Spør en ornitolog

Fuglemating

Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.

I.B. (11.11.2007)

Svar:

Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.

Roar Solheim (11.11.2007)

kråker

hei kan man utrydde kråker med rottegift som er blandet i fiskeslog.

U.H.J. (11.11.2007)

Svar:

Nei! Det er forbudt å legge ut gift til fugl overhodet!! Rottegift er kun tillatt brukt til rotter og mus som er problematiske i hus og næringsbygg. Det er følgelig strengt ulovlig å legge ut rottegift til disse dyrene ute i naturen, eller ute i åker og eng på landbruksmark! Rottegift bør heller ikke håndteres av andre enn folk i skadedyrfirmaer. Generellt anbefales heller bruk av klappfeller til rotter og mus i hus enn bruk av gift. Dyr som spiser gift har man nemlig ikke kontroll med hvor blir lggende når de dør. Døde mus og rotter inne i vegger og i gulv kan lukte forferdelig, og skape mye ubehag og ekstra arbeid for å fjerne dem. Brukes klappfeller, så har man alltid kontroll med det døde dyret, og kan fjerne det.

Roar Solheim (11.11.2007)

LYD AV SPURVEHAUK

Vi har eit spesiellt problem. I vår lagerhall er det mykje spurv som held til om vinteren. Dette skapar store problem for vår verksemd. Vi har høyrt at det finst CD eller kasettar med lyd frå spurvehauk el. annan fugl. Ved å spela denne lyden vil spurven halda seg unna lagerhallen. Kjenner De til noko slikt, og evt. kan hjelpa meg med adresse til leverandør av slik innspeling.
På førehan takk for hjelpa.

K.H. (09.11.2007)

Svar:

Dere kan gjerne forsøke med lyd fra spurvehauk og spurveugle som begge er ihuga spurvejegere. Dere kan også forsøke å klistre på noen rovfuglsiluetter rundt om inngangspartiet til hallen.
Både Cd-plater og siluetter fås kjøpt hos Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller over nettbutikk www.naturogfritid.no.

Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere må ty til en utstoppet spurvehauk som dere kan sette ut i hallen nå og da for å skremme spurvene vekk. Hvis den står der kontinuerlig, vil sannsynligvis spurvene venne seg til den.

Morten Ree og Roar Solheim (09.11.2007)

fugler på senja

veit du kor mange fugle arta det e på senja og om taffelanda e utrydning tua i norge. og e det mange forskjelige arter gås i norge og e det mansser av svaner i oslo og bergen??????. men e det sorter måser i norge og korsjen e din ynlingfugl?? og kan æ som e 11 år bli med i fugle vennen?. og har dåkker overskjikt over trække tell larkefalken? og dvergfalk og æ har løst og bli ornitolog:)

N. (08.11.2007)

Svar:

Du som er fugleinteressert er jo allerede en ornitolog. Det er ingen egen utdannelse for slikt, og alle som er interessert i fugler og har det til hobby kan kalle seg ornitolog.Hvis du vil jobbe med natur og fugler når det blir stor så må du gå på universitet og studere biologi, og ta hovedfag i et tema om fugler.

Jeg vet ikke hvor mange fuglearter som er observert på Senja, men ta kontakt med leder Ingve Birkeland i vår avdeling i Troms så kanskje han kan hjelpe deg.
Her er hans mailadresse: ingve@nordborg.vgs.no .

Taffeland er en svært sjelden hekkefugl i Norge, men den sees en del på vinteren. Den er ikke utryddningstrua.
Oslofjorden har masse knoppsvaner, og på vinteren kommer også sangsvanen. I Bergen er det også sangsvane på vinteren. Vi har syv forskjellige arter måker som hekkefugl i Norge. Både lerkefalken og dvergfalken drar til Afrika på vinteren, noen dverfalker holder også til i Sørvestlig Europa.

Jovisst kan du bli med i Fuglevennen. Følg linken under så kan du krysse av å bli medlem:
http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.php

Morten Ree (09.11.2007)

albino stær?

så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den var helt hvit, og var prikk lik en stær! er sikker på at det må ha vært en stær altså...
kan det gå an?

C. (08.11.2007)

Svar:

Hos mange av våre fuglearter kan enkelte individ bli albino, oftest delvis albino (partiell albinisme) ved at store deler av kroppen er hvit, men i få tilfeller ekte albino, med totalt hvit fjærdrakt og røde øyne.
Årlig får vi inn rapporter om albino stær. Men også hos trostene er dette ganske utbredt. I fjor hadde vi også melding og bilder storskarv og tjeld som var albino.

