Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 464 til 31 488 av totalt 50 021 spørsmål «forrige neste»
Har en Kattugle i Hagen vet ikke hvem som eier kassen den bor i eller hva jeg skal gjøre.
Hei! Jeg har en kattugle i Hagen den var årstidforvirret i fjor og lokket etter hunner i november oktober. Den bor i en fuglekasse 7-8 meter over bakken. Fuglekasser er omkring 10 år gammel lurte på om jeg kunne gjøre noe, men den er nærmest utilgjengelig og står på mose, i et veldig bratt terreng. Den er tilbake i år også. Har du noen fototips? Den er 10-12 meter fra huset mitt.
I.F. (20.01.2016)
Svar:
Du trenger ikke gjøre noe som helst. Hvis det er mye mus å finne, starter kattuglene å rope midtvinters.
Roar Solheim (20.01.2016)
Har en Kattugle
N.N (20.01.2016)
Svar:
Levende, død? Hva er spørsmålet???
Roar Solheim (20.01.2016)
Spørsmål:
Dette opplevde jeg i siste sesong , 2015. I denne kassen hadde først spettmeisen etablert seg .Reirmaterialet var så typisk for spettmeis , så det var ingen tvil om arten. Tidlig til spettmeis å være kom jeg til. Så hadde svart-hvit fluesnapper overtatt boligen etter at spettmeisen hadde klekket sine unger. Og til sist hadde utrolig nok kjøttmeisen lagt sine to egg . Resultat : Kassen ble forlatt og ingen levende unger.
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (19.01.2016)
Svar:
Det var en uvanlig kassehistorie. Det er ikke uvanlig at en art forsøker å ta over reirplassen i en kasse fra en annen, men tre arter etter hverandre var veldig mye.
Roar Solheim (19.01.2016)
Salmonella
I barnehagen hvor jeg jobber forer vi småfuglene, i det siste så har vi funnet 3 døde gråsisik... Vi har forstått det slik etter å ha lest her at det mest sannsynleg skyldes salmonellasmitte, og har nå vasket alle matere og hengt ut ny fuglemat. Spørsmål som dukker opp nå er: Er salmonellasmitte smittsom? Kan det overføres til mennesker? Barn og voksne tok på en død gråsisik... Den hadde ligget død i mange timer og var helt frosset, kan smitte overføres da?
M. (19.01.2016)
Svar:
Salmonella finnee si flere hundre varianter, hvorav en er typisk for fugl. Den KAN smitte til mennesker, men mest sannsynlig hvis mnan har tatt på fugleekskrementer. Derfor lite sannsynlig med smitte fra en død fugl. Vanlig håndvask etter at man har tatt i en fugl eller foplass, er tilstrekkelig som beskyttelse.
Roar Solheim (19.01.2016)
Spørsmål:
Her i Osloområdet har det vært en spesielt mild høst. Derfor er det nå flere troster her enn hva godt er. Kulda kom fort og brutalt. Jeg kom igang med intensiv foring noen dager før temperaturen sank, og har tenkt at det gjelder å dele ut maten slik at de slipper å bruke så mye kalorier på å spise. Så både småfugler og trosten får villfuglblanding og meiseboller som jeg knuser i mindre biter. Meisebollene fryser uansett til noe i likhet med billiardkuler. De får også fuglepeanøtter og solsikkekjerner. Spørsmålet er om jeg tenker riktig når jeg forsøker å gjøre maten så lett tilgjengelig og så lett spisbar som mulig, slik at de kan samle styrke før disse fæle nettene. Jeg håper ikke noe her tilsier at de risikerer å spise seg syke.
Jeg lurer også på hva det kan bety når trosten nesten hopper omkring bena på meg. Et par svarttroster kom i dag inn på trammen, og fløy ikke unna. Jeg vet at de sparer på kreftene, men jeg ser ellers at de tar seg et par flyvninger i ny og ne, noe som får meg til å synes at dette var litt rart. Veldig hyggelig, men jeg håper de passer seg for katten.
