Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 953 til 47 977 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
albatross
hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?
A.N. (19.10.2007)
Svar:
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.
Morten Ree (24.10.2007)
Hvorfor kan ikke emuen fly?
Hvorfor kan ikke emuen fly??
S. (19.10.2007)
Svar:
Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)
Hakkespettskader
Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?
S.S. (23.10.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (24.10.2007)
navnet and
Hva har gitt anda det spesielle navnet?
A. (17.09.2007)
Svar:
Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.Morten Ree (24.10.2007)
ugler
er det ikke noen i norge som har alle de norske uglene utstoppet? museum eller folk?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Ved Zoologisk Museum i Oslo (Tøyen), og Zoologisk Museum i Bergen, er i alle fall alle uglene vist i de systematiske avdelingene av utstillingene. Ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage i Kristiansand ble det laget en egen ugleutstilling i 2003. Den har vært vist både i Oslo, Bergen, Førde og Elverum. I 2008 vil disse uglene bli utstilt permanent ved Agder naturmuseum.
Roar Solheim (23.10.2007)
Fiende til måse
Dette er på eit offentleg bygg.Me har store problem med mange måsar på taket som legg reir.Den drit ut heile huset og bilar og folk. Folk er redde for angrep.
Er det eit dyr eller fugl som måsen er redd, slikn at me kan skremma den bort frå taket.Eventuelt kan eg få tak i leike skremsel.
I.H. (23.10.2007)
Svar:
Ikke helt lett å finne gode løsninger. Du kan kanskje forsøke å sette ut en kunstig plast-hubro neste vår, FØR måkene starter hekkingen. Hvis ikke det se ut til å hjelpe, kan det kanskje gå an å strekke netting over taket (10-15 cm over taket) slik at ikke måkene kommer til.
Roar Solheim (23.10.2007)
Latterduer
Hei Hvor gamle kan latterduer bli? Jeg tenker på de hvite duene som tryllekunstnere bruker.
N.N (21.10.2007)
Svar:
Duene blir opp mot 15 år gamle. I fangeskap kan fugler som regel oppnå en høyere alder enn de viltlevende fuglene, og jeg vil tro de kan bli over 20 år gamle.
Latterdue er vel en tam form av Saheldue. Det lever noen få viltlevende par fortsatt på Kanariøyene og Tenerife.Morten Ree (23.10.2007)
Spørsmål:
hvor gammel kan domPAPPEN BLI?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Den eldste dompapen er i følge Norsk Ringmerkingsatlas 6 år 9 måneder. Det er da rimelig å anta at enkelte av dompapene kan oppnå en alder på rundt 10 år.
Morten Ree (23.10.2007)
En kjære fugl
Jeg lurer på hva det betyr, når en kjære( fugl) står utenfor på bakken og skriker og går fram og tilbake, deretter hopper opp på vindus kammere og banker på ruta, jeg har hørt at det betyr noe, men er usikker på hva det betyr, vil gjerne vite.Takk på forhånd. Mvh Anne-Lise
A.L. (22.10.2007)
Svar:
Kråkefuglene våre, deriblant skjæra, er svært myteomspunnet og det er knyttet mye overtro til disse fuglene i folkekulturen. Både ravn, kråke og skjære var i de gamle kulturer gudefugler, men senere har de fått ord på seg for å være skapt av fanden. Felles for disse fuglene er at mye av deres adferd blir sett på som "varsel", og vi snakker fortsatt om lykkesfugl og ulykkesfugl.
I boka "Fuglen i folkekulturen" (Å.Ø.Kostveit) så beskrives akkurat det du spør om, - når skjærene skvaldrer i gården og kommer og ser inn og hakker på vinduet -. Dette er et varsel om ulykke og død.
Håper du ikke tar dette for bokstavelig. Et annet sted i boka står det at skjæra bringer lykke, det skulle vært et skjærepar på hver gård!!Morten Ree (23.10.2007)
hva heter
hva heter fuglen som legger minst egg??
