Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 875 til 47 899 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
svaler under taket....
Hei! Vi kjøpte oss et gammelt hus for tre år siden. Hvert år har vi hatt svaler under taket, mange reder...Det har seg slik at vi skal bytte tak og i den forbindelse er mitt spm angående takrenner. Vårt hus i dag har ikke takrenner og jeg har hørt at dersom takrenner settes opp vil ikke svalene kunne hekke her lenger? Vi har et ønske om å beholde disse vakre susende fuglene under vårt tak og ønsker råd. Det er vel de samme som kommer igjen år etter år også?
B. (15.11.2007)
Svar:
Det er nok tårnseiler dere har oppunder taket, eller tårnsvale som folk ofte kaller den.
Hva med å bygge hekkekasser for seilerne og henge oppunder takutstikket. Disse bør lages avlange med bredde ca. 35 cm og høyde på ca. 15 cm. Hullet må være plassert godt til siden for midten og ha en diameter på 5 cm. Det beste er kanskje et avlangt hull på 4x6 cm plassert helt oppunder taket på kassen. Legg i litt tørt gress eller spon i kassen. Tårnseileren bygger ikke selv noe rede, men bruker opp igjen reir fra stær eller gråspurv. Tårnseileren er en sosial fugl og hekker som regel i små kolonier, lag derfor en lang rekke med kasser, bare sett mellom skillevegger.
I siste nummer av Fuglevennen var tårnseileren omtalt som kassehekker. Send din adresse til fuglevennen@birdlife.no og be om et eksemplar av tidsskriftet.
Det skal visstnok være å få kjøpt spesielle takstein slik at fuglene kan hekke, men jeg finner ikke noe på nettet. Du kan ringe Natur&Fritid AS, 38393575, for å høre om de har noe slikt.Morten Ree (15.11.2007)
Strandsnipe og Smålom
Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.
Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.
Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=Morten Ree (15.11.2007)
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)
Abiotiske og biotiske faktorer
Hei! Jeg er en ung herre som lurer litt på om du vet om noen abiotiske og biotiske faktorer som er med på å påvirke Lomvi - bestanden. Og hvordan forskjellige faktorer muligens har påvirket den opp gjennom tidene? ca. fra 60 - tallet?
takker:)
H.G. (07.11.2007)
Svar:
I starten av 1960-årene var den norske fastlandsbestanden av lomvi anslått til 120-160 000 par. I dag utgjør bestanden ca. 15 000 par. Med andre ord en svært dramatisk tilbakegang.
Nedgangen skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, og drukning i fiskegarn. Lomvi kan også ha vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det.
Den årlige forskningen på sjøfugl som foregår på Røst viste at det var ekstrem matmangel i år, og mange unnlot å hekke. Blant annet var nedgangen i hekkende lomvi falt med 97 % fra i fjor til i år (www.nina.no)Morten Ree (12.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)
kråker
hei kan man utrydde kråker med rottegift som er blandet i fiskeslog.
U.H.J. (11.11.2007)
Svar:
Nei! Det er forbudt å legge ut gift til fugl overhodet!! Rottegift er kun tillatt brukt til rotter og mus som er problematiske i hus og næringsbygg. Det er følgelig strengt ulovlig å legge ut rottegift til disse dyrene ute i naturen, eller ute i åker og eng på landbruksmark! Rottegift bør heller ikke håndteres av andre enn folk i skadedyrfirmaer. Generellt anbefales heller bruk av klappfeller til rotter og mus i hus enn bruk av gift. Dyr som spiser gift har man nemlig ikke kontroll med hvor blir lggende når de dør. Døde mus og rotter inne i vegger og i gulv kan lukte forferdelig, og skape mye ubehag og ekstra arbeid for å fjerne dem. Brukes klappfeller, så har man alltid kontroll med det døde dyret, og kan fjerne det.
Roar Solheim (11.11.2007)
LYD AV SPURVEHAUK
Vi har eit spesiellt problem. I vår lagerhall er det mykje spurv som held til om vinteren. Dette skapar store problem for vår verksemd. Vi har høyrt at det finst CD eller kasettar med lyd frå spurvehauk el. annan fugl. Ved å spela denne lyden vil spurven halda seg unna lagerhallen. Kjenner De til noko slikt, og evt. kan hjelpa meg med adresse til leverandør av slik innspeling.
På førehan takk for hjelpa.
K.H. (09.11.2007)
Svar:
Dere kan gjerne forsøke med lyd fra spurvehauk og spurveugle som begge er ihuga spurvejegere. Dere kan også forsøke å klistre på noen rovfuglsiluetter rundt om inngangspartiet til hallen.
