Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 787 til 31 811 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
dovendyr
hva heter de fire magene til dovendyret og hvorfor?
A. (06.11.2015)
Svar:
Dovendyr er ikke en drøvtygger, og dyret har så vidt jeg vet bare en mage, lik de fleste andre pattedyr som ikke er drøvtyggere.
Roar Solheim (07.11.2015)
Dompap
Jeg bor på Hamar og har kjøpt et fuglebrett som jeg har hengt opp på vinduet. Jeg bor i utkanten av byen, og fuglebrettet henger ut mot en rolig bakgård. Jeg forer med solsikkefrø, og har hatt mange meiser på besøk. Det jeg lurer på er om det er mulig at jeg får besøk av dompap etterhvert?
H. (06.11.2015)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å kunne si noe sikkert om. Det avhenger også av om det er dompap i bevegelse (de opptrer av og til litt invasjonsartet).
Roar Solheim (07.11.2015)
Foringsplassen
Hva synes dere om foringsplassen min?
K. (05.11.2015)
Svar:
Den bør nok fungere, bare det kommer litt mat på den...
Roar Solheim (05.11.2015)
Skadet Skjære?
Hei. På skolen for to uker siden så jeg en skjære bli plaget av noen småunger som prøvde og sykle på den. Skjæra fløy ikke av sted men gjemte seg i noen busker. Senere i den uka så jeg den igjen, da kom jeg litt nærmere og så at den ene vingen ikke var helt på plass og jeg tror den er brukket i allefall skadet. To dager siden 03.11 så jeg den igjen. vingen så fremdeles skadet ut, jeg fikk med meg en venn og vi prøvde og fange den forsiktig. men den er smart og bare hoppet vekk, er det galt og prøve å fange den for å finne hva som er galt eller skal vi bare la den være og håpe den ikke blir tatt av de mange kattene som bor rundt her?
V.U. (05.11.2015)
Svar:
Dersom fuglen klarer å stikke seg vekk, er det kanskje best at den får hoppe omkring på bakken inntil vingebruddet gror av seg selv. Det høres ut til at den kanskje klarer å finne mat. Du kan eventuelt kaste matrester til den når du ser den, og se om den spiser dette. Det er nok den beste hjelpen du kan gi. Innfanging kan kanskje stresse fuglen mer, og føre til ekstra skade på vingen (ikke godt å si hvor langt den eventuelt har kommet i å gro, heller).
Roar Solheim (05.11.2015)
Hva som kan være årsak til avbitte furugrener strødde rund alle trærne i skogen?
Kan det være en fugl som har gjort dette,? Ser bildet. Alle små grenene var bittet/klippet av i samme lengder og i tykkelsen av en fyrstikke. Alle grenene var helt fersk og grønn på bakken rundt hver enkelt furutrær. Ingen tegn til elg og andre dyr og grenene var ikke spist.
S.J. (04.11.2015)
Svar:
Ikke helt lett å si, men jeg mistenker at det kanskje kan ha vært ekorn som har forsynt seg av ferske kongler, og i prosessen har bitt av skuddene. En ser i alle fall dette ofte på gran, menjeg er usikker på om det samme skjer på furu også. Kan ikke huske å ha sett det selv tidligere.
Roar Solheim (05.11.2015)
Fuglekonge
En Fuglekonge traff et vindu med et smell. Tatt vare på den ute, men den virker litt matt. Rører seg ikke. Hva gjør jeg?
Hilsen Helen
N.N (04.11.2015)
Svar:
Hold den i en pappeske til i morgen tidlig. Hvis smellen ikke var for kraftig, kommer den seg og kan slippes til morgenen. Har den fått for kraftig sammenstøt, kan den dø i løpet av kvelden/natta. Det eneste du kan gjøre, er å gi den ro og beskyttelse.
Roar Solheim (04.11.2015)
Måke med vingeproblem.
