Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 176 til 48 200 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei
Vet du hvor mye innsekt en svale legger i seg i løpet av et døgn? Har i kveld sittet på verandaen på gården vår og observert disse elegante flygerne og priset disse fuglene som antakelig er med på å gjøre sommerkvelden fri for innsektplage.
K. (10.08.2007)
Svar:
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe alt fra noen hundre til noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (21.08.2007)
kråke
Hvor lenge kan en kråke leve?
M. (20.08.2007)
Svar:
Den eldste kjente kråke som er ringmerket i Norge (slik at alderen var kjent da den ble gjenfunnet), ble 16 år og 3 måneder. De fleste kråker som overlever de første årene, kan derfor kanskje leve til de er 10-15 år gamle.
Roar Solheim (20.08.2007)
Makrellterna - en langdistanseflyger
Jeg leste en gang i en fuglebok av eldre årgang at makrellterna har vanvittige flygeegenskaper og foretar trans-atlantiske tokter ved hjelp av jetstrømmene i de høyere luftlag. Dette gjør den visstnok flere ganger i løpet av sitt liv.
Stemmer dette? Hvor gammel kan terna bli?
E.L.(. (20.08.2007)
Svar:
Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).
Roar Solheim (20.08.2007)
Spørsmål:
hei! jeg lurer på hvem fugl som hekker sist i hekke sesongen?
N. (15.08.2007)
Svar:
De aller fleste av våre fugler hekker som kjent på våren og forsommeren, men det finnes unntak. Våre havfugler, havsvale og stormsvale hekker i august, og de har lang rugetid og ungetid slik at ungene kan være i reiret helt inn på julen. Vaktel heter en sjelden fugl som kan påtreffes for det meste i store åkerlandskap, helst kornåkre over hele Sør-Norge. Den hekker fra juli-september. Og så har vi gran- og furukorsnebb som normalt hekker i februar-mars, men som også kan legge sine egg hele året, bortsett fra mai-juni.
Ellers kan en del fugler som har flere kull, f.eks. kan låvesvale legge egg i august på sitt 2. kull og dermed ha unger i reiret i september.Morten Ree (20.08.2007)
Hubro
Hei
Jeg tror jeg så en Hubro igår, men jeg så den bare bakfra
i flukt på ca 10-15m hold.
Jeg fant hvor den hadde sittet, under en flell nabbe på en
sten i bakke nivå. Der lå det noen gulpeboller ca 7-8 cm lange,med hovedsakelig smågnager ben i. Det var også en fjær mørk med lysebrune spragler.
Kan dette ha vært hubro? Observert i Sokndal Komune.
K.S. (15.08.2007)
Svar:
Mye tyder på at du har sett en hubro. Både sitteplass, størrelsen på gulpebollene og fargen i fjærene du fant tyder på det. Hubroen har ofte faste sitteplasser, så du kan gjerne forsøke å lure deg innpå og bruke kikkert for å se om den kan benytte plassen fast. Hubroen er nattaktiv og sitter i ro om dagen, og jakter fra ca. kl. 9-10 om kvelden og til soloppgang. Hubroen er er forholdsvis sjelden fugl som har hatt tilbakegang i bestanden, spesielt i innlandet.
Se ubredelseskart og les om hubro på våre nettsider http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (20.08.2007)
Rovfugl på Sørlandskysten
Hei!
Var ute å padlet ved ny-hellesund utenfor kr.sand, og så en eller annen art rov fugl på en av øyen ytterst i havgapet. Spørsmålet er hvilken art? Den var brun spraglet og tettbygd, relativt stor, "ansiktet" var noe inntrykt/flatt. Skjekket området hvor den fløy opp ifra, og fant ett hulrom blant einerbusker, hvirket som fuglen hadde fjernet noe av buskasset for å få plass. Muligens en form for reir. Noen foslag?
R.O. (11.08.2007)
Svar:
Dette minner mest om en ugle, og da er nok jordugle eller hornugle, mest sannsynlig jordugle.
Jordugla lever av smågnagere som det kan være en del av på enkelte av øyene. Den har nå såvidt begynt trekket sørover og kan da påtreffes i skjærgården. Normalt har den tilhold i litt høyereliggende åpent myrlandskap.
