Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 270 til 48 294 av totalt 50 168 spørsmål «forrige neste»
Kvinanda
Hva spiser Kvinanda?
I.J. (05.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og dykker ned til 1-6 meters dyp for å hente seg mat. Den har et allsidig kosthold som består av småfisk, reker, bløtdyr, krepsdyr, børsteormer og insekter. Sjeldne ganger kan den også spise planter og frø fra bunnen av vannet.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (06.09.2007)
svaler
er det noen forskjeller på taksvele og låvesvale som gjør at den ene arten har bedre sjanse til å overleve enn den andre?
C. (05.09.2007)
Svar:
Både låvesvale og taksvale er knyttet til områder hvor det er bebyggelse. Begge arter lever utelukkende av insekter. Begge drar til sørlige Afrika på vinteren. Når det gjelder hekking så bygger låvesvalen sitt rede inne i bygninger, til nød under overbygg. Taksvala bygger sine reder utvendig på bygninger, men kan også hekke i bergvegger. Begge svalearten har hovedutbredelsen i lavlandet spesielt på Østlandet og i Midt Norge, men finnes over hele landet. Taksvalen kan gå svært høyt opp i fjellet for å hekke, i setergrender på fjellet og opp i fjellvegger helt opp til 1300m høyde. Også låvesvala kan finnes i seterfjøsene i fjellregionen. Låvesvala finnes også i bra antall i skjærgården og finnes på de fjerneste utvær. Taksvalene er en mer utpreget kolonihekker enn låvesvala.
Som dere ser så er det masse likheter mellom disse to artene, men taksvala er nok mer fleksibel når det gjelder hekkemuligheter. Begge svaleartene har vært i tilbakegang i Norge noe som for det meste skyldes problemer i vinterområdene i Afrika i form av sprøyting av gift mot malaria i store våtmarksområder. Også her til lands er det problemer med at insektproduksjonen har avtatt rundt kulturlandskapet pga. at dyrene står mer inne i hus/fjøs nå enn tidligere. Dessuten er masse våtmark (bekker og små tjern) drenert bort, lagt i rør eller fylt igjen noe som også begrenser insektmengden samtidig med at viktige sivbevokste dammer og tjern brukes til overnattingsplasser. Et annet moment for låvesvala er at adgangen til fjøs/driftsbygninger er sterkt begrenset ettersom tradisjonell høylåve med åpne porter på det nærmest er borte, i tillegg til at ankomst gjennom lufteglugger er utelukket ettersom de er erstattet med elektrisk vifte. Les mer om de to svaleartene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/ .Morten Ree (06.09.2007)
Flaggspett
Hei, lurer på kordan kroppsfasongen, kroppsbygginga og indre fysiologi på en hakkespett (flaggspett) ej?
A. (30.08.2007)
Svar:
Hakkespettene som vi har åtte arter av i Norge inkludert vendehals,kjennetegnes ved at de har klatrefot, to tær vender forover mens to vender bakover. Unntaket er tretåspett som har kun tre tær hvorav to vender forover. De har et rett kraftig og spisst nebb og svært stive halefjær som gir god og nøvendig støtte for å sitte og klatre rett oppover trestammen. I tillegg er de utstyrt med en veldig lang tynn tunge. Når det gjelder den indre fysiologi så er den viktigste faktor for spettene at de har en støtpute/demper bak hjernen som gjør at de tåler den intense hakkingen uten å få indre skader.
Morten Ree (06.09.2007)
Spørsmål:
Hei,
driver med et prosjekt der jeg skal designe et fuglebrett/ stativ. Lurer på det om det finnes noen materialer fulgen ikke foretrekker å sitte på i det hele tatt?
Men har alledre fått av oppdragsgiveren min å lage den i et slags metall, finns det noe metall som er å foretrekke?
mvh Einar
E.S. (04.09.2007)
Svar:
Fuglene kan vel i utgangspunktet sitte på alle typer materialer, men får nok best fotfeste på litt porøse materialer som f.eks. tre. Når det gjelder metall så vil det lede både varme og kalde slik at trematerialer kan være å foretrekke slikt sett.
