Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 905 til 47 929 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
En kjære fugl
Jeg lurer på hva det betyr, når en kjære( fugl) står utenfor på bakken og skriker og går fram og tilbake, deretter hopper opp på vindus kammere og banker på ruta, jeg har hørt at det betyr noe, men er usikker på hva det betyr, vil gjerne vite.Takk på forhånd. Mvh Anne-Lise
A.L. (22.10.2007)
Svar:
Kråkefuglene våre, deriblant skjæra, er svært myteomspunnet og det er knyttet mye overtro til disse fuglene i folkekulturen. Både ravn, kråke og skjære var i de gamle kulturer gudefugler, men senere har de fått ord på seg for å være skapt av fanden. Felles for disse fuglene er at mye av deres adferd blir sett på som "varsel", og vi snakker fortsatt om lykkesfugl og ulykkesfugl.
I boka "Fuglen i folkekulturen" (Å.Ø.Kostveit) så beskrives akkurat det du spør om, - når skjærene skvaldrer i gården og kommer og ser inn og hakker på vinduet -. Dette er et varsel om ulykke og død.
Håper du ikke tar dette for bokstavelig. Et annet sted i boka står det at skjæra bringer lykke, det skulle vært et skjærepar på hver gård!!Morten Ree (23.10.2007)
hva heter
hva heter fuglen som legger minst egg??
A. (22.10.2007)
Svar:
I Norge er det fuglekongen som har de minste eggene, den er også vår minste fugl. Eggene måler følgende: lengde 12-15 mm, bredde 9-11mm. Gjerdesmetten og stjertmeisa kommer nærmest fuglekongen i eggstørrelse. Felles for alle disse er at de også har noen kunstferdige reir.
Den fugleart som legger de minste egg i verden heter bikolibri. Den er også selvsagt verdens minste fugl.Morten Ree (23.10.2007)
Spørsmål:
er ikke havørnen størst?
E. (22.10.2007)
Svar:
Havørnen har det største vingespenn av våre norske fugler, hele 265 cm kan den bli mellom vingespissene. Men den er ikke tyngst, for det er knoppsvanen som kan bli opp mot 20 kg, men normalvekten er 12-13 kg. Havørnen blir ikke tyngre enn 7 kg. Vår høyeste fugl er tranen, den er opp mot 115 cm høy.
Morten Ree (23.10.2007)
Hvilken fugl flyr høyest?
Hei! Jeg har gått å fundert uten å få svar. Det jeg lurer på er hvilken fugl flyr høyest?
J. (20.10.2007)
Svar:
Under sitt vanlige levevis så er det rovfuglene, og da spesielt ørner og gribber, som flyr høyest når de opparbeider høyde for å speide etter byttedyr eller åtsler. Men under trekktiden så er det en hel del fuglearter som kan trekke i stor høyde. Det sies at det er observert gåseflokker i 16000 m høyde.
Morten Ree (23.10.2007)
gråspurv
hva er foskjellen på hannen og hunnen hos gråspurven
N.N (19.10.2007)
Svar:
Hannen har grå hette på hodet, en brun nakke, lyse kinn og stor svart strupeflekk. Hunnen er mer ensfarvet grå og mangler de nenvte kjennetegn hos hannen. Vær oppmerksom på at gråspurven kan forveksles med pilfink, som har blitt en lik så vanlig fugl mange steder på Sør-Østlandet. Hos pilfink er hann og hunn like, og du skiller dem fra gråspurv ved at de har brun hette på hodet og en karakteristisk mørk flekk på kinnet.
Les mer om gråspurv her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=56
Se bilde her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=217&bi_id=8229&gruppe=2379Morten Ree (23.10.2007)
Stokkand - fargen på nebbet til andrikken
Tusen takk for svar på mitt forrige spørsmål.
Jeg har også lagt merke til at fargen på nebbet til andrikken forandrer seg i perioder av året. Noen ganger er det helt gult, andre ganger mer blålig. Hva er grunnen til dette mon tro?
I.J. (19.10.2007)
Svar:
Om sommeren fra juli og utover, så myter endene fjærene og får en periode med en overgangsdrakt før vinteren, denne kalles for eklipsedrakt. I den perioden blir hannens ellers gule nebb lysere i fargen og får i tillegg et grå/blå/grønnaktig slør. I tillegg får man de unge hanner som også kan ha avvikende farger inntil den får det velkjente knallgule nebbet. Til andre tider av året kan slitasje føre til at nebbplatene mister litt av sin tydelige gulfarge.