Selvsagt kunne det også vært en hubro som ofte jakter måker på øyene langs kysten vår, men den er nesten på størrelse med en ørn.Morten Ree (20.08.2007)
Canadagjess
Bor i Drammen. Hvorfor må denne fuglearten nedslaktes? Drammen kommune beordret nedskyting på canadagjessa ved elvemunningen her i Juli mnd!!. Uforståelig..uhyggelig.og det i ferietiden da en ferdes langs stranda. Går en langs elva..ser en omtrent ikke noe fugl..ialfall ikke canadagjess.Andre fugler blir skremt bort.
Det er da hyggelig å møte på disse fine fuglene med de små fine ungene. Avisen sa at ungene skulle få leve...Men de er jo ikke levedyktige på det tidspunktet???
T.H. (11.08.2007)
Svar:
Kanadagås kan jaktes på i Norge i tidsrommet 10.08.-23.12. Ut over dette kan kommunen gi tillatelse til såkalt skadefelling. Det er knyttet strenge vilkår opp mot skadefellingsforskriften, men dessverre så er det mange eksempler på at forskriften praktiseres svært dårlig av mange kommuner. Jeg er redd at vi her har nok et eksempel på feil bruk av forskriften. Norsk Ornitologisk Forening vil i dag gjøre en henvendelse til Drammen kommune for å få tilsendt dokumentene på den sak du nevner.
Morten Ree (20.08.2007)
Gartnerfuglen
Hei! Jeg så et program på Nathional geogrephic en gang om en grønn fugl som samlet sammen blader og nøtter i fine hauger for å imponere partner. Den bugde også opp et lite tårn. Dette var så bra utført at jeg ble mektig imponert, men har i ettertid ikke klart å finne ut mer om fuglen som egentlig navn, hva den lever av osv. Vet du hvilken fugl jeg snakker om? Jeg husker at navnet ble oversatt til gartnerfuglen..
Hilsen Jan
N.N (11.08.2007)
Svar:
Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for byggverk og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Den engelske betegnelsen på gruppa er "bowerbirds"; på norsk ble de i mange år kalt løvhyttefugler. De er utbredt i Australia og på Ny-Guinea med noen tilliggende mindre øyer. Det er ikke usannsynlig at det er Green Catbird (Ailuroedus crassirostris) det siktes til. Denne lever i det østlige Australia (Queensland, New South Wales) og har fått navnet grønnkattefugl på norsk.
Per Ole Syvertsen (17.08.2007)
hønsehauk
http://genome-lab.ucdavis.edu/People/Alumni/Topinka/goshawk2.JPG det er et bilde fra internet kan virkeleg hønsehauk lage så små reir i norge ???
S. (14.08.2007)
Svar:
Selv om en hønsehauk hann og en spurvehauk hunn er ganske like, så mener jeg dette er en spurvehauk. Synes både fuglen og reirets oppbygging viser det.
Morten Ree (17.08.2007)
Svaler i garasjen
Hei
Vi har svaler i garasjen (vi har carport, uten dører). Det er 3 fuglunger og 2 voksne fugler. Det er en stund siden ungene forlot redet, men de oppholder seg fremdeles i garasjen. Redet har de revet ned, så det har vi kastet. Det er ekskrementer over alt, så vi har sluttet å parkere bilen i garasjen, for da må vi vaske den hver dag!! Hvor lenge kan vi rekne med at de blir i garasjen? Finst det noen gode råd om hvordan vi skal få de til å forlate garasjen?
C. (13.08.2007)
Svar:
Låvesvale heter arten som hekker "innomhus". Den var en kjent og kjær fugl rundt de fleste gårdsbruk i landet før i tiden, der den hekket inn på takbjelkene på låven. I dagens Norge så høyet blitt erstattet av silo og rundballer og bonden har låven lukket og i luftehullet står det en vifte. Dermed er låvesvala stengt ute mange steder og søker da nye plasser hvor den kan få tak over hodet, som f.eks. en carport! Låvesvale legger redet på takbjelker ofte på et av de mørkeste stedene i bygningen. Det vil være konsentrert med møkk i et område under redet. Svala ruger et par uker og ungenes reirtid er ca. 3 uker. Men svaleungene vender tilbake til redet i ca. en ukes tid for å overnatte. Hvis redet da er borte vil nok overnattingen skje mer tilfeldig og møkka bli spredt mer utover. Låvesvala kan også starte på et kull nr.2 i juli/august. Hvis svalene er uønsket så er det rett og slett å stenge av bygningen eller at man spikrer på lekter på høykant oppå de flatene på tak-/bærebjelker som fuglen bygger rede. Hvis man fortsatt vil ha svalene så kan man rigge til noe plast/presenning under redet som fanger opp møkk.