Morten Ree (06.09.2007)
måker
Vi er noen på jobben som lurer på hvorfor måkene ikke tar tørrfisken som henger ut uten beskyttelse
E.G. (23.08.2007)
Svar:
Tørrfisk lages ved at man sløyer fisken ved å fjerne innmat og hode, den henges så opp etter spolen på såkalte hjell, enten som rund eller delt i to ved fjerning av ryggbeinet. For måkene vil det si at de må enten holde seg på vingene og flakse foran fisken for å hakke/rive i seg næring, eller forsøke å lande på fisken og henge sidelengs for å forsøke å få hakket ut noen biter. Å sitte oppe på de spisse spolendene vil være direkte skadelig for måkenes svømmeføtter. Ingen av disse metodene vil fungere for måkene som må sitte på marken og spise ved å rive av biter av fisk eller sluke de hele som de gjør med småfisk. Når det gjelder kråkefuglene, ravn, kråke og skjære så er de litt smartere. De kan lande oppå spolendene som stikker opp på hjellet og rive og bite lenge nok i skinnet på spolenden slik at de ved sjeldne tilfeller kan få løsnet fisken slik at den faller ned. Etter hvert som fisken tørker vil den også være uegnet som fuglemat. Fuglene er i følge Norges Råfisklag ikke noe problem i det hele tatt for tørrfisknæringen som har drevet på i hundrevis av år. Allerede i år 1000 var tørrfisk norges mest eksporterte vare. Eneste trussel mot næring er at det er et EU-direktiv som kan forby tørking av fisk utendørs!
Morten Ree (06.09.2007)
Store flokker med små fugler?
Vi har daglig store flokker med små fugler som flyr forbi verandaen. Bor i Tønsberg og verandaen er i 4. etasje på en liten høyde. Det er fra ca 50 til mange hundre fugler i hver flokk. De flyr veldig raskt så det er vanskelig å se farger og mønstre. Det virker nesten som de trener eller har oppvisning, de flyr runder og vi kan se de flere ganger i løpet av noen få minutter. De har holdt på i hele sommer. Hva slags fugler kan dette være? På forhånd takk.
S. (27.08.2007)
Svar:
Så store flokker som du beskriver er typiske for finkefugler, og det kan dreie seg om grå- eller grønsisik. Også stær flyr i slike flokker om sommeren etter at ungene har hoppet ut fra hulltrær og fuglekasser, men det er relativt om noen vil kalle dem små eller mellomstore.
Roar Solheim (05.09.2007)
DDT hos lappedykkerne
Hei, jeg lurte på hvordan DDT-innholdet i lappedykkerne, som ble funnet døde i California, var så mye høyere enn innholdet i selve vannet? Fuglene hadde et DDT innhold på 1600 mg/kg, mens vannet hadde et innhold på 0,02 mg/kg.
K.E. (03.09.2007)
Svar:
Problemet med miljøgifter som DDT er at de blir konsentrert oppover i næringskjeden. Tenk deg giftstoffet som små "kuler" i vannet. Hvis små krepsdyr får i seg 10 slike hver, og en fisk spiser 20 slike småkreps, så har fisken 200 "kuler" (eller enheter) i kroppen. Spiser en dykker så 20 småfisk, så har den 4000 "kuler" eller enheter. Slik blir konsentrasjonen hos de som er i enden av næringskjedene enormt mye større enn i utgangspunktet (som her er i selve vannet).
Roar Solheim (05.09.2007)
grønnspett?/flaggspett.
hei:) er flaggspetten utrydningstruet enda? isåfall er det en som holder til her på torød,nøtterøy.. er også en litt større hakkespett her som er grønn på ryggen og har rød"topplue".. er det grønnspett? og er den sjelden?
G.M.T. (05.09.2007)
Svar:
Flaggspetten er Norges vanligste hakkespett, så den er ikke truet på noen måte. Hvitryggspetten er derimot svært sårbar overfor skogsdrift, og har forsvunnet fra mesteparten av Østlandet på grunn av bestandsskogbruket (mangel på stående døde trær med billelarver til mat).
Den andre hakkespetten du har sett er nok en grønnspett, også den temmelig alminnelig i skog og kulturlandskap over store deler av Østlandet.Roar Solheim (05.09.2007)
Myrsnipe
Hvor hekker myrsnipa?, langs kysten eller på fjellet? Ser store flokker på trekk.
T. (04.09.2007)
Svar:
Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart
Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.
På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.Frode Falkenberg (04.09.2007)
strandsnipa
kan du folklare hvordan nebbet til strandsnipa ser ut?