A. (22.10.2007)
Svar:
I Norge er det fuglekongen som har de minste eggene, den er også vår minste fugl. Eggene måler følgende: lengde 12-15 mm, bredde 9-11mm. Gjerdesmetten og stjertmeisa kommer nærmest fuglekongen i eggstørrelse. Felles for alle disse er at de også har noen kunstferdige reir.
Den fugleart som legger de minste egg i verden heter bikolibri. Den er også selvsagt verdens minste fugl.Morten Ree (23.10.2007)
Spørsmål:
er ikke havørnen størst?
E. (22.10.2007)
Svar:
Havørnen har det største vingespenn av våre norske fugler, hele 265 cm kan den bli mellom vingespissene. Men den er ikke tyngst, for det er knoppsvanen som kan bli opp mot 20 kg, men normalvekten er 12-13 kg. Havørnen blir ikke tyngre enn 7 kg. Vår høyeste fugl er tranen, den er opp mot 115 cm høy.
Morten Ree (23.10.2007)
Hvilken fugl flyr høyest?
Hei! Jeg har gått å fundert uten å få svar. Det jeg lurer på er hvilken fugl flyr høyest?
J. (20.10.2007)
Svar:
Under sitt vanlige levevis så er det rovfuglene, og da spesielt ørner og gribber, som flyr høyest når de opparbeider høyde for å speide etter byttedyr eller åtsler. Men under trekktiden så er det en hel del fuglearter som kan trekke i stor høyde. Det sies at det er observert gåseflokker i 16000 m høyde.
Morten Ree (23.10.2007)
gråspurv
hva er foskjellen på hannen og hunnen hos gråspurven
N.N (19.10.2007)
Svar:
Hannen har grå hette på hodet, en brun nakke, lyse kinn og stor svart strupeflekk. Hunnen er mer ensfarvet grå og mangler de nenvte kjennetegn hos hannen. Vær oppmerksom på at gråspurven kan forveksles med pilfink, som har blitt en lik så vanlig fugl mange steder på Sør-Østlandet. Hos pilfink er hann og hunn like, og du skiller dem fra gråspurv ved at de har brun hette på hodet og en karakteristisk mørk flekk på kinnet.
Les mer om gråspurv her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=56
Se bilde her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=217&bi_id=8229&gruppe=2379Morten Ree (23.10.2007)
Stokkand - fargen på nebbet til andrikken
Tusen takk for svar på mitt forrige spørsmål.
Jeg har også lagt merke til at fargen på nebbet til andrikken forandrer seg i perioder av året. Noen ganger er det helt gult, andre ganger mer blålig. Hva er grunnen til dette mon tro?
I.J. (19.10.2007)
Svar:
Om sommeren fra juli og utover, så myter endene fjærene og får en periode med en overgangsdrakt før vinteren, denne kalles for eklipsedrakt. I den perioden blir hannens ellers gule nebb lysere i fargen og får i tillegg et grå/blå/grønnaktig slør. I tillegg får man de unge hanner som også kan ha avvikende farger inntil den får det velkjente knallgule nebbet. Til andre tider av året kan slitasje føre til at nebbplatene mister litt av sin tydelige gulfarge.
Morten Ree (23.10.2007)
Kvinandkasse
Har tenkt å lage kasse til kvinand. Er det noe spesielt en må tenke på, må vel være ganske nærme ferskvann/elv? Bor i Sandnes/rogaland hekker kvinand her?
S. (20.10.2007)
Svar:
Kvinandkasser kan stå 50-100 m fra vann/elv. Ikke heng dem rett ved vannet - da kan unger av andre arter som bruker kassa (f. eks. kattugler) ramle i vannet og drukne når de hopper ut. Andekasser kan henge ca 5 meter over bakken litt fritt i et tre. De må ha 10-15 cm tørr stubbeflis (eller kutterflis fra motorsag) i bunnen.
