Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 072 til 48 096 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)
Fuglefjell i Norden
Heisann! Jeg skal skrive ei oppgave om fuglefjell i Norden hvor jeg skal beskrive miljø, klima ol. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvorfor mange arter knyttet til fuglefjell har opplevd en kraftig tilbakegang de siste årene. Har du noe forslag til hvor jeg kan finne litteratur (bøker, artikler ol.)? Har leita lenge nå uten å finne noe som helst..
L. (17.09.2007)
Svar:
Bortsett fra Runde utenfor Mørekysten så ligger alle norske fuglefjell i Nord-Norge og Svalbard. Jeg tror ikke andre nordiske land har fuglefjell bortsett fra Island. Hvis du søker på fuglefjell på internett så får du mange treff. Sjekk blant annet denne linken: http://www.imv.uit.no/utstilli/zoo/sjofugl.html
Du kan også gå inn på hjemmesidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) som driver et utstrakt arbeid og forskning på sjøfuglbestandene, spesielt på Røst (http://www.nina.no/)Morten Ree (21.09.2007)
Meiser og barneahgebarn
Skal lære barn i alderen 3-5 år om kjøttmeis, spettmeis og blåmeis. Har funnet informasjon på nettsiden deres om dem, men trenger litt større bilder av fuglene. Trenger tips om hvor jeg kan finne det.
S.V. (19.09.2007)
Svar:
Det ligger mange bilder ut på nett av forskjellige fugler og hvis man søker på naturfoto eller direkte på art kan man ofte finne gode bilder. Hvis man skal lese om artene finner man både tekst, utbredelseskart og tegninger på våre sider med link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Funnet fulg med brukket vinge! Haster!
Hei,har akkurat fnnet en fugl med brukket vinge,hva skal jeg gjøre? Dette haster!
Y.W. (14.09.2007)
Svar:
Fugler med vingebrudd lar seg operere og restituere, men det er en omfattende og meget kostbar affære som heller ikke har noen garanti for å bli 100 %. Derfor er dessverre den beste løsning å avlive fuglen på en mest mulig human måte.
Morten Ree (21.09.2007)
Tårnseiler
kan du noe om tilpasningen til en tårn svale
K. (13.09.2007)
Svar:
En tårnseiler, eller tårnsvale som folk ofte kaller den, er en fantastisk flyger og er tilpasset stor fart og flyveferdigheter med en slank kropp med lange spisse vinger. Den lever så godt som hele sitt liv i luften, hvor den både spiser og sover. En tårnseiler klarer ikke å lette fra bakken og er dødsdømt hvis den havner ned på marken. Den har noen bittesmå føtter som er utstyrt med skarpe klør til å klore seg fast med, men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra marken. Tårnseileren lever utelukkende av insekter og edderkopper som den fanger i luften. Den flyr med åpent gap og fanger for det meste små insekter, såkalte "luftplankton". Under jakten på mat danner tårnseileren en rund ball med næring, det er funnet opptil 1000 småinsekter i en slik næringsball. Tårnseileren hekker i hulrom på hus eller i fuglekasser høyt oppe på bygninger. Kan også hekke i klippevegger.
Les mer om tårnseiler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=227Morten Ree (21.09.2007)
Brukket halefjær.
Fant en fugl som jeg tror naboens katt har vært borti. Vinger virker ok, men klarer ikke fly. Faller fremover i forsøkene. Tror balanseproblemene kanskje skyldes at halen er delvis brukket i feste til kropp. Vil dette la seg reparere, eller er det bedre å la den få slippe?
D.O.P. (11.09.2007)
Svar:
Fuglene vil normalt kunne fly uten at stjerten fungerer selv om det går ut over både flygeegenskaper, styring og balanse. Stjerfjærene vil alltids vokse ut igjen. Men det er mulig fuglen kan ha pådratt seg skader også i vingene selv om dette ikke er synlig, ettersom den ikke flyr. I tilfeller hvor en skade gjør at fuglen ikke kan fly, så er det dessverre ofte eneste løsning å avlive fuglen eller la naturen gå sin gang.
Morten Ree (21.09.2007)
Trekkfugler
Ossen finner trekkfuglene veien?
A. (11.09.2007)
Svar:
Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.
Morten Ree (21.09.2007)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien sørover?
A. (12.09.2007)
Svar:
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (21.09.2007)
Pingvin
Er det lov å holde en pingvin som kjæledyr i Norge? Ved hjelp av spesialtillatelse vel og merke.
F.A.L. (09.09.2007)
Svar:
I utgangspunktet er det ikke lov å holde noen av våre ville dyr og fugler i fangeskap. Hvis man mener at man har en svært god grunn for å gjøre dette må man i såfall søke Direktoratet for naturforvalning.