Link til bilde av en albino stær midt i flokken av stær:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2003/Buskskvetten%201-03.pdf

Morten Ree (09.11.2007)

Fins det noe nett som holder fugler ute, uten at de setter seg fast?

På vår arbeidsplass er vi enkelte ganger avhengig av å legge nett over bær eller oljevekster for å hindre at fugler spiser opp plantene. Problemet er at en del fugler setter seg fast i nettet og omkommer. Hvor små må nettmaskene være for at fugler ikke skal kunne sette seg fast? Det er et poeng at insekter fint skal kunne passere.

A.S.&.A.L. (08.11.2007)

Svar:

Natur&Fritid AS har slike nett som du etterspør. Ring dem på tlf. 38 39 35 75 eller bestill via deres hjemmeside www.naturogfritid.no.

Direkte link til beskrivelse av bærnettet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=630001&var=!var!feuts!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=B%E6rnett+liten

Morten Ree (09.11.2007)

hvilken fugl?

Vi lurer på hvilken fugl det er som sitter oppi en leddvedbusk i hagen.Den er ganske stor, trostestørrelse. Hodet er grått. Svart øyestripe og svart halsstripe. Spraglete bryst, gulaktig øverst, gråere lengre ned.Lite gult nebb.

E. (08.11.2007)

Svar:

Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.

Morten Ree (09.11.2007)

Farlig å spise fuglebæsj?

Jeg jobber i bhg, og vi har lyst til å henge ut mat til fuglene til vinteren. Men når det kommer snø, og maten blir spist av fuglene - og de kanskje bæsjer i snøen... og kanskje barna spiser tilfeldigvis av den snøen... Hvor farlig er det? Takk for hjelpen.

V. (07.11.2007)

Svar:

Fuglevennen har flere hundre barneskoler og barnehager som er medlem hos oss og har etablert fòringsplasser og fuglekassefelt i sin nærhet slik at de kan ha fuglene til underholdning og læring. Så det anbefales absolutt å drive med fòring.
Når man driver med dyr og fugler, tamme eller ville, så skal man alltid utvise normalt renhold, som det å vaske seg på hendene, gjøre rent med et par ukers mellomrom på fuglebrettet.
Ved direkte inntak av avføring så er det klart man kan bli dårlig, den inneholder jo masse bakterier. Men selve fòrplassen til fuglene er ikke spesielt utsatt for avføring. De er ofte svært stresset i foringssituasjonen og det er først når de kommer litt i skjul i et tre at de "bæsjer", og spesielt når det kommer på nattkvist og skal sove.
Jeg har aldri registrert noe spesiell ansamling av fuglemøkk på min fòringsplass, men at det blir mye rask under brettet når man bruker solsikkefrø, det blir det.

Jeg forslår at dere lager egen fuglemat med matfett og solsikkekjerner slik som foreslått på hjemmesiden til Fuglevennen. Da blir det ikke avfall på bakken under, i tillegg kan dere legge ned litt granbar på bakken under slik at det filtrerer evt. møkk.
Når det gjelder evt. tanker om fugleinfluensa så er det rett og slett bare å glømme, det er absolutt ingen fare med det.

Vi gir bort fugleplakater til alle skoler og barnehager som henvender seg til oss, og dere vil snart motta to store posters fra oss i Fuglevennen!

Morten Ree (09.11.2007)

Svartbak - ungfugl

Hei!
For to dager siden kom en utmattet svartbak -årskull- vandrende opp til huset mitt -jeg bor på småbruk på Hustadvika. Jeg registrerte underlig oppførsel i over en time: Den bare gikk forsiktig rundt og pikket i åker og plen som ei høne, til den begynte å gå sin vei igjen.
Da tok jeg affære, og den var nokså lett å fange -sliten som den var. Hun prøvde å lette flere ganger, men orka ikke og gav til slutt helt opp.

Nå bor "Måsi" på badet -mest i badekaret- og jeg trenger vel ikke forklare at jeg nå en periode må dra på bygda for å få dusja....

Jeg konfererte litt med Alv Ottar Folkestad i Nrk om hvordan ta vare på henne framover, foring og slikt. Han mente ca to uker med ro, godt med ferskvann og ellers det meste om mat etc. Lurer fortsatt dog litt på hvor mye "saltmat" hun tåler -reker og krabbe f.eks, sjøl om Folkestad sa måser har innebygd filtreringssystem for saltvann. Hun har god tilgang på ferskvann ved siden av.

