Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 880 til 47 904 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
ugler
hei hvor mye tror du en komplett ugle samling koster når de er utstoppet og har papirene på dem?
N.N (26.10.2007)
Svar:
Jeg vet at prisen for å få en ugle utstoppet varierer fra ca. 2000 for den minste av uglene, spurveugle, og opp til ca. 5000 for den største av de, hubro. Hva prisen kan være på en komplett samling vet jeg ikke.
Morten Ree (29.10.2007)
Støy av skjærer og kråker
Hei, de siste årene har det blitt værre og værre, ca kl 04-05 om morgenen begynner de med et veldig bråk og det varer til sent på høsten. Det er umulig å sove samtidig.
De befinner seg også på terassen vår når de skriker.
Vi bor i en blokk med skog utenfor.
O.J.P. (21.10.2007)
Svar:
Mange av våre kråkefugler har en sterk tilknytning til befolkningen. Dette skyldes at de er altetende og at vi mennesker er flinke til å spre rundt oss med "spiselig" søppel. Dette er også noe måkene har funnet ut, og opptrer derfor i store antall i våre byer.
Det kan godt være at den skogen du har utenfor ditt bosted fungerer som en overnattingsplass for kråker fra et stort område. Kråkene har en atferd som gjør at de samler seg i hundrevis, på enkelte plasser tusenvis, for en felles overnatting. Dette er såkalte "kråketing". Det medfører en god del bråk utover morgentimene før de sprer seg utover til sine dagområder.
Det er svært vanskelig å finne metoder som skremmer skjære og kråke. Om man bråker diverse fugleskremsler så er de kloke fugler som raskt finner ut av at dette ikke er farlig, og kan i stedet gå over til kraftig mobbing av skremslet som da vil føre til ytterligere bråk. Du kunne prøvd å kjøpe en såkalt "plasthubro" (selges i sportsbutikker), og plassert på din terasse, så kanskje skjærene ville holdt avstand, men den kan også ha motsatt virkning.Morten Ree (29.10.2007)
Byduer
Vi har noen byduer som har bosatt seg imellom taket og en bjelke på ene terassen. Med tanke på smitte og avføring ønsker vi å få disse fjernet siden jeg det er barn som er veldig mye ute på denne terassen. Hvordan kan man få de fjernet på en skånsom måte? Er det noen man kontakte? Og hva er den beste måten for å få fjernet avføringen som har samlet seg opp?
J.N. (20.10.2007)
Svar:
Viser til linken under fra Folkehelseinstituttet:
http://www.fhi.no/dav/9d6e65659f.pdfMorten Ree (29.10.2007)
hakkespett-skade
Jeg har en hytte i Sogn Hagekoloni. Et stort hull (som håndflata mi) er hakket over en vinduskarm. Helt inn til isolasjonspappen). En nabo har observert en hakkespett i hagen min. Hvorfor er dette skjedd? Kan det være husbukk-larver eller noe sånt i hytteveggen min? Hvis det er det, dør de da når frosten kommer? Det er frost i hytta om vinteren. Hilsen bekymret hytteeier.
B.R.B. (27.10.2007)
Svar:
Årsakene kan være flere. Det kan være for å lage seg en overnattingsplass innom panelet, det kan være insektegg, larver eller insekter i panelet, eller den kan bli narret til å tro at det er noen kryp i veggen p.g.a. statisk elektrisitet.
Vi får 20-30 slike henvendelser hvert år, og vi har laget et eget skriv om spetteskader på bygninger som du finner på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (29.10.2007)
Til Norge eller EU med en dvergpapegøye
Hei!
Vi er et par som bor i Paris for tiden. Oppholdet vårt vil vare til sommer neste år, da vi flytter enten til Oslo eller London. Vi vil ta med oss fuglen vår på flyttelasset, men har litt vansker med å finne regler/informasjon når det gjelder reise fra land til land med fugl. Vi vil gjerne vite hvordan vi kan sørge for at reisen blir minst mulig traumatisk for vår lille venn!