Morten Ree (17.08.2007)
Artsbestemmelse
Finnes det noe sted på nettet som kan hjelpe meg å artsbestemme fugler jeg har tatt bilde av ?
J. (12.08.2007)
Svar:
Du må gjerne sende bildene til oss, så skal vi ta en titt. E-post adressa er: fuglevennen@miljolare.no
Frode Falkenberg (17.08.2007)
taksvale og låvesvale
Jeg har som tidligere nevnt at jeg har fostret opp en taksvale. Taksvalen kom alltid flyvende tilbake til meg så jeg ville ikke dra fra den. Jeg dro på ferie til hytta og tok med meg fuglen. Planen var at jeg skulle fore den de dagene jeg var på hytta for så å sette den ut igjen når jeg kom hjem. Han ble mer og mer aktiv og tok selv mat jeg la frem (små melorm)Jeg har foret den opp i 30 dager da den plutselig fant han et åpent vindu. Han fløy ut og siden har jeg ikke sett den. Jeg pratet med noen som sa han måtte være i et område med samme art. jeg har sett mange låvesvaler over huset. Kan han ha blitt med en flokk med låvesvaler selv om han selv er en taksvale? Vil han klare å fange insekter selv? og hvilke rovfugler er svalens fiender?
Etter 30 dager med intens oppfølging blir man glad i disse fuglene og ønsker dem alt godt. Jeg håper han fant sin plass i en flokk. Takk for svar!
K. (11.08.2007)
Svar:
En artig historie dette, og nå som svalen har fløyet ut i den store verden så blir det selvsagt mest spekalusjoner hvordan dette går. For en fugleunge er det selvsagt viktig å få den læring og erfaring som foreldrene har, men det kan selvsagt gå bra likevel. Det er viktig at den traff på artsfrender eller som du skriver, kanskje slo seg sammen med en gruppe med låvesvaler. En enslig svale kan være mer utsatt for spurvehauk, dvergfalk og kanskje tårnfalk enn hvis den kommer sammen med flere. Svalene er jo gode flyvere og ikke enkel å ta for disse rovfuglene. Svalene våre er den fuglearten som trekker lengst bort fra Norge om vinteren, med unntak av rødnebbterne. Både taksvala og låvesvala trekker helt ned til Sør Afrika på vinteren (ca.10000km en vei).
Morten Ree (17.08.2007)
måseunge med brekt vinge
Fant for 6 uker siden en forlatt liten måseunge, som vi tok med hjem. Han hadde en skadet fot, men det har virket som om foten ikke har plaet han noe-han har spist og drukket godt og lagt på seg bra. Var 40 gr da vi fant han, nå er han 350 gr. En dag var jeg uheldig. Jeg skulle flytte på en stol på kjøkkenet, og der ramlet stolen overende, og over han. Vi fant ut straks at han hadde brukket den ene vingen sin, dessverre. Kan han leve med en brukket vinge og har han det smertefullt? Har han det smertefullt, skal vi selvfølgelig avlive han. Vi er blitt så glad i han også, så vil gjerne gjøre alt vi kan for han. På forhånd takk!
D.G. (10.08.2007)
Svar:
Beklager at svaret kommer seint og jeg får nesten håpe at du har sørget for avliving av måkeungen! Når en fugl har brukket vingen så sier det seg selv at den har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning.
Når det gjelder fugleunger som er såkalt forlatt av foreldrene så skjer normalt ikke det, såfremt foreldrene ikke har omkommet eller blitt skadet. Selv om fugleungene kan se litt pjuskete og ensom ut så vil de nok bli matet av foreldrene, men selvsagt kan det skje at unger kommer på avveie, men det beste er å la naturen styre seg selv. Ved å ta til seg fugleunger så har man et stort ansvar med foring og fuglen vil miste den viktige kontakten med moren for opplæring til flyving og næringssøk. Dermed vil slike sjelden klare seg i naturen når de slippes.Morten Ree (17.08.2007)
havørn
hvilken ørn er størst av havørn og hithodehavørn ???