I.L. (04.09.2007)
Svar:
Ta en titt på dette bildet, så ser du både form og farge på strandsnipas nebb: http://cyberbirding.no/photo/a_hypoleucos_01.php
Frode Falkenberg (04.09.2007)
dvergpapegøye
kan dvergpapegøye spise det samme som stor papegøye av kolber?
N.N (01.09.2007)
Svar:
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/
Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm
http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdfMorten Ree (04.09.2007)
Sjøfugelen
Hvorfor blir ikke sjøfuglenes fjær våte når den dykker?
R.S. (31.08.2007)
Svar:
Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet. I tillegg har de også underlagsfett under fjærdrakten som vil virke vannsavstøtende.
Morten Ree (04.09.2007)
Gammel undrlat
Hei jeg passer en gammel fugl for naboen som er på ferie.Den er om lag 14 15 år. den har nå satt seg nede i buret er veldig slapp og har mistet noen vingefjer.Når jeg tar den opp lukker den bare øynene og det later som den legger seg til å sove.Kan det være at den holder på å dø av alder ? eller tror du den bare sturer.
N.N (03.09.2007)
Svar:
Undulater blir normalt 10-14 år, så fuglen du passer er da svært gammel. Din beskrivelse av fuglen tyder på at den er syk eller avkrefta. Jeg ville ringt til eieren og forhørt meg litt hvis jeg var deg. Du kan også kontakte følgende nettsteder angående undulater og kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Morten Ree (04.09.2007)
Svømmende rype
Min gamle far sa at han skremte ei rype opp fra redet og at den fløy ut på vannet og landet der. Den kom seg i land igjen uten større problemer. Kan ryper egentlig svømme og pleier de å ta seg turer på vann? Jeg har aldri sett ryper som svømmer rundt slik ender og andre vannfugler gjør.
T. (03.09.2007)
Svar:
Dette lignet veldig på oppførselen til en and som blir skremt av eggene. Hvis det var en rype så er historien svært spesiell, men rypa ville nok ha klart ved hjelp av vingene å bakse seg til land hvis ikke svømmeturen ble for lang.
Morten Ree (04.09.2007)
dompapen- altetar
dette er lekse spr.: kvifor må dompapen ver ein aletar??
det står ikkje svar i boka, kan du hjelpa meg?!
T.L. (03.09.2007)
Svar:
De fuglene som skal være i landet vårt hele året må være litt fleksibel i kosten. Det betyr at de insektetere som ikke er trekkfugler og folater landet, må over på annen næring i vinterhalvåret. Dompapen lever av insekter,bl.a. barlus på sommeren, mens den på vinteren lever av frø og knopper. Dompapen er også en vanlig gjest ved foringsplasser der den finner solsikkefrø.
Morten Ree (04.09.2007)
Fuglebæsj til plage
Hver gang det regner får vi besøk av noen fugler (muligens skjærer) som sitter høyt opp under mønet på huset og bæsjer ned over husveggen, nedpå terrassen, hagemøbler osv. Hva kan vi gjøre for at disse fuglene ikke skal sette seg der? Veldig glad for råd, da vi har små barn som bruker terrassen mye.
N.N (03.09.2007)
Svar:
Lag en i ugleprofil i tre/stiv papp, og farg denne brun med to knallgule øyne, og plasser denne opp under mønet.
Morten Ree (04.09.2007)
skolearbeid
Lurte på om du ville hjelpe meg med noe.
Hvordan er en løvsanger tilpasset maten sin?
M.M. (02.09.2007)
Svar:
Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119
Morten Ree (04.09.2007)
Trekkfugler
Hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøene, trekkfugler?
A.S. (02.09.2007)
Svar:
De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.
Morten Ree (04.09.2007)
Død fugl funnet.
Hei, jeg bor i tromsø og fant en død fugl ute på verandaen min idag, tidlig på morgen. Men jeg klarer ikke å kjenne igjen hvilken art det er, så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med det?
Fuglen var svakt grå/brun mens halen var svart/hvit og enden av halen var gul.
Jeg har ett par bilder av den hvis det kan hjelpe.
MVH, Janike.
J. (01.09.2007)
Svar:
Når du nevnte gul ende på stjerten så er det kun sidensvans som har det. Den har også en varm brungrå kroppsfarge. Men den har ikke svart/kvit i stjerten, og dermed ble ting litt verre. Andre arter med gulfarge i stjerten er grønnfink og grønnsisik. De har også svart farge sammen med gult, men ikke noe hvitt. Det ville vært fint Janike om du sendte over de bildene du tok til fuglevennen@birdlife.no, så kan vi se om vi kan gi deg navnet på fuglen.
