Spør en ornitolog

hønsehauk/spurvehauk

kor langt i frå bebyggelse lager hønsehauk/spurvehauk reiret

S. (06.10.2007)

Svar:

De kan hekke nær bebyggelse bare skogen har riktig struktur. Spurvehauken trenger tett barskog (helst halvvoksen granskog), og kan nok i slike tilfeller hekke i skogholt inne i byer. Hønsehauken må nok mer ut i sammenhengende skog, men kan plassere reiret sitt 100-200 m unna gårder og bebyggelse hvis den får være i fred, og har storvokst, eldre barskog tilgjengelig.

Roar Solheim (06.10.2007)

tussmørkesvermer

N.N (05.10.2007)

Svar:

Tussmørkesvermere, er representert ved 15 arter her i Norge, av disse er det tre arter som flyr om dagen og som folk flest kan legge merke til. Mange tror at de faktisk ser en kolibri, men det er en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). Den står stille i luften foran blomstrene på vibrerende summende vinger og suger nektar gjennom sin lange ”snabel”, som kan minne om et nebb. Den har et vingespenn på opp mot 60 mm, og den minner mye om en fugl, så vi skjønner godt folks oppfatning av at dette kan være en representant for verdens minste fugler, nemlig kolibriene. Men det er altså en dagsvermer som er en sjelden immigrant fra det sørlige Europa.

Les mer om dagsvermeren og tussmørkesvermere på:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
http://www.lepidoptera.no/artstre/?or_id=5165
http://www.toyen.uio.no/norlep/sphingidae/stellatarum.html
Har du fotografert natt- eller dagsommerfugler kan du følge lenka nedenfor for å registrere dine funn.

Registrer dine sommerfugler på lepidoptera.no

Morten Ree (05.10.2007)

Spørsmål:

vi er plaget med att kjøttmeiser flyr oppetter vindue, hvorfor gjør den dette?

I.S. (05.10.2007)

Svar:

Det hender at fuglene blir svært tiltrukket av vindu, vi får flere slike henvendelser, som oftest er det bokfink, linerle og kjøttmeis som er involvert.
På våren kan dette forklares med at de ser speilbilde av seg selv og går derfor i kamp mot en rivaliserende fugl for å forsvare sitt territorium. Men ettersom dette skjer nå på høsten så må det heller være at det er noen små insekter eller edderkopper de finner. Det har også forekommet at spesielt kjøttmeis kan hakke på kittet som vinduene er festet med.
For å unngå at dette skjer kan det henges ut noen strimler av fargebånd eller folie. Det er også mulig å kjøpe en siluett av hauk å klistre på vinduet (www.naturogfritid.no), men hvis du har foringsplass ved huset så vil det kunne gjøre fuglene redd for å komme for å spise.

Morten Ree (05.10.2007)

nebbdyr

Hei : )
Jeg har et prosjekt om nebbdyret og jeg
finner ikke ut hvor gamle de kan bli . jeg har funnet alderen i fangenskap men ikke utenom . hvor gamle blir de ?

E.F.R. (04.10.2007)

Svar:

Nebbdyrets levealder i vill tilstand i naturen er anslått til 4-5 år for hanner og 6-8 år for hunner. Men den høyeste levealer som er kjent for arten i vill tilstand er 16 år. I fangeskap er det 17 år som er høyeste kjente alder.
Les mer om nebbdyret her:
http://rainforest-australia.com/Platypus_Life&Death.htm

Morten Ree (05.10.2007)

Fugler som overvintrer

Hvordan skaffer fugler, som overvintrer, seg nok næring om vinteren

S. (04.10.2007)

Svar:

Vinteren er den såkalte "flaskehalsen" for fuglene. Det vil si at på grunn av et strengt klima med snø, is og kulde, i tillegg til korte dager og lite mat, vil øke dødeligheten betraktelig. Spurvefugler som overvintrer må gå over fra animalsk føde på sommeren, til å spise frø på vinteren. Dette gjelder for eksempel meisene. Andre arter som hakkespettene trenger store områder for å lete etter bortgjemte insekter under bark og i trær. Storfuglen (tiur og røy) går over fra planter og bær til å spise barnåler av furu. Mens rovfuglene må bruke større områder og ofte dra ut mot kysten for å finne nok fugler og dyr å leve av, eller et kadaver av et større dyr (elg og hjort) som de kan nyttiggjøre seg i lang tid.
Så vinteren er en hard tid for naturens skapninger, men noen av fuglene kan være heldig ettersom folk er flinke til å gi dem mat.

