Spør en ornitolog

Hvilken fugl

Tok dette bildet her i Honningsvåg for ca en uke siden og lurer på hvilken fugl det er?

R.M. (03.11.2015)

Svar:

Artig! Dette er bilde av en hærfugl, og den er lovlig sent ute med snøflekker på bakken! Den spiser insekter, og er tilfeldig gjest i Norge vår og høst. Får håpe den klarer å fly sydover igjen innen frosten virkelig setter inn!

Roar Solheim (03.11.2015)

Egg

Hei jeg lekte i en bekk da jeg var liten, plutselig fant et svart egg. Jeg viste ikke va det var, så jeg gravde det ned i bakken. Får 2 dager siden gravde jeg dett opp igjen, Og etter at egget hadde ligget i bakken i ca 2 år var det like helt. Der jeg fant egget er det masse gammel lavastein. jeg vet ikke hva dette rare egget er men håper på svar. Hilsen Victoria 12

V.N.J. (03.11.2015)

Svar:

Dessverre ikke mulig å gi deg noe fornuftig svar på dette uten bilde eller andre ting å se på.

Roar Solheim (03.11.2015)

Kanadagjess?

Er dette to kanadagjess, og er isåfall den ene hvit på hodet og halsen på grunn av leukisme? Bildet er tatt i Hafrsfjord i oktober.

M. (02.11.2015)

Svar:

Dette er to kanadagjess. Den bakerste har trolig et genetisk avvik slik at fjærene på hodet ikke har tatt til seg fargestoff under utveksten. Dette skjer av og til hos mange fugler, men er mest vanlig å se blant spurvefugler.

Roar Solheim (02.11.2015)

Gresskar

Vil småfuglene like gresskar og spise gresskarkjøttet om jeg henger det ut med litt div frø i ?

S. (01.11.2015)

Svar:

Det vet jeg dessverre ikke, siden dette er uvanlig fuglefor. Har ikke hørt om noen som har forsøkt tidligere, så svaret er at du får bare gjøre et forsøk. Det er i alle fall ikke skadelig for fuglene, og da vil det være interessant å finne ut om dette er noe fugler vil ha.

Roar Solheim (02.11.2015)

Nøttekråke?

Hei. Gikk tur på Ladestien i Trondheim idag. Så en fugl, som ifølge fugleboka mi, er nesten helt lik ei nøttekråke. Men syns nebbet var mye spissere. Er det ei sibirsk nøttekråke? Er de vanlige her?

A.C. (01.11.2015)

Svar:

Ettersom observasjonen er fra Sør Trøndelag så kan vi med sikkerhet si at dette er en sibirsk nøttekråke. Forskjellen fra den vanlige nøttekråka er at den sibirske underarten har et litt lengre og smalere nebb.

Etter den store invasjonen fra øst i 1995 av sibirnøttekråker, så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Midt-Norge, med hovedtyngde på Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten må også livnære seg av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.

Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring tilbake mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.

Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460

Morten Ree (01.11.2015)

reirbygging.

Hei!
Jeg bor i midt-Norge, og har noen spørsmål om fuglekasser og reirbygging.
1- Har en stærkasse jeg har bygget etter mål fra en kjent Norsk fuglebok, og denne blir som en foringsautomat for skjæra, som tar nesten alle stærungene. Vil en større kasse beskytte ungene bedre?
2- Nå, og siden midten av oktober, har en pilfink holdt på å hente reirmateriale til en fuglekasse utenfor her jeg bor. Hvor vanlig er det, og hvorfor gjør den det?
Hilsen
Bjørn Magnussen.

B.M. (01.11.2015)

Svar:

Vanskelig å si om endring av kassetype kan gi stærungene bedre beskyttelse mot skjærer, vi har ikke noen undersøkelser som kan vise dette. Pilfink og gråspurv kan faktisk hekke så sent som nå, og midt på vinteren. Men det kan også hende at de bygger et reir i en kasse hvor de sitter inne og sover om natta hele vinteren.