Både Cd-plater og siluetter fås kjøpt hos Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller over nettbutikk www.naturogfritid.no.
Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere må ty til en utstoppet spurvehauk som dere kan sette ut i hallen nå og da for å skremme spurvene vekk. Hvis den står der kontinuerlig, vil sannsynligvis spurvene venne seg til den.Morten Ree og Roar Solheim (09.11.2007)
fugler på senja
veit du kor mange fugle arta det e på senja og om taffelanda e utrydning tua i norge. og e det mange forskjelige arter gås i norge og e det mansser av svaner i oslo og bergen??????. men e det sorter måser i norge og korsjen e din ynlingfugl?? og kan æ som e 11 år bli med i fugle vennen?. og har dåkker overskjikt over trække tell larkefalken? og dvergfalk og æ har løst og bli ornitolog:)
N. (08.11.2007)
Svar:
Du som er fugleinteressert er jo allerede en ornitolog. Det er ingen egen utdannelse for slikt, og alle som er interessert i fugler og har det til hobby kan kalle seg ornitolog.Hvis du vil jobbe med natur og fugler når det blir stor så må du gå på universitet og studere biologi, og ta hovedfag i et tema om fugler.
Jeg vet ikke hvor mange fuglearter som er observert på Senja, men ta kontakt med leder Ingve Birkeland i vår avdeling i Troms så kanskje han kan hjelpe deg.
Her er hans mailadresse: ingve@nordborg.vgs.no .
Taffeland er en svært sjelden hekkefugl i Norge, men den sees en del på vinteren. Den er ikke utryddningstrua.
Oslofjorden har masse knoppsvaner, og på vinteren kommer også sangsvanen. I Bergen er det også sangsvane på vinteren. Vi har syv forskjellige arter måker som hekkefugl i Norge. Både lerkefalken og dvergfalken drar til Afrika på vinteren, noen dverfalker holder også til i Sørvestlig Europa.
Jovisst kan du bli med i Fuglevennen. Følg linken under så kan du krysse av å bli medlem:
http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.phpMorten Ree (09.11.2007)
albino stær?
så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den var helt hvit, og var prikk lik en stær! er sikker på at det må ha vært en stær altså...
kan det gå an?
C. (08.11.2007)
Svar:
Hos mange av våre fuglearter kan enkelte individ bli albino, oftest delvis albino (partiell albinisme) ved at store deler av kroppen er hvit, men i få tilfeller ekte albino, med totalt hvit fjærdrakt og røde øyne.
Årlig får vi inn rapporter om albino stær. Men også hos trostene er dette ganske utbredt. I fjor hadde vi også melding og bilder storskarv og tjeld som var albino.
Link til bilde av en albino stær midt i flokken av stær:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2003/Buskskvetten%201-03.pdfMorten Ree (09.11.2007)
Fins det noe nett som holder fugler ute, uten at de setter seg fast?
På vår arbeidsplass er vi enkelte ganger avhengig av å legge nett over bær eller oljevekster for å hindre at fugler spiser opp plantene. Problemet er at en del fugler setter seg fast i nettet og omkommer. Hvor små må nettmaskene være for at fugler ikke skal kunne sette seg fast? Det er et poeng at insekter fint skal kunne passere.
A.S.&.A.L. (08.11.2007)
Svar:
Natur&Fritid AS har slike nett som du etterspør. Ring dem på tlf. 38 39 35 75 eller bestill via deres hjemmeside www.naturogfritid.no.
Direkte link til beskrivelse av bærnettet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=630001&var=!var!feuts!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=B%E6rnett+litenMorten Ree (09.11.2007)
hvilken fugl?
Vi lurer på hvilken fugl det er som sitter oppi en leddvedbusk i hagen.Den er ganske stor, trostestørrelse. Hodet er grått. Svart øyestripe og svart halsstripe. Spraglete bryst, gulaktig øverst, gråere lengre ned.Lite gult nebb.
E. (08.11.2007)
Svar:
Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.
Morten Ree (09.11.2007)
Farlig å spise fuglebæsj?
Jeg jobber i bhg, og vi har lyst til å henge ut mat til fuglene til vinteren. Men når det kommer snø, og maten blir spist av fuglene - og de kanskje bæsjer i snøen... og kanskje barna spiser tilfeldigvis av den snøen... Hvor farlig er det? Takk for hjelpen.
V. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen har flere hundre barneskoler og barnehager som er medlem hos oss og har etablert fòringsplasser og fuglekassefelt i sin nærhet slik at de kan ha fuglene til underholdning og læring. Så det anbefales absolutt å drive med fòring.