S. (10.08.2007)
Svar:
En hvithodehavørn (Bald eagle), som også er kjent som najsonalfuglen i USA, har et vingespenn på 2 (hann)til 2,1 meter (hunn)og veier fra 4,1 (hann)til 5,8 kg (hunn). Vår havørn er litt større og har et vingespenn på hannene fra 2,08-2,33 meter og hunnene fra 2,24-2,65 meter. Hos rovfuglene så er alltid hunnfuglen større enn hannen.
Morten Ree (17.08.2007)
hva slags fugl?
jeg fant en fugl i gangen vår.. Jeg fant den hjemme. Den er ganske stille og ser veldig sliten ut. og nå er den i bur med mat og vann. vi tror det er en nymfeparakitt så vi har lagt ut mat som nymfeparakitter spiser. Men problemet er at vi ikke vet hva slags fugl det er. den er grå farget og har sånn slags piggsveis som går opp fra hodet. den har rød, blå og noen andre farger på tuppene av vingene. kan du hjelpe oss finne ut hva slags fugl det er? Mvh
G.E. (07.08.2007)
Svar:
Dette ser ut til å være en slags parakitt, og er dermed en såkalt burfugl hos oss og den vil ikke klare seg ut i norsk natur. Vi i Fuglevennen og Norsk Ornitologisk Forening er mest opptatt av våre ville fuglebestander. Det finnes egne klubber/foreninger for slike tropiske fugler i Norge. Du kan ta kontakt med disse for tips om hvordan man best tar seg av slike burfugler og for å artsbestemme den riktig. Her er en link du kan bruke:
http://www.norsktropefuglmarked.no/modules.php?name=NTL_BoardMorten Ree (17.08.2007)
Svart Svanen
Hei! jeg og pappa kjenner noen som har en dyrepark. vi fikk et drøss med egg hjem, han i dyreparken har både svart svane, perlehøns, silkehøns,ender, svane og m.m.
vi har ryget dem ut, og en kommer fra et blått urkist egg og er grå og er dobbelt så stor som de andre. kan det være en svane unge?? og vi har en bitteliten som er helt hvit hva kan det være?? de fleste andre er svarte, og den store grå har fått en oransj lapp oppå nebbet med to svarte prikker. kan det være svane? den lille hvite har en liten hale med noen fjer og den er liten og hvit og noen gråe fjer. kan det være påfugl? eggene vi fikk med var det alt mulig i, fra kalkun til påfugl og svane, så vet du hva vi har??
Håper du svarer de er rundt en 4-5-6 til sju dager gamle.
L.H.S. (09.08.2007)
Svar:
Vi i Fuglevennen og Norsk Ornitologisk Forening jobber først og fremst med våre viltlevende fugler. De eggene og fugleungene som du nå har klekket ut fra oppdrettsfugler og kan være krysninger av mye rart. Hvis du har et stort egg så er det naturlig at det kan være et svanegg. Det er jo slik at store fugler legger de største eggene. Det er nok best du hører med folkene du kjenner i dyreparken etter hvert som fugleungene vokser opp, de vet sikkert hvilke fugler du har fått. Det høres jo veldig spennende ut å ha så mange forskjellige fugler!
Morten Ree (17.08.2007)
hva skal jeg gjøre med uglen?
leverte en katt-ugle til dyrelegen etter en front mot front i forgårs.de ringte meg igjen og spurte om jeg hadde mulighet til å hente den igjen da alt var greit med den.den slapp fra det hele med ett lite sjokk.
det var og en ungfugl som ikke kunne fly eller hadde jakt innstinktet klart enndå.
de spurte meg også om jeg kunne ta meg av den da de ikke hadde plass eller riktig miljø til den.
det kunne jeg,men vet ikke så mye om ugler. jeg ble bedt om å lege enn inngjerding til den og følge med om den spiste. altså må jeg gjøre dette selv.
jeg vil heller at fagfolk tar dette annsvaret da de vet litt mer om hvordan ting skal tilrette legges for den.
hvem kan jeg kontakte??
bor i bergen
R. (16.08.2007)
Svar:
Forsøk å kontakte Stein Byrkjeland på Nesttun.
