Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 144 til 48 168 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
Stor måkeunge
Funnet for 5 dager siden - den flyr ikke. Fot som var noe skadet, men er nå mye bedre. Den er blitt foret med fersk fisk og oppbløtt brød. Spiser fra hånden. Hva skal jeg gjøre?Blir den flyvedyktig?
B..S. (27.08.2007)
Svar:
Sjelden med måkeunger så seint på året, men det kan nok forekomme ved omlegging av egg langt på sommeren. Mange fugler er litt avhengig av å "sparke" fra når de skal starte flygingen. Hvis foten er ødelagt vil dette hemme fuglen i forsøke på å fly. Men ettersom den har en skade i en fot, kan det vel også hende at det er mer som er skadet. Du får bare gi den diverse mat og prøve ut muligheten for at den skal fly ved f.eks. å holde den i hånden å ta den opp og ned for å se om den tar ut vingene skikkelig og kanskje letter fra hånden.
Morten Ree (29.08.2007)
hei , holder på med skule arbeid hjelp meg !! :P
kordan er hørselen til fuglar , eg meina vi har i oppgave å skrive litt om hørselen deira , kan dåkke hjlpe meg please ..
A. (27.08.2007)
Svar:
Hørselen er velutviklet hos fuglene, spesielt hos ugler. Fuglenes øre er oppbygd som hos pattedyr med et ytre øre som er en lydledende kanal som fører inn til trommehinnen. Hos fugler er øret dekket av fjær og dermed skjult. De såkalte "ørene" hos hubro og hornugle har ikke noe med øre å gjøre, og er rett og slett fjærtopper.
Uglene hører best av alle fugler. De skålformede ansiktsfjærene er stive, og leder trolig lyden mot øreåpningene, nærmest som en parabolantenne. Hos syv av de norske ugleartene sitter ørene asymmetrisk, slik at lydbølgene ikke når trommehinnen samtidig på begge ører. Det gjør at uglene ikke bare kan vurdere hvilken retning lyden kommer fra, men også avstanden, både vertikalt og horisontalt. Dette gjør at de kan finne det nøyaktige punktet hvor en mus befinner seg, selv om den er under snøen.Morten Ree (29.08.2007)
Hvor gamle blir underlater?
Hei, jeg lurer på hva som er normalt for en underlat å bli?
Jeg hadde en underlat som døde når hun var noe med 2 år, vet du hva som har ha skjedd? eller er det normalt ?
N.N (24.08.2007)
Svar:
En sunn og frisk undulat kan bli 10-14 år gammel. Det betyr at du tar på deg ansvar for svært lang tid når du skaffer eg en undulat. I denne tiden må du ta hensyn til fuglen hver eneste dag. Bare ved godt stell og riktig ernæring vil undulaten holde seg frisk. Men selvsagt kan den dø i ung alder av sykdom. Det er nok viktig at man har minst to undulater, de er sosiale fugler og trives ikke alene.
Morten Ree (29.08.2007)
Påfuglen
hei du der ornitolog! jeg lurer på om påfuglens egg er blåe?? det har blitt sagt så men jeg et ikke.
L.H. (28.08.2007)
Svar:
Påfuglens egg er lys brun og har en lengde på 68mm.
Morten Ree (29.08.2007)
Fuglekongen
Da jeg gikk på barneskolen på '70-tallet, fikk vi høre et eventyr som handlet om hvordan fuglekongen fikk navnet sitt. Det lød omtrent slik:
Alle dyrene skulle konkurrere om hvem som skulle få bli kongen, og alle trodde at en av de største fuglene skulle vinne og bli fuglekonge. Men den minste fuglen gjemte seg i fjærene til en ørn, og da den store ørnen hadde fløyet høyest av alle fuglene, frigjorde den lille fuglen seg, og dermed vant han konkurransen og ble fuglekongen. Har du hørt dette eventyret? Jeg fortalte eventyret til mine elever på 3. trinn, til deres store begeistring, selv om de også syntes at fuglekongen egentlig kanskje "jukset" litt:-)
N.N (26.08.2007)
Svar:
Det var en flott historie som jeg ikke har hørt før. Den gjemte seg sikkert i fjærene til en kongeørn, som bærer sitt navn på grunn av sin gyllengule krone på hode, i likhet med fuglekongen som har sitt navn på grunn av sin gule og guloransje (hannen) fjær på hodet. Denne gullkronen har en signalfunksjon og i sin mest opphissende positur vil disse fjærene være reist nesten midt opp. Når hannen reiser sine gule og oransje fjær ser det ut som hode står i "flammer". Fuglekongen er som kjent Europas minste fugl og måler 9,5cm og veier fra 4,5 til 6,8 gram.
