Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 237 til 31 261 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Lysgrå dueart ved Middelhavet
Lurer på hva duer man opplever i syden kalles. De flyr ganske snålt..høyt opp, og seiler så nedover, for så å gjenta prosedyren. De har en spesiell kallelyd. kokkoooo-koo
Fargen er lysgrå, og de er slanke med lange halefjær.
R.L. (15.02.2016)
Svar:
Det er ofte mange varianter av tamduer eller byduer om flyr omkring, og som regel er det disse du ser. De kan være ganske forvirrende å finne ut av med hensyn til artstilhørighet.
Roar Solheim (20.02.2016)
Trekkfugler
Har vert bortreist under fugletellingen i jan.Ellers så har jeg følgende spørsmål:Det er første året at Ringduene har overvintret.Er dette normalt?2013/14 er det første året vi ikke hadde låvesvaler på låven vår.Hva kan årsaken være?Ellers så er det knapt en terne å se!
Mater småfuglene hele vinteren.
M.K. (14.02.2016)
Svar:
Ringduer kan ofte overvintre. De andre artene du nevner kan variere i antall fra år til år, så det er vanskelig å si sikkert hva som ligger bak de endringene du har sett der du bor.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fugl i trerot
Jeg gikk tur med hunden min i skogen i Asker, den løp litt foran meg og bort til en trerot. På ca fem m avstand så jeg at hunden dro ut en mørk fuglevinge og fuglen flakset og fløy avsted med to "kakaa" . Borte ved stubben kunne jeg se noen små utgravde hulrom i jorda under rota, ca 15cm i dm. Ikke noen spor. Har gått forbi flere ganger med barn og barnebarn uten å se noe liv. I dag gikk jeg bortom og fant to fuglefjær, ca 12cm, gråsvarte med litt lysere felt. Så nå undrer jeg meg veldig - har fuglen blitt jordboer? Hva kan dette være?
H.T. (13.02.2016)
Svar:
Jeg mistenker at hunden din fikk tak i en hønsefugl. De bruker ofte å ta sandbad, og du finner ofte slike steder ved rotvelter hvor jord og sand har blitt frilagt av det fallende treet. Fuglene sparker opp en grop i bakken hvor de legger seg ned og "Molder" seg, DVs de prøver å få sand opp i fjærdrakten før de rister seg kraftig. Dette er nok et forsøk på å kvitte seg med parasitter som fjærlus.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hvem sin fjær er dette ?
Funnet i krattskog ved vestlandskysten/Nordhordland. Observert både nøtteskrike, kattugle og rugde i området. Kan fjæren tilhøre en av dem ?
N.N (13.02.2016)
Svar:
Dette er en rugdefjær. Fint at du har fotografert den i hånda, da er det lett å få en oppfatning av riktig størrelse. Målestokk kan være veldig viktig når en skal identifisere fjær kun ut i fra bilde.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fuglekasse - plassering
Hei, jeg lurer på om det har noe å si hvilken vei fuglekassen vender (øst, vest, sør nord)?
N.N (14.02.2016)
Svar:
Stort sett ser det ut til at dette har nokså liten betydning. Men det kan være et poeng at kasser på husvegg ikke står rett mot syd eller sydvest slik at de blir veldig eksponert når solvarmen er på det kraftigste.
Roar Solheim (20.02.2016)
stær
Hva slags måte synger stæren på?
N.N (15.02.2016)
Svar:
Det er litt uklart hva du egentlig ønsker å få svar på her, så jeg kan ikke gi deg noe svar, dessverre.
Roar Solheim (20.02.2016)
Måke eller kråke?
Vi lurer på hvem som flyr raskest av måke eller kråke?
Hilsen Daniel 4 år fra Stemvegen barnehage
A.N. (15.02.2016)
Svar:
Dette kan jeg dessverre ikke gi deg svar på, for det er ikke så mange beskrivelser av flyhastigheter for fuglearter. Men jeg mistenker at måkene kan fly raskest, fordi de har lengere og smalere vinger i forhold til kroppen enn en kråke. Lange vinger er ofte en tilpasning til raskere flukt eller bedre evne til å gli på og med vinden.
Roar Solheim (20.02.2016)
Kjernebiter
Hei
Har registrert økt antall med kjernebiter på brettet hjemme.
for et par år tilbake hadde vi en som kom av og til. Nå i 2015/2016 har vi fire som kommer hver dag. er det en økning her tro?
E.S. (15.02.2016)
Svar:
Vanskelig å si, men, men generelt har kjernebiteren økt i antall og utbredelse. Fint bilde av fuglen på tiltalende forplass!
