hvor mange alpeseilere er sett i Norge????????????????????????
S. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er i "Norsk sjeldenhetskomitè for fugl" godkjent 14 funn av alpeseiler i Norge. Siste godkjente funn stammer fra Utsira høsten 2002.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken tett vegetasjon????
N.N (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken vil like seg i områder hvor landskapet er variert, men landskapet bør innkludere sammenhengende barskoger. Dette fordi byttedyrene liker slike områder, samt at den trenger skog i forhold til sin jakt-teknikk som er overraskelsesbasert i skjul av trær. Videre trenger den forholdsvis tett og gammel skog i forhold til plassering av reiret. Vegetasjonen må imidlertid ikke være alt for tett, da dette vil være ugunstig i forhold til å oppdage byttedyrene, samt å slå ned på de.Tore Reinsborg (05.07.2007)
harpyørn
er harpyørnen verdens sterkeste rovfugl
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Harpyørna vil nok være blant verdens sterkeste rovfugler, i det den tar aper bl.a.Tore Reinsborg (05.07.2007)
HUBRO
vi eier ein skog med furutrer og grantrer og massse andre trer det er litt bratt noen steder og det er stup kan hubroen hekke der
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Det landskapet du beskriver vil nok kunne passe hubroen godt. Det er imidlertid andre faktorer som spiller inn også. Liten grad av forstyrrelser, samt næringstilgang vil også spille inn.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Tiur i fart.
En tiur slipper seg ned fra ei furugrein på flukt fra jegeren.Den flater ut etter en meter og vingeslagene starter.Hvor stor fart ( km/t ) kan den komme opp i idet den flater ut ?
T.L. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over flygehastigheter til alle fuglearter i forskjellige fluktmønstre. Etter kun en meter vil ikke hastigheten være stor, men storfuglen har en imponerende akselrasjon tross sin store størrelse. Orrhanen er imidlertid enda raskere.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fugl i veikanten
Jeg gikk akkurat forbi en skadet fugl i veikanten, det så ut som om den hadde problemer med vingen, jeg gikk bare videre i håp om at noen andre skulle gjøre noe, for det er mange folk som går forbi, men hva skal jeg gjøre neste gang dette skjer? jeg trenger og vite, så jeg ikke sitter igjen med sånn skyldfølelse som jeg gjør nå.
D. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du finner fugl med knekt vinge, vil nok det beste være å avlive den. Avliving kan raskt og effektiv gjøres ved å slå bakhodet hardt mot en hard gjenstand i en rask bevegelse. Fuglen vil da være død momentant. Du kan sjekke om vingene er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Lettere skadete fugler kan komme seg igjen, og disse kan man overlate til seg selv etter å ha plassert de på et tilsynelatende sikkert sted (vekk fra veger, katter etc.).Tore Reinsborg (05.07.2007)
Funn av merket fugl
Hei. En kattepus tok i går en fugel som var merket med et nummer og så stod det Stavanger på ringen. Hvem skal man kontakte angående dette?
Mvh
Kaja
N.N (03.07.2007)
Svar:
Send beskjed om funnsted, dato for funnet, fugleart (hvis du kan artsbestemme den) og selve ringen til:
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum,
Muségt. 16,
4010 StavangerRoar Solheim (03.07.2007)
Kjøttmeis med krampeanfall som døde...
Hei,
Vi bor i skogen i nordre Sverige. For 8 dager siden oppdaget vi 3 Kjøttmeisunger som lå på bakken nedenfor husets møne. 2 var døde og en levde. Vi tok inn den levende og forsøkte etter råd fra en hjemmeside å gi den litt (gammel)cola uten kullsyre. Etter dette ga vi finmalt hundemat blandet med vann (råd fra veterinær) og vann. Den spiste ganske bra. Litt senere fant vi enda en fugleunge som så mer død enn levende ut. vi tok også denne inn og satte den i ett "rede" som vi laget sammen med dens kullsøsken. Den første døde ganske kort etter dette, men den andre gikk det bedre for. Vi tror jo att det er en gjøkunge som har kastet ut disse fuglene, og at den første døde av indre blødninger eller uttørkning eller noe annet som oppstod i fallet (ca.7 meter) Den som klarte seg ble større og større. maten fallt i smak og vi måtte mate den omtrent en gang i timen. På natten sov den ganske lenge 6-7 timer og på morgenen var vi nødt til å vekke den, men da var den sulten. vi fortsatte som sagt med dette i 8 dager. Den fikk være med i bilen når vi skulle noe sted, og de seneste dagene har vi vært ute med i frihet den for å anpasse den livet i frihet. Den har hoppet runt i gruset hoppet ned fra henderne og prøvet vingene. Noen ganger med bedre resultat enn andre ganger. Vi har også fått den å fange insekter. Dette gikk ganske smertefrit og den fanget og spiste de mygg som var framfor den som på innsiden av myggnett som den aldri hadde gjort noe annet. Den har vært veldig energisk och det har vært en konstant strøm med lyder og de seneste to dagen begynte lyden endre seg litt fra "matskrikene" mot "voksenlyder". Allt så ut som om fuglen i løpet av de nærneste dagene skulle være klar til å klare seg ute i naturen på egen hånd. I kveld ble den desverre plutselig veldig underlig. Jeg kan nærmest beskrive det hele som ett epilepsianfall med kramper. Den bøyde hodet i alle mulige (og umulige?) retninger, vingene gikk ukontrollert ut og inn og den pustet tungt. den sluttet helt og kvittre. Vi la den ned i "redet" og tenkte att den kanskje hadde på dratt seg noen form av hjernerystelse, men i løpet av noen minutter var det hele over. Det hele tok kanskje en halvtime. Vi lurer nå på hva som kan ha vært anledningen till at den døde så plutselig fra å ha vært så frisk og energisk ? Kan det ha vært ytte miljøfaktorer eller kan den ha hatt noen sykdom som viste seg i form av kramper plutselig i kveld?
C. (03.07.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å klargjøre hva som ligger til grunn, men det kan være både sykdom, parasitter og feilernæring. Grunnen til at kjøttmeisene var ute av redet er neppe en gjøk - kjøttmeisen er aldri vertsart for gjøk. Men grunnen vet jeg ikke - har selv undret meg over kjøttmeisunger som forsvinner enkeltvis fra fuglekasser før de er flyvedyktige.
Roar Solheim (03.07.2007)