Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 097 til 48 121 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
Nøttekråke i Trøndelag
Hei.
Observerte et streifende eksemplar av det som utvilsomt måtte være en nøttekråke her på gården, nå i slutten av juli.
Trøndelag er ikke området dens. Er det vanlig at enkelte opptrer langt utenfor sitt vanlige område?
O.T.H. (09.08.2007)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl. MEN i enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den sibirske nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru. Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også mistanke om at arten hekker i Midt-Norge.
Morten Ree (10.08.2007)
kråkefugler i flokk
På sensommeren og høsten observer jeg ofte store flokker av kajer og kråker. Jeg lurer på hva årsaken til at de samler seg i flokker er om det ikke er for å trekke sørover. Jeg bor i trøndelag.
K. (06.08.2007)
Svar:
Når hekkesesongen er over vil det bli et innsig av kråker fra mer marginale områder ut mot kysten og byer. Det foregår også en form for trekk fra nordlige områder mot det sørlige Norge. Kråkene og kaiene samles i betydelige antall til felles overnattingsplasser utover ettermiddag og kveld. Se lenger ned på siden på et liknende spørsmål om kråker.
Morten Ree (10.08.2007)
Kjernebiter
På en annen side fikk jeg henvisning til en epostadresse og denne siden. Har sendt spørsmålet med bilde til epostadressen fuglevennen, men setter det inn her også.
Her kommer bildet av den ene. Vi har to stykk som kommer daglig, første gang vi så de var 2 august. Har snakket med de som bodde her tidligere og de har aldri sett slike fugler før her.
De spiser solsikkefrø på fuglebrettet. Den ene er litt lysere enn den andre. Vi lurer på om dette kan være et par, og om det er Kjernebitere. Ut fra fugleboka så kan det se slik ut.
Kan nevne at vi har masse fugl her bl.a grønnsisikk, spettmeis og flaggspett. Og tillegg alle de vanlige fuglene De som bodde her før har matet fuglene hele året i 30 år, så det er masse fugl som har bosatt seg i buskene rundt huset virker det som. Det er flott å se på. Men veldig rart at de er så aktive et par meter utenfor viduet om sommeren.
F.M. (05.08.2007)
Svar:
Kjernebiter har en svært spennende utvikling og fram til 1959 var det kun to kjente hekkefunn av arten i hele Norge. Tidligere var arten beskrevet som sjelden og kun utbredt i områden rundt Oslofjorden og sjeldne observasjoner på Sørlandet. Siden 1950 har fuglen hatt en positiv vekst i bestanden og de siste 10-15 år hatt en markant bestandsutvikling. Den er nå regelmessig, men spredt hekkefugl i hele Sør- og Østlandsområde opp til og med sørlige deler av Trøndelag. Den er fortsatt sparsom på Vestlandet og meget sjelden fra Nord-Trøndelag og videre nordover. Mildere klima og stor økning i solsikkeforing bidrar sikkert positivt for vinteroverlevelsen og kan være noe av årsaken til framgangen. Men det kan også være en naturlig bestandssvingning, og her må nevnes at arten ble påvist hekkende utenfor Trondheim i 1884!
Morten Ree (10.08.2007)
Takk for tips angående avliving av fugler
Jeg vil gjerne takke for Tores svar angående avliving av fugler. Jeg fant en måkeunge med brukket vinge på borettslagets volleyballbane. Den var litt medtatt og jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre med den. Politiet sa: "Avliv den selv ved å knekke nakken på den. Vilttjenesten rykker ikke ut til måker likevel." Så der stod jeg da, med 4 barn rundt meg og lurte på hva jeg skulle gjøre. Kjapt internettsøk på google viste meg denne siden med råd om å avlive og hvordan. Selvfølgelig, da jeg hadde hentet hammer og spade og skulle til å slå den, klarte jeg det ikke. Det er rett og slett ekkelt. Jeg snakket med en nabo, og han hadde de samme tankene som meg om det. Sammen er vi dog sterke, og jeg holdt mens han slo. To slag og så var fuglen avlivet.