Roar Solheim (01.11.2015)

Traner

Hei. hadde et hekkende tranepar i Drevvatn (Nordnorge) i sommer. Eggene ble lagt ikke langt fra vannkanten.De fikk ut to fine unger, men saken er den at med så mye nedbør som vi hadde i sommer, så steig vannstanden så mye at der eggene ble lagt å ungen oppholdt seg ble oversvømt. Spørsmålet mitt blir som følger....: Flytter tranene ungen til et tryggere sted før katastrofen skjer, eller drukner de rett å slett...... For en dag jeg kom, var "foreldrene" å ungene borte.

R.L. (31.10.2015)

Svar:

Dersom vannet stiger gradvis, vil tranene gå vekk med ungene til tørrere områder. De kan nok også svømme i korte avstander, så de drukner neppe med mindre de blir fanget av en styrtflom.

Roar Solheim (01.11.2015)

Kjernebiter

I dag lurer jeg på om jeg har hatt fugleflaks. Så ukjente gjester på fuglebrettet. Sjekket og fant ut at det måtte være et kjernebiter-par. Bor i bygd i Telemark nær Hardange vidda. Uvanlig?

B.J. (31.10.2015)

Svar:

Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse de senere tiårene, trolig som følge av vinterforing med solsikkefrø. Den kan dukke opp over det meste av sør-Norge, nmen er ikke spesielt vanlig eller tallrik noen steder annet enn enkelte steder langs kysten av Sør-Norge.

Roar Solheim (01.11.2015)

Kjøttmeisen på hesteryggen

Hei. Den siste uken nå i oktober har vi i stall kjærnes observert at kjøttmeisen i området setter seg på de av hestene våre som går med utedekken. De pikker hull i stoffet og drar ut vatt som da er foret i dekkenet. Denne type atferd har vi aldri sett. Hvorfor gjør fuglen det? De bygger jo ikke rede på denne tiden av året.... Vi forsøker nå få en slutt på dette ved å henge opp meisboller som vi håper de vil foretrekke...

R.S. (31.10.2015)

Svar:

Ikke helt lett å forstå hvorfor kjøttmeisen oppfører seg slik nå. Vanligvis er dette noe som en vil se i starten av hekketiden, da meisene samler reirmateriale. Det ville være interessant om dere så om fuglene kun hakker hull på hestedekkenet, eller om de også drar løs deler av stoppen og flyr avsted med det. Da vil det bety at de kanskje legger dette i bunnen av en soveplass i fuglekasse eller trehull nå på høsten. Har dessverre ikke noen gode råd for hvordan en skal få dem til å slutte med adferden.

Roar Solheim (01.11.2015)

Hvilken andefugl

Fuglen ble tatt bilde av i Fyllingsdalen 13. Oktober

P.R. (31.10.2015)

Svar:

Fuglen i bakgrunnen er en brunnakke.

Roar Solheim (01.11.2015)

Pingvin

Hva er forskjellen mellom keiserpingvin og kongepingvin

O.O. (27.10.2015)

Svar:

De har forskjellige hekkeplasser. Kongepingvinene hekker på øyer rundt Antarktis, mens keiserpingvinene hekker inne på isplatået. De ser nokså like ut, men litt forskjeller i oransjefargen i nakken. Kyllingene til kongepingvinen er brune, mens de er hrå hos keiserpingvinene.

Roar Solheim (31.10.2015)

Fugleflokker

Observerte en flokk på anslagsvis 150 gråtroster - muligens ispedd noen andre trostearter - i fjellskogen øverst i Østerdalen for noen uker siden. Er det spesielt med så store flokker? Og har det noen fordeler for fuglene å opptre slik? Jeg trodde mindre fugler som trekker over kortere avstander - som trostene - ikke flokket seg slik som større langttrekkere gjør.

N.N (29.10.2015)

Svar:

Nå om høsten rett før snøfall flyr mange troster opp i tregrensa og høyere for å spise krekling. Etter et snøfall flyr flokkene ned i lavlandet, og da merker en det plutselige innsiget av troster. Det er nok matressursene (sukkerholdige bær) som får dem til å flokke seg ekstra i fjellet. Det er også en fordel som beskyttelse mot rovfugler som f. eks. dvergfalk og jaktfalk.

