Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 137 til 31 161 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
andeparring
kan forskjellige type ender parre seg? kan for eksempel en moskusand parre seg med en annen type and og fortsatt få andeunger?
T. (07.03.2016)
Svar:
Det er mange andearter som faktisk klarer å¨krysse seg på tvers av artsgrensene og få avkom. Hvorvidt moskusender kan dette, vet jeg ikke. Men kanskje noen som driver med oppdrett av slike kan svare deg.
Roar Solheim (07.03.2016)
Hvilken fugl/fugler
Hei,fant disse fjøra på kysten på Vestlandet. Lurer på hvilken fugl/fugler de tilhører?
K.S. (07.03.2016)
Svar:
...litt vanskelig å si når bildet mangler, dssaverre....
Roar Solheim (07.03.2016)
Barnehage med miljøvern som tema
Vi lurer på hvordan vi kan se fugletellingen i et miljøperspektiv? Og hvordan vi kan jobbe med dette med små barn? 4-5-åringer
B.B. (03.02.2016)
Svar:
Fugletelling som f.eks. Hagefugltellingen vil med stort nok materiale kunne gjenspeile evt. klimatiske endringer og værmessige forhold. Høstens standardiserte nettfangst på Lista Fuglestasjon ga de dårligste resultater på 25 år. Dette lot seg lett forklare ved at vi hadde den kaldeste våren/forsommeren på over 30 år i Norge. Dette ga svært liten produksjon av fugleunger og også stor dødelighet på voksne fugler. Den "tause våren" ga oss også svar i Hagefugltellingen med de dårligste telleresultat på de ni årene vi har arrangert dette.
Verre er det å forklare alt det andre som påvirker utviklingen i faunaen med luftforurensinger, giftutslipp, mangel på våtmarksområder osv. Dette er sammensatte greier som i sum påvirker mye av livet på kloden.Morten Ree (07.03.2016)
Luft inni egget
Hvordan får fuglunger inni egget oksygen? Trenger de oksygen i det hele tatt inni egget eller kommer det luft gjennom eggeskallet?
L.M.A. (07.02.2016)
Svar:
Et eggeskall er ikke helt tett og fugleungen får tilført oksygen og varme utenfra. Ellers er alt fugleungen trenger av næring i den vannholdige eggehviten. Etter hvert som fosteret vokser absorberer den blant annet kalsium fra eggeskallet noe som vil svekker skallet og det blir lettere for ungen å komme seg ut.
Morten Ree (07.03.2016)
"Byfugler" dør..
Dette er ikke spørsmål, men opplysning.
Ser dere får spørsmål om duer, etc. som blir funnet døde. De ernærer seg ofte på quickfood (burgere,french fried), som inneholder mye salt. Dette er ofte årsaken.
Likeledes sukkerholdig mat. Dette fører til ubalanse blant tarmbakterier, så de får kronisk diare og dehydrerer.
Dette gjelder også våre firbeinte, spesielt i sommervarmen.
N.N (15.02.2016)
Svar:
Takk for tipset. Fugler skal hverken ha for søt eller salt mat, men kråkefugl og måker kan nok tåle det meste, men for duer og mindre spurvefugler kan det slå galt ut.
Morten Ree (07.03.2016)
Overvintring i Sør-Trøndelag
Hvilke fugler bør vi benytte anledningen til å se i Sør-Trøndelag nå før de trekker ut av fylket?
K. (12.02.2016)
Svar:
De eneste trekkfugler som kommer fra nord og tar tilhold her i Midt-Norge på vinteren er sidensvans og sangsvane. Det kan også forekomme streif av enkelte stillits, men disse kommer fra sør.
Morten Ree (07.03.2016)
Hagefugltelling
Hvorfor har vi en årlig hagefugletelling?
Kan du gi eksempler på foring av fugler på vinteren?
A.A.K. (10.02.2016)
Svar:
Den årlige hagefugltellingen arrangeres først og fremst for å skape blest om natur og fugler og få folk til å finne ut hvor lærerikt og morsomt det er å ha fugler av forskjellige slag i sitt nærmiljø. Etter hvert som tellingen har vokst slik at vi får inn mange tusen svar, kan vi også bruke tallene til å se på utviklingen i bestanden av våre vanligste vinterfugler ifht. blant annet klimamessige forhold.