Egentlig hadde vi ikke noe valg i dag. Det var søndag formiddag, ingen som kunne ta i mot den og ikke noe sted vi kunne slippe den løs for å se om den ble bedre. Området er fullt av katter, og hadde vi sluppet fuglen ville nok det hele blitt mer pinefullt.
Uansett, takk for tips.
A.B. (05.08.2007)
Svar:
Takk for tilbakemelding. Som du sier så er dette vanskelige situasjoner, spesielt når barn er involvert. Men for en fugl så er noe av det verste som kan skje at vingen brekkes, og avliving vil nesen alltid være eneste løsning.
Morten Ree (10.08.2007)
Finner ikke arten
Hei, jeg så en fugl i et ferskvann i går (Majordammen, Skoger utenfor Drammen) som jeg ikke greier å finne ut hva er for noe. Jeg fikk ikke et skikkelig godt syn på den dessverre, men den så ut til å være helt svart, med gult rett halvlangt nebb. Det så for meg ut som nebbet var spisst, men skal ikke utelukke at det kan ha vært likt nebbet til en skarv. På bilder jeg har sett av storskarv og mellomskarv ser fuglene ikke ut til å være svarte nok eller nebbet gult nok i forhold til på fuglen jeg så, men størrelsen kan stemme bra for skarv. Hva tror du jeg har sett?
C.G. (03.08.2007)
Svar:
Mest sannsynlig er dette en storskarv eller mellomskarv. Selv om det i fuglebøker kan være lagt vekt på den grønnaktige metallglansen i fjærdrakten så vil en skarv overveiende virke svart i felt. Men selv om skarven har en gulfarge i nebbroten, så har nebbet en mørk gråfarge. Et annet alternativ kan være sjøorre, som også er svart og har et nebb som har tydelige gule sider, men den arten er jo betydelig mindre enn en skarv.
Morten Ree (10.08.2007)
Kuer
Hvor lenge sover en ku i døgnet?
N.N (05.08.2007)
Svar:
Kua gjør som oss mennesker og de fleste fugler, den sover som oftest om natten. For ei ku betyr det mellom kveldens fjøsstelltid, ca. kl. 18-19, til morgenens melking og stell i 6-7 tiden.
Morten Ree (10.08.2007)
kråker
hei.
jeg bor i moss og som du vet så er det masse kråker her. siden jeg var liten har jeg blitt fortalt at kråker pleier å ha noe som heter kråke tinget, noe som gjør at di samles i svære trær og lager et skikkelig spettakkel om morgen, ettermiddag og kveld. hører kråker til odins dager også??? er masse jeg lurer på når det gjelder kråker. men begynner med dette.
hilsen tommy
M.T.F. (04.08.2007)
Svar:
Kråkefuglene har alltid vært myteomspunnet og kjent for å være kloke fugler. Kråka er utbredt over hele landet og er standfugl hos oss på de fleste steder. Men på høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Kråke er også kjent som en av Odins fugler, men som andre gudefugler ble den etter hvert sett på som fandens fugl, som ble regnet som trollfugl og varslet død og ulykke. Kråkefoten er også knyttet opp mot hekser og spådom. Kråka varsler også uvær, fra dette kommer det velkjente uttrykke "uværskråke"! For mer kunnskap om kråkefuglene anbefales heftet "Kråkefuglene - en del av naturens mangfold (www.naturogfritid.no)og "Fuglen i folkekulturen" (Landbruksforlaget).Morten Ree (10.08.2007)
Svanepar
Tok en nærmere kikk på to svaner og fire svanebarn i dag, svanefamilien har holdt til ved en kai i litt over en uke. Da oppdaget jeg at det ene svanebarnet ikke tok til seg mat, den lå bare ved tangen med hodet lent tilbake. den fulgte alltid etter resten av familien når de flyttet på seg, men den greide ikke å løfte hodet (halsen), men så at den forsøkte. Hva kan dette være? bør jeg evt. ta den med til vetrinæren eller bare la naturen gå sin gang?