Roar Solheim (20.02.2016)
Kjernebiter
Jeg har en hytte på Utåker i Kvinnherad, her mater jeg fuglene jevnlig og har til nå observert 7-8 forskjellige arter. Var på hytten i helgen og så plutselig en ny liten venn på brettet, mener det var en Kjernebiter, men når jeg leser om den ser jeg at det ikke er kjent område for denne fuglen. Jeg så bare en og den satt rolig på fuglebrettet, som har vegger på tre sider og tak. Kan dette være denne fuglen eller?
R.H. (16.02.2016)
Svar:
Kjernebiteren har økt kraftig i forekomst og utbredelse de siste årene, og blir nå sett helt opp til og med Nordland. Så det er ikke så rart at du ikke finner dette beskrevet i de fleste fuglebøker, som sjeldent er SÅ oppdaterte.
Roar Solheim (20.02.2016)
Oppblåste småfugler
Hei!
Vi har flere småfugler på foringsplassen vår, som ser syke ut. Veldig oppblåste, med vingene hengende ut til siden, og tydelige vansker med å spise/flytte på seg. Disse er gråsisik og dompap. Hva er dette?
Mvh
Jo B
N.N (16.02.2016)
Svar:
Det KAN hende at noen av disse er smittet av sykdom, og derfor blåser seg opp for å holde varmen bedre. Men det er alltid vanskelig å vurdere om fugler er syke eller ikke uten bilde av dem.
Roar Solheim (20.02.2016)
Skogsduer
Har I vinter hatt en stor flokk av skogsduer I hagen.jeg har aldri tidligere observert skogsduer om vinteren (bergensområdet)Det begynte med enflokk på 8- 10 duer men flokken har økt og nå teller flokken opp mot 60 duer som blir foret med solsikkefrø. Er det vanlig med så store flokker om vinteren?
N.N (16.02.2016)
Svar:
Det er nok ringduer det dreier seg om (de kalles ofte feilaktig skogsduer, til forveksling med arten som heter skogdue). Det har blitt vanlig se siste tiårene at flokker med ringduer overvintrer, og helst i byer og tettbygde strøk hvor de finner mat på forplasser.
Roar Solheim (20.02.2016)
mange meiser
Ser at mange melder om færre meiser i vinter. Slik er det ikke her. Massevis av meiser - kjøttmeis, blåmeis (som det var lite av i fjor vinter), granmeis og spettmeis. Ser daglig et 20-talls meiser som tydeligvis finner noe spiselig i en stor svarthyll på tomta. Full fart på fuglebrettet også. I tillegg gledelig at gråsisiken er tilbake etter at mange døde her vinteren for 3 år siden. Jeg bor i tettbygd strøk 400 m.o.h. I Sør-Trøndelag. Med vennlig hilsen:
N.N (18.02.2016)
Svar:
Det er hyggelig at det også kommer slike rapporter som viser at ikke alt er negativt på fuglebrettene.
Roar Solheim (20.02.2016)
sommerfugler
hva spiser en sommerfugllarve
N.N (19.02.2016)
Svar:
Stort sett plantekost, men ulike arter spiser forskjellige planter, så en tilfeldig larve er det vanskelig å finne riktig for til.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fugkekasser
Fuglekassene våre er svært fuktige innvendig etter vinteren.
Er det noe poeng å tørke dem før de henges opp igjen for kommende hekkesesong?
E.B.F. (19.02.2016)
Svar:
Ja, det kan det nok være. De vil i alle fall kunne vare lengere dersom de får tørke skikkelig før de henges ut igjenm
Roar Solheim (20.02.2016)
Svarttrost med noen lyse fjær eller ringtrost
Hei.
har mye svarttrost i hagen og legger merke til en hun med et lysere felt på halsen/øvre del av brystet. Er det en ringtrost som overvintrer på vestlandet eller en svarttrost med noen lyse fjær.
Mvh
Inger-Elin
I.E.Ø. (20.02.2016)
Svar:
Dette er normal farge på en hunnfugl. Men helt hvite fjær er ganske utbredt blant trostefugler, men ofte forvirrende for de som forsøker å finne ut hva det dreier seg om.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hvilken rovfug?
sender et bilde av rovfugl med bytte, lurer på om det er spurvhauk?
N. (20.02.2016)
Svar:
Ja, dette er en spurvehauk.
Roar Solheim (20.02.2016)
Sidnsvans
Hei.
Jeg har besøk av sidensvansen nå 15 februar og ca -15C, men treet mitt er nesten tomt for bær så jeg regner med at de straks er borte igjen.
Er det noe jeg kan fore dem med for å hjelpe dem litt i den strenge kulda? Frukt, frø, nøtter ol?
G.K. (15.02.2016)
Svar:
Du kan forsøke å få tak i litt overmodne epler eller pærer, dele dem i to og stikke disse halvdelene inn på avskårne kvister i trærne.
