Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 161 til 31 185 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Fuglfredningsområde
Hvor mange freda fugleområde finst det i Norge=
V. (06.03.2016)
Svar:
Sjekk med Statens Naturoppsyn.
Roar Solheim (06.03.2016)
And
Hvilke ender er dette. Så disse i Bryne sentrum "Rogaland" 5/2-16
N.N (06.03.2016)
Svar:
Dette er enten rømte tamender, eller krysninger mellom tamender og stokkender - altså ikke en viltlevende. standard fugleart.
Roar Solheim (06.03.2016)
Sjøfugl
Lurer på hva dette er? Får den ikke til å stemme med alke? Lå ribbet av rovfugl i fjæra i Giske kommune.
K. (06.03.2016)
Svar:
Dette er nebbet til en havhest.
Roar Solheim (06.03.2016)
Mangler småfugler
Har matet småfuglene om vinteren i mange år. Det pleier å gå med en 8-10 kg.solsikkefrø. Hittil i vinter har det gått med knappe 2kg. Det kan faktisk gå uker uten at jeg ser en fugl, bortsett fra skjærer. Hva er grunnen?
P.S.G. (05.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre svært vanskelig å finne ut av. Mange melder om det samme, men vi vet ikke hva som er årsaken.
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvor er det blitt av småfuglene?
Så en varsler her om dagen.Pleier den å oppholde seg her på vinteren? Den spiser småfugler,men hva kan jeg gjøre for å få småfuglene tilbake? En dompaphann lå også død her om dagen.
I.J.L.I.G. (06.03.2016)
Svar:
Enkelte varslere overvintrer i Norge, men det er få av dem og gjerne langt mellom de enkelte varslerne. Vanligst å se nær kysten om vinteren.
Roar Solheim (06.03.2016)
Skjor med kort stjert
Eg har ofte besøk av skjorer i hagen. I det siste, seinast i dag, har eg observert ei skjor med kort stjert. Har den mista den lange stjerten eller er det ein defekt. Den verkar frisk og eg har ikkje sett teikn til mobbing.
H.S. (06.03.2016)
Svar:
Den har sikkert mistet alle stjertfjærene på en gang, kanskje underet angrep fra en hauk eller en katt. Nå holder de på å vokse ut, og da er fjærene korte til å begynne med. Selv uten stjertfjærene klarer en skjære å fly, men det serv litt pussig ut!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spettmeis i fuglekasse
Hei.Er det normalt at spettmeisen (eller andre fugler) tar hevd på reirplasser allerede i februar? Jeg har fuglekasse med kamera som det hittil bare har vært kjøttmeis i. 5. febr i år merket jeg mye liv/bråk rundt fuglekassa. Det var blåmeis, kjøttmeis og spettmeis som "kjempet" om kassa. Det var spettmeisen som vant og som var inne i kassa og "markerte". Jeg tenkte ikke noe mer over det før jeg 25.februar tenkte jeg skulle slå på kameraet og se (på kvelden). Da oppdaget jeg at det var spettmeis som overnattet i kassa. Det kan det hende den har gjort helt siden 5. februar? Siden jeg oppdaget dette har jeg fulgt med. Den har overnattet hver natt siden. Den kommer inn når det begynner å skumre og forlater kassa når det lysner. Er dette unormalt tidlig eller er det slik det foregår blant fuglene? I fjor begynte kjøttmeisen å overnatte først helt i slutten av mars.
Jeg tror det er hannen som "hevder" plassen, men har ikke fargebilder så jeg er ikke helt sikker. Kan det sises noe sikkert om det er hannen eller hunnen som tar dette ansvaret på dette stadiet?
R.H. (06.03.2016)
Svar:
Spettmeisen starter ofte egglegging en uke tidligere enn kjøttmeis, så det er kanskje ikke uventet at den kan være tidlig ute med å beslaglegge en kasse på denne måten. Tror det er mest sannsynlig at det er hannen som gjør dette. I Søgne i Vest-Agder har vi melding om en spettmeis som startet egglegging allerede i slutten av februar i år, og det er rundt 2 måneder tidligere enn vanlig!
