Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 969 til 47 993 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
fuglekasse for trost og rødstrupe
Vi skal lage noen fuglekasser på hytta på Hvaler for småfuglene. Det har blitt færre av den etter at kråkene ble fler og måkene færre. Jeg har sett en del trost og rødstrupe, dessuten en del andre mindre fugler som ser ut til å spise innsekter. Jeg har funnet mange oppskrifter på fugle kasser, men de ser ut til å konstentrere seg om f eks stær og spurv. Har du råd om utforming av fuglekasser for oss. (det er ungene som går på Bolteløkka.)
MVH
Siv Sinober
sivark@online.no
47 41 31 73
S.S. (28.09.2007)
Svar:
Troster og rødstruper hekker ikke inne i kasser, men gråtroster kan legge reiret sitt OPPÅ taket av fuglekassene!
De to typene (størrelsene) du nevner, er velegnet for kasser på Hvaler. Stærkassetypen brukes av stær, spettmeis, kjøttmeis, svarthvitfluesnapper, tårnseiler m. fl. Spurvestørrelsen går til meiser og fluesnapper (men ikke stær). Større kasser på Hvaler kan være kattugle- og tårnfalkkasser (ca 10-12 cm D flygehull, 50-60 cm høye kasser, innvendig tverrmål 25-30 cm).Roar Solheim (28.09.2007)
kattt ugle
hvordan får katt ugla avkom??
K. (25.09.2007)
Svar:
Kattugle finner seg et hulrom, gjerne i en stor fuglekasse, hvor den legger sine 2-6 egg tidlig på våren (mars/april). Den kan også bruke et gammelt skjære- eller kråkereir. Den bygger ikke noe rede selv. Det er hunnen som ruger og hannen skaffer mat. Ungene forlater redet før de kan og fly, og klatrer og hopper omkring i trærne. Kattugla lever av smågnagere og mindre fugler.
Morten Ree (27.09.2007)
Hakkespettens "spiseplass"
Hva er navnet på det hullet hakkespetten hakker ut for å kile fast maten i når den skal spise?
N.N (27.09.2007)
Svar:
Spettesmie!
Morten Ree (27.09.2007)
Alca Torda
http://www.norge123.no/Etterlysning/DetailContent.aspx?30303333
53573575614739735A456C6B505449314D673D3D2D736333514C35515166496
33D
Hva gjør denne fuglen så langt sør, helt alene i et vannspeil i Middelalderparken i Oslo?
J.E. (25.09.2007)
Svar:
I år er det en helt spesiell invasjon av alker i indre Oslofjord. Dette skyldes sterke vinder i Skagerak kombinert med sannsynlig matmangel. Den siste uka har flere tusen alker og andre arter av sjøfugler inntatt fjorden, dessverre er det også katastrofalt mange som er døde.
Enkelte har de siste dagene i aviser og radio omtalt alke og lomvi som arter som kun finnes langt nord i og langs "ishavskysten". Dette er feil.
Alke har følgende bestandsutbredelse: Island 65%, Skottland/Irland 25%, Norge 5%, Sverige 2%,Finland og Russland 1,5%. Ellers er det noen få par i Danmark, Estland, Tyskland og Frankrike. På vinterstid er ca. 30 % av bestanden samlet i Skagerak, anslagsvis 120 000 til 400 000 individer.
Lomvi har faktisk en ennå mer sørlig utbredelse enn alke, med hovedutbredelse på de britiske øyer.Morten Ree (27.09.2007)
albatros
finnes det noen arter av albatros i den nordlige delen av stillehavet? event. noen som hekker nord for ekvator? mvh.
O.L. (25.09.2007)
Svar:
Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule. Albatrossene er de fuglene i verden med størst vingespenn, vandrealbatrossen og kongealbatrossen kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
I det nordlige Stillehavet hekker tre arter, den mest kjente er galapagosalbatrossen.