Roar Solheim (20.02.2016)
Tårnfalk
Jeg har snekret et par kasser spesialdesignet for tårnfalk. Kassene er tenkt hengt opp i trær i et område hvor jeg har observert flere hekkende tårnfalker i kvistreir. Reirene jeg har sett har ligget tildels svært høyt i furuer. Det jeg lurer på er derfor hvor høyt/lavt jeg bør klatre for å plassere disse kassene. Noen tips og råd når det gjelder dette?
N.N (15.02.2016)
Svar:
Tårnfalkkasser kan gjerne henge 6-8 m over bakken, og gjerne på en frittstående furu på en hogstflate, eller annet frittstående tre med åpen mark omkring.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hauker
Hei, fisk på åte til hav å kongeørn er ganske vanlig, hvertfall havørna. Kan hauker, foreks hønsehauk gå på utlagt fiskeåte?
G. (16.02.2016)
Svar:
Det er jeg faktisk usikker på. Kanskje dersom de er veldig sultne, men muligens ikke hvis de har andre ting å velge mellom.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hybrid fjellrype og lirype
Kan fjellrype og lirype få avkom selv om de er ulike arter? Hvis ja vil avkommet kunne formere seg?
P. (15.02.2016)
Svar:
Jeg er ikke sikker på om de to rypeartene kan krysse seg med hverandre, men vi kjenner kryssninger mellom orrhane og røy (gir rakkelhaner som igjen kan få avkom med røy), mellom orrhane og lirype (orrpe - vet ikke om de er fertile), og muligens mellom lirype og jerpe.
Roar Solheim (20.02.2016)
reir
Jeg har i løpet av endel år funnet noen reder på bakken. Jeg har samlet på disse for jeg syns de er så fint laget og vakre å ha. Nå har jeg sett et rede i et tre og er usikker på om jeg kan ta det. Bruker fugler reder om igjen. Ser at dere skriver her at skjærene gjør det, men hva med småfugler?
M.F. (16.02.2016)
Svar:
Spurvefuglreder blir ikke brukt om igjen, så de kan du samle inn. Men du bør varmebehandle dem slik at eventuelle parasitter avlives (fuglelopper). Kvistreir etter kråkefugler blir brukt av andre arter, og bør ikke røres.
Roar Solheim (20.02.2016)
Flotte fjør
Hei,fant disse flotte fjærene på golta på Sotra ,og lurer på hvilken fugl de kan komme fra?
K.H. (14.02.2016)
Svar:
Disse er dessverre vanskelige å artsbestemme ut i fra dette bildet alene. Såpass ensfargede fjær må man helst holde i hendene selv for å kunne bestemme.
Roar Solheim (20.02.2016)
Lundefugl
Jeg fant en død lundefugl på stranda i fuglereservatet på spangreid, lindesnes. Er den vanlig her?
A.H. (13.02.2016)
Svar:
Ja, de overvintrer langs hele kysten av Sør-Norge.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hvilken fugl?
Hei, er det mulig å si sikkert hvilken fugl de store fuglene på bildet er? På forhånd takk!
N.N (16.02.2016)
Svar:
Fuglens størrelse kan tyde på at det sannsynligvis er en hønsehauk, men kvaliteten er for dårlig til å si noe. Muligens kan bildet forbedres noe i fotoshop, slik at eventuelle fjærmønstre kan sees.
Roar Solheim (20.02.2016)
Spørsmål:
Nabo har skutt fredet fugl vandrefalk for noen år siden da den angrep duene hans. Han sa han ikke skulle ha skutt den og at det var i affekt så jeg lot være ¨anmelde ham for å beholde godt naboforhold. Nå ser jeg at det er et åte ute på jordet som ser ut som lokkemat for rovfugl. En død grevling med 5 plast ravner som lissom spiser på åtet... nabo har kalkuner som står ute i gårder hele døgnet og om sommer og høst går de ute hele døgnet under åpen himmel og lavt elektrisk sauegjerde. Nabo klager over at rev og rovfugl er problem og tar flere fugl. Jeg har informert om at rovfugl er fredet og ei heller kan skytes i nødverge. men dette åtet ser le skutt på åte ut som det er for å tømme distriktet. Alle revene i omtådet ble skutt på åte med døde kalkuner der det står lys på døgnet rundt og fotocelle. Dette kan da ikke være riktig?
C.A. (17.02.2016)
Svar:
Revejakt på åte er nok tillatt, men etter din beskrivelse har han IKKE gjort nok for å beskytte tamfuglene sine mot naturlige predatorer til at han kan benytte seg av såkalt nødverge. Kalkuner og hønes må gis nettinginnhegning med tak slik at rovfugler ikke kan slippe til. Noe annet er jevngodt med å sette ut bløtkake i bysentrum og forvente at ingen forsyner seg!!!
Roar Solheim (20.02.2016)