Når man driver med dyr og fugler, tamme eller ville, så skal man alltid utvise normalt renhold, som det å vaske seg på hendene, gjøre rent med et par ukers mellomrom på fuglebrettet.
Ved direkte inntak av avføring så er det klart man kan bli dårlig, den inneholder jo masse bakterier. Men selve fòrplassen til fuglene er ikke spesielt utsatt for avføring. De er ofte svært stresset i foringssituasjonen og det er først når de kommer litt i skjul i et tre at de "bæsjer", og spesielt når det kommer på nattkvist og skal sove.
Jeg har aldri registrert noe spesiell ansamling av fuglemøkk på min fòringsplass, men at det blir mye rask under brettet når man bruker solsikkefrø, det blir det.
Jeg forslår at dere lager egen fuglemat med matfett og solsikkekjerner slik som foreslått på hjemmesiden til Fuglevennen. Da blir det ikke avfall på bakken under, i tillegg kan dere legge ned litt granbar på bakken under slik at det filtrerer evt. møkk.
Når det gjelder evt. tanker om fugleinfluensa så er det rett og slett bare å glømme, det er absolutt ingen fare med det.
Vi gir bort fugleplakater til alle skoler og barnehager som henvender seg til oss, og dere vil snart motta to store posters fra oss i Fuglevennen!Morten Ree (09.11.2007)
Svartbak - ungfugl
Hei!
For to dager siden kom en utmattet svartbak -årskull- vandrende opp til huset mitt -jeg bor på småbruk på Hustadvika. Jeg registrerte underlig oppførsel i over en time: Den bare gikk forsiktig rundt og pikket i åker og plen som ei høne, til den begynte å gå sin vei igjen.
Da tok jeg affære, og den var nokså lett å fange -sliten som den var. Hun prøvde å lette flere ganger, men orka ikke og gav til slutt helt opp.
Nå bor "Måsi" på badet -mest i badekaret- og jeg trenger vel ikke forklare at jeg nå en periode må dra på bygda for å få dusja....
Jeg konfererte litt med Alv Ottar Folkestad i Nrk om hvordan ta vare på henne framover, foring og slikt. Han mente ca to uker med ro, godt med ferskvann og ellers det meste om mat etc. Lurer fortsatt dog litt på hvor mye "saltmat" hun tåler -reker og krabbe f.eks, sjøl om Folkestad sa måser har innebygd filtreringssystem for saltvann. Hun har god tilgang på ferskvann ved siden av.
Men Måsi er stor -diger!- og badet mitt er mikroskopisk. Hun får ikke flaksa og trena vingene skikkelig. Jeg er også bekymra for at hun skal begynne å myte, sjøl om jeg har skrudd av all varme og har gløtt på vinduet.
Hun kom seg forresten veldig allerede første døgnet, og jeg fikk liksom kjenning med at hun har nebb..... -Eter, drikker, pusser seg, dypper hodet i vannskåla og skiter noe skrekkelig. Vet jeg har tatt på meg litt jobb her.....
Bør jeg prøve å lage et slags bur til henne i løa? Jeg kan ikke slippe henne fritt der, for da får jeg neppe fatt i henne igjen -og det er plenty med katter der borte. Ønsker ikke hun skal bruke energien sin på å rømme rundt og være redd.
Ellers undrer det meg litt at hun foretrekker findelt -nesten most mat, voksne svarbaker sluker jo hel fisk og hel fugl i ett jafs! Er det fordi hun fortsatt er så sliten? Og hva med etterpå -når hun er oppforet og uthvilt- greier hun å skaffe egen mat da?
Når alt dette er sagt, er hun forøvrig ikke skadd på noe vis, vingene er fine og intakte -som resten av fuglen -hun har vel bare havna litt bakpå på næringstilgangen og plutselig nådd "the tipping point".
Og så skjønte hun at hun skulle gå fem-sekshundre meter fra sjøen og opp til meg! ;-)
Jeg tar begjærlig imot alle gode råd jeg kan få her -på forhånd tusen takk! (PS: Jeg er abbonnent også, altså!)
K.T.A. (07.11.2007)
Svar:
En fin historie og det er godt å høre at folk virkelig bryr seg om naturen rundt oss, og spesielt artig at det er en svartbak. Måkene er jo utsatt for mye negativ omtale fra folk som sikkert tror jorda er til bare for menneskeheten!