Den eneste albatross man kan ha mulighet for å se i Nord-Atlanteren er svartbrynalbatross, som dukker opp noen sjeldne anledninger, disse holder normalt til langt sør i Atlanteren.Morten Ree (27.09.2007)
Hei Ornitologen
Hei mr.Ornitolog. Har prosjekt på barneskolen min om regnskogens fugler. Kan du fortelle om kjempe bra veb-sider!?
Har du katt forresten? Det har jeg:) Den heter tom. Den går kjempe bra med kanari fuglen min.
R.F. (25.09.2007)
Svar:
Søk på regnskog+fugler (ca 1900 treff) og "rainforest birds" (ca. 2800 treff), så har du mye å se igjennom.
Her er noen linker:
http://world.mongabay.com/norwegian/203.html
http://www.rainforest.no/afrika/hornfuglendriteriregnskogen.htm
http://rainforest-australia.com/bird.htm
http://www.wildlife-australia.com/Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning
Hvordan skjer befruktning hos fugler?
E.B. (24.09.2007)
Svar:
Se svar på spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Hvordan befrukter fuglene sine egg
Hvordan gjør de det?
N. (23.09.2007)
Svar:
Se svar på samme spørsmål nedenfor!
Morten Ree (27.09.2007)
Befruktning hos fulger
Hei!
Jeg er en jente på 20 og er veldig fugleinterresert, men har aldri fått svaret på hvordan befruktningen foregår hos fuglene. Kan du svare meg på det? Det har ikke noe å si hvilken art det er. Hilsen Marte
M.F. (20.09.2007)
Svar:
Fugler og pattedyr har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever da det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Skoleoppgave om befruktning på dyr
Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?
H. (19.09.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Kongeørn / havørn i hordaland
Hvor kan man med størst sannsynlighet finne havørn / kongeørn i hordaland, tror dere?
N.N (22.09.2007)
Svar:
Rovfuglene er sky fugler og tåler liten forstyrrelse i hekketiden, dessuten er de ofte utsatt for faunakriminalitet. Derfor må man vise stor forsiktighet hvis man kjenner til reir av slike sjeldne arter.
Hvis du skal lete etter reir av havørn og kongeørn så hekker disse som regel i ulendt og bratt terreng. De bygger sine reir enten i store kraftige furutrær, eller på berghyller i bratte berg hvor de som regel sørger for å ha overheng over reiret.
I februar/mars utfører ørnene parringslek og revirhevding og er ofte å se på vingene i aktuelle reirområder.
Begge ørneartene hekker i Hordaland så det er bare å ha tålmodighet og tillegne seg kunnskap til å finne fuglene.Morten Ree (27.09.2007)
Fugler i flokk
Hva slags system følger fuglene når de migrerer? Hvem flyr først og sist? Tar de hensyn til de svake f.eks? Hvem leder an?
T.B. (24.09.2007)
Svar:
Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.
Morten Ree (27.09.2007)
Bestemme kjønn på fugler
Hei. Jeg fikk et spørsmål av mine elever i 5.klasse om hvordan man kan kan bestemme kjønnet på fugler? Er det andre måter enn å se på fargene til fuglene? Jeg klarte ikke svare på dette og håper å få hjelp her.
S. (26.09.2007)
Svar:
Hos fuglearter hvor hann og hunn har likt utseende, kan du kanskje finne kjønnet ved å lytte etter sangen, eller måle og veie fuglen (hos en del arter har hann og hunn ulik størrelse). Men der dette ikke går, må du enten se etter kjønnskjertler inne i fuglen (fortrinnsvis på en død fugl), eller du må ta blodprøve av fuglen og bestemme kjønnet ved hjelp av blodanalyse. Uten disse to siste hjelpemidlene kan du da ikke kjønnsbestemme fuglen. Eksempelvis klarer du ikke å kjønnsbestemme løvsangere og granmeiser på utseendet.