A. (03.08.2007)
Svar:
Dette kan dreie seg om enten en skade eller sykdom, men det første som jeg tenker på er om ikke svanen har viklet seg inn i noe fiskesnøre eller garnrester. Hvis den er mulig å fange så kan det være lurt å ta en nærmere titt på den, for eventuelt å få fjernet dette.
Generelt sett ved sykdom/skader på dyr og fugler så kan man via kommunen kontakte den lokale viltnemda. Man kan også søke på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside www.birdlife.no under organisasjon/fylkeslag/lokallag for å finne en lokal ornitolog som kan hjelpe til i slike saker. Husk at man tar på seg et stort ansvar ved å pleie og restituere dyr og fugler, og det finnes per i dag ingen ordning som dekker utlegg ved behandling hos veterinær.Morten Ree (10.08.2007)
Ringmeking
Vi har funnet en dø fugl i Sirdal kommune. Den var ringmerket og vi lurer på hvilken fugl det var? Det som står på ringen er: 5E13845 stavanger mus norway
Y.K. (05.08.2007)
Svar:
Ringmerkingssentralen ligger på Stavanger Museum og er underlagt Direktoratet for naturforvaltning. Det aller meste av ringmerking i Norge blir utført av medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening. Det ringmerkes ca. 250 000 fugler hvert år i landet. Alle får en ring hvor det er påført et nummer og navnet på museet. Hvis du ringer 51842700 og spør etter ringmerkingsentralen så kan du gi opplysninger om nøyaktig funnsted og nummer på ringen. Da får du opplysninger om hvilken art du har funnet og hvor den er ringmerket.
Morten Ree (10.08.2007)
mange svaler
Hei, Det er en hel "flokk" med svaler som flyr over og rundt huset vårt. Hva er det de søker? Vi har nettopp lagt dekkbark på en del av uteområdet hjemme. Det er helt fantastisk å se alle de svalene på en gang, de er alt fra 8-20stk igangen.
C. (03.08.2007)
Svar:
Det er tre svalearter i Norge, taksvale, låvesvale og sandsvale. Dessuten blir tårnseileren ofte kalt svale, eller tårnsvale. Kanskje er det sistnevnte du mener. Tårnseileren har nesten utelukkende tilhold i byer og tettbebygde områder hvor den flyr i små grupper i stor fart over og mellom husene mens den lager hvinende lyder. Tårnseileren er nesten ensfarvet sort. Men det kan også være taksvaler eller låvesvaler. De har en mer uryddig flukt og ikke den farten som seilerne. De har mørk blåsvart overside og er lyse under. Både svalene og seilerne lever utelukkende av insekter som de fanger i luften. Den intense flukten som foregår nå utover sensommeren er både for å skaffe mat og lære opp årets unger til flyge- og fangstteknikk.
Morten Ree (10.08.2007)
Turtelduer
Kan du fortelle litt om turtelduer, stemmer det at de holder sammen hele livet, og hvorfor det?
Er det kun den arten som gjør det?
Hvor kommer navnet fra, eller har de ett annet navn?
E. (31.07.2007)
Svar:
Turteldue kan ses i Norge enkelte ganger på våren og høsten, men den er ikke hekkefugl hos oss, selv om det er mistanke om at arten hekker på sørvestlandet. Fuglen er en vanlig hekkefugl i det meste av Europa, bortsett fra Norden. På vinteren trekker den til Afrika sør for Sahara.