Kvinanda hekker såvidt øst i Rogaland i henhold til Fugleatlas fra 1994. Kankskje er den vanligere i dag, men det vet jeg ikke sikkert. Ta kontakt med fuglefolkene i Rogaland (I Sandnes finner du bl. a. Steinar Eldøy).Roar Solheim (22.10.2007)
kattuglens lyder
Vi har i høst hatt kattuglehannens kjente "sang" fra sen kveld og utover. Blir vekket nå og da (ca kl.03) av en helt annen mer intim pistring/squik, som om noen trykket gjenntatte ganger på en gummiand. Er dette uglas småprating? Hva med hunnen? Har bra oversikt over de andre innbyggerne i hagen.
I.B. (22.10.2007)
Svar:
Dette kan godt være lyder fra hunnen. men begge uglene har ganske pistrende og skrikende lyder når de har nærkontakt. Hvis du hører lydene sammen med de vanlige kattugleropene, så kan du gå ut i fra at det er kattuglene som lager dem.
Roar Solheim (22.10.2007)
Når skal man starte vinterforing av småfugl?
Har i sommer fått beskjed fra flere hold om at småfuglene skal fores året rundt,er dette riktig? Virker logisk at de hekker der de har vært vant til å finne mat hele vinteren, men hvis ungene blir flasket opp på "fastfood" lærer de vel ikke å finne mat selv?
Lurer også på om spurv vil bruke forautomater og fuglebrett? Jeg bor midt i Oslo og vil helst ikke legge mat på bakken, pga. rotter osv.Er brødsmuler og havregryn godt nok,eller er det bedre med hel havre og hvor får jeg i såfall fatt i det.
A. (22.10.2007)
Svar:
Hei, fugleforing er noe du gjør for at DU skal få fine opplevelser med fuglene, derfor kan du fore når du vil! Hvis du legger ut mat om sommeren, så spiser de voksne fuglene dette foret selv, mens de får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. Forsøk i Trøndelag med stær viste at stær som fikk tilgang på meiseboller, spiste ivrig på disse, men fant mark og småkryp til ungene. Men fordi de voksne fuglene fant så lettvint mat til seg selv, var de i så god kondisjon etter første kull at de klarte å få fram to ungekull i løpet av sommeren!
Hvis du bor i tettbygd strøk og er engstelig for smågnagere (mus og rotter), skal du fore med meiseboller, fett og delte kokosnøtter. Da må fuglene hakke løs maten der den henger, og bare småbiter faller ned på bakken.Roar Solheim (22.10.2007)
Rar rovfugl i Kautokeino
I Kautokeino har vi flere ganger ihøst, senest 26.9, sett en spesiell fugl vi aldri har sett før. Ingen av de fuglekikkerne jeg kjenner vet hva det er. Virker å være rovfugl.
Den ligner en stormåke i profil og størrelse. Klart større enn kråkene, som gikk til angrep på den. Men den har noe kortere vinger enn måkene, men ellers ganske lik. Farge er ensfarget gråspraglet, nærmest sølvgrå. Flyr og seiler over området som en rovfugl med rolige vingeslag. Vi trodde først det va fiskeørn, men når vi så den nært, var vi ganske sikker på at det ikke er det. Fiskeørn er brun og hvit, men størrelsen stemmer. Den ligner litt på joene i profil, men ikke størrelse og farge.
Hva kan det ha vært?
E.K. (07.10.2007)
Svar:
Ikke helt lett å avgjøre ut i fra beskrivelsen, men det kan tenkes at det er en av kjerrhaukene. Det er myrhauken som er vanligst i Norge, men slektningene steppehauk og enghauk kommer av og til på besøk under trekktiden.
Roar Solheim (18.10.2007)
Spørsmål:
Hva er det med disse små gjørmete søledammene som tiltrekker ender og andre fugler? Hva er det de så iherdig leter etter når de siler sølevannet gjennom nebbet... og hvorfor?