Roar Solheim (31.10.2015)

Ringmerking

Tirsdag 27/10 ca. kl. 18 traff jeg og noen venner en kontaktsøkende knoppsvaneunge (fremdeles litt brunspettet i fjærdrakten) på Bygdøynes i Oslo. Den var ringmerket på begge ben. Ringen på venstre ben var av lyst metall og uleselig på avstand, ringen på høyre ben var av svart metall med de reflekterende tegnene: Y923. Jeg lurer på et par tre ting. Hva betyr de forskjelllige merkene? Bør man raportere slike observasjoner noe sted? Burde ikke svanen ha flydd sydover forlengst? Det at fuglen var alene tyder det på at den er svak og akterutseilt?

R.R. (29.10.2015)

Svar:

Send melding til Riungmerkingssentralen ved Stavanger Museum, så får du nok svar når og hvor den er ringmerket. Den blanke ringen har et individuellt nummer, den mørke skal kunne leses av på avstand. Det er neppe noe i veien med fuglen.

Roar Solheim (31.10.2015)

jaktfalk

korleis er vengeforma til jaktfalken

N.N (30.10.2015)

Svar:

Den har spisse vinger.

Roar Solheim (31.10.2015)

Hvilken art?

Hei, jeg lurer på hvilken art dette er? Bildet er tatt ved Østensjøvannet i Oslo. 29. oktober. 2015

S.H.(. (29.10.2015)

Svar:

Dette er en rustand.

Roar Solheim (29.10.2015)

Lys linerle

Er dette en ungfugl av linerle, eller er den lys i fjærdrakten fordi den er i vinterdrakt? Eller begge deler? Bildet er tatt sent i september på Sola.

M. (11.10.2015)

Svar:

Dette er voksen hann i vinterdrakt.

Morten Ree (29.10.2015)

Gråsisik eller brunsisik?

Jeg sliter litt med å artsbestemme denne fuglen. Bildet er tatt nær Stavanger i mai.

M. (11.10.2015)

Svar:

Dette er en gråsisik hann. Den har lyse vingebånd og er alt for lys i hode til å være brunsisik.

Morten Ree (29.10.2015)

Fuglefolk i Rogaland

Hei! Jeg har en del spørsmål angående fuglelivet i rogaland. Er det noen organisasjoner eller folk som har greie på det? Hvem kan jeg kontakte? Stavanger museum?

N.N (05.10.2015)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening er landets fuglevernorganisasjon og er landsdekkende med fylkes- og lokallag over hele landet. Ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no under venstre menyvalg - Oranisasjon/Fylkesavdelinger så finner du navn på kontaktpersoner i Rogaland.

Morten Ree (29.10.2015)

Fugler inn bak fasadekledning

Hei. Sandefjord kommunen bygger ny flerbrukshall. Det er enkelt bygg, med såkalte sandwichelementer som yttervegg. Utenpå dette er det satt på en sekundær fasadeplate, som liksom skal være arkitekturen i fasadene. Det benyttes vertikale stålplater, sinusprofil/bølgeblikk. I topp og bunn av vegg er det nå bygget slik at det er helt åpent for og komme ned og opp, via bølgene som har tverrsnitt med radius ca. 5-6 cm. Jeg antar at duer også vil komme inn i åpningene. Veggen er 12 m høy og det er mange horisontale lekter bak sinusplatene,mellom disse lektene er hulrommet opp til 10-12 cm dypt. Vi mener det må tettes slik at ikke dyr kommer inn bak og inn i hulrommene. Arkitekt og entreprenør mener det er en konstruert problemstilling, og at det ikke vil skje i praksis. Var dette forståelig, har dere noen umiddelbare innspill, råd e.l.? Vi må få stoppet dette, ev. kreve tiltak.

