Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 28 919 til 28 943 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Ørnefjær
Hei! Eg kommer fra en indianerstamme og kunne tenke meg å få ørne fjær og klør fra ørner som er funnet død eller fjærer som er funnet. Pga religiøse grunnlag. Men vet ikke hvor eg skal henvise meg.
F.F. (24.10.2016)
Svar:
Dette spørsmålet bør du rette til Miljødirektoratet i Trondheim. De administrerer fallviltbestemmelsene, som omhandler bl.a. døde rovfugler.
Roar Solheim (24.10.2016)
Blåmeis i utebur
Hei
Jeg har fostret to blåmeis fra de var vel en uke gammel fordi foreldrene ble tatt av katter og for å vende dem til utelivet og fordi vi ville at de skulle ha tumleplass bygget vi et stort utebur til dem der jeg nå mater dem hver dag. Saken er bare den at de er ikke så flygedyktig ennå da begge to ved et tidligere tidspunkt mistet vingefjærene på den ene siden så jeg kan ikke slippe dem fri ennå. Spørsmålet mitt er om jeg da skal ta dem inn og ha dem i et bur inne for vinteren eller om jeg skal la dem stå i uteburet vinteren igjennom. Jeg tenker det at det kan oppstå problemer med at vannet jeg setter ut til dem kan fryse, o.l
N.N (22.10.2016)
Svar:
Fuglene må nok holdes i fangenskap og fores til vingefjær har vokst ut så de kan fly skikkelig. De bør fint kunne klare utetemperaturer, men de vil neppe ta skade av å være innendørs. Hvis buret kan stå i et uthus, en bod eller lignende med litt lavere temperaturer og mindre forstyrrelse enn inne i oppholdsrommene, er det trolig det mest gunstige.
Roar Solheim (23.10.2016)
sultne skjærer
Jeg lurer på om du har noen tips til forings-automater som egner seg godt til småfugler? Jeg har flere utgaver, men skjærene vil også ha mat og forsyner seg grådig :-) Her vi bor er det mange skjærer.
R.S. (23.10.2016)
Svar:
Du må lage et skjæresikkert forbur. Se i Fuglevennen nr 2 2007:
http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf
sidene 8-9 - der finner du beskrivelse av et slikt. Ellers finnes det mindre forautomater med lignende nett rundt som selges via Natur og Fritid (se på nett). Du kan også lage slike forbur av gamle fryseboks-nettkorger (beskrivelse kommer i Fuglevennen nr 2 2016 som sendes ut i disse dager).Roar Solheim (23.10.2016)
Due på fjellet?
Kom over denne fuglen på Preikestolen i Ryfylke i midten av oktober.
Er det en bydue på fjelltur? Ser for meg ut som den har begynt å bytte til vinterdrakt!?
J.D. (22.10.2016)
Svar:
Ja, dette er en bydue, men denm er ikke i ferd med iå skifte til vinterdrakt. Byduene har samme draktfarger hele året, så dette er bare et individ med mye hvitt i hodet.
Roar Solheim (22.10.2016)
Ugler
Hva slags mus liker uglene best?
J.A. (22.10.2016)
Svar:
Det er nok mer et spørsmål om hvilke musearter som finnes i de naturtypene den enkelte ugleart jakter. F. eks. fanger lappuglene mye markmus, men også klatremus og skoglemen. Spurveugla tar mye klatremus, men også andre arter, mens kattuglene ofte vil finne mye skogmus fordi denne arten er vanlig i mange av løvskogene hvor kattugler ofte hekker.
Roar Solheim (22.10.2016)
Ugle..
Såg ei ugle i ein tretopp som var helt lys i bringa med ein markert kvit ring rundt halsen. Hodet var ikkje lyst. Vi lurer veldig på hvilken uglesort det kan vere.
A.M.H. (22.10.2016)
Svar:
Du har mest sannsynlig sett en haukugle. De er på invasjon i Sør-Norge for tiden, og sitter som regel i toppen av trær for å speide etter mus.
Roar Solheim (22.10.2016)
Norefjell
Fant denne fuglen utefor hytta i går 21.10.16
Lurer på hva det er?
Håper på hjelp fra dere!
S.E.E. (22.10.2016)
Svar:
Dette er en haukugle. Ta vare på den og frys den ned - den har vitenskapelig verdi.
Roar Solheim (22.10.2016)
Hei igjen!
Litt bedre bilde av selve fuglen. Hadde ikke hode igjen, desverre. Bildet er tatt i Bindal.
E. (22.10.2016)
Svar:
Dette er restene av en fjellvåk - legg merke til at beina er fjærkledt helt ned til der tærne starter (foten).