Les mer og se bilde av fuglekonge på disse to nettsider: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480
og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.Morten Ree (29.08.2007)
Hakkespetten og trehus
Hei,
Vi har et trehus og er plaget med at hakkespetten går løs på panelet. For det første, kan jeg anta at det da er et reir el.l. inne i veggen min? For det andre, hva gjør jeg for å hindre at hakkespetten i å ødelegge huset mitt?
E. (25.08.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi blir kontaktet om ganske ofte. Hakkespettene kan hakke seg gjennom panel på hus rett og slett for å lage seg en overnattingsplass inne i veggen. Men mest sannsynlig gjør han dette for å finne insekter og larver, eller at han blir narret til å tro at det er små kryp i husveggen p.g.a. statisk elektrisitet i huset som for hakkspettens gode hørsel og følelser oppfattes som krypende små insekter. Hakkespettens reirhull blir alltid hakket ut i trær.
Hvis du går inn på våre hjemmesider www.birdlife.no kan du lese mer om dette og hvordan du kan bli kvitt problemet, gå inn på saken:
http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8kMorten Ree (29.08.2007)
Hvor er hannene
God dag
Jeg går hver dag gjennom Slottsparken og jeg lurer på hvor alle gakkgakk-hannene er. Jeg ser nemlig bare gakkgakk-hunner. Dette er jeg nysgjerrig på.
Med hilsen
Finn Krohn
F.K. (28.08.2007)
Svar:
Hos endene så er hannene svært aktiv og tilstedeværende om våren under parringen. Når hunnfuglene har lagt egg vil hannene dra avgårde og danner da små flokker sammen med andre hanner og lever livets glade dager, mens hunnfuglen alene får oppgaven å passe egg og unger. Utpå høsten vender hannene tilbake og er sammen med hunnene gjennom vinteren. I løpet av sommeren har hannene mytet fjær slik at de har en såkalt "eklipsedrakt" som gjør at de er ganske lik hunnfuglene.
Morten Ree (29.08.2007)
Fglearter i Norge
Hvilken art er den mest tallrike
Å.G. (26.08.2007)
Svar:
Løvsanger er norges vanligste fugl. Den hekker fra kystskogen og helt opp til bjørkebeltet i fjellet. Man anslår den norske hekkebestanden til å være et sted mellom 2 og 10 millioner par. Andre vanlige arter er heipiplerka, som er fjellets vanligste fugl, og bokfink som er svært vanlig i lavlandet.
Morten Ree (29.08.2007)
Fra en designstudent...
Hei, jeg jobber for tiden med et prosjekt som omhandler bl.a. for min del å lage en "rovdyrsikker" fuglebolig for småfugler, type meis, ol. Først og fremst lurer jeg på hvilke rovdyr som vanligvis vil prøve å plyndre reder eller vil prøve å ta småfugler?
Nummer to så lurer jeg på hva slags material som foretrekkes? Jeg har lest at metall kan være ugunstig pga. at det kan bli for varmt for eggene... Er tradisonelt tre det som fungerer best?
Til slutt lurer jeg på om jeg kan ta videre kontakt om det er no mer jeg lurer på i forhold til dette?
Jeg så denne siden og tenkte at her kunne det være noen som kunne hjelpe meg.
Vennlig hilsen Idun Sira ved Produkdesign på HiAk
I.S. (28.08.2007)
Svar:
Fugler som hekker i fuglekasser og hull i trær kan bli tatt av snømus og røyskatt. Kvinand, perleugle og kattugle hekker i såpass store hull at måren ofte kan gå inn og spise opp eggene til disse fuglene. Småfugler i hulltrær (meiser, fluesnapper o.l.) kan faktisk bli tatt av flaggspett. Den kan hakke seg inn i reiret og hakke ihjel og spise opp småfuglenes unger. beste beskyttelse er metallplate rundt inngangshullet. Treverk er desidert beste materiale til fuglekasser. I Tyskland har man laget kasser til fugl og til flaggermus av trebetong, men det er både dyrt og tungt.
