Spør en ornitolog

flagggspett og skade på bolig

Det bor et par flagggspetter i hagen min og de hakker på huset mitt istedet for trærne og har nå laget noen huller i veggene. Dette vil jeg stoppe. Hva gjør jeg ? Hva er årsaken til dette? Kan det være tegn på dyr i vegg? I hagen er det store bøketrær og i tilstøtende park lerke og gran og bøk. Her forleden laget den et stort hull noen centimeter fra kabelinntaket på veggen.Har du noen råd?
Tone Grønsund, Fredrikstad

T.G. (04.11.2007)

Svar:

Dette er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører/eller tror de hører insekter på innsiden. I ditt tilfelle nevner du at de hakker nær strøminntaket. Dette er ganske typisk ettersom det der vil bli en svak vibreasjon som gjør at de tror det er innsekter å finne.

Det viser seg at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Å lage noen stærkasser å henge i trærne på tomten kan også gi en mulighet for overnatting for spettene. En stærkasse skal ha følgende mål, sider 30cm, hulldiameter 5cm, innvendig bredde, 12-14cm. Tak 25cm.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (09.11.2007)

Fuglevennen

Jeg er medlem i fuglevennen, men jeg har ikke fått fuglevenn bladet høsten 2007 ennå, når kommer bladet?

S. (07.11.2007)

Svar:

Fuglevennen nr. 2-2007 er sendt ut til medlemmene denne uka (uke 45)sammen med en flott kalender.

Morten Ree (08.11.2007)

tårnfalk

hvordan er eggene til Tårnfalken, og hvor lenge må di ruges?

T. (05.11.2007)

Svar:

Tårnfalkens egg er nesten helt runde, 36-43mm lang og 29-33mm bred. De er gulhvite med tette rødbrune flekker. Akkurat som dvergfalkens egg. Den legger vanligvis 5 egg, men kan legge alt fra 3-7.
De ruger i 28-31 dager per egg. Hos alle rovfugler og ugler så ruges eggene fra første egg, slik at det første klekkes først osv. Dette gjør at ungene får ujevn størrelse og ofte dør de en til to minste i hvert kull.

Morten Ree (08.11.2007)

fuglekasse

N.N (04.11.2007)

Svar:

På linken nedenunder er målene du kan bruke når du lager fuglekasser til de forskjellige artene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Morten Ree (08.11.2007)

fuglefelle

hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle

S. (05.11.2007)

Svar:

Dette har vi svart på mange ganger, søk på "fuglefelle" i søkefeltet så finner du svaret.

Morten Ree (08.11.2007)

måke egg

er måke-egg større eller mindre enn hønse-egg

K. (03.11.2007)

Svar:

Vi har flere arter måke i Norge. Vår største måke, svartbak, har egg som måler fra 7,0-8,6 cm i lengde, og 5,0-5,7 cm i bredde. Fiskemåkens egg er fra 5,0-6,7 cm lang og 3,6-4,9 cm bred. Hønseeggene varierer jo litt i størrelse de også, men vil nok være tilnærmet likt et fiskemåkeegg.

Morten Ree (08.11.2007)

Latterdue

Hvordan kan en kjønnsbestemme en latterdue?
Går det på farger eller andre særtrekk?

T.A. (02.11.2007)

Svar:

Hos duene er hann og hunn lik i fjærdrakten, da snakker jeg om viltlevende bestander og ikke tamme bestander i allverdens fargevarianter. Ellers så vil det være hannen som "synger" i hekketiden.

Morten Ree (08.11.2007)

Byduer

Hvor liten spalte kan en bydue komme seg gjennom i en vegg eller i et tak ?

D.I. (31.10.2007)

Svar:

Når man lager hekkekasser for skogdue så er foreslått diameter på åpning 8,5cm. Jeg vil tro at alt mindre enn 7 cm vil være problematisk for duene.

Morten Ree (08.11.2007)

Ugle i nordsjøen??

Jeg jobber på oljeplattform i nordsjøen og har med flere anledninger sett en fugl som kan minne om en ugle.Den er mye større enn en ravn,helt brun og når den flyr ser man tydelig et hvitt mønster oppå fuglen.Har leitet på nettet men kan ikke finne ut hva det er.Har du noen mening om hva det kan være?