Det er flere fugler som holder sammen hele livet, spesielt blant de litt større fuglene. Duene, og spesielt turteldua er et symbol på evig kjærlighet. Derfor brukes ofte uttrykke "turtelduer" om kjærestepar. Duene er også blitt et fredssymbol.Morten Ree (10.08.2007)
Redd for kattene mine..
Hei! Jeg bor på landet og har denne sommeren hatt en hønsehauk-familie som nabo. Hele tiden flyr de rundt her og hyler og jakter.
Har to kattunger som er 4 mnd gamle som jeg har begynt å slippe ut, men jeg må si jeg er veldig nervøs for dem. De går jo lenger og lenger for hver dag, og beveger de seg utpå åpnet lende her så er de er lett bytte for hauken.
Hvor bekymret bør jeg være? Bør jeg være ute sammmen med dem? Hvor lenge kommer disse haukene til å være her?
Takk:)
Ø.E. (09.08.2007)
Svar:
Katt er ikke et typisk byttedyr for hønsehauk, og så vidt jeg kj enner til er det ikke registrert at hønsehauk i Norge har tatt katter. Selv om voksne hønsehauker kan ta små harer og kaniner (i Skåne og Danmark), så er det vanligvis fugl opp mot kråke-, due- og måkestørrelse som er de vanligste byttedyrene. Voksne katter vil en hønsehauk neppe våge seg på, men fordi små kattunger er på størrelse med noen av de vanlige byttedyrene til hønsehauk, så ville jeg nok ha unnlatt å la dem begi seg langt vekk fra hus og folk uen tilsyn til de har blitt noen uker større.
Roar Solheim (09.08.2007)
Avstand mellom kattuglekasser
Hvor stor avstand bør det være mellom 2 kattuglekasser. Skal henge ut en ny. Den gamle var "bebodd" i vår. Ligger i blandingsskog nær kulturlandskap.
F.C. (09.08.2007)
Svar:
Hvis du vil sette opp kasse nr to for et ekstra kattuglepar, bør den ligge ca 1 km unna den bebodde kasa. Kattuglene kan hekke ned mot 200-300 m mellom reirene, men ved utsetting av kasser kan det passe med ca 1 km avstand mellom dem. Hvis du henger kassa 50-100 m unna, gir du kattugleparet en alternativ hekkeplass, noe som er gunstig bl. a. med hensyn til at kattuglene er utsatt for at mår spiser opp eggene om våren.
Roar Solheim (09.08.2007)
Skadet fugl ?
En måke har sittet utenfor hos oss i ett og ett halvt døgn nå. Tror ikke den kan fly, hva skal vi gjøre ? Er i Østfold, hvor kan vi eventuelt ta kontakt for å hjelpe den stakkars fuglen ?
S. (27.07.2007)
Svar:
Det er noen dager siden ditt spørsmål kom, så muligens har måken fløyet av sted? Det er nå så seint på året at måkeungene normalt skal fly, men det kan være en ungfugl fra et omlagt kull som fortsatt mates av foreldrene, og derfor kan leve et stillesittende liv ennå. Hvis fuglen fortsatt er i området er det mulig å ringe Fuglevakta, 901 22 901, som kan sette deg i kontakt med en ornitolog i Østfold.
Morten Ree (08.08.2007)
Bli kvitt kråker
Hei. Jeg (vi) sliter med en haug kråker rett utenfor soverommet vårt. Nattesøvnen begrenses til det minimale, noe som er ganske frustrerende for en som jobber til alle døgnets tider. Det står noen bjerketrær der og det er litt skog bakenfor. Er det noe vi kan gjøre for å få dem til å trekke til andre steder?
S. (26.07.2007)
Svar:
Kråkene har faste plasser de samles på natten, og hvis dere har trær utenfor soveromsglasset hvor kråkene kommer inn på sin nattekvist, da vil det medføre et visst spetakkel. Forsøk med å skremme kråkene i form av å plassere forskjellige ting i eller ved trærne, klær eller fargebånd, kan virke, men en del skremselseffekter kan også gjøre kråkene mer støyende og mobbende. Kanskje er eneste løsning å hugge ned noen trær, men gjerne prøv ut forskjellige ting først.