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvilken fugl
I ettermiddag når jeg var i Gaulosen, kom det en fugl flygende ganske lavt over et jorde. Det er endel kråke i området, så jeg tenkte det bare var en kråke. Men den var litt større og hadde langsomme vingeslag; den fløt rolig bortover med sine lange vingeslag. Den hadde forholdsvis lang og smal stjert. Den var gyllenbrun på overkroppen. Men bak ved stjerten hadde den et hvitt langsgående felt. Jeg så ikke undersiden.
Kan det ha vært en Myrhauk hunn?
K. (05.03.2016)
Svar:
Det KAN ha vært en myrhauk. Det hvite feltet ligger inne ved basis av stjerten, på oversiden mot ryggen.
Roar Solheim (06.03.2016)
Flokk med fugler jeg aldri har sett før
Det landet en flokk mørke fugler med gule nebb på størrelse med en svarttrost på mateplassen. Spiser meisboller og havregryn
På Tjøme .
N.N (06.03.2016)
Svar:
Litt mangelfull beskrivelse- mulige arter som kanskje kan passe er enten en flokk med stær, eller bjørkefink, men de sistnevnte bør ikke framstå som mørke.
Roar Solheim (06.03.2016)
ugler
er ugle ensomme? og finnes det ugler som er vegetarianere?
T. (06.03.2016)
Svar:
Hvorvidt fugler er ensomme eller ikke, vet vi lite om. Om de lever enslige eller i flokk, er et annet spørsmål. De fleste lever stort sett for seg selv det meste av året, men sammen med en make i hekketiden. Noen holder sammen med maken gjennom hele året. Ugler er ikke vegetarianere, men en utsultet snøugle som ble funnet i Finnmark sommeren 2000, hadde magen full av tang og tare, så den hadde spist dette i sin desperasjon over ikke å få fatt i smågnagere!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spurve- eller hønsehauk?
Tok bilde av denne rett ved Øvrevoll Galloppbane i Bærum
A.K. (05.03.2016)
Svar:
Dette er en spurvehauk.
Roar Solheim (06.03.2016)
Fuglene spiser ikke solskkkefrøene
Har foret fuglene både hjemme og på hytta med frø fra Felleskjøpet. Den forrige sekken var en papirsekk, den siste en striesekk. Fylte opp en stor automat og et brett på hytta som ble tomt på 2-3 uker tidligere. 5 kg tenker jeg. Med det nye foret er det ikke en fugl på brettet hverken på hytta eller hjemme. Hører de kvitrer men de er ikke på brettet. Hva skjer?
N.N (05.03.2016)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne forklaringer på slike observasjoner, men det KAN tenkes at solsikkefrøene du kjøpte sist, ikke er attraktive for fuglene. Jeg har mistanke om det samme hos meg selv, med solsikkefrø som nesten ikke blir rørt.
Roar Solheim (05.03.2016)
Hvor er det blitt av pilfinken og gråspurvene?
Hei. Vi har i flere år hatt et stor koloni av disse fuglene og flittig matet dem med både frø (vilfuglblanding/solsikke)og nøtter. Den siste måneden har det ikke vært en eneste fugl her. Naboene har sett det samme. Hva kan det være som er årsaken?
P.S..G. (04.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å gi noen sikker forklaring på. Slike meldinger kommer til ulike tider fra mange steder, og det er ikke mulig å se noe fast mønster for hvorfor fugler plutselig kan forlate en forplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Nesten ingen småfugl lenger
De siste par ukene er meisene nesten forsvunnet. Tidligere har det hver dag vært svært mange, kjøttmeis og blåmeis. Vi henger ut meisekuler i bjørka, legger frø og oppskåret brød på fuglebrettet, etc.
I løpet av en uke sank antallet fra ca 15-20 på samme tid til 1-2.
Ser av andre meldinger at dette forekommer andre steder og.