S. (28.10.2007)
Svar:
Regler om dette finner du i en forskrift fra Landbruksdepartementet, se denne linken:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040220-0464.html
Du kan også ringe Direktoratet for naturforvaltning på telefon +47 73 58 05 og spørre etter Øystein Størkersen.Morten Ree (29.10.2007)
Spørsmål:
Hvilke dyr og fugler finnes i norske fjellområder?
N.O.M.E. (24.10.2007)
Svar:
I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye hardere klima, mindre mat, og en lang kald vinter. Men flere dyr og fuglearter er tilpasset et liv i fjellet og spesielt på sommeren er det mye liv i fjellheimen, men om vinteren er det kun noen få dyr og fugler tilbake.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Fjellrype og snøspurv er to arter som lever i høyfjellet. Om vinteren er det ikke mye fugl, men fjellrypa og lirypa er der hele året. Den sjeldne jaktfalken og ravnen er også arter som er i fjellet på vinteren.
Hvis du vil ha mer eksakt opplysninger om fjellets fugleliv må du nesten gå igjennom art for art i Norsk Hekkefuglatlas: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdfMorten Ree (26.10.2007)
Spørsmål:
verdens største fugl
N.N (24.10.2007)
Svar:
Strutsen er den størte fuglen, med en vekt på opptil 150 kg. Men når vi snakker om største fugl, så tenker vi som regel på største flyvende fugl, og utelukker dermed flere av de store tunge fuglene i strutsefamilien som ikke er flyvedyktig. Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.Morten Ree (26.10.2007)
Beste fuglebok.
Har en far som er veldig opptatt av fugler. Jeg har kjøpt mange fuglebøker til ham, men enten er det tegninger som ikke stemmer helt med virkeligheten, eller det er halvgode fotos. Beste fuglebok med våre norske arter, fullstappet med fantastiske bilder? Gjerne tykkest mulig.
T. (24.10.2007)
Svar:
Jeg anbefaler deg å kontakte Natur&Fritid AS, telefon 38393575, eller nettbutikk http://www.naturogfritid.no.
Den boken som brukes av flest ornitologer er Gyldendals Store Fugleguide. Dette er regnet som den klart beste identifikasjonsboken for Europas fugler. Når det gjelder fuglebøker så foretrekkes tegninger, da disse får fram alle detaljer bedre enn hva er tilfelle med fotos.Morten Ree (26.10.2007)
Heij
kva er ei trekkrute?
K. (25.10.2007)
Svar:
Ei trekkrute er den veien som fuglene bruker vår og høst når de reiser fra/til sine hekkeområder. De fleste av våre hekkefugler er trekkfugler, de drar til sørlige strøk på vinteren. Mange drar til Afrika, andre til Sør-Europa, noen få til Asia. Noen arter trekker i flokk, mens andre trekker hver for seg. Hos noen fuglearter er trekkruten svært lik hvert år, mens hos andre arter kan den være litt mer tilfeldig. Underveis har de også noe vi kaller rasteplasser, steder hvor de finner mye mat slik at de makter å fortsette på sin reise, f.eks. store våtmarksområder.
Les mer om fugletrekket her:
http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.htmlMorten Ree (26.10.2007)
Vandrefalk
Hvor mange egg, og hvor gammel kan en vandrefalk bli.
M.P. (25.10.2007)
Svar:
Vanligvis legger vandrefalken 3 eller 4 egg. Men det er funnet fra 2-6 egg i rede. Vandrefalken kan bli rundt 15 år gammel.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229Morten Ree (26.10.2007)
vandrefalken
hvor hekker vandrefalken?