Roar Solheim (26.09.2007)
Dompap
Hvor stor er en dompap
N.N (18.09.2007)
Svar:
Dompapen er en relativt kraftig finkefugl som er omtrent 17 cm. lang. Den veier drøyt 30 gram.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Strutsen kan ikkje flyge, men den er forsatt en fugl?!
Strutsen kan ikkje flyge. Men kva er det som fortsatt gjer han til ei fugl?
P. (13.09.2007)
Svar:
Du kan lese mer om hva som karakteriserer fugler (Aves) på denne siden: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379
Frode Falkenberg (26.09.2007)
hvem spiser stankelbein
Er det noen fugler som i særlig grad har voksne stankelbein på menyen?
L. (24.09.2007)
Svar:
Stankelbein er gjerne relativt store og kjøttfulle insekter. De er godt likt av mange fuglearter, men det er kanskje spesielt fjellhekkende fugler som nyter spesielt godt av disse dyrene. Arter som fiskemåke og fjelljo plukker gjerne nedkjølte stankelbein på snøflekker i fjellet. Faktisk så kan stankelbein være med på å redde hekkesesongen til begge disse artene når andre næringskilder svikter.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Emu
Jeg er, som et barn av sosialdemokratiet innprentet full av uttrykk som "slu som en rev", "klok som en ugle" osv. Men her en aften kom jeg over uttrykket "kresen som en emu". Har dette noen rot i virkeligheten? Er emuen utpreget kresen?
G.S. (25.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt den varianten før, og ikke tror jeg heller emuen (som er en strutsefugl) er spesielt kresen. Det KAN jo tenkes at det er noen som bare har slengt fram et uttrykk, bare på fleip. Herjing med gamle ordtak forekommer jo.
Roar Solheim (25.09.2007)
Kolibri
Jeg lurte på om det finnest kolibri i Norge. jeg og
en kompis synest vi har sett en gråaktig kolibri den kunne flyve bakover og stå still i lufta. og den likte seg veldig godt med barnåler fra gran.
N. (22.09.2007)
Svar:
Kolibrier finnes bare på det Amerikanske kontinent, og det er ikke rapporter om at kolibrier har blåst over Atlanterhavet til Europa. Dette kan skje med en del andre fuglearter, og til og med insekter. Det du beskriver, høres mest ut som en tussmørkesvermer. dette er de største nattsommerfuglene, og de kan fly på samme måte som kolibrier, ved at de står stille i lufta, flyr baklengs osv.
Roar Solheim (23.09.2007)
Syk eller gammel skjære?
Et skjærepar har et reir i toppen av en furu rett ved huset mitt. Der har de holdt til i flere år, men jeg har ikke sett at de har fått unger på 2-3 år nå. I sommer har jeg sett at den ene skjæra har skurvete ringer rundt begge øyne. Nå i september har den begynt å miste fjær. Det startet i nakken, men nå ser den generelt pjuskete og liten ut. Den har også blitt mere tam, og deltar gjerne når hunden min får gjøre godbitsøk på gresset. Er den syk eller kan det være alderdom? Hvor gamle blir skjærene?
T. (23.09.2007)
Svar:
Skjærer som har overlevd sin første vinter, kan kanskje leve til de blir 10-15 år gamle. Det er vanskelig å si om den skjæra du beskriver kan være syk. Det kan også dreie seg om at den er i fjærskifte. Alle spurvefugler skifter alle fjær (dvs kropps-, vinge- og stjertfjær) hvert år, og det kan være at fuglen bare er midt i et fjærskifte.Da kan den se litt mer pjuskete ut enn normalt. men hvis den i tillegg er syk eller svekket, kan fjærskiftet gjøre den ekstra svak. Skjærer i tettbygd strøk kan ha ganske stor konkurranse seg imellom om å finne nok mat, og enkelte par kan ha problemer med å få fram unger gjennom flere år.
Roar Solheim (23.09.2007)
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)