Spør en ornitolog

Hvilken fugl tilhører denne fjæren

Fasnt denne fjæra i dag på tur i skogen (Bamle)
Nå lurer jeg på hvilken fugl den tilhører.

S.S. (04.12.2016)

Svar:

Dersom det er 1 cm mellom linjene på arket (det er den lengden jeg finner på ark jeg kan måle på), så er dette en stjertfjær fra en spurvehauk.

Roar Solheim (04.12.2016)

Rå svor

Kan jeg henge ut rå svor som jeg har skjært av fersk ribbe til fuglene

E.N.H. (04.12.2016)

Svar:

Ja, slik svinesvor er flott fuglemat. Hvis du spikrer den med ytre skinnside mot en trestamme, så blir dette ypperlig for småfugler og spetter å hakke på!

Roar Solheim (04.12.2016)

Rødstrupe

Det hender jeg ser en Rødstrupe på plenen en og annen gang. Vi mater fuglene med nøtter, meiseboller og solsikkefrø, men hva vil helst en Rødstrupe ha som overvintrer ? Ser aldri den henger på noen av de tingene vi har hengt opp. Hva med brød, kunne det være noe for den?

B.H. (04.12.2016)

Svar:

Rødstrupene vil helst hoppe rundt på bakken og plukke mat der. Den er i utgangspunktet en insektspiser, men hakker gjerne på overmodne epler eller pærer som ligger på bakken om vinteren. Du kan også prøve å gi den meiseboller eller rent matfett nær bakken. Hvis du flotter deg skikkelig og kjøper melbillelarver (i dyrebutikk) eller såkalt "maggot" (fluelartver som fiskeagn i fiskebutikk), så er nok det noe som virkelig vil glede en rødstrupe! Men den slags mat vil også andre fugler kunne kaste segbover.

Roar Solheim (04.12.2016)

fuglemating

Hei, jeg mater fugler hele året. De vanligste artene som kommer er blåmeis, kjøttmeis, spurv, pilfink, spettmeis, svarttrost. En flaggspett av og til. I høst har jeg sett gjerdesmett og stillits et par ganger og jeg vil så gjerne ha dem tilbake. Er det noe type mat eller tilrettelegging jeg kan gjøre for å friste dem? Tror de blir jaget/skremt bort av de andre fuglene.

M. (04.12.2016)

Svar:

Stillitsene har økt i antall og utbredelse de senere år, og kan dukke opp på forplasser der det serveres solsikkefrø. Men de kan neppe fristes til å holde seg på samme plass over lang tid. Gjerdesmetten er gjerne stasjonær på et eget vinterterritorium, så dersom denne allerede har besøkt forplassen, kan den komme igjen. Den er ingen frøspiser, men kan kanskje hakke på fett eller meiseboller som er festet nær bakken eller inne i lave, tette busker.

Roar Solheim (04.12.2016)

Hvilken art. Hvilken art er dette. Er vel ikke vanlig i desember mnd dette.

H.A.H. (03.12.2016)

Svar:

Dette må du spørre insektspesialister om - her er det folk som kan mest om fugler.

Roar Solheim (03.12.2016)

Ringmerking

Hadde ett spørsmål tidligere om ringmerking av hubro/spurveugle men var ikke lett og finne ut av ringmerkingsentralen.......:-((

T.G. (03.12.2016)

Svar:

Vi har dessverre ikke noen opplysninger ut over det som evt. ringmerkingssentralen kan presentere.

Roar Solheim (03.12.2016)

Musegift

Hva skjer om ei ugle spiser ei mus/rotte som har spist musegift?

Y.O. (03.12.2016)

Svar:

Muse- og rottegift er noe ordentlig svineri, fordi giften spres videre til de som spiser gnagere som har fått i seg giften. Undersøkelser viser at store mengder ugler og rovfugl kan være påvirket at disse stoffene, så de burde egentlig være totalt bannlyst i bruk!

Roar Solheim (03.12.2016)

hva slags type ugle i maura/nannestad

Hei, ønsker å legge til rette for eventuelle ugler i områdett da vi har mye mus. Er hovedsakelig granskog, området heter nordåsen i Maura, Nannestad kommmune. Har aldri sett ugler, men hvilke typer ugler kan finnes? Har dere tips til hvordan fuglekasser bør bygges?

N.N (03.12.2016)

Svar:

I dette området er du på grensen mellom kattugleland og typisk perleugleområde. Også spurveugle bør kunne finnes som hekkefugl her. Du kan henge opp kasser for alle tre artene. Hornugle kan også være en hekkeart år om annet (de opptrer mer nomadisk, og er sjeldent hekkefugler på samme sted mange år på rad). I gode museår kan de nok dukke opp. De hekker i gamle kråke-. og skjærereir, og det går an å sette opp flettekurver med flis/småkvist i inne i tette graner (5-6 m opp i treet).