M.C.H. (25.10.2007)
Svar:
Vandrefalken hekker i på hyller i stupbratte berg. Falkene bygger ikke noe rede selv og de tar derfor i bruk gamle ravnereir eller rovfuglreir. Ofte kan de også legge eggene direkte på en grasvokst berghylle.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229Morten Ree (26.10.2007)
skadet hønsehauk
hei. Jeg har funnet en skadet hønsehauk. Den bruker vinga veldigt sjeldent. men den flakser litt med den av og til.Jeg har sjønt det slik at de er fredet her i norge. Har snakket med viltnemda i komunen, og de tok seg ikke tid til og komm eog se hva som kunne være galt en gang, sa bare at jeg skulle avlive den. Så nakka jeg med en dyrlege på telefonen, og han sa at vis vingen var brukket så kunne den opereres. Han sa at det finnes organisasjoner eller foreninger eller noe slikt, som får penger i kassa til og legge ut for slike operasjoner. Så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med og finne noen slike foreninger som jeg kan snakke med? Bor i rogaland. på forhånd takk
A. (25.10.2007)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening:
Birdlife.no, og søk etter lokalforeningen i Rogaland (http://fugler.net/nofrog/). Der vil du kunne finne kontaktpersoner du kan ringe til som kan hjelpe deg og gi en vurdering av skaden.
Hvis vingen er brukket så sier det seg selv at fuglen har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger (kr. 7000-10000) og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Spesielt rovfugl er avhengig av at vingene fungerer for at de skal klare å jakte etter byttedyr. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning. Men hør med lokale fuglefolk først.Roar Solheim og Morten Ree (26.10.2007)
Rødhalsgås og Dverggås
Kan man se rødhalsgås og dverggås i trekktiden på Jæren???????
S. (21.10.2007)
Svar:
Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.
Morten Ree (24.10.2007)
Båndkorsnebb
Hvilke plasser i Norge og hvilke plasser i Sverige kan man se båndkorsnebb?
S. (23.10.2007)
Svar:
Båndkorsnebben er den av korsnebbene med det tynneste nebbet. I hovedutbredelsesområdet er frø fra lerketrær den viktigste føden. Hvis det har vært et toppår av lerkefrø i Russland og dermed stor produksjon av båndkorsnebb, vil vi få en innvandring innover Skandinavia det påfølgende år. Derfor opptrer denne arten svært uregelmessig hos oss. Og den søker først og fremst etter lerkeskog, men kan også klare å nyttiggjøre seg grankongler. Den er også observert på fuglebrett og meisboller, men dette hører med til sjeldenhetene. Båndkorsnebb er en svært sjelden hekkefugl hos oss og det er kun noen få påviste hekkinger. I vinterhalvåret kan den i enkelte år altså dukke opp hvor som helst bare der er barskog, spesielt hvis det i tillegg finnes lerketrær.
Morten Ree (24.10.2007)
Løvmeis eller granmeis
Hei.
Eg spurde ein fugleman om det var løvmeis eller granmeis som var på foringsbrette mitt. han sa at det mest sannsynleg var granmeis. Men etter at eg hadde lest litt i ei bok, såg at løvmeisen omtrede parvis på foringsplassen. Det stemte me det eg hadde sitt. Kva trur dere. Er det løvmeis eller granmeis eg har på besøk.
Helsing øyvind
Ø.R. (23.10.2007)
Svar:
Løvmeisa er den mest utpregede lavlandsarten blant meisene, er tilknyttet løvskog og påtreffes ikke i høyerliggende strøk og i fjellbjørkskogen. I forhold til granmeis så er løvmeisa nærmest enerådende i bystrøk og tettbebyggelsen. Granmeisa trives helst i litt høyereliggende barskog, blandingsskog og i fjellbjørkeskogen. Men la oss si at innenfor høyden 150-300m over havet så vil man påtreffe begge artene såfremt ikke løvskogen er helt fraværende.
Kjennetegn for å skille de to artene er: Granmeisa har lysende hvite kinn, mattsvart hette trukket langt ned i nakken, askegrå rygg, stor svart strupeflekk, svak lys stripe på vingen. Løvmeisa har skittenhvite kinn, glinsende svart hette, brunaktig rygg, mindre strupeflekk, mangler lys vingestripe.