T.S. (19.01.2016)
Svar:
Fuglene spiser seg neppe syke, men de kan sulte fordi snøen dekker bakken. Trostene kan du legge ut overmoden frukt til - det er kjempefin mat. Halve epler eller pærer er ypperlig trostefor.
Roar Solheim (19.01.2016)
Hvilken fugl
Jeg bor i Oppdal, og jeg fikk besøk av en fugl jeg ikke har sett før, og som jeg ikke klarte å finne i fuglebøker.
Den hvite fuglen til høyre på bildene, hvilken fugl er det?
Den har en klarrød flekk midt oppå hodet.
Å.I. (19.01.2016)
Svar:
Det ser ut til at du har fått besøk av en leukistisk gråsisik. Artig sak!
Frode Falkenberg (19.01.2016)
Spørsmål:
hva er en blåfugl er det en fugl?
N.N (18.01.2016)
Svar:
Ja, det er en amerikansk spurvefugl som hekker i spettehull og fuglekasser. Det finnes tre arter. Søk på "bluebird" så får du sikkert fram bilder.
Roar Solheim (19.01.2016)
"Fremmed" fugl
Det vedlagte bildet ble tatt 17.01.2016 på Søndre Jeløy ved Moss. Fuglen satt stille lenge og vel på en stein ute i vannet. Jeg fikk bare sett den bakfra, men den vrei litt på hodet slik at et litt karakteristisk nebb stakk fram. Bildet er zoomet noe grassat så det er litt uskarpt. Fuglen var ganske stor. Muligens litt utspilt i fjærdrakten fordi det var kaldt (-12 grader C). Hva slags fugl er dette?
V.L. (18.01.2016)
Svar:
Dette er en gråhegre. De sitter slik om vinteren når de venter på sjanse til å fange en fisk.
Roar Solheim (18.01.2016)
Bilde av utmattet Hegre
Hei ! sender et bilde om dem utmattede HEGREN , i stall, som jeg tror er gråhegre. Hører med med beskrivelsen jeg sendte rett før.
mvh. Nancy Michaelsen
N.M. (18.01.2016)
Svar:
Dette er en ungfugl. Bare vær oppmerksom på at nebbet er spisst - de KAN hakke rett fram, og da er nebbet farlig. Men hvis en er oppmerksom og forsiktig, så går det greit å fore en slik fugl med fisk.
Roar Solheim (18.01.2016)
Utmattet Hegrefugl
Hei ! Vi har funnet en stor Hegrefugl ,grå hegre trur jeg...den lå nede ,ble tatt inn ,å pakket inn i varmen av noen...lagt på kjøkkengulvet i en stall! Hva er riktig å gjøre ?....de sier den spiser noe mark å egg...?? har fått vann...de sier den er tynn, noen jeg syns er rart de kan se! Hva bør den mates med ?...jeg selv er bekymret om den begynner å fly...alene i natt ,inne på kjøkkenet ...det står hester inne...spm kommer å få pannikk...for det kommer vel å bli ett rabalder ....jeg mener den burde vært hos noen som kan dette med denne type fugl...ellr veterinær !
N.M. (18.01.2016)
Svar:
Gråhegrer spiser fisk. Hvis du kan finne noen fuglefolk i nærheten av deg, så kanskje de kan hjelpe til.
Roar Solheim (18.01.2016)
Fin fuglemater, men ingen fugler
Hei,
Fikk i høst en fuglemater som er veldig fin (for oss å se på), som har bøyler for fuglene å sitte på, maten er godt beskyttet av selve huset på materen. Men vi får svært få fugler... Kan det ha sammenheng med at det står øverst på en stolpe, at det ikke er særlig vegetasjon rundt (hekken er ca en meter lavere enn huset). fuglemateren står kanskje litt for ensomt til i hekken uten noe rundt? Ved siden av oss er det en stor lekeplass (med lite aktivitet), men stort areal.