Roar Solheim (22.10.2016)
Heisann!
Du kan sikkert fortelle meg hvilken fugl denne fjæren tilhører?
N.N (22.10.2016)
Svar:
Mistenker at dette er en vingedekkfjær fra en musvåk, men det er litt vanskelig å se sikkert ut i fra bildet. Hadde jeg holdt fjæra i hånden ville saken vært enklere.
Roar Solheim (22.10.2016)
Spørsmål:
Hva er best og fore småfuglene med?
Solsikkefrø eller nøtter man for kjøpt på Felleskjøpet ol. ?
R.E. (22.10.2016)
Svar:
Vanskelig å si. Jordnøtter er ofte svært ettertraktet, for de kan fuglene hakke i seg biter av UTEN først å måtte bruke tid og krefter på å fjerne et hardt skall (slik de må med solsikkefrø). Men solsikke er også ettertraktet fordi de er fett- og oljeholdige. Ulike arter kan foretrekke forskjellige ting. Mens meisene gjerne hakker på jordnøtter, tar finkefugl gjerne soilsikkefrø.
Roar Solheim (22.10.2016)
Spørsmål:
Fuglene er så nervøse på fuglebrettet.
Kan det være at det er en spurvehauk rundt?
A.D. (22.10.2016)
Svar:
Da er spørsmålet om de er slik hele tiden, eller om du legger merke til at de for tiden er MER nervøse enn vanlig? I siste tilfelle kan det være at en katt lusker omkring, eller at spurvehauk eller spurveugle nå og da legger jaktturen forbi forplassen. Hvis du mener fuglene generelt er nervøse, kan det ha smamenheng med hvor forplassen henger (hvor mye busker og skjul det er i nærheten). Dersom fuglene opplever at de har lang vei til skjul, eller at terrenget gir skjul for rovfugl som kan nærme seg usett, kan slike faktorer også få dem til å være mer vaktsomme enn på andre forplasser.
Roar Solheim (22.10.2016)
Spørsmål:
Hvordan se forskjell på Granmeis / løvmeis?
R.S. (21.10.2016)
Svar:
Det kan være vanskelig, spesielt ut i fra bilder. Men generelt er granmeis mer blågrå på ryggen med lyse ytterkanter på armsvingfjærene, mens løvmeis er mer grågrønn på rygg og vinger, uten de samme lyse fjærkantene.
Roar Solheim (21.10.2016)
Mår
Hvor stor trussel gjør grevling / mår på fuglebestanden?
T.O. (21.10.2016)
Svar:
Det er det ikke noen mål på. Det er også litt feil å mengdeberegne naturlige rovdyr på denne måten, fordi dette er en del av fuglenes naturlige miljø og noe de er tilpasset å kunne takle. Mår tar en del egg fra hullrugende ender og ugler, og kan da drepe de voksne hunnfuglene uten å spise dem. Grevling kan nok spise egg og fugleunger som den finner på bakken, men klarer neppe å fange flyvedyktige fugler. Meitemark er grevlingens viktigste matkilde.
Roar Solheim (21.10.2016)
Kjøttmeis
Vi holder på å pusse opp og har et problem med kjøttmeis. Den river ut isolasjon og strør den utover.Hakker Sund papp og Hakker hull i asfaltplatene..Hva skal jeg gjøre?
N.N (21.10.2016)
Svar:
Se også tidligere spørsmål om samme emne. Dette har vi dessverre ikke noen patensvar for hvordan man kan løse. Vi vet heller ikke hvorfor meisene gjør dette.
Roar Solheim (21.10.2016)
Myrhauk?
Er dette en myrhauk? Den ble sett i Telemark i høst
L.H.N. (21.10.2016)
Svar:
Dette er en kjerrhauk, hunn eller ungfugl, og da høyst sannsynlig myrhauk. Bildet er imidlertid for dårlig til å kunne skille ut myrhauk/steppehauk. En del unge steppehauker dukker nemlig også opp i Norge under trekket.
Roar Solheim (21.10.2016)
Skogsmeis
De eldre elgjegerene snakker om Skogsmeis
Hvilken meis mener de tro?
E.H. (21.10.2016)
Svar:
Det er ikke en bestemt art, men et samlebegrep for artene granmeis (løvmeis) svartmeis og toppmeis. De kalles ofte skogsmeiser, mens blåmeis og kjøttmeis er vanligere i kulturlandskap og løvskog i kulturlandskap.
Roar Solheim (21.10.2016)
Gransanger
Ser og hører noen sangere om dagen.
Er vel Gransangere siden løvsangerene har vel forlatt landet nå?