Roar Solheim (16.08.2007)
Åpning på fuglehuset, hvilken retning?
Er det viktig hvilken retning åpningen på fuglehuset vender?
M.H.E. (14.08.2007)
Svar:
Jeg går ut i fra at du med Fuglehus mener fuglekasse (?).
Nei, himmelretningen er ikke så viktig, men det er viktig hvordan hullretningen er i forhold til terrenget. Det vil si at småfuglkasser gjerne kan henge slik at greiner kaster skygge på kassa midt på dagen, slik at fugleungene ikke blir overopphetet i solsteiken. Kasser for ugler bør ha åpent felt for innflyving, men gjerne tette bartrær 10-15 m unna kassa slik at uglene kan stikke seg vekk i skjul. Tårnfalkkasser skal stå 7-8 m oppe i frittstående trær, f. eks. furuer på hogstflater.
Andekasser bør ha mye luft og rom foran kassa, slik at endene lett kan fly inn (de er ikke så gode til å fly langsomt som andre hullrugere).Roar Solheim (14.08.2007)
Hvor drar skjærene?
I begynnelsen av august hvert år forsvinner skjærene noen dager. Har lest dette i en bok om overtro. Stemmer det? hvor drar de, og hvorfor kommer de tilbake "bustete" i nakken?
T. (07.08.2007)
Svar:
"Fanden (eller huldra) har nå sortert ut de fineste som den beholder selv, og har sluppet de styggeste tilbake til naturen igjen. Skjæra ble jo skapt av Fanden, og det på selveste skjærtorsdag, derav navnet. Derfor er de fleste bustete i nakken for tiden"!
Alternativ forklaring er myting. Det skifter mye fjær samtidig slik at enkelte partier kan være fjærløse. Dette vises spesielt godt på hodet og nedover halsen, og de ser ikke pene ut. Olsok-skjæra er omtalt i eldre litteratur. Ungene er blitt såpass voksne at de flakser rundt på egenhånd og henter mat selv, noe som letter presset på foreldrene og gjør det mulig med energikrevende fjærskifte på denne årstida. Ungene er helt uavhengig av foreldra ca 80 dager gamle, omtrent samtidig som stjertfjærene er fullt utvokste.
Skjærene er ikke forsvunnet på denne tida. Ungene er mer mobile og kullene kan (oftest) trekke seg noe unna selve hekkeplassen. Voksenfuglene i myting synes å bruke mindre energi og opptre mer anonymt enn de gjør til andre årstider.Morten Ree (13.08.2007)
Taravika
Jeg har hørt at det er mange arktiske vadere som raster på Taravika i Rogaland på høsttrekket, hvor ligger Taravika??????
S. (03.08.2007)
Svar:
Taravika ligger på vestsida av Karmøy. NOF Haugaland lokallag har satt opp ei lita observasjonshytte der. Du får informasjon om lokallaget på deres hjemmeside http://fugler.net/nofrog/hll/ eller ved å kontakte leder Oskar Kenneth Bjørnstad på e-post okb@fugler.net.
Morten Ree (13.08.2007)
En fugl som ikke kan fly
Det finnes visstnok en historisk fugl som er utdødd i Norge som ikke kunne fly. Den er visst å finne på Island fremdeles. Hva heter denne fuglen?
A.F. (09.08.2007)
Svar:
Fuglen het for geirfugl, og det siste sikre funn av arten var ett par som ble skutt utenfor Reykjavik på Island i juni 1844. Sannsynligvis ble fire fugler observert i sundet mellom Vardø og Reinøy (Finnmark) i 1848, hvorav en ble skutt. Arten hekket tidligere på Newfoundland, Island, Orkenøyene, Grønland og Færøyene. Skjellettfunn i Norge, Sverige og Danmark viser at fuglen også besøkte disse områdene, i hvert fall på vinteren. I Norge finnes bare ett utstoppet individ, på Zoologisk Museum i Oslo.
Morten Ree (10.08.2007)
Nøttekråke i Trøndelag
Hei.
Observerte et streifende eksemplar av det som utvilsomt måtte være en nøttekråke her på gården, nå i slutten av juli.
Trøndelag er ikke området dens. Er det vanlig at enkelte opptrer langt utenfor sitt vanlige område?
O.T.H. (09.08.2007)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl. MEN i enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den sibirske nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru. Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også mistanke om at arten hekker i Midt-Norge.