Vi har en annen fuglemater som henger rett ved uthuset vårt, og med husveggen rett ved siden av uthuset igjen. Her liker de seg litt bedre.
E.R. (18.01.2016)
Svar:
Ja, mangel på skjul i form av trær og busker kan gjøre en forplass lite attraktiv å besøke. Det øker risikoen for at en fugl kan bli tatt av en jaktende hauk. Skjul nær forplassen gir småfuglene større trygghet.
Roar Solheim (18.01.2016)
Trege fugler i denne kulda - frosten eller salmonella?
Leser at salmonella-smitte kan være en grunn til døde fugler under matbrettet, men kan frosten også være det? Fuglene "mine" var ikke apatiske før kulda satte inn og hadde vart en stund. Da jeg fant en livløs fugl under brettet, regnet jeg med at den var død av sult og kulde - og prøvde å gjenopplive den, noe som ikke nyttet. Risikerer jeg salmonella-smitte nå? Hvordan reagerer mennesker på det i så fall?
S. (18.01.2016)
Svar:
Fuglene blir sjeldent trege på grunn av kulde, men de kan sitte mer stille for å spare på energien. Dersom de har smitte fra f. eks. salmonella i seg, kan det hende at sykdommen slår ut når det er kaldt eller lite mat, eller fuglene stresses av andre årsaker (akkurat som hos oss mennesker). Hvis du vasker hendene etter at du har matet fugler eller tatt i forplass, så er du godt beskyttet mot salmonella-smitte.
Roar Solheim (18.01.2016)
mating av småfugler om vinteren
Hei
Jeg har hørt at man ikke skal mate småfugler om vinteren fordi de ikke vil klare å finne mat selv hvis man "plutselig" stopper med å mate dem.
H.K. (18.01.2016)
Svar:
Nei da, dette er ikke riktig. Dersom du holder opp med å fore, finner fuglene raskt fram til en annen forplass i nabolaget.
Roar Solheim (18.01.2016)
Virus på ekorn?
Hei! Vi har bodd her i 10 år og har hatt daglig besøk av 5-6 ekorn. Men i oktober '15 forsvant alle og ingen tegn til nye som har funnet foringsplassen vår. Hva kan ha skjedd?
Mvh
Marit Stene
M.S. (18.01.2016)
Svar:
Det KAN hende dere har fått besøk av en hønsehauk som har god erfaring i å jakte ekorn. Eller det kan ha kommet en mår til området.
Roar Solheim (18.01.2016)
Artsbestemmelse fugl
Denne fuglen tok jeg flere bilder av ved hytta vår som ligger 1km fra finskegrensen ved Kautokeino. Jeg klarer ikke å bestemme arten. Den kunne ligne på meisene, men er usikker. Fuglen har ikke noen svart flekk under haka/opp på brystet,jmf. granmeis. Derimot har den ett kvitt felt på vingene-vises på dette bildet.
A.S. (02.01.2016)
Svar:
Dette er en svarthvitfluesnapper.
Roar Solheim (18.01.2016)
Storfetalg
Hei,
er kanskje ennå litt tidlig, men spør likevel: I dette året vil jeg gjerne lage meiseboller av storfetalg med nøtter inne - men får ikke fatt i talg. Jeg bor i Eidsvåg nær Molde. Kjenner du til en forhandler som har den på lageret?
Meisebollene som tibys i butikken forsmår mine meiser, så hengte jeg opp i alle år før små sekker med hasselnøtter - som ble god tas imot.
Tusen takk for svar!
Med vennlig hilsen
Ulrike Wälder
U.W. (25.10.2015)
Svar:
Talg og fett kan være vanskelig. Du må få tak i en skikkelig slaktebutikk dersom dette finnes, eller forsøke å få en bonde (dyreholder) til å kjøpe for deg direkte fra et slakteri.