E.B. (04.03.2016)
Svar:
Mange har meldt om få eller ingen meiser i år, men det at meiser plutselig forlater en forplass, kan ha sammenheng med lokale forhold, og endringer i vær og tilgang til annen, alternativ føde. På et visst tidspunkt vil meiser forlate en forplass og spre seg ut i landskapet for å lete etter reirplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Spørsmål ang foring
Hei
Første gang på denne flotte siden
Det er flere spørsmål jeg har ang foring til små fuglene
Jeg forer med solsikke frø og meiseboller som jeg kjøper på Plantasjen. Men kan frøene og meisebollene bli gamle eller harske? I så fall kan små fuglene bli syke da eller lar de være å spise gammel mat. Har også hørt at fugler kan få diare av brød stemmer dette? Og var er den optimale maten og fuglebrett/automat? Har også hørt at fuglene kan lett få salmonella av et flatt "gammeldags" fuglebrett? Og er det noe man absolutt ikke skal gi eller gjøre?
Er så glad i de små fuglene, har forresten mange Meiser hos meg,(Kjøttmeis, Blåmeis, Spettmeis) men rakk dessverre ikke å være med på tellingen.(bor i Asker på Holmen) Lover å være med til neste år.
Som sagt første gang på denne siden, ble så glad
Kommer til å bli aktiv her
Mvh
Victoria
V.L. (04.03.2016)
Svar:
Meiseboller som inneholder fett kan nok harskne hvis de bir gamle. Vet ikke om fugler vil spise dem da, men jeg tror ikke de er farlige (kråkefugler kan spise svært gammel mat - de spiser jo også av kadavere). Vi kjenner dårlig til om noe fuglemat kan gi fuglene diare. Fuglefor kan med fordel gis fuglene i ulike typer automater, spesielt frø egner seg for slike. Da kan en redusere mulighetene til at fuglemne kan skite ned på eget matfat, slik de gjør på et fuglebrett. Frøautomater kan dermed kanskje redusere faren for smittespredning blant fuglene av f. eks. salmonella.
Roar Solheim (05.03.2016)
Hva slags fugl ?
Hei, er nysgjerrig på hvilken art det her er. Bildet er tatt på Nesodden 05.03.16
T.N. (05.03.2016)
Svar:
Dette er en overvintrende gråtrost.
Roar Solheim (05.03.2016)
Varmende luftlag om vinteren
Hei! Vi jobber med tema vinter i naturfag. Jeg jobber i en 2. klasse. I bok vår står det at noen av fuglene som overvintrer her i det kalde nord, blåser seg opp, slik at det det blir en varmt luftlag mellom kropp og fjær. Et spennende spørsmål som ble stilt meg. Hvordan holder fugler på denne lufta, når de spiser og puster? Finner ikke noe godt svar på dette.
R.S.J. (04.03.2016)
Svar:
Luft leder varme dårlig, så det fuglene gjør når de bruser med fjærene ("blåser seg opp"), er å fange luft mellom fjærene slik at denne lufta "står stille". Det vil si at de ikke varmer opp lufta, men får mest mulig stillestående luft tett mot kroppen. Da mister de ikke varme til lufta utenfor.
Roar Solheim (04.03.2016)
Død spurvugle?
Hei. Var ute å gikk en tur i skogen ved borrehaugene i Vestfold i slutten av februar. Kom over det vi tror er en spurvugle. Den ene foten hadde fremdeles grepet om en tynn grein der den lå død. Lurer på om hva dere tror dødsårsaken kan være? Kan den blandede kulde og varme vinteren påvirke?
S.K. (04.03.2016)
Svar:
Ja, dette er en død spurveugle. Har dere tatt vare på den, så kan den undersøkes med hensyn på mulig dødsårsak.
Roar Solheim (04.03.2016)
døde dompapphunner ved fuglebrettet
Hei! Har hatt to dødsfall av dompapphunner ved fuglebrettet de to siste ukene. De er tydelig syke noen timer før de dør.En tredje lot seg fange og kviknet til ette noen timer.La etter seg avføring som tydelig var meget løs. Er det noe i vei med foret? Bruker solsikke frø i sekk fra Felleskjøpet Fagernes. Holder til i Steinsetbygda i Etnedal kommune.Mvh Odd Kr. Kvakestad
N.N (03.03.2016)
Svar:
Jeg tror det er større fare for at det er salmonella smitte blant fuglene - det skjer nå og da. Forsøk å ta ned selve forplassen/forautomaten, vask den godt med varmt salmiakkvann og la den tørke 1-2 uker. Prøv å legge ut noe for et annet sted i mellomtiden.