Morten Ree (10.08.2007)
kråkefugler i flokk
På sensommeren og høsten observer jeg ofte store flokker av kajer og kråker. Jeg lurer på hva årsaken til at de samler seg i flokker er om det ikke er for å trekke sørover. Jeg bor i trøndelag.
K. (06.08.2007)
Svar:
Når hekkesesongen er over vil det bli et innsig av kråker fra mer marginale områder ut mot kysten og byer. Det foregår også en form for trekk fra nordlige områder mot det sørlige Norge. Kråkene og kaiene samles i betydelige antall til felles overnattingsplasser utover ettermiddag og kveld. Se lenger ned på siden på et liknende spørsmål om kråker.
Morten Ree (10.08.2007)
Kjernebiter
På en annen side fikk jeg henvisning til en epostadresse og denne siden. Har sendt spørsmålet med bilde til epostadressen fuglevennen, men setter det inn her også.
Her kommer bildet av den ene. Vi har to stykk som kommer daglig, første gang vi så de var 2 august. Har snakket med de som bodde her tidligere og de har aldri sett slike fugler før her.
De spiser solsikkefrø på fuglebrettet. Den ene er litt lysere enn den andre. Vi lurer på om dette kan være et par, og om det er Kjernebitere. Ut fra fugleboka så kan det se slik ut.
Kan nevne at vi har masse fugl her bl.a grønnsisikk, spettmeis og flaggspett. Og tillegg alle de vanlige fuglene De som bodde her før har matet fuglene hele året i 30 år, så det er masse fugl som har bosatt seg i buskene rundt huset virker det som. Det er flott å se på. Men veldig rart at de er så aktive et par meter utenfor viduet om sommeren.
F.M. (05.08.2007)
Svar:
Kjernebiter har en svært spennende utvikling og fram til 1959 var det kun to kjente hekkefunn av arten i hele Norge. Tidligere var arten beskrevet som sjelden og kun utbredt i områden rundt Oslofjorden og sjeldne observasjoner på Sørlandet. Siden 1950 har fuglen hatt en positiv vekst i bestanden og de siste 10-15 år hatt en markant bestandsutvikling. Den er nå regelmessig, men spredt hekkefugl i hele Sør- og Østlandsområde opp til og med sørlige deler av Trøndelag. Den er fortsatt sparsom på Vestlandet og meget sjelden fra Nord-Trøndelag og videre nordover. Mildere klima og stor økning i solsikkeforing bidrar sikkert positivt for vinteroverlevelsen og kan være noe av årsaken til framgangen. Men det kan også være en naturlig bestandssvingning, og her må nevnes at arten ble påvist hekkende utenfor Trondheim i 1884!
Morten Ree (10.08.2007)
Takk for tips angående avliving av fugler
Jeg vil gjerne takke for Tores svar angående avliving av fugler. Jeg fant en måkeunge med brukket vinge på borettslagets volleyballbane. Den var litt medtatt og jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre med den. Politiet sa: "Avliv den selv ved å knekke nakken på den. Vilttjenesten rykker ikke ut til måker likevel." Så der stod jeg da, med 4 barn rundt meg og lurte på hva jeg skulle gjøre. Kjapt internettsøk på google viste meg denne siden med råd om å avlive og hvordan. Selvfølgelig, da jeg hadde hentet hammer og spade og skulle til å slå den, klarte jeg det ikke. Det er rett og slett ekkelt. Jeg snakket med en nabo, og han hadde de samme tankene som meg om det. Sammen er vi dog sterke, og jeg holdt mens han slo. To slag og så var fuglen avlivet.
Egentlig hadde vi ikke noe valg i dag. Det var søndag formiddag, ingen som kunne ta i mot den og ikke noe sted vi kunne slippe den løs for å se om den ble bedre. Området er fullt av katter, og hadde vi sluppet fuglen ville nok det hele blitt mer pinefullt.
Uansett, takk for tips.
A.B. (05.08.2007)
Svar:
Takk for tilbakemelding. Som du sier så er dette vanskelige situasjoner, spesielt når barn er involvert. Men for en fugl så er noe av det verste som kan skje at vingen brekkes, og avliving vil nesen alltid være eneste løsning.
Morten Ree (10.08.2007)