Morten Ree (08.08.2007)
Påkjørt trast
Jeg fant en påkjørt trast i veikanten i dag. Det ser ut som om den har brukket/skadd en vinge og en fot. Jeg har ringt dyrelege men de sier at det ikke er noe å gjøre. Vi har den i et bur med mat og vann. Prøver å få i den så mye vann som mulig. Håper på hjelp!
L.B. (07.08.2007)
Svar:
Det sier seg selv at fuglene er svært avhengig av at vingene fungerer maksimalt. Derfor er det oftest eneste løsning å avlive fuglen. Enkelte dyreklinikker kan foreta operasjoner av vingen, men dette er en kostbar affære og trenger ikke alltid gi 100 % resultat. Det er selvsagt mulig å drive å mate slike fugler i bur, men dette krever mye arbeid og man vil også få problemer med å gi fuglen riktig mat, og er ikke å anbefale.
Morten Ree (08.08.2007)
Taksvaler
Vi har mange reir oppunder hyttetaket og tror dette er taksvaler. Nå er det vel 8 reir der. Vi ønsker å fjerne redene for å male hytteveggen men ønsker ikke å skade fuglene/ungene. Når trekker fuglene sydover? Kan vi bare fjerne redene nå?
W.B. (06.08.2007)
Svar:
Taksvalene har normalt bare ett kull i hekkesesongen og ungene skal vanligvis ha forlatt reirene nå. Men et andre hekkekull kan forekomme, og da vil det nok være unger i redene også nå. Ungene er i redet i ca. 25 døgn. Hvis dere skal rive ned redene bør dere sjekke om de er tomme først, og kanskje dere må utsette malingen noen dager hvis det er unger der.
Morten Ree (08.08.2007)
Taksvale
Har et eller flere taksvalereder i huset vårt og i dag fant jeg en unge på bakken. Den har såvidt jeg kan bedømme fullt utviklet fjærdrakt, men kan tydeligvis ikke fly. Vil foreldrene fortsatt ta seg av den eller blir den et offer for rovdyr der den ligger?
A. (08.08.2007)
Svar:
En taksvaleunge som har falt ut av rede har egentlig dårlige odds. Det beste ville vært å fått den tilbake i rede. Dere kan også legge den på håndflaten å ta den litt raskt opp og ned for å se om den tar til vingene. Hvis vi her snakker om flere reir som en liten koloni, slik taksvalene normalt hekker, så kan den fort bli oversett av foreldrene.
Morten Ree (08.08.2007)
Fuglekongen
Hva kalles fuglekongen også, på folkemunne?
M. (07.08.2007)
Svar:
Vår minste fugl fuglekonge er også ofte kalt furulus. Danskene bruker det samme navn som oss, mens i Sverige kaller man den for kungsfågel.
Morten Ree (08.08.2007)
Fjellfugl?
For 14 dager siden var vi inne ved Sutangraatjern ved Møsvatn/Skinnarbu. Der hørte vi to fugler som lød som om de var i nød. De sendte ut "klagerop". Kun et langt klagerop gjentatt med noen sekunders mellomrom. Enten hørte vi et ekko av ropene eller så svarte de hverandre. Da de lettet så vi to store fugler med lang hals og ganske tunge vingeslag. Hva slags fulger tror du vi så?
S.S. (06.08.2007)
Svar:
Det høres ut som om dere kan ha hørt lom, enten storlom eller smålom, mest sannsynlig storlom. De har lange, klagende rop. Men tunge vingeslag kan bringe tankene mer i retning av traner. Tranenes rop er mer trompetstøtende enn klagende, så ikke helt lett å si sikker hva dette kan ha vært. Hvis fuglene lå på vannet og lettet fra vannet, er det lom og ikke trane.
