Spør en ornitolog

Spørsmål:

Hva er det en fuglefelle heter?

N.N (01.11.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (02.11.2007)

Gjerdesmett

I dag når jeg skulle ut å se på kanarifuglene mine før skolen, så jeg plutselig en gjerdesmett som fløy inne i buret.... Hvordan kan dette ha seg, det er ingen hull som vi har sett !! og det er ca 1 cm * 1cm i hvert hull i nettingen, kansje derfor den heter gjerdesmett.

Ø.E. (31.10.2007)

Svar:

En meget morsom historie, og som du sier, den bærer navnet sitt med rette. Men likevel tror jeg du må lete etter større åpninger en 1x1cm. Den trenger nok noe større hull, minimum 2,5 cm vil jeg tro, selv om den nærmest farer rundt som en liten mus.
Ta gjerne bilder hvis gjerdesmetten fortsatt er der. Send disse over til fuglevennen@birdlife.no, så kunne vi skrevet om dette i Fuglevennen!

Morten Ree (02.11.2007)

hakkespett

hei, jeg har fått besøk av en hakkespett, den er litt lik en Tretåspett, men denne er helt sort med en hvit tripe over hodet også brer det seg litt spettete nedover ryggen. veldig vakker, den har laget et hull i husveggen min på størrelse med en tennisball. jeg klarer ikke å finne ut hva slags type dette er. og hvordan jeg skal få den til å holde seg unna bordkledningen på huset mitt. hilsen kathe.

K. (01.11.2007)

Svar:

I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.

Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?

Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.

Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/

Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966

Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8k

Morten Ree (02.11.2007)

Trekkfugler

Bor på helgelandskysten. Min bestemor har årlig besøk hele sommeren av en småmåke av en eller annen art. Når det blir høst forsvinner den hvert år. Nå lurer hun på hvor de befinner seg hele vinteren? Vennlig hilsen Maria

M.S.M.A. (31.10.2007)

Svar:

Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (02.11.2007)

Foring av fuglar vinterstid

for nokre veker sidan hengde vi opp meisebollar, og til vår store overaskelse har vi no besøk av ei nøtteskrike. Vi bur på sunnmøre ca ein times kjøring frå Ålesund, 150 m over havet. Ho er iherdig på bollane,men det ser ut som ho er mest interesert i frøa. Er denne fuglen skjelden på denne kanten av landet, og kva bør vi gjere for at ho skal trivast her i vinter? Ellers har vi både kjøtmeis og 3 dompappar i tilegg til trost. Artig og kjekt for borna no studerar vi fuglane kvar dag

S.B. (30.10.2007)

Svar:

Da har dere fått besøk av en flott fugl, men samtidig noen som vet å forsyne seg. Nøtteskrika hamstrer nemlig mat, den fyller opp kjakene og flyr av gårde og gjemmer dette i skogbunnen eller oppe i trær. Den spiser nesten alt mulig, men er som navnet sier veldig glad i nøtter. Det er å få kjøpt nøtteposer for fuglene, men disse rives som regel opp av nøtteskrika, og den blir tom i løpet av en dag. Den er derfor dyr i kosten. Men gjerne bruk opp brødrester, det er noe de fleste fuglene som besøker foringsplassen liker, i tillegg til fruktrester for dere som har trost.

Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i skogsområdene i Sør-og Østlandet, men også langs sørlige deler av Vestlandet, samt i Trøndelag. Den er sparsomt utbredt på deler av Vestlandet og i Nord-Norge.

Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrika her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132&vis=

Morten Ree (31.10.2007)

Opphovnete øyelokk hos Orpington-høne

Hei
Jeg har 8 høner og en hane, alle Orpington. De er 4,5 mnd gammel, og går fritt rundt i hagen store deler av dagen.
Den ene av hønene har nå i 3-4 uker hatt opphovnete øyelokk på begge øyne. Øyelokkene ser ut som hvite halvmåner, 3-5 mm brede, og noen ganger med små "bobler" på. Hønen virker ellers ikke syk, den spiser muligens litt mindre enn de andre. Resten av flokken er helt ok, ingen tegn til opphovnete øyelokk der. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre med det? Bilder kan sendes.