Tilby variert mat til fuglene. Solsikkefrø er meget populært, men ikke alle for av skallene og må ha annen mat. Bruk meiseboller, gjerne selvlaget av matfett. Ta gamle brødskalker og smuldre opp disse, strø gjerne lettkokt havregryn under en busk/tre til glede for gulspurven, som nesten utelukkende søker næring på bakken.Morten Ree (07.03.2016)
Uglerevir
Er det noen som kan fortelle meg størrelsen på uglerevir? Jeg tenker først og fremst på perleugle, jordugle, haukugle og hubro.
N.N (31.01.2016)
Svar:
Størrelsen på uglenes revir kommer helt an på tilgangen på mat. Mange av uglene er helt avhengig av gode smågnagerforekomster og kan mangle helt som hekkefugl i visse områder i noen år, for så å dukke opp i gode antall når mattilgangen tilsier dette.
Smågnagerspesialister som snøugle, lappugle, jordugle, hornugle, haukugle, perleugle kan faktisk hekke i relativt store antall innenfor et begrenset område i toppår for smågnagerbestander. Mens hubro normalt krever svært store areal, spesielt i innlandet, mens den i enkelte områder langs kysten, som i Lurøy kommune i Nordland, har okkupert hver sin lille øy. Den store hekkebestanden her skyldes meget god tilgang på vånd.Morten Ree (07.03.2016)
nye hekkeplasser
Hei!
Har mye tette granskog-klynger på eigendommen min, å begynte å lage stier i de å tynne i utkantene av disse klyngene. Er jo tett skog, og ikke mye liv der inne pga lite lys osv, men har tynnet i utkantene å tenker også at jeg vil kviste stammene noen meter oppover.
Det jeg lurte på, med å gjøre slike ting, å opne opp i skoger, kan jeg på den måten kanskje få flere småfugler til å hekke i området, mere plass rett å slett?, å visst jeg henger opp kasser der inne til foreksempel fuglene som foretrekker litt tett barskog. Er ikke så mye mat der inne, men for beskyttelse blant annet.
Å det er ikke mange meterene før de er ute i helt opent lende med kulturmark og andre skoger.
forholdsvis livløs skog, på bakken å slik men..
Rett å slett få brukt skogene for fugler og kasser?
A. (06.03.2016)
Svar:
Hvis du tynner ut skoge med å hogge vekk trær inne i selve skogen, vil nok det være det beste tiltaket for å gjøre skogen rikere. Etter hvert vil mer lys til skogbunnen få markskiftet til å vokse til, og det blir mer mat å finne for ulike spurvefugler. Henger du samtidig opp en del fuglekasser, vil skogen også bli en mulig hekkeplass for hullrugere.
Roar Solheim (07.03.2016)
Sand i kråsen om vinteren.
Hei! Vi sitter her og lurer på hvordan fuglene finner sand/stein til kråsen om vinteren når snøen ligger tett?
B.O.M. (06.03.2016)
Svar:
Godt spørsmål, og ett jeg ikke kan gi sikkert svar på. Lurer bl.a. på om hønsefuglene holder tilbake smågrus i kråsen når plantemateriale forsvinner videre ut i tarmen. I så fall kan de kanskje klare seg uten mye gruspåfyll mens det er snø. Men det KAN hende de kan finne litt under rotvelter, i bratte skråninger o.l.
Roar Solheim (06.03.2016)
Fuglfredningsområde
Hvor mange freda fugleområde finst det i Norge=
V. (06.03.2016)
Svar:
Sjekk med Statens Naturoppsyn.
Roar Solheim (06.03.2016)
And
Hvilke ender er dette. Så disse i Bryne sentrum "Rogaland" 5/2-16
N.N (06.03.2016)
Svar:
Dette er enten rømte tamender, eller krysninger mellom tamender og stokkender - altså ikke en viltlevende. standard fugleart.
Roar Solheim (06.03.2016)
Sjøfugl
Lurer på hva dette er? Får den ikke til å stemme med alke? Lå ribbet av rovfugl i fjæra i Giske kommune.
K. (06.03.2016)
Svar:
Dette er nebbet til en havhest.
Roar Solheim (06.03.2016)
Mangler småfugler
Har matet småfuglene om vinteren i mange år. Det pleier å gå med en 8-10 kg.solsikkefrø. Hittil i vinter har det gått med knappe 2kg. Det kan faktisk gå uker uten at jeg ser en fugl, bortsett fra skjærer. Hva er grunnen?
P.S.G. (05.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre svært vanskelig å finne ut av. Mange melder om det samme, men vi vet ikke hva som er årsaken.