N.N (07.11.2007)

Svar:

Det spørs om du kan ha hatt besøk av jordugle eller hornugle. Disse to er trekkfugler, og kan fly langt over åpent hav. Selv om kroppen til disse to er minre enn en ravn, er nok vingespennet større. De har lange vinger nettopp for å kunne fly langt. Se om du kan finne bilder av dem på nett eller i bøker.

Lykke til med observasjonene. Hvis du ser snøugle noen gang på plattform, så vennligst rapporter om det umiddelbart.

Roar Solheim (07.11.2007)

Kondoren

Jeg finner lite fakta om kondoren. Kan du gi meg så mange fakta som mulig om denne spennende fuglen? Eks. vingespenn, vekt, føde, levealder, egg/unger osv. Har du et nærbilde av kondoren, flygende?

S.S.S. (31.10.2007)

Svar:

Det finnes to arter kondor i verden. Det er andeskondor som lever i Sør Amerika og californiakondor som lever i Nord-Amerika. Bare èn fugleart har større vingespenn enn en andeskondor (3,2 meter), nemlig vandrealbatrossen (3,7 m). Californiakondoren har et vingespenn på 2,75 meter. Kondorene er svært tunge og veier fra 8 til 15 kg. Kondorene blir veldig gamle, opp til 50 år ute i naturen, mens i fangeskap er rekorden 77 år. De bygger ikke selv noe rede, men legger egg rett på fjellhylle eller i en fjellhule. De legger kun ett egg som ruges i nesten 2 måneder, og det tar ca. 6 måneder før ungen har lært å fly. Kondoren livnærer seg som gribbene, av åtsler.

Californiakondoren er svært utryddningstruet og det er igjen ca. 25 fugler, mens andeskondoren har noen tusen individer.

Som våre hjemlige store rovfugler, benytter også kondorene seg av varme, oppgående luftstrømmer, og lar seg bære høyt til værs på utspente vinger. Fra flere hundre meters høyde overvåker de sine vidstrakte revirer og glir fra den ene oppstigende luftstrømmen over i den neste. Slik kan den sveve i timesvis så og si uten et vingeslag.

Bilder og informasjon (engelsk):
http://en.wikipedia.org/wiki/Condor

Fakta om Andeskondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Vultur_gryphus/more_info.html

Fakta om Californiakondor (engelsk):
http://www.arkive.org/species/GES/birds/Gymnogyps_californianus/more_info.html

Morten Ree (02.11.2007)

Spørsmål:

har svart kropp med hvit kam på hode

N.N (01.11.2007)

Svar:

Den eneste fugl i vår fuglefauna som er i nærheten av den beskrivelsen er sothøne. Den er ensfarvet sort med hvit panne.
Vi trenger litt flere detaljer, blant annet om størrelse og hvilke omgivelser den holdt til i, før vi kan være sikre på hva du har sett.

Morten Ree (02.11.2007)

Kanarifugl

Hvilken internett side kan jeg finne fakta om kanarifugler ?

Ø. (01.11.2007)

Svar:

http://www.reidunsfugl.no/fuglartene.html

Morten Ree (02.11.2007)

Spørsmål:

Hva er det en fuglefelle heter?

N.N (01.11.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (02.11.2007)

Gjerdesmett

I dag når jeg skulle ut å se på kanarifuglene mine før skolen, så jeg plutselig en gjerdesmett som fløy inne i buret.... Hvordan kan dette ha seg, det er ingen hull som vi har sett !! og det er ca 1 cm * 1cm i hvert hull i nettingen, kansje derfor den heter gjerdesmett.

Ø.E. (31.10.2007)

Svar:

En meget morsom historie, og som du sier, den bærer navnet sitt med rette. Men likevel tror jeg du må lete etter større åpninger en 1x1cm. Den trenger nok noe større hull, minimum 2,5 cm vil jeg tro, selv om den nærmest farer rundt som en liten mus.
Ta gjerne bilder hvis gjerdesmetten fortsatt er der. Send disse over til fuglevennen@birdlife.no, så kunne vi skrevet om dette i Fuglevennen!