Men Måsi er stor -diger!- og badet mitt er mikroskopisk. Hun får ikke flaksa og trena vingene skikkelig. Jeg er også bekymra for at hun skal begynne å myte, sjøl om jeg har skrudd av all varme og har gløtt på vinduet.
Hun kom seg forresten veldig allerede første døgnet, og jeg fikk liksom kjenning med at hun har nebb..... -Eter, drikker, pusser seg, dypper hodet i vannskåla og skiter noe skrekkelig. Vet jeg har tatt på meg litt jobb her.....
Bør jeg prøve å lage et slags bur til henne i løa? Jeg kan ikke slippe henne fritt der, for da får jeg neppe fatt i henne igjen -og det er plenty med katter der borte. Ønsker ikke hun skal bruke energien sin på å rømme rundt og være redd.

Ellers undrer det meg litt at hun foretrekker findelt -nesten most mat, voksne svarbaker sluker jo hel fisk og hel fugl i ett jafs! Er det fordi hun fortsatt er så sliten? Og hva med etterpå -når hun er oppforet og uthvilt- greier hun å skaffe egen mat da?

Når alt dette er sagt, er hun forøvrig ikke skadd på noe vis, vingene er fine og intakte -som resten av fuglen -hun har vel bare havna litt bakpå på næringstilgangen og plutselig nådd "the tipping point".
Og så skjønte hun at hun skulle gå fem-sekshundre meter fra sjøen og opp til meg! ;-)

Jeg tar begjærlig imot alle gode råd jeg kan få her -på forhånd tusen takk! (PS: Jeg er abbonnent også, altså!)

K.T.A. (07.11.2007)

Svar:

En fin historie og det er godt å høre at folk virkelig bryr seg om naturen rundt oss, og spesielt artig at det er en svartbak. Måkene er jo utsatt for mye negativ omtale fra folk som sikkert tror jorda er til bare for menneskeheten!
Jeg forstår godt at du synes det blir litt for "mye" å ha en svartbak til gjest på badet i lengre tid, derfor kan du prøve å ha den i et bur en periode før du slipper den. Men det er som er svært viktig at den får både nok ferskvann og mat. Det skal være unødvendig å mose maten til svartbaken, den skal normalt kunne sluke det meste. Men kanskje den har skadet noe i halsregionene slik at det er nettopp det som feiler den. Derfor kan du forsette å mose maten i en ukes tid, og deretter prøve å legge inn litt større biter for å se om den i hele tatt klarer å sluke ting.
For fugler som er utsultet er normalt en til to uker med hvile og tilgang til masse mat og vann, nok til at de kan slippes. Men konferer gjerne med Alv Ottar Folkestad på natursending i NRK igjen før du slipper den, den kan ha pådratt seg en skade som ikke nødvendigvis er synlig.

Morten Ree (09.11.2007)

Foring på hytta

Hei
Vi har fått oss hytte på fjellet i Gudbrandsdalen. Hytta ligger cs 850 moh. Det er ikke mye fugle/dyreliv rundt hytta så vi har lyst til å fore litt. Vi er på hytta ca hver 14 dag hele året. Vi vil helst unngå å fore rotter/mus men vi vil gjerne fore småfugler. Har du forslag til en foringsautomat vi kan lege selv eller kjøpe som rommer mye mat og som "søler" lite. Hvor uheldig er det dersom automaten skulle gå tom mellom vært besøk. Det er ikke fastboende i nærheten.
Tom

T.S. (06.11.2007)

Svar:

I en slik høyde vil det nok være svært begrenset med fugleliv på vinters tid. Men hvis det er noe fjellbjørkskog med spredte furuer i området så kan dere sikkert ha både granmeis og kjøttmeis der. Dere må også regne med at både kråka og røyskatta fatter interesse for maten.
Det er mulig å bruke en plastflaske/kanne med sentrert åpning og snu den på hode å skjære ut bunnen for påfyll av eks. solsikkefrø. Her kan man bruke brusflaske, men kanskje aller helst plastkanne (vindunk) på 10-15 liter. Det må lages et stativ som gir støtte for kannen, og deretter lage et fuglebrett som når nesten opp til hullåpningen (ca. 2 cm avstand). Lag høye karmer på brettet ettersom vinden ofte vil være et problem. Tanken er at etter hvert som fuglene spiser så faller nye frø ned på brettet, men hvis vinden hele tiden blåser bort frøene så vil den kunne gå tom fort, derfor høye kanter. Ellers kan dere lage en blanding av matfett og solsikkekjerner og ha dette i en tom melkekartong (evt. større pappkartong), husk å slippe en hyssing taustump med et lite trestykke på ned i kartongen slik at dere har en snor til å feste maten med. Denne fryses og kartongen rives av, gjerne la siste 2-3cm av bunnen være igjen for å bedre holde maten. Dere kan også rive av hele kartongen og dra et tøynett rundt "klumpen" dere lager, slik som finnes rundt frukt og løk.
Selv om en og annen mus kan fatte interesse for litt søl av fuglemat så er ikke dette noe problem i forbindelse med foring. Jeg har drevet ganske intens fugleforing i hele mitt liv og antall mus jeg har sett under brettet kan regnes på en hånd. En søt liten mus kan jo være morsomt å se på, hvis du sitter inne på hytta og ser ut, og ikke om omvendt! Rotter er store dyr som krever en stor tilgang på mat, og finnes der hvor det er forsøpling av mat og åtsler i stor målestokk som i byer, søppefyllinger og større gårdsbruk. En stakkers foringsplass er ikke et blivende sted for en rotte.

Morten Ree (09.11.2007)

Knoppsvane og Sangsvane

Er det knoppsvanen eller er det sangsvanen som er størst??????

S. (05.11.2007)

Svar:

Kroppslengden til disse to svaneartene er den samme, 150 cm. Men knoppsvanen er normalt litt tyngre 10-14 kg mot sangsvanens 8-12 kg. Enkelte knoppsvaner kan bli veldig tunge, ettersom mange lever mer som en "parkfugl" i mer eller mindre tamme bestander, så vil stor tilgang på mat gjøre at de blir veldig tunge, og den høyeste målte vekt er 22,5 kg.

Morten Ree (09.11.2007)

Hvor finner vi Vipa etter at ungene er flygedyktige

Om våren,i hekketida og mens ungene er små ser vi mange viper på markene. Men når ungene er flygedyktige ser det ut som vipene forsvinner. De reiser ikke fra landet før i oktober har jeg hørt, men hvor holder de til når ungene er blitt voksne og til de drar om høsten ?

H.B.B. (05.11.2007)

Svar:

Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236

Morten Ree (09.11.2007)

Fugl

En fugl som begynner på en e

N.N (05.11.2007)

Svar:

I noen deler av landet kalles ærfugl rett og slett for È. Andre fuglenavn på e er: enkeltbekkasin, egretthegre, elvesanger, enghauk. Noen bruker også erla, om fuglen linerle.

Morten Ree (09.11.2007)

fuglefelle

hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle??

T. (09.11.2007)

Svar:

Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.

Morten Ree (09.11.2007)

Havørna tilbake?

Er det muligheter for å få havørna til å etablere seg i oslofjorden hvis tilgangen på mat blir betydelig bedre enn i dag?

N.N (06.11.2007)

Svar:

Havørna har sin hovedutbredelse utenfor kysten av Nord- og Midt-Norge. Etter hvert som bestanden har økt (ca. 2700 par) så har den utvidet sine områder og er nå hekkefugl ned til sørvestlandet og til og med i Danmark. Den hekker også enkelte plasser i innlandet. På sikt vil den også kunne bli hekkefugl i Oslofjorden og det er nok ikke mattilgangen som blir problemet, men sannsynligvis den høye aktivitet som er i området. På vinteren ses havørna årlig i ytre deler av Oslofjorden. Dette er omstreifende ungfugl, dvs fugler mindre enn 6 år.

Morten Ree (09.11.2007)

Spørsmål:

Hvilken fugel har det lengste nebbet?

N.N (07.11.2007)

Svar:

Vår største vadefugl Storspoven har en nebblengde på opp til 15cm, og er nok den fuglen hos oss med lengst nebb. Hegren har 12,5cm. Det hender at vi har besøk at storken her til lands, og den kan ha en nebblengde opp til 19cm.

Morten Ree (09.11.2007)

Irriterende kjøttmeis

Jeg vet ikke om dette er riktig sted å spørre, men det er det eneste jeg fant, så det får la gå. Jeg bor på en internatskole, og på den ene fløyen her har vi fått et problem, med at en kjøttmeis (eller flere) hele tiden flyr inn på rommene og gjør fra seg over alt. Det er ikke aktuelt å holde vinduet igjen hele tiden, for da blir luften uttholdelig tett. Vi har prøvd å skremme dem ut igjen, men de kommer alltid tilbake. De blir bare hissigere og hissigere og vi vet ikke hva vi skal gjøre!