Roar Solheim (03.03.2016)
Luft og fugler
Hvordan kan fugler bevege seg ved hjelp av luft trenger svar så fort som mulig?
T. (03.03.2016)
Svar:
Etter samme prinsipp som får fly opp i lufta - undertrykk - sjekk fly på nettet.
Roar Solheim (03.03.2016)
besøk på Munkelia i Oslo
Denne er jeg usikker på.
J.E.E. (03.03.2016)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Legg merke til de markerte hvite flekkene på skulderen.
Roar Solheim (03.03.2016)
Hvilken ugle?
Vi har en forholdsvis stor ugle som jakter ofte her fra lysstolpene på vårt tun. Den er lys under vingene, rødbrun oppå vingene og er større enn Haukugla. Den jakter mus tett inn på hus og fjøs i det første nattemørket. Vi er usikker på jordugle/hornugle eller ? Vi bor i Medlieveien mot tre skogkanten.
B.L. (03.03.2016)
Svar:
Det er litt vanskelig å si hva slags art dette kan dreie seg om på dette stedet nå, men kanskje er lappugle en mulighet. Det er noen av dem på streif i Sør-Norge, men hittil har jeg ikke sett meldinger fra Nordland. Forsøk å få tatt et bilde av fuglen dersom dere ser den igjen. Hvis den virker større enn en haukugle, er neppe jord- eller hornugle aktuelle (de er omtrent på størrelse med en haukugle).
Roar Solheim (03.03.2016)
Svaner og svaneunger
Hei,
Det bor et svanepar på vannet ved oss. Dessverre med tanke på svaneunger er det to "herresvaner". Er det noe som kan gjøres for at disse skulle få familieforøkelse? Tar for eksempel svaner som art til seg svaneunger som kanskje er forlatt en annen plass?
S.Ø. (02.03.2016)
Svar:
Det hender av og til at to hanner av svaner eller gjess kan danne par. De kan ikke få noen unger, men noen ganger kan et slikt hann-par også inkludere en hunn. Dette trekantforholdet kan da resultere i befruktede egg og kyllinger. Men det er ikke noen grunn til at vi skal blande oss inn i disse fuglenes partnervalg og ungeproduksjon eller mangel på sådan.
Roar Solheim (03.03.2016)
Hvem eier disse fjærene?
Tror kanskje den øverste (svarte) er kongeørn ca 38x5 cm fra Valdresflya), men hvilke fugler kan de to nederste komme fra?
Midterste er ca 35x9 cm og den nederste er ca 23x4,5 cm. Funnet på stord.
O.R. (03.03.2016)
Svar:
Den nederste fjæra er en håndsvingfjær fra en kattugle. Den midterste ser ut til å være stjertfjær fra en lappugle (men bildet er litt mørkt til å være helt sikker), og den øverste kan være en håndsvingfjær fra en ravn (ser sort ut, men bildets mørkhet kan bedra. Dersom den er mørkt brun, kan det være en større rovfugl).
Roar Solheim (03.03.2016)
Oppservasjon av tornskate.
I dag, 2.3.2016, ca. kl. 12.00, oppserverte eg ein tornskate hann, ved foringsplassen på Framhusreiten 6200 Stranda. Det var solskin, ca. 5 varmegrader og 15m. avstand (gjennom vindauget). Har, og har alltid hatt stor interesse, lidenskap for fuglar, så oppservasjonen garanterer eg for! Dette, vil eg tru, ikkje er nokon vanleg oppservasjon, i alle fall på denne årstida? Ynskjer svar på kor sjelden dette er?
Mvh.
Jens Peter Ous
6200 Stranda
N.N (02.03.2016)
Svar:
Tornskate er en så gjennomført trekkfugl til tropisk Afrika at denne observasjonen neppe kan godtas uten fotobelegg! Hadde dette vært nærmere Sverige, kunne kanskje pungmeis ha vært et alternativ (samme farger og mønster), men selv denne arten er så uvanlig i Norge at heller ikke det er spesielt sannsynlig.
Roar Solheim (02.03.2016)