S. (29.10.2007)

Svar:

Heldigvis virker det som at dette ikke er smittsomt, og at høna også fungerer rimelig bra så er det muligheter for at dette kan gå over etter hvert. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med de miljøer som driver med slike prydhøns (se link under) eventuelt å høre med dyrlege.

http://www.prydfugler.no

Morten Ree (31.10.2007)

fuglefelle

vanligste navn på fuglefelle

T. (30.10.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (31.10.2007)

Stokkand

Læreren min spørr om føde til en stokkand men jeg finner det ingen steder. kan du hjelpe meg?

G. (29.10.2007)

Svar:

Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

Hva spiser dompappen
Hvor store er eggene til dompappen
Får de mange egg
Hvor trives de best
Hvor stor er dompappen
Hvilke farger har dompappen
Har de samme farge hele året

S.F.J. (30.10.2007)

Svar:

Dompapen spiser for det aller meste frø, knopper og bær. Om sommeren spiser den også litt insekter. Den trives best i barskog der det er mye grantrær. Der bygger den også sitt rede, som regel i ei gran. Dompapen legger i april/mai 5 eller 6 egg som er lyseblå med svarte, brune og grå flekker. Eggene er ca. 2 cm lang og 1,5 cm bred. Dompap-hannen er en kjent fugl på grunn av sitt flotte røde bryst. Den er svart på hode, grå rygg, svarte vinger og stjert i tillegg til at den er litt hvit på vingene. Den har også en stor hvit flekk mellom rygg og stjert, og under magen mot stjerten. Hunnen er derimot grå og kjedelig i forhold til hannen. Hvis du har et fuglebrett kan du legge ut solsikkefrø, så kanskje får du besøk av dompap og får studere både hannen og hunnen.
Du kan se et flott bilde av dompap her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=60334

Morten Ree (31.10.2007)

Trekkfugler

Hva er de mest vanlige trekkfuglene i norge?

A.O. (30.10.2007)

Svar:

Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania

Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

fuglenes fordøyelsessystem

N.N (30.10.2007)

Svar:

Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Morten Ree (31.10.2007)

Jeg gir opp - hvilken fugl er dette?

http://home.no/tl18/images/mv0088.jpg
Bildet er ikke perfekt, men dette er altså en fugl som er nesten helt brun, og som er nesten like stor som en gråtrost. Jeg finner ingen trosteart som ligner - alle de som er brune, er altfor lyse på brystet. Kan det være en helt annen fugleart? Den lever under noen busker ved Holtekilen i Bærum, og holder seg stort sett på bakken under buskene.

T.L. (30.10.2007)

Svar:

Dette er en ung svarttrost hann. De ungene hannene varierer fra mørk brun til nesten sort på høsten. Det karakteristiske gule nebbet har om høsten og vinteren en mørk gråbrun farge hos alle svarttrostene. Til sommeren får fuglen på bildet en glinsende svart fjærdrakt med gult nebb og gul øyering.
Les mer om svarttrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203

Morten Ree (31.10.2007)

Fugler og døde mennesker

Et litt ubehagelig spørsmål — i forbindelse med et innslag i en kriminalfortelling: Et dødt menneske ligger på et jorde; finnes det fugler som vil fatte interesse for det?

H.J. (30.10.2007)

Svar:

Et dødt menneske vil i likhet med andre døde skapninger i naturen bli betraktet som et åtsel. Etter en tid vil nok våre kråkefugler, ravn, kråke og skjære fatte interesse for dette, men også kongeørn og havørn vil dukke opp. Når det gjelder rev så vil nok den ha veldig stor respekt for lukten av menneske, og det vil nok ta lang tid før den kan føle seg trygg nok til å nærme seg.

Morten Ree (31.10.2007)

egg nok en gang

jeg spurte tidligere om nymfeparakitt-hunnen legger egg uten å være befruktet. fant ikke svaret i linken du svarte med..