Morten Ree (23.10.2007)
Kvinandkasse
Har tenkt å lage kasse til kvinand. Er det noe spesielt en må tenke på, må vel være ganske nærme ferskvann/elv? Bor i Sandnes/rogaland hekker kvinand her?
S. (20.10.2007)
Svar:
Kvinandkasser kan stå 50-100 m fra vann/elv. Ikke heng dem rett ved vannet - da kan unger av andre arter som bruker kassa (f. eks. kattugler) ramle i vannet og drukne når de hopper ut. Andekasser kan henge ca 5 meter over bakken litt fritt i et tre. De må ha 10-15 cm tørr stubbeflis (eller kutterflis fra motorsag) i bunnen.
Kvinanda hekker såvidt øst i Rogaland i henhold til Fugleatlas fra 1994. Kankskje er den vanligere i dag, men det vet jeg ikke sikkert. Ta kontakt med fuglefolkene i Rogaland (I Sandnes finner du bl. a. Steinar Eldøy).Roar Solheim (22.10.2007)
kattuglens lyder
Vi har i høst hatt kattuglehannens kjente "sang" fra sen kveld og utover. Blir vekket nå og da (ca kl.03) av en helt annen mer intim pistring/squik, som om noen trykket gjenntatte ganger på en gummiand. Er dette uglas småprating? Hva med hunnen? Har bra oversikt over de andre innbyggerne i hagen.
I.B. (22.10.2007)
Svar:
Dette kan godt være lyder fra hunnen. men begge uglene har ganske pistrende og skrikende lyder når de har nærkontakt. Hvis du hører lydene sammen med de vanlige kattugleropene, så kan du gå ut i fra at det er kattuglene som lager dem.
Roar Solheim (22.10.2007)
Når skal man starte vinterforing av småfugl?
Har i sommer fått beskjed fra flere hold om at småfuglene skal fores året rundt,er dette riktig? Virker logisk at de hekker der de har vært vant til å finne mat hele vinteren, men hvis ungene blir flasket opp på "fastfood" lærer de vel ikke å finne mat selv?
Lurer også på om spurv vil bruke forautomater og fuglebrett? Jeg bor midt i Oslo og vil helst ikke legge mat på bakken, pga. rotter osv.Er brødsmuler og havregryn godt nok,eller er det bedre med hel havre og hvor får jeg i såfall fatt i det.
A. (22.10.2007)
Svar:
Hei, fugleforing er noe du gjør for at DU skal få fine opplevelser med fuglene, derfor kan du fore når du vil! Hvis du legger ut mat om sommeren, så spiser de voksne fuglene dette foret selv, mens de får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. Forsøk i Trøndelag med stær viste at stær som fikk tilgang på meiseboller, spiste ivrig på disse, men fant mark og småkryp til ungene. Men fordi de voksne fuglene fant så lettvint mat til seg selv, var de i så god kondisjon etter første kull at de klarte å få fram to ungekull i løpet av sommeren!
Hvis du bor i tettbygd strøk og er engstelig for smågnagere (mus og rotter), skal du fore med meiseboller, fett og delte kokosnøtter. Da må fuglene hakke løs maten der den henger, og bare småbiter faller ned på bakken.Roar Solheim (22.10.2007)
Rar rovfugl i Kautokeino
I Kautokeino har vi flere ganger ihøst, senest 26.9, sett en spesiell fugl vi aldri har sett før. Ingen av de fuglekikkerne jeg kjenner vet hva det er. Virker å være rovfugl.
Den ligner en stormåke i profil og størrelse. Klart større enn kråkene, som gikk til angrep på den. Men den har noe kortere vinger enn måkene, men ellers ganske lik. Farge er ensfarget gråspraglet, nærmest sølvgrå. Flyr og seiler over området som en rovfugl med rolige vingeslag. Vi trodde først det va fiskeørn, men når vi så den nært, var vi ganske sikker på at det ikke er det. Fiskeørn er brun og hvit, men størrelsen stemmer. Den ligner litt på joene i profil, men ikke størrelse og farge.