Morten Ree (04.10.2007)

sommerfugler

jeg bare lurer på hvilke dyr som spiser sommerfugler? jeg skriver en skoleoppgave om Klippeblåvingen, men aner ikke hva den blir spist av. kan gjerne få navnet på artene:)

N.N (03.10.2007)

Svar:

Man skulle ønske at ingen arter spiste klippeblavingen, ettersom den er sterkt truet og finnes kun på to lokaliteter i landet.
Men slike små flygende vesener har sine fiender, i første rekke fugler. Svært mange av våre småfugler lever av insekter og larver, i tillegg tar også flaggermus sommerfugler. Av fuglene kan nevnes grå-fluesnapper og svart-kvit fluesnapper, begge er spesialister på å fange insekter og mindre sommerfugler i flukt. Men også linerle, stær, låvesvale m.fl. tar litt sommerfugler. Men det er vel først og fremst på puppe- og larvestadiet at den store predasjonen foregår. De fleste av meisene våre (kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, granmeis) samt flere av trostene (rødvingetrost, ringtrost, måltrost) spiser mye larver. Gjøken liker veldig godt slike hårete og tykke larver som sommerfugl-larvene er. Spissmusa kan vel også nyttiggjøre seg larver. Det betyr at sommerfugler har en rekke fiender ute i naturen.

Morten Ree (04.10.2007)

havørn

hvordan parer en havørn seg? og hvilken status har den på rødlista?

E. (03.10.2007)

Svar:

Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Havørnen ble tatt ut av den norske rødlista som kom i 2006. Dette på grunn av at vi etter hvert har fått en stor bestand av havørn, ca. 2500 par. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på havørnen i Europa ettersom vi er det landet med desidert mest havørn. Norge eksporterte havørnunger til Skottland og Irland i sommer for å bygge opp igjen bestanden i disse landene.

Morten Ree (04.10.2007)

Fødselen

Jeg lurer på hvordan fosterprossesen og fødselen til fuglene foregår.. Kan du svare meg på det? Håper på raskt svar, siden det er en skoleoppgave som skal innleveres snart.. Takk på forhond!

K. (03.10.2007)

Svar:

Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.

Morten Ree (04.10.2007)

Fugler på sokkelen

Hender det at fugl hekker på oljeboreplatformer? I så fall, hva slags fugl?

T.F. (30.09.2007)

Svar:

Jeg har ikke hørt om at fugler hekker på oljeplattform, men plattformene utenfor norskekysten har mye besøk av trekkfugler. Av sjeldne arter kan nevnes at både snøugle og jaktfalk (den hvite som lever på Grønland) har landet på plattform. Ellers blir både hornugle og jordugle observert i konstruksjonene hvor de tar en hvil under trekket over Nordsjøen. Det er også en kjent sak at mengder av blant annet stær flyr inn i flammene og blir drept. Det er også observert både nordflaggermus og trollflaggermus på plattformene i Nordsjøen, noe som tyder på at det foregår et trekk over til De britiske øyer.

Morten Ree (04.10.2007)

tiur-røy møkk

hvordan ser skogsfugl avføring ut på denne tida av året

R.M. (14.09.2007)

Svar:

Storfuglen (tiur og røy) er jo kjent for sine store ansamlinger av møkk under de typiske beitefuruene. Rukene er flere centimeter lange, sylinderformet med en liten bøy. Innholdet er rester av nålene fra furubar som er storfuglens hovednæring når vinteren er kommet, og bakken er snødekt. Den gråhvite flekken i rukene er urinsyre.
På sommeren lever de voksne av planteføde og på ettersommeren spiser de store mengder bær. Dette gir løs avføring som bare blir sprøytet ut over skogbunnen, og er ikke spesielt synlig i etterkant. Kyllingene ernærer seg i all hovedsak av insekter de første tre ukene og går gradvis over til planteføde. Når de er ca. 25 dager gamle vil planteføde dominere.

Morten Ree (04.10.2007)

Unngå at duer er på verandaen

Jeg bor i 4. etasje i en bygård i Oslo.
I sommer, så hekket et par duer på verandaen her.
Jeg ble så glad da de endelig forsvant, og det var litt av en jobb å rydde og vaske etter dem.
Jeg vil for all del unngå at dette skjer igjen, og jeg er kjapp ute med å jage vekk duer så snart jeg ser dem på verandaen her.
Men hver eneste morgen, så er det fullt av duedritt der.
Det er helt åpent her ute, både over og under rekkverket.
Hvordan kan jeg unngå at de bruker verandaen her?
Jeg har lurt på å spenne opp en hyssing over og under rekkverket, slik at de ikke kan sette seg. Vil det hjelpe?
Har du evt. noen andre tips?