O.T.S. (21.10.2016)
Svar:
Det er godt mulig. Munk er også sen med å trekke, og noen overvintrer også.
Roar Solheim (21.10.2016)
Spørsmål:
Hvor i Norge finner man rapphøne og jerpe?
T. (21.10.2016)
Svar:
Rapphøne lever ikke vilt i Norge, den må du sydover i Sverige for å finne. Jerpe finner du i rike barskogsområder (gjerne granlier med ore- og seljetrær) fra Østlandet og nordover.
Roar Solheim (21.10.2016)
ugler
kor lang kan uglene bli?
kor lang kan vingane til ugla bli?
kor mange ungar kan ugla få på eit år
E.H. (21.10.2016)
Svar:
"Ugla" er altfor upresist til at dette kan besvares. Det finnes 10 uglearter i Norge, og nesten 300 arter i hele verden.
Roar Solheim (21.10.2016)
Rypejakt
Føler ikke jeg gjør noe galt da jeg først har betalt en formue for og jakte i ett godt fugleterreng + at vi ikke kan skyte mer enn 3 fugl pr. dag
R.M.O. (21.10.2016)
Svar:
Rypejakt handler ikke om lovlighet eller ikke, men om å faktisk innse konsekvensene for naturen av at man fjerner mat for andre deler av faunaen.
Roar Solheim (21.10.2016)
Rødtoppfuglekonge?
Hei, denne stakkaren ble tatt av en katt. Kan det være en Rødtoppfuglekonge? Eller er det en vanlig fuglekonge? Hvor vanlig er de i Norge?
I. (20.10.2016)
Svar:
Nei, dette er en vanlig fuglekonge, men det er en hann. De har oransje inne i det gule feltet på hodet.
Roar Solheim (21.10.2016)
Lurer på hvilken fugl den bitte lille helbrune fuglen er
Søk i tidligere stilte spørsmål:
Ingen treff på søk etter «bitteliten brun fugl, mye mindre enn spurvene. Den har farge som lys sjokolade, og lurer på om den var litt lysere rundt kulerunde øyne. Finner den ikke i noen fuglebok eller nett. Kan klart si at det ikke er noen Gjerdesmett, som vi også har mange av i hagen. Den ligner en spurv, bare så veldig mye mindre. Tror den har en partner her også. Lurer virkelig på hvilken fugl dette er.»
D. (20.10.2016)
Svar:
Hvis dette ikke er en gjerdesmett, er det vanskelig å se hva slags fugl det kan dreie seg om når den er mye mindre enn en spurv. Rødstrupe er etr annet alternativ med liten, rund kroppsform, men der skal du jo kunne se det oransjerøde brystet lett. Brune versjoner av gråsisik kan kanskje passe.
Roar Solheim (20.10.2016)
Rypejakt
Blir så inderlig forbannet på disse rypejegerene.
Er det ikke snart på tide og forby jakt på disse fuglene.
Jakter jegerene med fuglehund støvsuger de terrengene for fugl....
Hva kan man gjøre for og redusere uttak av disse fuglene?
Jakta varer jo ut februar også .... En galendom!!!!!
G.N. (20.10.2016)
Svar:
Det er på tide å omtale rypejakt med den virkningen dette uttaket har på den øvrige faunaen - nemlig et mattyveri. Rypene er basismat for fjellarter som kongeørn, jaktfalk og snøugle i vinterhalvåret! Snøugla er en truet art, og grunnen til at den forsvant fra Hardangervidda fra midten av 1960-tallet har trolig sin årsak i mangelen på ryper vinter og vår. Rypejakt bør helt klart reguleres kraftig. En god start hadde være at det ble forbudt med all jakt i norske NASJONALPARKER! Jakt i nasjonalparker er uhørt i internasjonal sammenheng, og setter Norge på lista blant miljøverstinger, ikke en foregangsnasjon i miljøvernsammenheng, dessverre.
Roar Solheim (20.10.2016)
Skjeggmeis/ pungmeis
Er disse i meisefamilien?
T.T. (20.10.2016)
Svar:
Nei, de er i hver sin egen familie.
Roar Solheim (20.10.2016)
Pilfink
Jeg har mange pilfinker på fuglebrettet. Én peker seg ut som betraktelig mye større enn de andre. Er det som med måker at første året er de større enn sine foreldre?
Mvh Trude
N.N (20.10.2016)
Svar:
Nei, spurvefugl ungfugler blir sjeldent større enn sine foreldre. Denne fuglen kan kanskje være syk og blåsde seg opp mer (bruse mer med fjærene) enn de andre pilfinkene (?)
Roar Solheim (20.10.2016)