I.J. (18.10.2007)
Svar:
Ender elsker små, grunne vanndammer hovedsakelig av EN bestemt grunn - det er IKKE fisk der!!! Fisk konkurrerer nemlig med ender og våtmarksfugl om vanninsektene. Der det ikke er fisk, finner endene masse smådyr de kan spise. Gressender som stokkand og krikkand siler også ut små vannplanter som blomstrer opp i små, grunne, næringsrike vann og dammer.
Roar Solheim (18.10.2007)
Lappugle
Hvilke plasser finnes det lappugle i Norge, og hvilke plasser i Sverige finnes det lappugle?
S. (18.10.2007)
Svar:
I Sverige hekker det oftest lappugle i nord, rundt Bottenvika og SV-over i Sverige. Enkelte år hekker de så langt syd som øst for Finnskogen, på høyde med Mora. Noen har også hekket i Trysil, og i april i år ble lappugle sett øst for Elverum, og i Flisdalen SØ for Elverum. Lappugler hekker år om annet i Pasvik, og de dukker nå og da opp på de mest uventede steder. I Februar 2004 holdt en lappugle seg i Randesund ved Kristiansand i en måned!
Roar Solheim (18.10.2007)
Grumpen?!?!
Hvor er grumpen på en fugl??
M. (18.10.2007)
Svar:
Her tror jeg du mener "gumpen", som er overgangen mellom kropp og stjert hos fuglene. Overgump, mellom rygg og stjert og undergump, mellom buk og stjert. Disse stedene har ofte en egen fargenyans og uttrykkene brukes ofte i beskrivelsen av fuglens fjærdrakt.
Morten Ree (18.10.2007)
Svartbak spiste levende andunge !
Var vitne til at en stor svartbak spiste en levende andunge da vi var i en park i København for noen år siden. Ble ganske overrasket for å si det mildt. Andemoren(med 4 andunger)klarte ikke å beskytte den ene ungen sin og måtte gi opp. Har dere hørt om lignende episoder ?
J.O. (18.10.2007)
Svar:
"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.
Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.Morten Ree (18.10.2007)
hester rømmer
hei jeg er en desperat dyrevenn
hestene våre bryter seg bestandig ut av gjærdet når jeg er på skolen.vi bor atmed e6 så jeg vill ikke at de ska bli påkjørt.har du noen ide på hva vi kan gjøre for att de ikke skal dra ut av gjærdet.jeg blir takknemlig hvis du svarer for det gjore du ikke på det forige,jeg forstår om du har mange spørsmål altså.men jeg har ett spørsmål til,kommer vi menesker fra amene eller er det bare folk som tuller når de sier det????
C. (14.10.2007)
Svar:
Et spørsmål litt utenom det vanlige for en ornitolog. Vil anbefale deg å gå inn på denne linken; http://hest.no/ , der kan man skaffe seg kunnskaper om hester og hestehold og delta i diskusjonsgrupper.
Om menneske stammer fra apene er en eviglang diskusjon, men de fleste mener vi gjør det og det er sjimpansene som står oss absolutt nærmest i gener.
Les mer her: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050332037.57
http://www.bt.no/dyr/article78380.eceMorten Ree (18.10.2007)
Hvorfor
hvorfor har gråmåkene en rød flekk under nebbet
H. (17.10.2007)
Svar:
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.
Tore Reinsborg (18.10.2007)
Ugle i Tana
Som tidligere nevnt, dukker det opp mye rart i det ekstreme mus og lemenår i Tana. Så et uglepar i maskejohka i sommer. Virket som de hadde reir i området (tett, gammel løvskog), for de vr stasjonære og freste når jeg kom fornært. Mindre enn jordugle, ca haukuglestørrelse, MEn slankere og mindre hode, mørkere, ensfarget gråbrunspraglet. Korte, brede vinger som en hauk. For stor til å være perleugle(?). Hva kan det ha vært? Eller kan det vært unge av f.eks haukugle?
E.K. (07.10.2007)
Svar:
Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.
Morten Ree (18.10.2007)