Hilsen duelei

N.N (01.10.2007)

Svar:

Duer er et hyggelig bekjentskap i byer og parker, men når du får dem til nabo på din terasse så er det klart det vil medføre en del mindre hyggelige opplevelser. Det finnes forskjellige tiltak for å unngå at duene slår seg ned slik du beskriver, blant annet noe som heter duepigger. Jeg anbefaler at du søker på "skadedyrbekjempelse" på Gule Sider og ringer et firma som har erfaring med dette og som selger effekter som kan hjelpe mot "uønskede naboer".

Morten Ree (03.10.2007)

Konkurranse

Hei!

Har et prosjekt om fjellvåk på skolen, og lurte litt på intraspesifikk konkurranse hos fjellvåken, og om den har mye konkurranse fra andre rovfugler, eventuelt andre rovdyr? Prosjektet dreier seg i hovedsak om fjellvåken på og ved Finse.

L. (02.10.2007)

Svar:

Fjellvåk er en såkalt smågnagerspesialist og tilslaget av hekkende fjellvåk varierer i takt med tilgangen på smågnagere. Derfor kan man få kraftige svingninger i bestanden fra et år til et annet. I en kommune i Midt-Norge hekket 65 par fjellvåk i smågnageråret 1985, året etter var kun 8 av hekkeplassene i bruk. I gode år kan derfor fjellvåken akseptere svært tette og små terretorier. Under vårtrekket vil fjellvåkene få et inntrykk av områdene og de vil stadig streife mot nord og øst på leting etter egnede plasser med nok mattilgang. Dermed blir det automatisk en fordeling av hekkeplasser. Fjellvåken har konkuranse fra flere arter om matfatet, spesielt jordugle (i fjellnære strøk) og tårnfalk. Ellers vil både snømus, røyskatt, mår og rev nyttiggjøre seg smågnagerforekomstene og dermed være en konkurent i fjellvåkens matfat.
Les mer om fjellvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=36

Morten Ree (03.10.2007)

Småfugl i Oslo...

Lurer på hvilke "småfugl"-typer som er mest utbredt, og har størst behov for bolig i oslo by..eventuelt mer generelt i akershus?
Har fått en skole oppg som går ut på å fuglebolig. Jeg vil gjerne lage bolig for de som trenger den mest.
Vet at de ulike fuglene har ulikke behov/ ønsker med tanke på størrelse på åpningen, diameter og høyde på kassa.
Hvilken fugl og dimensjon bør jeg gå for?
skal også lage fuglemater i samme stil.

Har hørt at tre er det beste materialet, men fuglereder finner man jo både under takstein, i ventiler og andre lite trerelaterte steder. Tenkte å gå litt vekk fra "kasse"-prinsippet.

Håper på raskt svar, slik at denne oppgaven kommer i havn snart. :)

N.N (01.10.2007)

Svar:

Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.

Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Morten Ree (03.10.2007)

Verdens største

Hvilken fugl er verdens største nålevende fugl som kan fly?

G.B. (01.10.2007)

Svar:

Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet og flere vil gjerne ha "nærhet" til rekorden for å bruke den kommersielt. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.

Morten Ree (03.10.2007)

Jaktfalk og antatt levetid

Hei! Jeg er nysgjerrig på jaktfalken, og har innhentet en del kunnskap på forskjellige steder på nettet. Det jeg ikke har fått svar på, er antatt levetid for disse fantastiske fuglene. Kan du hjelpe?

E.H. (30.09.2007)

Svar:

Kunnskap om levealder på fugler får man gjennom ringmerkingsdata. Når det gjelder jaktfalk så er det et svært lite grunnlag ettersom bare 17 ringmerkede fugler er gjenfunnet, med høyeste alder 1år og 4mnd. Jaktfalken har bortsett fra mennesket svært få fiender, men det er selvsagt vanskelig nok å overleve i den norske fjellheimen i forhold til mattilgang. Hvis vi ser på dataene på hønsehauk, som er en tilsvarende stor rovfugl, så har vi noen eksempler på fugler som er blitt 16 år. Det er også rimelig å anta at en jaktfalk også kan oppnå en alder på rundt 20 år.
Les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=84

Morten Ree (03.10.2007)

struts

stikker strutsen hode under baken i noen tilfeller som eks når den er redd?