Morten Ree (04.09.2007)
Kan svalen svømme?
Det er velkjent at en and kan svømme, ,men gjelder dette også mindre fugl, som svalen?
R.L. (01.09.2007)
Svar:
Det at fugler kan svømme har sammenheng med at de har utviklet svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker m.fl. Svømmeføttene gjør at de kan svømme og er også nødvendig for å få til å "lette" fra vannoverflaten når de skal flyve. Hvis andre fugler havner i vannet vil de forsøke å komme seg til land ved hjelp av vingene. Vår nasjonalfugl, Fossekallen, har ikke svømmeføtter, men både dykker og svømmer ved hjelp av hurtige vingebevegelser og raskt fotarbeid.
Morten Ree (04.09.2007)
fugler som flyr og ikke flyr
Jeg lurer på:
Hva er det som gjør at fugler som ikke kan fly er fugler, og ikke dyr?
hilsen Synnøve
S. (02.09.2007)
Svar:
Alle fugler er dyr! Jeg går ut i fra at du egentlig mener pattedyr, og fugler skiller seg fra pattedyr på mange måter. Fuglene er alene om å ha fjær, mens pattedyrene har pels. Fuglene legger egg med hardt skall, pattedyr føder levende unger (unntaket er de to kloakkdyrene nebbdyr og maurpiggsvin, som legger egg!). Struts, pingviner, og andre fugler som ikke kan fly, har fjær og legger egg, og er følgelig fugler.
Roar Solheim (02.09.2007)
Lyd
Lager hønsehauken og Spurvehauken noe lyd/skrik
A. (01.09.2007)
Svar:
Ja, begge arter har kraftige rop, men disse høres som regel bare under hekketiden. De er skarpe, raske, og kan beskrives som "kekk-kekk-kekk", eller "kjikk.kjikk-kjikk". Du finner lydene til de to artene på denne siden: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.09.2007)
jerpeegg
Jeg skulle ha hatt et bilde av jerpeegg.
E.J. (31.08.2007)
Svar:
Jeg lykkes ikke i å finne bilde av jerpe-egg på internett. Det finnes noen utenlandske fuglebøker hvor jerpe-egg er avbildet. Send mail til fuglevennen@birdlife.no så skal jeg sende deg et scannet bilde av jerpe-egg.
Jerpa legger sine 7-12 egg i mai/juni i en liten grop den har gravd ut og foret med noen tørre blader. Eggene er lys brungule med brune flekker og prikker. Eggene er ca. 4cm lang og ca. 3cm tykk. Egg av jerpe er veldig vanskelig å finne da det ligger skjult i tett vegetasjon ofte i ulendt terreng. Dessuten "trykker" jerpa hardt og flyr ikke bort fra eggene før man nesten tråkker på den.Morten Ree (31.08.2007)
Rakkelhøne
Korleos ser denne fuglen ut?
N.N (29.08.2007)
Svar:
Du finner bilder av en rakkelhane på denne siden: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php. Orrhaner er "villige" fugler. De kan parre seg med lirype, røy, fasan og tamhøns. Rakkelhaner er alltid et resultat av orrhane (orrfugl) og røy (storfugl hunn). I motsetning til hva mange tror, så er ikke rakkelhanen steril. Den kan igjen parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons hybrider. Orrhøne lar seg ikke parre av storfugl, og rakkelhønsene er derfor bare orrfugl hann x storfugl hunn. Rakkelhanen er lilla i brystet, har svart nebb og store, røde overøyefelter lik orrhane. Stjerten er helt mørk, men av form lik en tiurstjert. Spillet er en kknirkende raping i samme rytme som orrhanens buldring. Rakkelhøner finnes også, men blir trolig oftest oversett hvis de blir skutt, fordi de ligner mye på en stor orrhøne.
Du kan se bilder/film av slike krysninger her:
http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php
http://thetroutbum.com/Norway3NO.htm
http://www.holofoto.no/thumbnails.php?album=22&page=2Morten Ree, Frode Falkenberg, Roar Solheim (31.08.2007)
fuglefamilie
Ingen treff på søk etter «hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekkert ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut til at den har brukket vingene. Hva er denne oppførelsen god for?»
N.N (30.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (31.08.2007)