Morten Ree (02.11.2007)

hakkespett

hei, jeg har fått besøk av en hakkespett, den er litt lik en Tretåspett, men denne er helt sort med en hvit tripe over hodet også brer det seg litt spettete nedover ryggen. veldig vakker, den har laget et hull i husveggen min på størrelse med en tennisball. jeg klarer ikke å finne ut hva slags type dette er. og hvordan jeg skal få den til å holde seg unna bordkledningen på huset mitt. hilsen kathe.

K. (01.11.2007)

Svar:

I Norge har vi 8 forskjellige spetter (inkl. vendehals). Av disse er det kun tretåspetten som har sammenhengende hvitt fra sidene av hodet og nedover ryggen. Hvitryggspetten (kan utelukkes hvis du ikke bor på Vestlandet) er hvit langt oppover ryggen og har hvite hodesider med markerte hvite spetter på ryggsidene (vingene). Flaggspetten er ikke ulik denne, men har tydelige store hvite skulderflekker. Den lille dvergspetten har veldig mye hvitt i ryggen og hvitspettede vinger, den er kun ca. 15cm lang.

Blir litt i tvil om hvem av disse fire det er. Du får studere den på nytt, eller se på billedlinkene jeg oversender, har den f.eks. noen farger i hodet (rød el. gul), er den rød i bakre del av underkroppen?

Det at denne hakkespetten har hakket hull i veggen, samt størrelsen på hullet, kan tyde på at det er en flaggspett. Vi har laget et skriv på hvordan man kan bli kvitt hakking på husvegger, link finnes nedenfor. Når det gjelder å bestemme art så legger jeg ved en link til noen bilder av spetter.

Bilder: http://www.fotoplatforma.pl/no/Hakkespett/

Bilde av flaggspett hunn: http://www.digit.no/wip4/photo/detail.epl?id=21966

Hakkespettskader: http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8k

Morten Ree (02.11.2007)

Trekkfugler

Bor på helgelandskysten. Min bestemor har årlig besøk hele sommeren av en småmåke av en eller annen art. Når det blir høst forsvinner den hvert år. Nå lurer hun på hvor de befinner seg hele vinteren? Vennlig hilsen Maria

M.S.M.A. (31.10.2007)

Svar:

Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (02.11.2007)

Foring av fuglar vinterstid

for nokre veker sidan hengde vi opp meisebollar, og til vår store overaskelse har vi no besøk av ei nøtteskrike. Vi bur på sunnmøre ca ein times kjøring frå Ålesund, 150 m over havet. Ho er iherdig på bollane,men det ser ut som ho er mest interesert i frøa. Er denne fuglen skjelden på denne kanten av landet, og kva bør vi gjere for at ho skal trivast her i vinter? Ellers har vi både kjøtmeis og 3 dompappar i tilegg til trost. Artig og kjekt for borna no studerar vi fuglane kvar dag

S.B. (30.10.2007)

Svar:

Da har dere fått besøk av en flott fugl, men samtidig noen som vet å forsyne seg. Nøtteskrika hamstrer nemlig mat, den fyller opp kjakene og flyr av gårde og gjemmer dette i skogbunnen eller oppe i trær. Den spiser nesten alt mulig, men er som navnet sier veldig glad i nøtter. Det er å få kjøpt nøtteposer for fuglene, men disse rives som regel opp av nøtteskrika, og den blir tom i løpet av en dag. Den er derfor dyr i kosten. Men gjerne bruk opp brødrester, det er noe de fleste fuglene som besøker foringsplassen liker, i tillegg til fruktrester for dere som har trost.

Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i skogsområdene i Sør-og Østlandet, men også langs sørlige deler av Vestlandet, samt i Trøndelag. Den er sparsomt utbredt på deler av Vestlandet og i Nord-Norge.

Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrika her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132&vis=

Morten Ree (31.10.2007)

Opphovnete øyelokk hos Orpington-høne

Hei
Jeg har 8 høner og en hane, alle Orpington. De er 4,5 mnd gammel, og går fritt rundt i hagen store deler av dagen.
Den ene av hønene har nå i 3-4 uker hatt opphovnete øyelokk på begge øyne. Øyelokkene ser ut som hvite halvmåner, 3-5 mm brede, og noen ganger med små "bobler" på. Hønen virker ellers ikke syk, den spiser muligens litt mindre enn de andre. Resten av flokken er helt ok, ingen tegn til opphovnete øyelokk der. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre med det? Bilder kan sendes.

S. (29.10.2007)

Svar:

Heldigvis virker det som at dette ikke er smittsomt, og at høna også fungerer rimelig bra så er det muligheter for at dette kan gå over etter hvert. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med de miljøer som driver med slike prydhøns (se link under) eventuelt å høre med dyrlege.

http://www.prydfugler.no

Morten Ree (31.10.2007)

fuglefelle

vanligste navn på fuglefelle

T. (30.10.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (31.10.2007)

Stokkand

Læreren min spørr om føde til en stokkand men jeg finner det ingen steder. kan du hjelpe meg?

G. (29.10.2007)

Svar:

Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

Hva spiser dompappen
Hvor store er eggene til dompappen
Får de mange egg
Hvor trives de best
Hvor stor er dompappen
Hvilke farger har dompappen
Har de samme farge hele året

S.F.J. (30.10.2007)

Svar:

Dompapen spiser for det aller meste frø, knopper og bær. Om sommeren spiser den også litt insekter. Den trives best i barskog der det er mye grantrær. Der bygger den også sitt rede, som regel i ei gran. Dompapen legger i april/mai 5 eller 6 egg som er lyseblå med svarte, brune og grå flekker. Eggene er ca. 2 cm lang og 1,5 cm bred. Dompap-hannen er en kjent fugl på grunn av sitt flotte røde bryst. Den er svart på hode, grå rygg, svarte vinger og stjert i tillegg til at den er litt hvit på vingene. Den har også en stor hvit flekk mellom rygg og stjert, og under magen mot stjerten. Hunnen er derimot grå og kjedelig i forhold til hannen. Hvis du har et fuglebrett kan du legge ut solsikkefrø, så kanskje får du besøk av dompap og får studere både hannen og hunnen.
Du kan se et flott bilde av dompap her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=60334

Morten Ree (31.10.2007)

Trekkfugler

Hva er de mest vanlige trekkfuglene i norge?

A.O. (30.10.2007)

Svar:

Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania

Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (31.10.2007)

Spørsmål:

fuglenes fordøyelsessystem

N.N (30.10.2007)

Svar:

Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Morten Ree (31.10.2007)

Jeg gir opp - hvilken fugl er dette?

http://home.no/tl18/images/mv0088.jpg
Bildet er ikke perfekt, men dette er altså en fugl som er nesten helt brun, og som er nesten like stor som en gråtrost. Jeg finner ingen trosteart som ligner - alle de som er brune, er altfor lyse på brystet. Kan det være en helt annen fugleart? Den lever under noen busker ved Holtekilen i Bærum, og holder seg stort sett på bakken under buskene.

T.L. (30.10.2007)

Svar:

Dette er en ung svarttrost hann. De ungene hannene varierer fra mørk brun til nesten sort på høsten. Det karakteristiske gule nebbet har om høsten og vinteren en mørk gråbrun farge hos alle svarttrostene. Til sommeren får fuglen på bildet en glinsende svart fjærdrakt med gult nebb og gul øyering.
Les mer om svarttrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203

Morten Ree (31.10.2007)

Fugler og døde mennesker

Et litt ubehagelig spørsmål — i forbindelse med et innslag i en kriminalfortelling: Et dødt menneske ligger på et jorde; finnes det fugler som vil fatte interesse for det?

H.J. (30.10.2007)

Svar:

Et dødt menneske vil i likhet med andre døde skapninger i naturen bli betraktet som et åtsel. Etter en tid vil nok våre kråkefugler, ravn, kråke og skjære fatte interesse for dette, men også kongeørn og havørn vil dukke opp. Når det gjelder rev så vil nok den ha veldig stor respekt for lukten av menneske, og det vil nok ta lang tid før den kan føle seg trygg nok til å nærme seg.

Morten Ree (31.10.2007)