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvor er det blitt av småfuglene?
Så en varsler her om dagen.Pleier den å oppholde seg her på vinteren? Den spiser småfugler,men hva kan jeg gjøre for å få småfuglene tilbake? En dompaphann lå også død her om dagen.
I.J.L.I.G. (06.03.2016)
Svar:
Enkelte varslere overvintrer i Norge, men det er få av dem og gjerne langt mellom de enkelte varslerne. Vanligst å se nær kysten om vinteren.
Roar Solheim (06.03.2016)
Skjor med kort stjert
Eg har ofte besøk av skjorer i hagen. I det siste, seinast i dag, har eg observert ei skjor med kort stjert. Har den mista den lange stjerten eller er det ein defekt. Den verkar frisk og eg har ikkje sett teikn til mobbing.
H.S. (06.03.2016)
Svar:
Den har sikkert mistet alle stjertfjærene på en gang, kanskje underet angrep fra en hauk eller en katt. Nå holder de på å vokse ut, og da er fjærene korte til å begynne med. Selv uten stjertfjærene klarer en skjære å fly, men det serv litt pussig ut!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spettmeis i fuglekasse
Hei.Er det normalt at spettmeisen (eller andre fugler) tar hevd på reirplasser allerede i februar? Jeg har fuglekasse med kamera som det hittil bare har vært kjøttmeis i. 5. febr i år merket jeg mye liv/bråk rundt fuglekassa. Det var blåmeis, kjøttmeis og spettmeis som "kjempet" om kassa. Det var spettmeisen som vant og som var inne i kassa og "markerte". Jeg tenkte ikke noe mer over det før jeg 25.februar tenkte jeg skulle slå på kameraet og se (på kvelden). Da oppdaget jeg at det var spettmeis som overnattet i kassa. Det kan det hende den har gjort helt siden 5. februar? Siden jeg oppdaget dette har jeg fulgt med. Den har overnattet hver natt siden. Den kommer inn når det begynner å skumre og forlater kassa når det lysner. Er dette unormalt tidlig eller er det slik det foregår blant fuglene? I fjor begynte kjøttmeisen å overnatte først helt i slutten av mars.
Jeg tror det er hannen som "hevder" plassen, men har ikke fargebilder så jeg er ikke helt sikker. Kan det sises noe sikkert om det er hannen eller hunnen som tar dette ansvaret på dette stadiet?
R.H. (06.03.2016)
Svar:
Spettmeisen starter ofte egglegging en uke tidligere enn kjøttmeis, så det er kanskje ikke uventet at den kan være tidlig ute med å beslaglegge en kasse på denne måten. Tror det er mest sannsynlig at det er hannen som gjør dette. I Søgne i Vest-Agder har vi melding om en spettmeis som startet egglegging allerede i slutten av februar i år, og det er rundt 2 måneder tidligere enn vanlig!
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvilken fugl
I ettermiddag når jeg var i Gaulosen, kom det en fugl flygende ganske lavt over et jorde. Det er endel kråke i området, så jeg tenkte det bare var en kråke. Men den var litt større og hadde langsomme vingeslag; den fløt rolig bortover med sine lange vingeslag. Den hadde forholdsvis lang og smal stjert. Den var gyllenbrun på overkroppen. Men bak ved stjerten hadde den et hvitt langsgående felt. Jeg så ikke undersiden.
Kan det ha vært en Myrhauk hunn?
K. (05.03.2016)
Svar:
Det KAN ha vært en myrhauk. Det hvite feltet ligger inne ved basis av stjerten, på oversiden mot ryggen.
Roar Solheim (06.03.2016)
Flokk med fugler jeg aldri har sett før
Det landet en flokk mørke fugler med gule nebb på størrelse med en svarttrost på mateplassen. Spiser meisboller og havregryn
På Tjøme .
N.N (06.03.2016)
Svar:
Litt mangelfull beskrivelse- mulige arter som kanskje kan passe er enten en flokk med stær, eller bjørkefink, men de sistnevnte bør ikke framstå som mørke.
Roar Solheim (06.03.2016)
ugler
er ugle ensomme? og finnes det ugler som er vegetarianere?