K. (04.11.2007)

Svar:

Typisk kjøttmeis, den vil gjerne inn å ta en titt. Har aldri hørt om at f.eks. blåmeis har kommet inn i hus!!
Du/dere kan forsøke å lage en siluett av en spurveugle (ca. 18cm høy) og male på to knallgule øyne. Den er en fryktet fugl blant meisene. Et annet forslag er å kjøpe en rovfuglsiluett gjennom Natur&Fritid AS (tlf. 38393575, web: naturogfritid.no).

Morten Ree (09.11.2007)

flagggspett og skade på bolig

Det bor et par flagggspetter i hagen min og de hakker på huset mitt istedet for trærne og har nå laget noen huller i veggene. Dette vil jeg stoppe. Hva gjør jeg ? Hva er årsaken til dette? Kan det være tegn på dyr i vegg? I hagen er det store bøketrær og i tilstøtende park lerke og gran og bøk. Her forleden laget den et stort hull noen centimeter fra kabelinntaket på veggen.Har du noen råd?
Tone Grønsund, Fredrikstad

T.G. (04.11.2007)

Svar:

Dette er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører/eller tror de hører insekter på innsiden. I ditt tilfelle nevner du at de hakker nær strøminntaket. Dette er ganske typisk ettersom det der vil bli en svak vibreasjon som gjør at de tror det er innsekter å finne.

Det viser seg at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Å lage noen stærkasser å henge i trærne på tomten kan også gi en mulighet for overnatting for spettene. En stærkasse skal ha følgende mål, sider 30cm, hulldiameter 5cm, innvendig bredde, 12-14cm. Tak 25cm.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (09.11.2007)

Fuglevennen

Jeg er medlem i fuglevennen, men jeg har ikke fått fuglevenn bladet høsten 2007 ennå, når kommer bladet?

S. (07.11.2007)

Svar:

Fuglevennen nr. 2-2007 er sendt ut til medlemmene denne uka (uke 45)sammen med en flott kalender.

Morten Ree (08.11.2007)

tårnfalk

hvordan er eggene til Tårnfalken, og hvor lenge må di ruges?

T. (05.11.2007)

Svar:

Tårnfalkens egg er nesten helt runde, 36-43mm lang og 29-33mm bred. De er gulhvite med tette rødbrune flekker. Akkurat som dvergfalkens egg. Den legger vanligvis 5 egg, men kan legge alt fra 3-7.
De ruger i 28-31 dager per egg. Hos alle rovfugler og ugler så ruges eggene fra første egg, slik at det første klekkes først osv. Dette gjør at ungene får ujevn størrelse og ofte dør de en til to minste i hvert kull.

Morten Ree (08.11.2007)

fuglekasse

N.N (04.11.2007)

Svar:

På linken nedenunder er målene du kan bruke når du lager fuglekasser til de forskjellige artene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Morten Ree (08.11.2007)

fuglefelle

hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle

S. (05.11.2007)

Svar:

Dette har vi svart på mange ganger, søk på "fuglefelle" i søkefeltet så finner du svaret.

Morten Ree (08.11.2007)

måke egg

er måke-egg større eller mindre enn hønse-egg

K. (03.11.2007)

Svar:

Vi har flere arter måke i Norge. Vår største måke, svartbak, har egg som måler fra 7,0-8,6 cm i lengde, og 5,0-5,7 cm i bredde. Fiskemåkens egg er fra 5,0-6,7 cm lang og 3,6-4,9 cm bred. Hønseeggene varierer jo litt i størrelse de også, men vil nok være tilnærmet likt et fiskemåkeegg.

Morten Ree (08.11.2007)

Latterdue

Hvordan kan en kjønnsbestemme en latterdue?
Går det på farger eller andre særtrekk?

T.A. (02.11.2007)

Svar:

Hos duene er hann og hunn lik i fjærdrakten, da snakker jeg om viltlevende bestander og ikke tamme bestander i allverdens fargevarianter. Ellers så vil det være hannen som "synger" i hekketiden.

Morten Ree (08.11.2007)

Byduer

Hvor liten spalte kan en bydue komme seg gjennom i en vegg eller i et tak ?

D.I. (31.10.2007)

Svar:

Når man lager hekkekasser for skogdue så er foreslått diameter på åpning 8,5cm. Jeg vil tro at alt mindre enn 7 cm vil være problematisk for duene.

Morten Ree (08.11.2007)