Vi har en måke utenfor huset (bor ved sjøen), som tydeligvis har fått problemer med en eller begge vingene. Den klarer ikke fly, og prøver hele tiden å få vingene i posisjon langs kroppen. Den spiser godt av det både jeg og noen fiskere på bryggen gir den. Men, jeg skulle gjerne ha sett på vingene, for å utelukke at det sitter noe fast der, eller om en av vingene er brukket. Hvis den kan fikses, så hadde jo det vært supert. Men, som jeg har lest på flere svar her, så er det liten sjanse for full restituering. Kunne allikevel hatt et ønske om å faktisk prøvd det. På vet.høyskolen eller hos en veterinær da isåfall. Penger er penger. Men, det hadde vært interessant og sett om det faktisk gikk an. Jeg kommer helt innpå den uten å kunne ta på den, men klarer kanskje å få et nett over den eller noe, så jeg får fanget den nå. Måken er vant til at jeg gir den mat nå, så den kjenner meg igjen. Eller så har vi alternativ nr. 2. En nabo med jaktlisens og gevær? Hva skal man gjøre, mon tro? Jeg synes faktisk at alle har livets rett, og at en måke er like mye verdt som et annet dyr. Andre fnyser av at jeg sier det, men for meg er det sånn. Jeg synes de er flotte!
S.Å. (04.11.2015)
Svar:
Jeg ville forsøkt å fange den inn, og få sjekket om den har en fysisk skade, eller om den har surret seg fast i noe (fiskeline eller lignende) som hindrer at vingene kan brukes. Brudd i underarm kan ofte leges, og måker er ikke så avhengige av finmotorikk i flukten som f. eks. falker og fluktjagende rovfugler, derfor kan det godt hende at fuglen kan klare seg med en leget vinge. Får du kontakt med en erfaren ornitolog, så kan nok han også vurdfere skaden uten at det koster masse (som ved å ta den til en veterinær).
Roar Solheim (04.11.2015)
Spørsmål:
strutsereir
N.N (03.11.2015)
Svar:
Dette er IKKE et spørsmål!
Roar Solheim (04.11.2015)
Spørsmål:
kor lev strutsen
N.N (03.11.2015)
Svar:
Struts hører hjemme i Afrika, i savanmne og busksavanneområder.
Roar Solheim (04.11.2015)
Vandrefalk på Økern
Jobber i 15 et. i høyblokka på Økernsentret og ser daglig en mørkvinget rovfugl i stor fart forbi vinduet mitt.Ser den kun glimtvis men tror det kan være en vandrefalk eller jaktfalk. Har noen observert noe ilgnende.
Ø.B. (04.11.2015)
Svar:
Det er nok mest sannsynlig at du ser en vandrefalk. Vandrefalken har kommet tilbake til mange gamle hekkeplasser i Sør-Norge de siste 20 årene, og nå utover høsten er det ikke uvanlig at både voksne og ungfugler kan jakte på duer inne i byene. Noen ganger overvintrer enkelte av dem i byene, og baserer seg på duer eller måker som fast vintermat.
Roar Solheim (04.11.2015)
Stor svart fugl
Observert i 3-400 meters høyde i Vestfold, ved et fjell. Fuglen var svart og jeg kunne ikke se tegn til andre farger på fuglen. Den var ganske stor ved fullt vingespenn, ca på størrelse med en stor måke.
T.K. (03.11.2015)
Svar:
Høres mest ut til at du kan ha sett en ravn.
Roar Solheim (03.11.2015)
Hvilken fugl
Tok dette bildet her i Honningsvåg for ca en uke siden og lurer på hvilken fugl det er?
R.M. (03.11.2015)
Svar:
Artig! Dette er bilde av en hærfugl, og den er lovlig sent ute med snøflekker på bakken! Den spiser insekter, og er tilfeldig gjest i Norge vår og høst. Får håpe den klarer å fly sydover igjen innen frosten virkelig setter inn!
Roar Solheim (03.11.2015)
Egg
Hei jeg lekte i en bekk da jeg var liten, plutselig fant et svart egg. Jeg viste ikke va det var, så jeg gravde det ned i bakken. Får 2 dager siden gravde jeg dett opp igjen, Og etter at egget hadde ligget i bakken i ca 2 år var det like helt. Der jeg fant egget er det masse gammel lavastein. jeg vet ikke hva dette rare egget er men håper på svar. Hilsen Victoria 12
V.N.J. (03.11.2015)
Svar:
Dessverre ikke mulig å gi deg noe fornuftig svar på dette uten bilde eller andre ting å se på.