Jeg forstår godt at du synes det blir litt for "mye" å ha en svartbak til gjest på badet i lengre tid, derfor kan du prøve å ha den i et bur en periode før du slipper den. Men det er som er svært viktig at den får både nok ferskvann og mat. Det skal være unødvendig å mose maten til svartbaken, den skal normalt kunne sluke det meste. Men kanskje den har skadet noe i halsregionene slik at det er nettopp det som feiler den. Derfor kan du forsette å mose maten i en ukes tid, og deretter prøve å legge inn litt større biter for å se om den i hele tatt klarer å sluke ting.
For fugler som er utsultet er normalt en til to uker med hvile og tilgang til masse mat og vann, nok til at de kan slippes. Men konferer gjerne med Alv Ottar Folkestad på natursending i NRK igjen før du slipper den, den kan ha pådratt seg en skade som ikke nødvendigvis er synlig.Morten Ree (09.11.2007)
Foring på hytta
Hei
Vi har fått oss hytte på fjellet i Gudbrandsdalen. Hytta ligger cs 850 moh. Det er ikke mye fugle/dyreliv rundt hytta så vi har lyst til å fore litt. Vi er på hytta ca hver 14 dag hele året. Vi vil helst unngå å fore rotter/mus men vi vil gjerne fore småfugler. Har du forslag til en foringsautomat vi kan lege selv eller kjøpe som rommer mye mat og som "søler" lite. Hvor uheldig er det dersom automaten skulle gå tom mellom vært besøk. Det er ikke fastboende i nærheten.
Tom
T.S. (06.11.2007)
Svar:
I en slik høyde vil det nok være svært begrenset med fugleliv på vinters tid. Men hvis det er noe fjellbjørkskog med spredte furuer i området så kan dere sikkert ha både granmeis og kjøttmeis der. Dere må også regne med at både kråka og røyskatta fatter interesse for maten.
Det er mulig å bruke en plastflaske/kanne med sentrert åpning og snu den på hode å skjære ut bunnen for påfyll av eks. solsikkefrø. Her kan man bruke brusflaske, men kanskje aller helst plastkanne (vindunk) på 10-15 liter. Det må lages et stativ som gir støtte for kannen, og deretter lage et fuglebrett som når nesten opp til hullåpningen (ca. 2 cm avstand). Lag høye karmer på brettet ettersom vinden ofte vil være et problem. Tanken er at etter hvert som fuglene spiser så faller nye frø ned på brettet, men hvis vinden hele tiden blåser bort frøene så vil den kunne gå tom fort, derfor høye kanter. Ellers kan dere lage en blanding av matfett og solsikkekjerner og ha dette i en tom melkekartong (evt. større pappkartong), husk å slippe en hyssing taustump med et lite trestykke på ned i kartongen slik at dere har en snor til å feste maten med. Denne fryses og kartongen rives av, gjerne la siste 2-3cm av bunnen være igjen for å bedre holde maten. Dere kan også rive av hele kartongen og dra et tøynett rundt "klumpen" dere lager, slik som finnes rundt frukt og løk.
Selv om en og annen mus kan fatte interesse for litt søl av fuglemat så er ikke dette noe problem i forbindelse med foring. Jeg har drevet ganske intens fugleforing i hele mitt liv og antall mus jeg har sett under brettet kan regnes på en hånd. En søt liten mus kan jo være morsomt å se på, hvis du sitter inne på hytta og ser ut, og ikke om omvendt! Rotter er store dyr som krever en stor tilgang på mat, og finnes der hvor det er forsøpling av mat og åtsler i stor målestokk som i byer, søppefyllinger og større gårdsbruk. En stakkers foringsplass er ikke et blivende sted for en rotte.Morten Ree (09.11.2007)
Knoppsvane og Sangsvane
Er det knoppsvanen eller er det sangsvanen som er størst??????
S. (05.11.2007)
Svar:
Kroppslengden til disse to svaneartene er den samme, 150 cm. Men knoppsvanen er normalt litt tyngre 10-14 kg mot sangsvanens 8-12 kg. Enkelte knoppsvaner kan bli veldig tunge, ettersom mange lever mer som en "parkfugl" i mer eller mindre tamme bestander, så vil stor tilgang på mat gjøre at de blir veldig tunge, og den høyeste målte vekt er 22,5 kg.
Morten Ree (09.11.2007)
Hvor finner vi Vipa etter at ungene er flygedyktige
Om våren,i hekketida og mens ungene er små ser vi mange viper på markene. Men når ungene er flygedyktige ser det ut som vipene forsvinner. De reiser ikke fra landet før i oktober har jeg hørt, men hvor holder de til når ungene er blitt voksne og til de drar om høsten ?
H.B.B. (05.11.2007)
Svar:
Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236Morten Ree (09.11.2007)