Morten Ree (21.09.2007)
Spørsmål:
litt usikker på om mitt spørsmål kom fra for litt siden ang. en liten lys brun fugl med forholdsvis lange ben og en stjert som viser seg å være hvit når den flyr opp.
N.N (07.09.2007)
Svar:
Litt lite informasjon til å fastslå hvilken fugl dette er. Hvis vi går ut i fra at det er en vader, ettersom den hadde lange bein, så står det mellom tre arter som har kombinasjonen liten og brun med hvit stjert, og det er grønnstilk, rødstilk og skogsnipe. Dette er fugler som er fra 22-28 cm lang og holder til i fuktige områder med myr og vann.
Morten Ree (21.09.2007)
spurvehauk!!!
har du litt fakta om spurvehauken???
M. (11.09.2007)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl, og er blant de minste rovfuglene våre. Hos rovfugler og ugler er hunnen større enn hannen og til spurvehauk er den forskjellen veldig tydelig. Hannen er rundt 30 cm mens hunnen er rundt 40 cm. Den lever for det meste av småfugler og smågnagere. Mange av spurvehaukene trekker ut av landet på høsten til Sør-Vest Europa, men også mange velger og bli vinteren over og sees da ofte ved foringsplasser for småfugl.
Les mer om spurvehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (19.09.2007)
StokkAnd
Hva lever stokkanden på?
N.N (11.09.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (19.09.2007)
trekkfuglen
korleis finn trekkfuglen vegen til varmere strøk når den skal dir?
N.N (09.09.2007)
Svar:
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (19.09.2007)
trekkfugl
hva er vekta på en trane
N.N (13.09.2007)
Svar:
Tranen er en av våre største fugler og hannene kan bli over 6 kg. Dessuten har tranen et imponerende vingespenn fra 180 - 222 cm, og har en høyde opp til 119 cm.
Les mer om trane her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=219Morten Ree (19.09.2007)
Fugler med to mager
hei=) Hva heter de to magene til fuglene? og hva er oppgaven deres?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Tore Reinsborg (19.09.2007)
Ecuador
Er Ecuador det landet der det er mest fugler i hele verden????
S. (09.09.2007)
Svar:
Ecador er et av de absolutt mest fuglerike landene i verden. De har over 1600 arter og ut fra at det er et lite land (283 000 km2) så kan man si at det er det landet i verden med størst tetthet av arter. Men både Colombia (8 ganger større enn Ecuador) og Brasil (30 ganger større) har over 1700 arter. Sør-Amerika, herunder Mellom-Amerika, er det kontinentet med størst artsmangfold på fugler.
Morten Ree (19.09.2007)
Rødstrupen
Hei ! jeg holder på med en skole oppgave og finner ingen ting om hva Rødstrupen spiser ! Hadde blitt veldig glad om jg hadde fått svar ! Klem skole- elev
Ï.H.V. (10.09.2007)
Svar:
Rødstrupen lever av insekter, meitemark og litt bær. Noen få av rødstrupene overvintrer i Norge og da går de over til å spise frø og bær, de er også hyppig gjester på fuglebrett hvor de spiser brødrester og korn.
Morten Ree (19.09.2007)
Vinduer og fugledød
Hvorfor flyr fugler direkte inn i husvinduer. Jeg har observert at de kan speile seg ,for så å fly vekk, men undres på de som går rett i et vindu i stor fart.
T.F. (09.09.2007)
Svar:
Fuglene kolliderer med vindu ved at enkelte glasstyper kan speile naturen/himmelen, eller steder hvor fuglene får gjennomlys, altså vindu på begge sider av hus (eks. drivhus), hvor de ser naturen gjennom vinduene. En annen hyppig årsak er hvis fuglene blir skremt, f.eks. hvis en spurvehauk slår til ved en foringsplass så vil fuglene fly til alle kanter og i enkelte tilfeller treffe vindu.
Hvis man vil unngå at fugler flyr på vindu kan det anbefales å kjøpe såkalte rovfuglsiluetter som man klistrer på vinduene. Disse fås kjøpt hos Natur&Fritid (www.naturogfritid.no - tlf.38393575).Morten Ree (19.09.2007)
Traner
Vi på jobben har en diskusjon gående. Hvor høy er en trane
J.K. (12.09.2007)
Svar:
En trane blir omtrent 115 cm. høy.
Frode Falkenberg (15.09.2007)
flaggspett
Grå og hvit spett hakket et stort hull i veggen på huset.Vi prøver å bli kvitt han a dette er en fritidsbolig så vi er ikke her hele tiden.Han er veldig sky men kommer tilbake uansett hva vi gjør.Har vi noen tjans til å bli kvitt han.Han ødelegger så fælt
R.N. (15.09.2007)
Svar:
Ja, det finnes metoder for å hindre spetter i å hakke på bygninger. Noen tips og litt informasjon om temaet finner du på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (15.09.2007)