Roar Solheim (18.01.2016)
"Umulig" art
Hei. For snart 10 år siden møtte jeg den i Femundsmarka i Grøtådalen ca 800 moh og ca 1. august: Litt større en en gråtrost/duetrost, ca 30 cm, kunne i fargene se ut som mellomting av rødvingetrost/måltrost. Oliven/grå/brun på rygg og forholdsvis lys/litt "skitten" uten spes flekker under. Hadde en karakteristisk tydelig topp mest lik toppmeis/topplerkens, ikke som sidensvans eller vipe. Satt i furutopper, gjerne tørre spisse, kastet seg ut som en fluesnapper, tok insekt og fløy tilbake, lengre flukt var som hakkespett i lange buer. Ingen lyd å høre. Var der noen dager. Fiskeoppsynet kommenterte også at han hadde registrert den og ikke kjent den igjen. Jeg har vært i området i 40 år på fiske og jakt, men aldri sett den utenom denne uka. Har nesten blitt litt ledd av i Norsk ornitologisk forening, heller ikke Folkestad eller Skjelstad kunne hjelpe meg. Kan dere???
R.F. (18.01.2016)
Svar:
Jeg tror du kom over sidensvans på aktuell hekkeplass.
Roar Solheim (18.01.2016)
Falk på Holmlia?
Hei! Har ved to anledninger det siste halve året sett noe jeg tror er falk på Holmlia.
Første gangen hørte hele familien et markant sus i lufta og ble vitner til en fugl med medium mørk, homogen grå rygg som styrtet ned i en samling måker og kråker like ved Holmlia senter. Vi så ikke fuglen altfor godt, men styrten fra stor høyde, og ganske rett avkuttet stjert og samlede vingespisser får meg til å tro at det var en vandrefalk?
Andre anledning var nå i -12 grader i naboens morelltre (7 meter unna). En stor, veldig lys og varmbrun spettet (både over og under)fugl landet, stirret på meg gjennom vinduet i ca. 20 sekunder og fløy bort. Da den fløy syntes jeg den hadde den hadde karakteristisk falkepositur. Jeg mener den hadde gult nebb og gule bein, og var større enn en kråke, men mindre enn en ravn (vingespenn ca. 90-100 cm). Den hadde mindre markerte tegninger på hodet og kropp enn det jeg har sett på bilder av vandrefalk, og synes den ligner mer på en jaktfalk, men mulig mindre?
Hva tror du, hvis du kan si noe utfra disse opplysningene?
I.B.H. (18.01.2016)
Svar:
Den første kan ha vært en vandrefalk, mens den siste høres mest ut som hønsehauk.
Roar Solheim (18.01.2016)
Fuglespor
Hvilken fugle kan dette være?
S.C. (18.01.2016)
Svar:
Dette er spor etter en spurvefugl, men her mangler målestokk, så det er umulig å angi art. Trostefugl, skjære???
Roar Solheim (18.01.2016)
Måke-egg i mars
Hei!
TV-programmet "Brille" er i gang med ny sesong og i det ene programmet skal vi snakke om måkeegg, og da ønsker vi å ha et måkeegg i studio. Problemet er at ingen butikker har måkeegg på denne tiden av året. Det gjør ingenting om det er tomt eller gammelt, så lenge det har vært eller er et måkeegg. Vet dere hvor jeg kan få tak i det i Oslo-område? Finnes det offentlige eggsamlinger vi kunne lånt fra?
B. (18.01.2016)
Svar:
Du bør kunne få lånt et måkeegg fra Zoologisk Museum på Tøyen (Naturhistorisk museum).
Roar Solheim (18.01.2016)
Fasaner
Hei! Vi vinterfórer fuglene. Vi bor på landet i Vestfold og i år har vi fått en gjeng på ca 10 fasaner her. Vi fórer med villfuglblanding som de også forsyner seg godt av. Er det noen annen mat som egner seg bra for fasaner? De tøffeste av de kommer i oss i møte når vi skal fylle på. De er her hver dag, og om kvelden går de inn i buskene noen meter vekk fra tomten for å overnatte.