Se bilder av artene her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=2379
Les om granmeis og løvmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=46
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=118&vis=Morten Ree (24.10.2007)
kongeørn/havørn
kven er sterkast av kongeørn og havørn ???
S. (23.10.2007)
Svar:
Når man observerer disse to artene på nært hold ved et åtsel så ser man tydelig at havørnen er sterkere når det gjelder å "rive" ut biter av døde dyr. Den har også et atskillig kraftigere nebb enn kongeørnen, i tillegg til at den er en litt tyngre fugl. Løfteevnen hos de to artene er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Kongeørnen er en typisk jeger og er mye raskere i bevegelsene enn havørnen. Ved et åtsel vil i de aller fleste tilfeller havørnen vike unna kongeørnen. Jeg har sett at selv unge kongeørner jager bort voksne havørn fra matfatet. I slike situasjoner så er dermed kongeørna den sterkeste.Morten Ree (24.10.2007)
Furler som ikke kan fly
Hvilke fugler er det som ikke kan fly??
Kan du nevne noen?
N.N (22.10.2007)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.
Frode Falkenberg (24.10.2007)
albatross
hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?
A.N. (19.10.2007)
Svar:
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.
Morten Ree (24.10.2007)
Hvorfor kan ikke emuen fly?
Hvorfor kan ikke emuen fly??
S. (19.10.2007)
Svar:
Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)
Hakkespettskader
Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?
S.S. (23.10.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (24.10.2007)
navnet and
Hva har gitt anda det spesielle navnet?
A. (17.09.2007)
Svar:
Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.Morten Ree (24.10.2007)
ugler
er det ikke noen i norge som har alle de norske uglene utstoppet? museum eller folk?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Ved Zoologisk Museum i Oslo (Tøyen), og Zoologisk Museum i Bergen, er i alle fall alle uglene vist i de systematiske avdelingene av utstillingene. Ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage i Kristiansand ble det laget en egen ugleutstilling i 2003. Den har vært vist både i Oslo, Bergen, Førde og Elverum. I 2008 vil disse uglene bli utstilt permanent ved Agder naturmuseum.
Roar Solheim (23.10.2007)
Fiende til måse
Dette er på eit offentleg bygg.Me har store problem med mange måsar på taket som legg reir.Den drit ut heile huset og bilar og folk. Folk er redde for angrep.
Er det eit dyr eller fugl som måsen er redd, slikn at me kan skremma den bort frå taket.Eventuelt kan eg få tak i leike skremsel.
I.H. (23.10.2007)
Svar:
Ikke helt lett å finne gode løsninger. Du kan kanskje forsøke å sette ut en kunstig plast-hubro neste vår, FØR måkene starter hekkingen. Hvis ikke det se ut til å hjelpe, kan det kanskje gå an å strekke netting over taket (10-15 cm over taket) slik at ikke måkene kommer til.
Roar Solheim (23.10.2007)
Latterduer
Hei Hvor gamle kan latterduer bli? Jeg tenker på de hvite duene som tryllekunstnere bruker.
N.N (21.10.2007)
Svar:
Duene blir opp mot 15 år gamle. I fangeskap kan fugler som regel oppnå en høyere alder enn de viltlevende fuglene, og jeg vil tro de kan bli over 20 år gamle.
Latterdue er vel en tam form av Saheldue. Det lever noen få viltlevende par fortsatt på Kanariøyene og Tenerife.Morten Ree (23.10.2007)
Spørsmål:
hvor gammel kan domPAPPEN BLI?
N.N (23.10.2007)
Svar:
Den eldste dompapen er i følge Norsk Ringmerkingsatlas 6 år 9 måneder. Det er da rimelig å anta at enkelte av dompapene kan oppnå en alder på rundt 10 år.
Morten Ree (23.10.2007)