M. (10.09.2007)

Svar:

Det at strutsen stikker hode i sanden for å gjemme seg er nok bare en myte. Strutsen er en veldig stor fugl med lang hals og et relativt lite hode. Når den er ute på de store gresslettene i Afrika og spiser gress, så kan det på avstand se ut som den står med hode i sanden, men i virkeligheten så driver den bare å spiser.

Morten Ree (03.10.2007)

Lomvi observert fra strekningen Killingen (Oslo) til Fredrikstad.

Lest at Lomvien har, pga sterk vind, havnet på feil kurs og blitt bl.a. observert i indre oslofjord (og i Oslo). Vi er mye ute i båt og har sett det triste synet av døde Lomvier, men har sett mange av arten som ser ut til å være i god form. Vi lurer derfor på om hvorfor de som er igjen ikke har fløyet videre nordover med tanke på at vinden har løyet betraktelig? Vi har videre lest at bestanden kommer fra Nord-Atlanteren og har lest at de lever fra Hitra og nordover. Hvorfor kommer de fra Nord-Atlanteren og til syd-norge, er de trekkfugler? Vil man pga store klimaendringer kunne i nær fremtid se Lomvier hekke i sør-norge? Håper på svar her, da vi har stilt de samme spørsmålene på andre nettsteder uten å få respons. Takk for en informativ og en av de beste nettside om vår fauna. Med vennlig hilsen en familie på fire.

P. (02.10.2007)

Svar:

Det som skjer i Oslofjorden og i en del av de større innsjøene på Østlandet denne høsten er helt spesielt. Det er invasjon av sjøfugl, spesielt masse alker (anslagsvis over 5000). Det pågår diskusjoner om hvorfor dette skjer og problemet kan være sammensatt av flere uheldige årsaker. Men det er kjent mange av disse sjøfuglene lider av matmangel både på sine hekkeplasser i Skottland og Irland, men sannsynligvis også i sine vinterområder i Skagerak. Dermed har de blitt så avkreftet at de ble ført med vinden inn over Østlandet og flere hundre fugler er døde, for det aller meste alke, men også noen få lomvi.

Dere kan lese mer om saken på følgende linker:
http://www.birdlife.no/
http://www.nofoa.no/Sider/Saksarkiv/Alker2007.php

Her er informasjon om alke og lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115&vis=

Morten Ree (03.10.2007)

Hei

Hva er en trekkfugel ??

P. (27.09.2007)

Svar:

En trekkfugl er en fugl som forflytter seg fra nordlige eller sydlige områder om sommeren (hekketiden) til områder nærmere ekvator om vinteren, altså fra kaldere strøk til varmere strøk.
Alle de fugler som bare lever av insekter reiser bort når vinteren nærmer seg og drar dit det er varmt og insekter å finne hele året.
Vi har også noen fugler vi kaller streiffugler. Det er slike som drar rundt omkring i store områder for å lete etter mat. Gråsisik og grønnsisik er to slike arter, som reiser rundt for å finne steder hvor trærne har mye frø. Til slutt så har vi såkalte standfugler. Det er de fuglene som velger å bli i nærheten av der hvor de har sine reir på sommeren. De voksne kongeørnene er slik, og orrfugl og rype er andre slike arter.

Morten Ree (02.10.2007)

spurvehauk

Hvorfor er det sånn at noen spurvehauker ikke drar sørover om høsten? (overvintrer i Norge)

N.N (26.09.2007)

Svar:

En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.

Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179

Morten Ree (02.10.2007)

Sang om natten

Vi bor i Fetsund og hører nå en fugl (tror vi) som om natten lager skarpe, korte rop som kan ligne noe på en hakkespett, men det kommer bare ett rop av gangen. Vi bor mot et friområde med blandet skog, der vi gjennom årene har observert ca. 30 ulike fuglearter, men bortsett fra en ugle fra tid til annen, aldri noe om natten. Har dere forslag til hva dette kan være?

K.B. (02.10.2007)

Svar:

Lydene dere beskriver minner mest om stor høstaktivitet i en kattuglefamilie.
Se svar på nedenstående spørsmål.