M. (29.10.2007)

Svar:

Den kan legge egg som ikke er befruktet. Selv om den er alene kan det legges noen egg. Men om hannen er tilstede så trenger ikke eggene å være befruktet, eller at kun noen ikke befruktes. Dette kan blant annet ha sammenheng med kostsammensetning og trivsel.
Her er noen fine sider om nymfeparakitt:
http://www.home.no/oddfridh/Nymfeparakitt.html

Morten Ree (29.10.2007)

Mating i skog

Det går fryktelig mye frø, 6-8 liter hver annen dag, og hagen fylles med skall. Funderte på å plassere fòringsautomatene i skogen, kanskje i en slags blandingsskog. Er det ok for fuglenes del å flytte på denne årstiden, eller blir de sittende i hagen og vente på mat? Kan man ta seg friheter til å fòre i naturen uten å spørre grunneier? Vil fòringen trekke til seg elg eller andre dyr, som igjen lager problemer for turgåere? Hvor stor er sjansen for at løshunder kan bli smittet av salmonella? Vil det plutselig vrimle av mus og andre gnagere?

T. (29.10.2007)

Svar:

Det er klart du kan flytte fòringen fra hagen til skogen, det gjør ikke noe for fuglene, de streifer likevel rundt omkring i vinterhalvåret. Det blir verre med deg som mister gleden med å ha småfuglene i hagen!!
Ved å flytte fòringsplassen til skogen vil du nok få enda flere fugler, men du vil også kunne få besøk av blant annet elgen, og da går det nok mye frø hvis den skal slikke rent fòringsbrettet hver dag. Du vil også få besøk av mye mus på bakken under fòringsplassen, men det har vel ikke noe å si. Noen problemer for turgåere blir det ikke, elgen vet å trekke unna. Hunder/løshunder snuser på alt og kan nok bli smittet av både det ene og andre, men det kan man ikke tenke på, det finnes jo slike farer over alt. Hvis man skal sette opp fuglekasser og fòringsplasser på annen manns eiendom, så er det å anbefale å snakke med grunneier først.

Morten Ree (29.10.2007)

Kivi!

Har hørt at kiviene har fått navnet sitt etter lydene de lager. Ville gjerne hørt hvordan det høres ut :D Har du noen nettsider eller noe hvor jeg kan få hørt det?

T.F. (27.10.2007)

Svar:

Gå inn på linken nedenfor og du finner den som nr. 7 på listen:
http://www.angelfire.com/co/fuzzywassyworld/nzsounds.html

Morten Ree (29.10.2007)

befruktning av fjærfe

N.N (27.10.2007)

Svar:

Faktasider for dere som driver med hold av hønsefugl finnes på denne linken:

http://www.prydfugler.no/

Morten Ree (29.10.2007)

Hei.

Hei.Jeg ville bare si en ting om mine to dvergpapegøyer. Jeg har en gutt og en jente. Jeg er veldig bekymret for gutten. Han pleier hele tiden å klikke på en måte, han skelver og vingene hans blir på en måte helt ødelagte. Nakken hans går nesten rundt og kroppen blir helt baklengst! Når jeg tar han ut av buret for at han skal trene vingene sine,også når han faller skjer det med han, men det skjer også når han er inne i buret. Men jenta er ikke sånn. Håper jeg kan høre fra deg!=)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Undulater :)

Jeg vurderer å få meg undulat, og i den anledningen lurer jeg på hva det beste for en undulat er når det kommer til bur og innredning av bur. Jeg har et ganske stort bur fra tidligere, men har veldig lyst å lage det meste selv slik at det blir så "naturlig" som mulig. Da tenkte jeg feks pinner fra trær utendørs, kanskje en plante og sovebur av feks rengjort kokosnøtt? Med andre ord vil jeg bort fra alt som har med plastgjenstander å gjøre. Har du noen tips? Har hørt at undulater er allergisk mot jord, og jeg lurer derfor på om dette er noe jeg burde være oppmerksom på?

Jeg lurer også på om undulater trives alene, eller om de burde ha noen å dele bur med? Går hannundulater med andre hannundulater?

Håper på svar! :)

L. (21.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

Underlat med syksdomtegn på foten

Hei
vi har underlat som er ca 8 år gammel. nå har han pluteslig fått en stor kul på foten, samt at fargen på huden er blitt mørk lilla. ( han har lite hår på kroppen, det har han hatt siden han var liten). Han vil ikke sitte nede med foten som har kul, han spiser normalt,kvittrer og er ellers ok

Hva feiler det han?
Bør vi avlive han?