Roar Solheim (03.11.2015)
Kanadagjess?
Er dette to kanadagjess, og er isåfall den ene hvit på hodet og halsen på grunn av leukisme? Bildet er tatt i Hafrsfjord i oktober.
M. (02.11.2015)
Svar:
Dette er to kanadagjess. Den bakerste har trolig et genetisk avvik slik at fjærene på hodet ikke har tatt til seg fargestoff under utveksten. Dette skjer av og til hos mange fugler, men er mest vanlig å se blant spurvefugler.
Roar Solheim (02.11.2015)
Gresskar
Vil småfuglene like gresskar og spise gresskarkjøttet om jeg henger det ut med litt div frø i ?
S. (01.11.2015)
Svar:
Det vet jeg dessverre ikke, siden dette er uvanlig fuglefor. Har ikke hørt om noen som har forsøkt tidligere, så svaret er at du får bare gjøre et forsøk. Det er i alle fall ikke skadelig for fuglene, og da vil det være interessant å finne ut om dette er noe fugler vil ha.
Roar Solheim (02.11.2015)
Nøttekråke?
Hei. Gikk tur på Ladestien i Trondheim idag. Så en fugl, som ifølge fugleboka mi, er nesten helt lik ei nøttekråke. Men syns nebbet var mye spissere. Er det ei sibirsk nøttekråke? Er de vanlige her?
A.C. (01.11.2015)
Svar:
Ettersom observasjonen er fra Sør Trøndelag så kan vi med sikkerhet si at dette er en sibirsk nøttekråke. Forskjellen fra den vanlige nøttekråka er at den sibirske underarten har et litt lengre og smalere nebb.
Etter den store invasjonen fra øst i 1995 av sibirnøttekråker, så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Midt-Norge, med hovedtyngde på Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten må også livnære seg av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring tilbake mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.
Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460Morten Ree (01.11.2015)
reirbygging.
Hei!
Jeg bor i midt-Norge, og har noen spørsmål om fuglekasser og reirbygging.
1- Har en stærkasse jeg har bygget etter mål fra en kjent Norsk fuglebok, og denne blir som en foringsautomat for skjæra, som tar nesten alle stærungene. Vil en større kasse beskytte ungene bedre?
2- Nå, og siden midten av oktober, har en pilfink holdt på å hente reirmateriale til en fuglekasse utenfor her jeg bor. Hvor vanlig er det, og hvorfor gjør den det?
Hilsen
Bjørn Magnussen.
B.M. (01.11.2015)
Svar:
Vanskelig å si om endring av kassetype kan gi stærungene bedre beskyttelse mot skjærer, vi har ikke noen undersøkelser som kan vise dette. Pilfink og gråspurv kan faktisk hekke så sent som nå, og midt på vinteren. Men det kan også hende at de bygger et reir i en kasse hvor de sitter inne og sover om natta hele vinteren.
Roar Solheim (01.11.2015)
Traner
Hei. hadde et hekkende tranepar i Drevvatn (Nordnorge) i sommer. Eggene ble lagt ikke langt fra vannkanten.De fikk ut to fine unger, men saken er den at med så mye nedbør som vi hadde i sommer, så steig vannstanden så mye at der eggene ble lagt å ungen oppholdt seg ble oversvømt. Spørsmålet mitt blir som følger....: Flytter tranene ungen til et tryggere sted før katastrofen skjer, eller drukner de rett å slett...... For en dag jeg kom, var "foreldrene" å ungene borte.
R.L. (31.10.2015)
Svar:
Dersom vannet stiger gradvis, vil tranene gå vekk med ungene til tørrere områder. De kan nok også svømme i korte avstander, så de drukner neppe med mindre de blir fanget av en styrtflom.
Roar Solheim (01.11.2015)
Kjernebiter
I dag lurer jeg på om jeg har hatt fugleflaks. Så ukjente gjester på fuglebrettet. Sjekket og fant ut at det måtte være et kjernebiter-par. Bor i bygd i Telemark nær Hardange vidda. Uvanlig?