Hva kan det ha vært?
E.K. (07.10.2007)
Svar:
Ikke helt lett å avgjøre ut i fra beskrivelsen, men det kan tenkes at det er en av kjerrhaukene. Det er myrhauken som er vanligst i Norge, men slektningene steppehauk og enghauk kommer av og til på besøk under trekktiden.
Roar Solheim (18.10.2007)
Spørsmål:
Hva er det med disse små gjørmete søledammene som tiltrekker ender og andre fugler? Hva er det de så iherdig leter etter når de siler sølevannet gjennom nebbet... og hvorfor?
I.J. (18.10.2007)
Svar:
Ender elsker små, grunne vanndammer hovedsakelig av EN bestemt grunn - det er IKKE fisk der!!! Fisk konkurrerer nemlig med ender og våtmarksfugl om vanninsektene. Der det ikke er fisk, finner endene masse smådyr de kan spise. Gressender som stokkand og krikkand siler også ut små vannplanter som blomstrer opp i små, grunne, næringsrike vann og dammer.
Roar Solheim (18.10.2007)
Lappugle
Hvilke plasser finnes det lappugle i Norge, og hvilke plasser i Sverige finnes det lappugle?
S. (18.10.2007)
Svar:
I Sverige hekker det oftest lappugle i nord, rundt Bottenvika og SV-over i Sverige. Enkelte år hekker de så langt syd som øst for Finnskogen, på høyde med Mora. Noen har også hekket i Trysil, og i april i år ble lappugle sett øst for Elverum, og i Flisdalen SØ for Elverum. Lappugler hekker år om annet i Pasvik, og de dukker nå og da opp på de mest uventede steder. I Februar 2004 holdt en lappugle seg i Randesund ved Kristiansand i en måned!
Roar Solheim (18.10.2007)
Grumpen?!?!
Hvor er grumpen på en fugl??
M. (18.10.2007)
Svar:
Her tror jeg du mener "gumpen", som er overgangen mellom kropp og stjert hos fuglene. Overgump, mellom rygg og stjert og undergump, mellom buk og stjert. Disse stedene har ofte en egen fargenyans og uttrykkene brukes ofte i beskrivelsen av fuglens fjærdrakt.
Morten Ree (18.10.2007)
Svartbak spiste levende andunge !
Var vitne til at en stor svartbak spiste en levende andunge da vi var i en park i København for noen år siden. Ble ganske overrasket for å si det mildt. Andemoren(med 4 andunger)klarte ikke å beskytte den ene ungen sin og måtte gi opp. Har dere hørt om lignende episoder ?
J.O. (18.10.2007)
Svar:
"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.
Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.Morten Ree (18.10.2007)
hester rømmer
hei jeg er en desperat dyrevenn
hestene våre bryter seg bestandig ut av gjærdet når jeg er på skolen.vi bor atmed e6 så jeg vill ikke at de ska bli påkjørt.har du noen ide på hva vi kan gjøre for att de ikke skal dra ut av gjærdet.jeg blir takknemlig hvis du svarer for det gjore du ikke på det forige,jeg forstår om du har mange spørsmål altså.men jeg har ett spørsmål til,kommer vi menesker fra amene eller er det bare folk som tuller når de sier det????
C. (14.10.2007)
Svar:
Et spørsmål litt utenom det vanlige for en ornitolog. Vil anbefale deg å gå inn på denne linken; http://hest.no/ , der kan man skaffe seg kunnskaper om hester og hestehold og delta i diskusjonsgrupper.
Om menneske stammer fra apene er en eviglang diskusjon, men de fleste mener vi gjør det og det er sjimpansene som står oss absolutt nærmest i gener.
Les mer her: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050332037.57
http://www.bt.no/dyr/article78380.eceMorten Ree (18.10.2007)
Hvorfor
hvorfor har gråmåkene en rød flekk under nebbet
H. (17.10.2007)
Svar:
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.
Tore Reinsborg (18.10.2007)
Ugle i Tana
Som tidligere nevnt, dukker det opp mye rart i det ekstreme mus og lemenår i Tana. Så et uglepar i maskejohka i sommer. Virket som de hadde reir i området (tett, gammel løvskog), for de vr stasjonære og freste når jeg kom fornært. Mindre enn jordugle, ca haukuglestørrelse, MEn slankere og mindre hode, mørkere, ensfarget gråbrunspraglet. Korte, brede vinger som en hauk. For stor til å være perleugle(?). Hva kan det ha vært? Eller kan det vært unge av f.eks haukugle?