H.T. (18.01.2016)
Svar:
Tror det meste av kornsorter går for fasaner. Likeledes knust mais, og ikke minst vanlig hønsefor.
Roar Solheim (18.01.2016)
Fugler
Hvorfor har fuglene så kraftige brystbein?
S. (18.01.2016)
Svar:
Fordi vingemusklene er festet til dette beinet, og de må være kraftige for å kunne få fuglen opp i lufta.
Roar Solheim (18.01.2016)
sidensvans
Bor på Romerike, Leirsund og så to sidensvans i treet utenfor kjøkkenvinduet i dag, tror jeg. Sjekket på nettet og i de fuglebøkene jeg har, og det må ha vært sidensvans. Er det kjent at den holder til her på vinteren?
T.M. (18.01.2016)
Svar:
Sidensvans kan overvintre over alt i Norge bare de finner bær og frukt. Men de spiser som regel tomt i ett område, og flyr så videre.
Roar Solheim (18.01.2016)
Hauk eller falk
16.01 så jeg ei due i flukt bli tatt av en rovfugl i stor fart rett over bakken, sentalt i Trondheim (Teglverket på Bakklandet). Jeg så den korte jakten på ca 10 m avstand. Dua falt i bakken og rovfuglen satte seg på den i noen sekunder før den tok den i klørne og fløy videre. Den ble jaget av en del kråker, og var noe større enn disse. I sekundene den satt på bakken så jeg hodet som var både mørkt og lyst, men jeg så ikke helt klart da jeg ikke hadde på meg briller.
Hvilken rovfugl kan det ha vært? Jeg tenkte på spurvehauk, hønsehauk eller vandrefalk. Spurvehauk ser jeg ofte her, men synes den er mindre. Jeg forbinder ikke hønsehauk med sentrale bystrøk, og vandrefalk trodde jeg ikke var her om vinteren. Har heller ikke sett det i Trondheim før. Vet dere om andre observasjoner som kan kaste lys over dette?
L.J.S. (17.01.2016)
Svar:
Litt vanskelig å se hva du kan ha sett ut i fra din beskrivelse, men de to mest aktuelle er hønsehauk og vandrefalk. I Trondheim er nok hønsehauken mest aktuell om vinteren. Jo da, det er mange hønsehauker (helst ungfugler) som jakter inne i byer og tettbebyggelse om vinteren, og duer og kråker er favorittmat. Men dersom en vandrefalk overvintrer i regionen, kan også den gjerne jakte inne i byen. Har forstått at det er lite (ingen?) snø i Trondheimsregionen, og da er det også mulig at en vandrefalk kan overvintre.
Roar Solheim (17.01.2016)
Svartspett?
I mitt nærområde Hommersåk så jeg fredag formiddag noe som jeg mener må være svartspett. Den fløy et langt strekk, laget skrik og en "knurrende" lyd, og satte seg på en loddrett stolpe som spetter gjør. Prøvde å finne fakta om svartspetten og leser at den ikke skal holde til her. De siste to årene har vi sett uvanlig mye nøtteskrike og flaggspetter i nærområdene. Kan denne svartspetten ha kommet ut av kurs av en eller annen grunn?
Takknemlig for svar.
I.B.N. (17.01.2016)
Svar:
Kjenner dessverre ikke forekomsten til svartspett i detalj i Rogaland, men den kan nok dukke opp et stykke utenfor de vanlige hekkeområdene. Svartspetten har ekspandert fra Sverige til Bornholm og Danmark de siste 30-40 år, og det kan nok ha ekspandert videre mot SV i Norge også siden kartene i Norsk Fugleatlas ble publisert i 1994.
Roar Solheim (17.01.2016)