Roar Solheim (29.08.2007)
Hvorfor bare hunner
Jeg går gjennom Slottsparken hver dag og har observert at det bare er hunner hos endene som er der. Hvor er alle hannene? Etter at ungene kom ut av egget forsvant hannene. Dette lurer jeg på
Finn Krohn
N.N (28.08.2007)
Svar:
Hos de fleste endene er det hunnene som er alene om ruging og ungeoppfostring. Etter endt parring flyr mange hanner til spesielle steder hvor de samles mens de skifter vingefjær (de myter). Da kan de ikke fly, og holder seg gjerne på steder hvor de ikke så lett kan tas av rovdyr eller rovfugler. Unge hanner skifter om sommeren til en drakt som minner om hunnene (denne draktformen kalles hos endene for eklipsedrakt), så på denne tiden kan det se ut som om det bare er hunnender til stede.
Roar Solheim (29.08.2007)
Kvinanda
Hva er bakgunnen for navnet til kvinanda? Hva er det som har gitt anda det spesielle navnet?
N.N (27.08.2007)
Svar:
Navnet kommer sannsynligvis av at kvinandas raske vingeslag lager en kvinende eller plystrende lyd når anda flyr forbi.
Roar Solheim (29.08.2007)
Pinnsvin og melk
Jeg beklager om dette ikke har noe med fugler å gjøre, men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Hvorfor skal man ikke sette ut skåler med melk til pinnsvin? Jeg forstår godt om du ikke vil svare på dette, men det hadde vært kjekt å vite.
M.K. (28.08.2007)
Svar:
Piggsvin har ikke godt av kumelk - de kan visstnok få diare av det. Sett ut vann på skål til dem, eller i beste fall melk som er halvblandet med vann. Kattemat på boks er derimot meget ypperlig piggsvinmat! Lykke til med hagegjestene!
Roar Solheim (29.08.2007)
Hønsehauk
Hei. Har ett stort problem med hønsehauk. Har en flåkk med raseduer som går løst. Men hønsehauken er her og forsyner seg dagli omtrent så det er ikke så mange igjen. Er det noe jeg kan gjøre eller noen jeg kan kontakte???
A. (24.08.2007)
Svar:
Dette er et velkjent problem og vanskelig å gjøre noe med. Det er vel helst de unge hønsehaukene som beveger seg tett innpå hus og forsyner seg av frittgående høns og tamduer. Hønsehauken har få fiender i naturen, men det kunne kanskje ha vært en mulig idè å kjøpe en "plasthubro" (jakt- og sportsbutikker) og satt i et tre like ved duene. Det finnes også et skremsel som heter "hylern" som er en modernisering av det gode gammeldagse skremslet som så ut som et menneske. Se på http://www.ablandbruk.no/ . Ellers kan du kontakte Norsk Rasedueforbund (http://home.online.no/~raseduen/) og høre om de har noen ideer.
Morten Ree (24.08.2007)
Hva slags fugl er dette?
Funnet en fugl vi tror er en kylling, men hva slags?
L.L. (23.08.2007)
Svar:
De fuglene som har mest til felles med "kylling" av våre ville fugler er ungene til storfugl (røy og tiur), orrfugl (orrhøne og orrhane), jerpe og våre to rypearter lirype og fjellrype. De tre førstnevnte holder til i skogsområder, mens rypene er i fjellskogen og fjellet. Vi trenger litt nærmere bekrivelse av hvor "kyllingen" ble funnet, størrelse og hvis mulig et bilde oversendt til fuglevennen@birdlife.no for å gi mer eksakt svar.
Morten Ree (24.08.2007)
Ukjent and.
And observert i elven Lomma i Lommedalen.
Den er hvit med sort-grønne fjær på rygg og stjert.Disse mørke fjærene går ikke helt i ytterkant av vingene/stjerten.
Nebbet er lys gult,smalt og ender i en nedadgående spiss.
Øverst på nebbet er en rød uthevning. Den er også rød rundt øynene. På hodet er det en liten topp (bulk). Den er litt større enn en stokkand. Føttene er gule. Den ble sett med 14 dagers mellomrom og var alene. Kan det kanskje være en liten gåseart?
R.J. (23.08.2007)
Svar:
Din beskrivelse stemmer godt med laksand (hann). Eneste forvekslingsmulighet er siland, men den er i motsetning til laksand noe mindre enn stokkand.
Morten Ree (24.08.2007)
Hva så jeg?
Hei. Jeg fulgte etter en fugl som vakte litt oppsikt i dag. Jeg trodde først det var en liten hauk/falk som var inne på skoleområdet. Etterhvert kom den mot meg og satte seg 4 meter fra meg en liten stund, på bakken. Ganske spebygd fugl, mørk overside, med spraglete/stripete bryst (omtrent som hønsehauk, men med bredere bånd) Størrelse som nøtteskrike.. Stjert som en hauk også den med bånd. Hva kan det være? Hilsen fra Erling Forberg, Ytterøy , Levanger.