Morten Ree (02.10.2007)

Nattskrik fra fugl

De siste ukene har de i furutrærne nærme huset vårt vært en fugl som om kvelden / natten har "skreket" kraftige tji eller tju. De er ikke sammenhengende, men kommer som avsluttende lyd med et par sekunders mellomrom. Det er en meget sterk lyd som vi hører godt inne i huset. Det har ikke lykkes å få sett fuglen. Har dere noen mening om hvaslags fugl det kan være? (Jeg har fått tatt opp lyden på mobilen min) . Adressen er på Konglungen i Asker på tomten vår som består av 10 stor furutrær.

N.N (01.10.2007)

Svar:

Dette er nok kattugle. De er svært aktive nå på høsten og førjulsvinteren ettersom ungekull skal jages på dør i tillegg til at det er mye vandringer av andre ungfugler i territoriet. Kattuglas vanlig vårsang er nå erstattet med høye, hese og skarpe lyder. Sammen med disse kan det komme enkelte tradisjonelle rop: ho-ho, fra hannen eller hunnens lyder som kan beskrives som en tostavelses: ke-vitt.

Morten Ree (02.10.2007)

Fargesynet til skogsfugl

Hei :) Lurer på hvordan fargesynet til skogsfuglene er? Er de fargeblinde?

M. (17.09.2007)

Svar:

Fuglene er avhengig av å bevege seg raskt gjennom luften og vegetasjonen og det sier seg selv at synet er den viktigste sansen. Derfor er også øynene hos mange arter svært store i forhold til kroppsstørrelse. For eksempel har en middels stor rovfugl som musvåk øyne nesten på størrelse med oss mennesker. De fleste fuglene har sideplasserte øyne og dermed også et stort sidesyn. Rovfugler og ugler som er veldig avhengig av å bruke øynene til sin jakt på mat har et veldig godt utviklet syn, men hønsefuglene sies å ha et litt dårligere syn enn oss mennesker, men fargeskalaen skal være like godt utviklet som hos oss. Så fuglene er slett ikke fargeblinde.

Morten Ree (02.10.2007)

Musevåk

Hei! Vi har funnet en musevåk for ca. 1 mnd. siden. Den er på størrelse med en høne. Den så litt pjuskete og dunete ut når vi fant den. Når vi fant den kunne den ikke fly, og i redsel for at den skulle bli spist opp av rovdyr har vi matet den og hatt den i bur. Etter flyvekurs flyr den hvis den blir kastet opp i luften, men trekker ikke inn vingene når den lander, og letter ikke av seg selv.
Kan denne fuglen overleve på egenhånd når den lærer å fly? Klarer den å finne mat selv? Er det en trekkfugl? Hvor kan vi evt. få hjelp? Hva er egnet føde?
På forhånd takk!

S. (30.09.2007)

Svar:

For meg høres det ut som om denne fuglen har en skade som gjør at den ikke kan fly. En musvåk som er fra årets ungekull skulle forlengst har lært å fly og skulle i disse dager vært på trekk sørover til sine vinteroppholdsplasser i det Sørvestlige Europa.
Dessverre må jeg si at jeg ikke tror denne fuglen lærer å fly og at du burde kontakte kommunens viltutvalg som kunne ta en avgjørelse på dens videre skjebne. Du kunne også kontakte en veterinær for å høre om han kan se på den, men husk å spørre om han kan gjøre dette som av velvillighet så du slipper å betale for tjenesten. En musvåk lever stort sett av smågnagere, frosk, firfirsler og insekter. Selv om diverse kjøttrester og kjøttdeig kan fungere som mat en tid så vil det bli en utfordring å holde liv i fuglen, dessuten er det ikke lovlig å holde ville dyr/fugler i fangeskap uten spesiell tillatelse.

Morten Ree (02.10.2007)

Linnerle

Kan en linnerle bli spist av en rev, og ulv for den saks skyld?

T. (27.09.2007)

Svar:

Ulven vil nok ikke bruke krefter på å jakte på en linerle, men reven kan nok forsøke å ta den, men slike småfugler er raske og følger godt med så den er nok et vanskelig bytte for en rev. Reven vil nok helst jakte på litt større byttedyr som f.eks. hare, men den spiser også en god del mus hvis det er smågnagerår.
Linerlas farligste fiender er spurvehauk og dvergfalk, for ikke å glemme katter, som kan ta mye småfugler.

Morten Ree (02.10.2007)

gråspurv

hei!!!!! hva liker gråspurven mest å spise? er det brødsmuler?

K. (29.09.2007)

Svar:

Gråspurven er svært glad i korn, ellers spiser den en mengde forskjellige frø og på sommeren også mye insekter.

Morten Ree (02.10.2007)