T. (06.03.2016)
Svar:
Hvorvidt fugler er ensomme eller ikke, vet vi lite om. Om de lever enslige eller i flokk, er et annet spørsmål. De fleste lever stort sett for seg selv det meste av året, men sammen med en make i hekketiden. Noen holder sammen med maken gjennom hele året. Ugler er ikke vegetarianere, men en utsultet snøugle som ble funnet i Finnmark sommeren 2000, hadde magen full av tang og tare, så den hadde spist dette i sin desperasjon over ikke å få fatt i smågnagere!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spurve- eller hønsehauk?
Tok bilde av denne rett ved Øvrevoll Galloppbane i Bærum
A.K. (05.03.2016)
Svar:
Dette er en spurvehauk.
Roar Solheim (06.03.2016)
Fuglene spiser ikke solskkkefrøene
Har foret fuglene både hjemme og på hytta med frø fra Felleskjøpet. Den forrige sekken var en papirsekk, den siste en striesekk. Fylte opp en stor automat og et brett på hytta som ble tomt på 2-3 uker tidligere. 5 kg tenker jeg. Med det nye foret er det ikke en fugl på brettet hverken på hytta eller hjemme. Hører de kvitrer men de er ikke på brettet. Hva skjer?
N.N (05.03.2016)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne forklaringer på slike observasjoner, men det KAN tenkes at solsikkefrøene du kjøpte sist, ikke er attraktive for fuglene. Jeg har mistanke om det samme hos meg selv, med solsikkefrø som nesten ikke blir rørt.
Roar Solheim (05.03.2016)
Hvor er det blitt av pilfinken og gråspurvene?
Hei. Vi har i flere år hatt et stor koloni av disse fuglene og flittig matet dem med både frø (vilfuglblanding/solsikke)og nøtter. Den siste måneden har det ikke vært en eneste fugl her. Naboene har sett det samme. Hva kan det være som er årsaken?
P.S..G. (04.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å gi noen sikker forklaring på. Slike meldinger kommer til ulike tider fra mange steder, og det er ikke mulig å se noe fast mønster for hvorfor fugler plutselig kan forlate en forplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Nesten ingen småfugl lenger
De siste par ukene er meisene nesten forsvunnet. Tidligere har det hver dag vært svært mange, kjøttmeis og blåmeis. Vi henger ut meisekuler i bjørka, legger frø og oppskåret brød på fuglebrettet, etc.
I løpet av en uke sank antallet fra ca 15-20 på samme tid til 1-2.
Ser av andre meldinger at dette forekommer andre steder og.
E.B. (04.03.2016)
Svar:
Mange har meldt om få eller ingen meiser i år, men det at meiser plutselig forlater en forplass, kan ha sammenheng med lokale forhold, og endringer i vær og tilgang til annen, alternativ føde. På et visst tidspunkt vil meiser forlate en forplass og spre seg ut i landskapet for å lete etter reirplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Spørsmål ang foring
Hei
Første gang på denne flotte siden
Det er flere spørsmål jeg har ang foring til små fuglene
Jeg forer med solsikke frø og meiseboller som jeg kjøper på Plantasjen. Men kan frøene og meisebollene bli gamle eller harske? I så fall kan små fuglene bli syke da eller lar de være å spise gammel mat. Har også hørt at fugler kan få diare av brød stemmer dette? Og var er den optimale maten og fuglebrett/automat? Har også hørt at fuglene kan lett få salmonella av et flatt "gammeldags" fuglebrett? Og er det noe man absolutt ikke skal gi eller gjøre?
Er så glad i de små fuglene, har forresten mange Meiser hos meg,(Kjøttmeis, Blåmeis, Spettmeis) men rakk dessverre ikke å være med på tellingen.(bor i Asker på Holmen) Lover å være med til neste år.
Som sagt første gang på denne siden, ble så glad
Kommer til å bli aktiv her
Mvh
Victoria
V.L. (04.03.2016)
Svar:
Meiseboller som inneholder fett kan nok harskne hvis de bir gamle. Vet ikke om fugler vil spise dem da, men jeg tror ikke de er farlige (kråkefugler kan spise svært gammel mat - de spiser jo også av kadavere). Vi kjenner dårlig til om noe fuglemat kan gi fuglene diare. Fuglefor kan med fordel gis fuglene i ulike typer automater, spesielt frø egner seg for slike. Da kan en redusere mulighetene til at fuglemne kan skite ned på eget matfat, slik de gjør på et fuglebrett. Frøautomater kan dermed kanskje redusere faren for smittespredning blant fuglene av f. eks. salmonella.
Roar Solheim (05.03.2016)