E.D.F. (23.08.2007)
Svar:
Hvis den hadde tverrstriper i brystet, var det sannsynligvis en ung spurvehauk. Men hvis brystet var som hos ung hønsehauk, må den ha hatt lengdestriper/dropler. Da er det mulig at du har sett en ung dvergfalk. Begge er sannsynlige arter der du bor.
Roar Solheim (23.08.2007)
Hvitryggspett
Hei! Jeg har hørt at hvitryggspetten er skjelden, men på en tur i nordmarka her om dagen kom jeg over tre stykker på en 1km strekning. Og det virket ikke som om de brydde seg noe om meg. Er de lite redd mennesker? Og er de skjeldene på østlandet?
N.N (23.08.2007)
Svar:
Bortsett fra på Vestlandet så er hvitryggspetten en sjelden fugl hos oss. Den hekker med noen få par i Telemark, Vestfold og Midt-Norge, men har siden 1970-tallet vært fraværende på Østlandet.
Din observasjon er sannsynligvis unge flaggspetter. De har rød panne/hode slik som hvitryggspetten, i motsetning til de voksne individer som har rød nakke (hannen) eller mangler helt rødfarge (hunnen).
Hvis det skulle være hvitryggspett så er det en liten sensasjon, men ville selvsagt vært veldig hyggelig.
Les mer om hvitryggspett og se utbredelseskart på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.Morten Ree (23.08.2007)
struts!
hvor lang kan en strutse fjær bli?
J. (21.08.2007)
Svar:
Vi tok kontakt med Bergen strutsefarm som kunne fortelle at den lengste fjær de har målt er 95cm. Men de er sikker på at vingefjærene til de store hannene måler over en meter.
Morten Ree (23.08.2007)
En redd stokkand.
Hei.
Har en stokkand som jeg har tatt meg av siden den var et par dager gammel. Den er nå ca 11 uker. Har prøvd å sette den ut i vann med andre stokkender men den er veldig redd så den bare kommer opp på land igjen og følger etter meg. Vet ikke om den kan fly,den slår med vingene men letter ikke.Den ene vingen subber ned i gulvet når den går kan det være grunnen til at den ikke flyr?. Er veldig fortvilet for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?
Håper på svar.
Trude
T. (22.08.2007)
Svar:
Jeg tror ikke flyveevnen er grunnen til andas reaksjon, snarere er det fordi den tror at den hører til samme type dyr som deg, og at andre ender er noe helt uinteressant, eller til og med farlg noe. Andefugler preges på det første de ser som beveger seg etter at de klekkes, og hvis du har hatt denne andungen helt siden den var nyklekket, så vil den oppfatte deg som "mor" og rollemodell. Vet ikke helt hvordan du skal gå fram for å forville" en slik and.
Roar Solheim (23.08.2007)
Liten fugl på besøk
Har i dag fått besøk av en liten fugl som har fløyet litt feil. Den er på størrelse med et lite egg, har langt, nedoverbøyd nebb, og fargen er brungrå. Vekten er ca 6-10 gram, vil jeg tippe. Vi har ikke sett denne typen fugl før, så vi tror det kanskje er en slags tamfulg av noe slag. Vi er bosatt på Hadeland i Oppland fylke. Hva slags fugl kan dette være? Vi har satt den under et dørslag på kjøkkenbenken i påvente av å finne ut om den hører naturligt hjeme i norsk natur.
C.G. (22.08.2007)
Svar:
Det høres ut som om dere kan ha fått besøk av en trekryper. Den er brunspraglete på ryggen og hvit på undersiden, og er vel den eneste fuglen i Norge som er såpass liten og har nedoverbøyd nebb. Sjekk trekryper i fugleboka eller søk på ordet på internett, så får dere kanskje opp et bilde av den.
Roar Solheim (23.08.2007)
Rar fugl
Da jeg var på Sognsvann utenfor Oslo nylig, så jeg en rar fugl som jeg aldri har sett før. Den svømte rundt i vannet sammen med endene, og lignet også litt på en and, men var litt mindre i størrelse. Hodet var brunt og hadde en merkelig fasong, og øynene var helt hvite med en svart prikk midt i. Noe jeg regner med må være et karakteristisk kjennetegn ved denne arten. Hvilken fugleart er dette?