Roar Solheim (07.08.2007)
Hva slags fugl er dette?
http://www.uscg.mil/d14/units/KUKUI/Pictures%202/Palmyra%20-%20Baby%20boobie.jpg
jeg fant bare denne vakre fuglen under et intensivt fuglesøk. Hva slags fugl er dette? og hvor lever den?
C.A. (07.08.2007)
Svar:
Dette er ungen til en av de tropiske suleartene (altså en nær slektning til vår hjemlige havsule). Har ikke bestemmelsesltteratur for hånden, så jeg kan ikke gi eksakt art.
Roar Solheim (07.08.2007)
?
Det er sån innsekt ,ligner på en bille som kommer hver kveld i rommet mitt ,jeg tar sokken min og dreper den og ligger den i søpla .. men det forsetter. hvorfor det? hva er de vil ha ?
S. (02.08.2007)
Svar:
Dette lar seg ikke besvare uten et bilde av insektet slik at en kan finne ut hvilken art det dreier seg om først.
Roar Solheim (04.08.2007)
Observasjoner fra foreplassen vår
Hei der! Viul med det første takke for en flott tjeneste dere har der, og gjerne stille noen spørsmål.
Vi har et lite tre utenfor vinduet hvor vi har hengt opp meiseboller og lagt ut brødrester og solsikkefrø. Gjennom de siste månedene har vi sett en liten kjøttmeisfamilie ale opp sine små og sett stadig flere spurver komme til. Akkurat i morges var det så mye som 15 spurver i det lille treet vårt, og jeg ble forundret over at det kun så ut til å være hunnpsurver! Jeg har også sett mange spurveunger hoppe rundt sammen med sine foreldre, og de har også alltid hunnens fjærdrakt. Hvor er alle hannungene? Skifter ungene fjærdrakt til hann etterhvert?
Forresten lurer jeg også på hvordan man ser forskjell på hann og hunn hos kjøttmeisen. Vi har lagt merke til at meisenes gulfarge varierer sterkt. Vi har sett to unger vokse opp, og den med sterkest gulfarge på brystet så ut til å være mye mer avhengig av sine foreldre enn den med en blekere farge.
A.T.O.T.Å. (03.08.2007)
Svar:
Hos de fleste spurvefugler har ungene en fjærdrakt som enten er lik hunnens drakt, eller som er mer spraglet og kamuflasjefarget. Hos gråspurvene ligner ungene hunnfuglene. Først når de kommer i første fjærskifte får ungene voksen drakt, med skille mellom hann og hunn. Hos kjøttmeisen har hannfuglen skarpere og klarere farger enn hunnen. Dessuten har den en bredere og rent sort stripe i brystet. Den sorte hetta på hodet er mer sknnende blåsvart enn hos hunnfuglen.
Roar Solheim (04.08.2007)
Frosk
Hva spiser en liten frosk?
C. (01.08.2007)
Svar:
Hei!
Frosken lever av forskjellige typer insekter.Tore Reinsborg (02.08.2007)
Spørsmål:
Hei
For en tid siden fant jeg en død fugl. Dette var i Trysil. Jeg har sett i alt some r av fuglebøker,men finner ikke denne fuglen. Det ser ut som en unge, men den er stor som en trost. Hvor kan jeg henvende meg for å finne ut hva dette er. Jeg bor ved Hamar
Skulle gjerne funnet ut dette. Jeg har bilder av den som jeg kan sende på mail.
W.S. (02.08.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bilde av den til adressen under, så skal vi se om vi klarer å finne ut hvilken art det er.
fuglevennen@birdlife.no
Du kan også ta kontakt med fugleforeningen i Hedmark, som har et meget aktivt lokallag nettopp i Hamar. Gå inn på hjemmesiden: http://hedmark.fugler.org/
så finner du kontaktadresse der.Tore Reinsborg (02.08.2007)