E.K. (07.10.2007)
Svar:
Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.
Morten Ree (18.10.2007)
Spørsmål:
hvorfor kan ikke fiskeørnen bo i norge om vinteren
N.N (17.10.2007)
Svar:
Fiskeørn er en innlandsfugl knyttet til innsjøer og vassdrag. På grunn av at det meste av sommerens leveområder blir islagt om vinteren, så må fiskeørnene dra sørover. De fleste drar helt til tropisk Vest-Afrika, mens noen få holder til i vestre Middelhavsområdene på vinteren. I forbindelese med et prosjekt på fiskeørn i Nord-Trøndelag i sommer, så ble tre unger utstyrt med radiosender. Dette gjør det mulig å følge deres trekkruter på internett.
Følg fiskeørnas trekk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=226
Les mer om og se utbredelseskart for fiskeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31Morten Ree (18.10.2007)
Fuglens hørsel
Hei!
Jeg lurer litt på om fugles hørsel. Kan du forklare meg om fuglens hørsel..?
Tusen takk hvis du kan..:)
Ingrid
N.N (17.10.2007)
Svar:
Fugleøret er i store trekk bygget som menneskets, men det er noen forskjeller. Det finnes ikke noe ytre øre, som hos de fleste pattedyr. Et ytre øre ville forstyrret strømlinjeformen hos den flyvende fuglen. Den utvendige øreåpning en dekket av spesielle fjær som ikke hindrer lydpassasjen. Følehårene i det indre øret hos fugler sitter mye tettere enn hos pattedyr/mennesker. Dette gjør at de fleste fugler hører ca. 10 ganger bedre og kan dermed skille det med lyder i mye større grad. Lyd er jo en meget vesentlig del av fuglenes levesett.
Uglenes hørsel er helt enorm. Uglenes øreåpning er omgitt av helt spesielle fjær som omkranser øret i en halvsirkel, nesten som en halv parabolskjerm på hver side av hodet. Deres oppgave er å lede lyden inn mot øreåpningen, så analogien med parabolskjermer er ikke tilfeldig valgt. De kan helt nøyaktig bedømme både retning og avstand til en lydkilde. For å klare dette, har de utviklet såkalt asymmetriske ører. Det vil si at ørene sitter ulikt plassert på hver side av hodet.
Jo mer spesialisert en ugleart er til å jakte ved hjelp av hørselen, desto mer utpreget er denne asymmetrien. En perleugle på musejakt peiler seg inn på mus i stummende mørke eller når musa er gjemt mellom lyng og gress. Selv under stupet ned mot det intetanende byttedyret kan perleugla justere sin fluktvei nøyaktig inn mot musa.
Fjærtoppene som hubro og hornugle har, omtales ofte som ører, men de har ingen ting med uglenes hørsel å gjøre.Morten Ree/Roar Solheim (18.10.2007)
skadet spurvehauk
jeg tok den med til dyrlege som sa den virket helt ok, bortsett fra at den blør fra det venstre øye. jeg har nå satt den i ett stille rom i en pappeske, med åpen verandadør. mitt spørsmål er: hvor kan jeg henvende meg hvis sen trenger mer profesjonel hjelp? finnes det noen som tar i mot og hjelper rovfugler? jeg fikk tilbud av dyrlegen om avlivning, men det vil jeg ikke om det ikke er helt nødvendig da. jeg bor på hadeland
A. (17.10.2007)
Svar:
Du kan forsøke å kontakte Helge Grønlien som bor like nord for Lillehammer, han har tatt i mot skadede rovfugler i en årrekke, tlf 61 26 13 85.
Det høres ut som om hauken kan ha flydd mot et vindu (blødning ved øyet). Hvis den ellers ikke har bruddskader, er dette noe som kan leges hvis bare fuglen får sitte i ro (fra noen dager til et par uker).Roar Solheim (17.10.2007)
Flaggspett i Haugesund
Tittet ut av kjøkkenvinduet idag morges,og så da en flaggspett som satt utenfor i et bjørketre. Har aldri sett
flaggspett i haugesund før ! Hvor vanlig er arten her ?