E.R. (29.10.2015)

Svar:

Etter beskrivelsen høres dette svært interessant ut for en del såkalte hulrugende fugl. Det er mer og mer mangel egnede hulrom for fugl i bebyggelsen pga. at det blir sørget for å tette slike adkomstmuligheter med netting. Med en radius på 5-6 cm høres dette gunstig ut for gråspurv, stær, tårnseiler m.fl. For duer vil åpningene være for små. Men også insekter kan finne dette aktuelt. Fra et ornitologisk synspunkt så vil vi være glade for at det bygges hus som gir hekkemuligheter for fugler knyttet til bebyggelsen, men det er kanskje ikke så ønskelig for eieren av bygget, selv om det vil skape liv og røre og neppe noen større skade annet en litt tørt reirmateriale og litt møkk.

Morten Ree (29.10.2015)

Høylytt nattfugl

Hei!
Hører ofte nattestid, dvs alltid i mørket, en fugl som nærmest "kakler" litt hysterisk i falsett, veldig lydsterk. Man kan vel si det er to stavelser på en måte. Vanskelig ellers å gjengi i skrift lyden.
Er det ugler som lager den slags låt, eller er det andre større fugler som er nattaktive? Det er ingen småfugl-sang.

En natt hørte jeg så mye leven av både denne og skjære,rett utenfor (der er et skjærereir), at jeg lurte på om denne ukjente var på jakt mot skjærene,det er ikke vanlig å høre skjærene i mørket!?
Skog blandet med åpent gammelt kulturlandskap,Dalsland i Sverige,(2timer fra Halden)

Mvh Sidsel Smith-Meyer

S.S.M. (28.10.2015)

Svar:

Mistenker at du kan ha hørt kattugle - det er den mest aktuelle, nattaktive arten på denne tiden som lager kraftige lyder.

Roar Solheim (28.10.2015)

Når trekker grågåsa

N.N (28.10.2015)

Svar:

Hovedtrekk skjer trolig i august. Mange gjess starter å trekke når årets gåsejakt starter, men noen grågjess kan drøye med å trekke til i oktober.

Roar Solheim (28.10.2015)

Minknetting

Takk for svaret på mitt forrige spørsmål som ble besvart kl 20:24 i dag. Oppfølgingsspørsmål? Hvor får man kjøpt minknetting? Har søkt på nettet en stund nå, men har ikke funnet noen som selger.

N.N (27.10.2015)

Svar:

Det finnes en nettingtype hos et firma som selger pelsdyrfor og pelsdyrutstyr (Hamar). Tidligere fantes et firma i Oslo som het Burmeister, vet ikke om det eksisterer fremdeles, men de hadde også mange ulike nettingtyper. Har dessverre ikke mer nøyaktige angivelser.

Roar Solheim (28.10.2015)

Trekkfuglar

Kor langt flyr stæren om hausten? Når den skal til eit annet land

J.Ø. (27.10.2015)

Svar:

Det varierer. Noen forsøker faktisk å overvintre langs kysten av SV-Norge. Andre flyr til Danmark, Frankrike og til og med til Middelhavsområdet.

Roar Solheim (27.10.2015)

Furuskudd

Hei lure på hva er grunn til at en finner så mye furuskudd som er klippt av og ligger på bakken, dette har vært furutrær på over 2m så det kan ikke være elg.Storfuglen gjør det,men disse på furutrær også i bjørkeskogen langt unna hvor det finnes storfugl. Kan det være mus siden har smågnager år her i sør varanger kommune i øst finnmark

N.N (27.10.2015)

Svar:

Nei, jeg lurer å om det kan være ekorn. Kanskje også korsnebbene kan forårsake dette, men her er jeg usikker.

Roar Solheim (27.10.2015)

Blåmeisen

Hei

Bør fuglene ute få ekstra mye mat om vinnteren

hvis de skal komme tilbake til våren å hekke på nytt

T.E.B. (27.10.2015)

Svar:

Vanskelig å si. Men foring hjelper åpenbart enkeltindividene til bedre å overleve vinteren, spesielt hvis det er kaldt og mye snø.

Roar Solheim (27.10.2015)