B.J. (31.10.2015)
Svar:
Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse de senere tiårene, trolig som følge av vinterforing med solsikkefrø. Den kan dukke opp over det meste av sør-Norge, nmen er ikke spesielt vanlig eller tallrik noen steder annet enn enkelte steder langs kysten av Sør-Norge.
Roar Solheim (01.11.2015)
Kjøttmeisen på hesteryggen
Hei. Den siste uken nå i oktober har vi i stall kjærnes observert at kjøttmeisen i området setter seg på de av hestene våre som går med utedekken. De pikker hull i stoffet og drar ut vatt som da er foret i dekkenet. Denne type atferd har vi aldri sett. Hvorfor gjør fuglen det? De bygger jo ikke rede på denne tiden av året.... Vi forsøker nå få en slutt på dette ved å henge opp meisboller som vi håper de vil foretrekke...
R.S. (31.10.2015)
Svar:
Ikke helt lett å forstå hvorfor kjøttmeisen oppfører seg slik nå. Vanligvis er dette noe som en vil se i starten av hekketiden, da meisene samler reirmateriale. Det ville være interessant om dere så om fuglene kun hakker hull på hestedekkenet, eller om de også drar løs deler av stoppen og flyr avsted med det. Da vil det bety at de kanskje legger dette i bunnen av en soveplass i fuglekasse eller trehull nå på høsten. Har dessverre ikke noen gode råd for hvordan en skal få dem til å slutte med adferden.
Roar Solheim (01.11.2015)
Hvilken andefugl
Fuglen ble tatt bilde av i Fyllingsdalen 13. Oktober
P.R. (31.10.2015)
Svar:
Fuglen i bakgrunnen er en brunnakke.
Roar Solheim (01.11.2015)
Pingvin
Hva er forskjellen mellom keiserpingvin og kongepingvin
O.O. (27.10.2015)
Svar:
De har forskjellige hekkeplasser. Kongepingvinene hekker på øyer rundt Antarktis, mens keiserpingvinene hekker inne på isplatået. De ser nokså like ut, men litt forskjeller i oransjefargen i nakken. Kyllingene til kongepingvinen er brune, mens de er hrå hos keiserpingvinene.
Roar Solheim (31.10.2015)
Fugleflokker
Observerte en flokk på anslagsvis 150 gråtroster - muligens ispedd noen andre trostearter - i fjellskogen øverst i Østerdalen for noen uker siden. Er det spesielt med så store flokker? Og har det noen fordeler for fuglene å opptre slik? Jeg trodde mindre fugler som trekker over kortere avstander - som trostene - ikke flokket seg slik som større langttrekkere gjør.
N.N (29.10.2015)
Svar:
Nå om høsten rett før snøfall flyr mange troster opp i tregrensa og høyere for å spise krekling. Etter et snøfall flyr flokkene ned i lavlandet, og da merker en det plutselige innsiget av troster. Det er nok matressursene (sukkerholdige bær) som får dem til å flokke seg ekstra i fjellet. Det er også en fordel som beskyttelse mot rovfugler som f. eks. dvergfalk og jaktfalk.
Roar Solheim (31.10.2015)
Ringmerking
Tirsdag 27/10 ca. kl. 18 traff jeg og noen venner en kontaktsøkende knoppsvaneunge (fremdeles litt brunspettet i fjærdrakten) på Bygdøynes i Oslo. Den var ringmerket på begge ben. Ringen på venstre ben var av lyst metall og uleselig på avstand, ringen på høyre ben var av svart metall med de reflekterende tegnene: Y923. Jeg lurer på et par tre ting. Hva betyr de forskjelllige merkene? Bør man raportere slike observasjoner noe sted? Burde ikke svanen ha flydd sydover forlengst? Det at fuglen var alene tyder det på at den er svak og akterutseilt?
R.R. (29.10.2015)
Svar:
Send melding til Riungmerkingssentralen ved Stavanger Museum, så får du nok svar når og hvor den er ringmerket. Den blanke ringen har et individuellt nummer, den mørke skal kunne leses av på avstand. Det er neppe noe i veien med fuglen.
Roar Solheim (31.10.2015)
jaktfalk
korleis er vengeforma til jaktfalken
N.N (30.10.2015)
Svar:
Den har spisse vinger.
Roar Solheim (31.10.2015)