Mvh
Trond

T. (19.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

egg

legger nymfeparakitten egg, selv om hun ikke har en make?
når begynner hun i så fall med det?

M. (26.10.2007)

Svar:

Faktasider for våre mest kjente kjæledyr, herunder undulater og papegøyer finnes her:

http://dyrenett.no/no/s/fakta.asp?art=Fugl

Morten Ree (29.10.2007)

fasan

jeg har fasaner i fangenskap. den ene høna har hatt kyllinger 1 gang. så la den 21 egg etterpå igjen og rugte lenge men de klekket aldri. også har høna fått en hvit ring runt halsen og den har fått en lang hale og blitt litt bruner, den ligner litt på en hane. Hvorfor har den blitt slik?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Det finnes egne foreninger i Norge for dere som driver med tamfugl. På hjemmesidene til Norsk Prydfugl får du sikkert mye bedre svar enn det vi i Fuglevennen kan gi deg. Her er linken: http://www.prydfugler.no

Morten Ree (29.10.2007)

Hvor gammel kan røy og tiur bli?

Hei!
Jeg lurer på hvor gammel orrfugl, røy og tiur kan bli?
Når er de kjønnsmodne?

T.O. (23.10.2007)

Svar:

Når vi skal finne ut eksakt alder på fugler så må vi støtte oss til ringmerkingsmateriale som finnes. Når det gjelder storfugl og orrfugl så er det et svært lite grunnlag, ettersom disse artene svært sjelden blir ringmerket. I følge Norsk Ringmerkingsatlas er høyeste kjente alder for storfugl og orrfugl henholdsvis 3år 4mnd og 5 år 3 mnd. Det er helt opplagt at slike robuste fugler kan oppnå en atskillig høyere alder. Er ganske sikker på at disse fuglene kan bli rundt 15 år gamle, hvis de er heldig og unngår alle de farer disse artene tross alt omgir seg med.
Hunnfuglene orrhøne og røy blir kjønnsmodne etter ett år, mens hannen deltar først i leiken som 2 åringer. Det kan nok gå enda flere år før de får parre seg, ettersom det er hard kamp blant hannene under vårens orreleik og tiurleik.

Morten Ree (29.10.2007)

ugler

hei hvor mye tror du en komplett ugle samling koster når de er utstoppet og har papirene på dem?

N.N (26.10.2007)

Svar:

Jeg vet at prisen for å få en ugle utstoppet varierer fra ca. 2000 for den minste av uglene, spurveugle, og opp til ca. 5000 for den største av de, hubro. Hva prisen kan være på en komplett samling vet jeg ikke.

Morten Ree (29.10.2007)

Støy av skjærer og kråker

Hei, de siste årene har det blitt værre og værre, ca kl 04-05 om morgenen begynner de med et veldig bråk og det varer til sent på høsten. Det er umulig å sove samtidig.
De befinner seg også på terassen vår når de skriker.
Vi bor i en blokk med skog utenfor.

O.J.P. (21.10.2007)

Svar:

Mange av våre kråkefugler har en sterk tilknytning til befolkningen. Dette skyldes at de er altetende og at vi mennesker er flinke til å spre rundt oss med "spiselig" søppel. Dette er også noe måkene har funnet ut, og opptrer derfor i store antall i våre byer.
Det kan godt være at den skogen du har utenfor ditt bosted fungerer som en overnattingsplass for kråker fra et stort område. Kråkene har en atferd som gjør at de samler seg i hundrevis, på enkelte plasser tusenvis, for en felles overnatting. Dette er såkalte "kråketing". Det medfører en god del bråk utover morgentimene før de sprer seg utover til sine dagområder.
Det er svært vanskelig å finne metoder som skremmer skjære og kråke. Om man bråker diverse fugleskremsler så er de kloke fugler som raskt finner ut av at dette ikke er farlig, og kan i stedet gå over til kraftig mobbing av skremslet som da vil føre til ytterligere bråk. Du kunne prøvd å kjøpe en såkalt "plasthubro" (selges i sportsbutikker), og plassert på din terasse, så kanskje skjærene ville holdt avstand, men den kan også ha motsatt virkning.

Morten Ree (29.10.2007)