T.V.O. (17.10.2007)
Svar:
Flaggspetten har sin hovedutbredelse på Sør- og Østlandet, men er påtruffet over hele landet, men meget spredt i Nord-Norge og er sjelden på Vestlandet. Det er altså ikke noen sensasjon om du så arten i Haugesundsområdet, men den er på langt nær den vanligste spettearten der nede.
Les mer og se kart over utbredelsen til flaggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=38&vis=kartMorten Ree (17.10.2007)
duer
Hei, har vært på Quiz der påsto de at bydue er den mest vanlige due arten i byene. er dette riktig?
Med hilsen Ole Jonny Pettersen
O.J. (16.10.2007)
Svar:
I likhet med andre byer og tettsteder i Norge så er det til dels store forekomster av byduer. Byduene er rett og slett forvillete tam- eller brevduer. Genetisk sett er de det samme som den ville klippedua, men det er en form som nå dessverre er utryddet fra Norge. Selv om det er mange fargevarianter så går alle under navnet bydue og den er den desidert vanligste due i byene. Det er uhyre effektive fugler, som ofte kan ha fire kull i året. De legger reirene sine på avlukker i hus o.l. til nær sagt hvilken som helt tid på året. Andre norske duer som hekker i landet er ringdue, skogdue og tyrkerdue. Av disse hekker både tyrkerdue og spesielt ringdue i byene.
Les mer om bydue her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=13Morten Ree (17.10.2007)
MÅR
Mår kommer ofte i større kasser til eksempelvis ugle eller ender. Er det noe råd for dette.
T.H.M. (17.10.2007)
Svar:
Dette er et velkjent problem. Når måren først har funnet en hekkekasse for ender og ugler, så husker den nøyaktig hvor den fant dette, og vil legge sine jaktturer om disse kassene flere ganger. Det du må gjøre er å flytte slike kasser ca. 100 meter, gjerne til et tre som står litt åpent plassert, da måren helst jakter i tett skog og kvier seg for å bevege seg i litt åpnere områder.
Henger du en ugle/andekasse i et frittstående tre, så kan stammen kles med en glatt blikk/aluminiumsplate 50-60 cm høy, ca 2 meter oppe på stammen. Da klarer ikke rovpattedyr som mår å klatre opp i treet.Morten Ree/Renate Sørdahl (17.10.2007)
Fakta om dompapp
Hei... Jeg har en oppgave på skolen om fugler og har lyst til og skrive om dompapp. Kan dere sende fakta om dem?
E. (17.10.2007)
Svar:
Dompap er en av våre mest kjente fugler, spesielt hannen med sitt røde vakre bryst. Hunnen er grå og kjedelig i fargen. Dompapen er ca. 17 cm lang. Den bygger sitt rede i de store barskogene, og lever et ganske skjult liv om sommeren. Den legger 5-6 egg i april-mai, de er lyseblå med svarte og brune flekker. Redet bygges for det meste i grantrær. Om vinteren kommer ofte flokker av dompap fram fra skogene og søker tilhold i bebygde områder hvor de blant annet finner mat som folk legger ut på fuglebrettet. De er veldig glad i solsikkefrø. Ellers lever de av forskjellig bær,frø og knopper. Om sommeren tar de også en del insekter.
Les mer om dompap her : http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree/ Håkon Ree (17.10.2007)
Spørsmål:
Hei!
Har lyst til å lage en fuglekasse for kattugle til helgen. Har hørt at den bør henges opp i oktober måned. Har prøvd å finne målene for hvor stor kassen bør være, men finner ikke denne informasjonen.
Kan du hjelpe meg?
Med vennlig hilsen
Nanina Nygaard
N. (16.10.2007)
Svar:
En kattuglekasse bør være ca 50 cm høy, ha vegger på ca 25 cm bredde, og et innflygingshull ca 12 cm i diameter. Uglekasser må ha ca 10-15 cm oppsmuldret treflis fra en tørrstubbe i bunnen (kutterflis fra motorsaging går også). Heng kassa ca 5 meter over bakken i et tre i skogkant. Det bør være åpen innflyging mot kassa, og noen tette bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg i.
Roar Solheim (16.10.2007)