H.B. (09.08.2007)
Svar:
Det er en art som heter hvitøyeand, men den finnes ikke i Norge, selv om det er gjort noen få funn. Jeg har kontaktet lokale ornitologer som sier at det ikke er rapportert om noen sjeldenheter på lokaliteten i løpet av august. De mener det kan dreie seg om en kvinand hunn. Den har lysgult øye, som i visse vær- og lysforhold kan virke svært lyst (hvitt), den har brunt hode og litt avvikende hodeform ifht. de gressender som opptrer vanlig i området.
Morten Ree (22.08.2007)
Homofili hos påfuglen
Hei. Jeg vil først bare få takke for denne tjenesten: takk for denne tjenesten. Så lurer jeg på noe litt spesielt. Jeg leste nemlig om at det forekommer homofili hos dyra også. Også lurte jeg på om dette også gjelder påfuglen? Jeg mener, herrepåfuglen er jo langt mer attraktiv enn kvinnepåfuglen, så det ville jo være naturlig sånn sett.
Hilsen Anders
A.K. (22.08.2007)
Svar:
Homofili blant dyrene er ganske vanlig. I sitt verk "Biologisk mangfold", skriver forskeren Bruce Bagemihl om langvarige homoseksuelle forhold hos 450 ulike dyre- og fuglearter. Rekorden er en homseandel på 40 prosent hos rosenkakaduen!
Mange homofile fugler holder til og med sammen med partneren livet ut. Samkjønnede par av dyr og fugler kan ta til seg unger som de fostrer opp like bra som andre foreldre. En hel flokk med svaner kan vise seg å være lesbiske. Og som om ikke det er kontroversiell nok livsføring; egg og unger blant homofile fugler er fullt respektert.
Homofili blant dyr- og fugler er nok mye vanligere enn vi tror.
Ditt resonnement om hvem som er mest attraktiv gjenspeiler nok mer vårt syn på fuglene, og ikke deres egen verden. I en påfuglhanns øyne er nok hunnen langt mer interessant enn en annen hanns imponeringsdrakt.Morten Ree og Roar Solheim (22.08.2007)
Hei igjenn!
HEi enda en gang. jeg er vedldig takknemlig for at du svarte på spørsmålet mitt om svart svanen, men alle figlene hadde en innheining for seg selv med bare kalkuner, bare svaner også videre. så jeg lurer på (atter en gang) om du kan gi meg noe informasjon om hvordan de forskjellige eggene ser ut hvis du vet det??
de er ennå veldig små men noen er mye større en de andre.
L.H. (21.08.2007)
Svar:
Svartsvanens egg er grønnhvite og har en lengde på 10-11cm og en bredde på 6,5-7,5cm. Kalkunens egg er hvite med noen lyse brune flekker, eggene er på størrelse med svanens, kanskje litt mindre.
Morten Ree (22.08.2007)
Tilpassning
Tilpasninger kan være bestemte måter å oppføre seg på. Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken,kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde,og det ser ut som den har brukket vingen. Hva er den oppførselen god for?
K.M.C. (21.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (21.08.2007)
hvilken fugl kan det være?
hei, vi har funnet en skadet fugl, men vi kjenner ikke igjen hvilken fugl det er. den er for det meste koksgrå, og halefjærene har hvite flekker. på undersiden har han grå/brune og hvite striper. av og til strekker han seg og slår ut halefærene sine og viser frem brystkassen. vi tenkte det var noen slags krampe, men kanskje det er et kjennetrekk? midt på hodet har den en hvit flekk. nebbet er forsåvidt ganske strakt.
T. (08.08.2007)
Svar:
Jeg tenkte å foreslå gjøk eller spurvehauk som begge har tilnærmelsesvis den gråfargen som beskrives og har i tillegg noe hvitt ytterst i stjertfjærene.
I tilfelle det er en gjøk så er det kun ungfuglen som har en lys nakkeflekk, men den er mer brunaktig enn grå på oversiden.
Spurvehauk-hannen er på størrelse med en gjøk og er grå på oversiden og rødbrune striper i buken, med litt rød-orange sider. Den kan ha litt lyse flekker i nakke og rygg. Her vil man se at overnebbet er buet og ender i en skarp krok, som hos alle rovfugler. I tillegg er klørne litt lange og spisse. Gjøkens nebb er nesten rett, kun en svak bue.
En gjøk er ganske sjeldent å finne skadet eller død, mens derimot spurvehaukene finnes ofte pga. kollisjon med vindu, biler eller andre gjenstander under sin ivrige jakt på småfugl..Morten Ree (21.08.2007)