Roar Solheim (03.12.2016)

Kjernebiter

Har i dag sett noe jeg tror er et kjernebiterpar ved fugleforingsplassen vår.
Bor i Mo i Rana og er usikker på om disse fuglene kan befinne seg så langt nord ?
Har aldri sett den her før.

A.L.A. (03.12.2016)

Svar:

For 40-50 år siden så man bare kjernebiter i bøkeskogsområder i Vestfold. De siste tiårene har arten økt voldsomt i utbredelse, trolig koblet til solsikkeforing om vinteren. Den blir nå sett helt nord til og med Nordland fylke, så det er absolutt mulig å se den på forplass i Mo i Rana.

Roar Solheim (03.12.2016)

Knoppsvaneunger som ikke drar fra hekkestedet på høsten

Jeg vet om et knoppsvanespar som har hekket i Gjøvik kommune i 13 år. Men stort sett hvert år drar foreldrene fra dem i slutten av september, og svaneungene forblir til snø og is kommer. Det ender da med at de må flyttes av mennesker. Har du noen formening om hvorfor foreldrene drar alene, eller hvorfor ungene ikke kommer seg på vingene. Kan noe av grunnene være at de får mye brødvarer av "snille" mennesker? I isåfall bør jeg vel gå ut i media og be om at de er litt mindre "snille" med foringa

P.Å.S. (03.12.2016)

Svar:

Dette er veldig underlig, for hos svaner pleier ungene å holde sammen med sine foreldre helt fram mot neste hekkestart, altså til mars-mai, da de jages vekk av foreldrene. Det er ikke lett å si hvorfor unger hos dette knoppsvaneparet ikke trekker vekk med sine foreldre, en kan bare spekulere. EN mulig årsak kan være at det har noe med foreldrefuglenes personlighet å gjøre, noe annet er selvfølgelig rik tilgang på mat, slik du antyder. Men da ville jeg forventet at også de voksne utsatte trekket, så jeg føler meg ikke overbevist om at dette er den egentlige årsaken. Dersom all foring opphørte ville man kanskje få svaret, men det er kanskje umulig å gjennomføre som eksperiment i praksis.....

Roar Solheim (03.12.2016)

Meisboller

hvordan sikre hjemmelagede meisboller mot skjærene?

R. (03.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som meisebollene kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (03.12.2016)

Spørsmål:

Hvor mange hubro/spurveugler ringmerket hvert år?

T.G. (02.12.2016)

Svar:

Det kan du spørre Ringmerkingssentralen om, ved Stavanger Museum, se nettsiden: http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-museum/ringmerkingssentralen

Roar Solheim (03.12.2016)

ukjent and

hei
Kan dere hjelpe meg med å artsbestemme denne anda som jeg tok et bilde an i vår. Bildet er fra et fjellvatn på indre Helgeland. Det er tatt i motlys så det er ikke enkelt å se alle detaljer. På forhånd takk.

S.N. (02.12.2016)

Svar:

Dette er en svartand, hunn eller ungfugl.

Roar Solheim (03.12.2016)

Sjøfugler og nedgang in bestand

Vi har visst lenge at sjøfuglene på fuglefjell langs kysten nordover sliter med å opprettholde bestandsantallet. Har forskning (nyere) kunnet påvise årsakene, altså hvor stor betydning overfiske fra havgående stor fartøy har, sammenlignet med temperaturforandringer i havet som følge av klimaendringer og endringer i havstrømmer? Særlig dette med overfiske - hvor stor betydning har det relativt sett i forhold til andre forklaringer?

E.L.T. (02.12.2016)

Svar:

Forholdet sjøfugl - klimaendringer - fiskeressurser er et komplisert og omfattende samspill å forstå, noe det norske sjøfuglovervåkingsprogrammet SEAPOP arbeider med. Det beste er at du går inn på prosjektets hjemmeside http://www.seapop.no/no/og leser selv, for her finnes det ingen enkle og raske svar, dessverre.

Roar Solheim (02.12.2016)

Skjærene er grådige...

Unner dem maten, men er det noen tips på hvordan jeg kan henge nøtteposer slik at ikke skjæra tar den. Det er flere som har lyst på nøtter, men skjæra vinner bestandig. Har forsøkt å henge dem i hekken,under fugleburet, inni fugleburet m.m.

A.M.B. (02.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som nøtteautomaten kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (02.12.2016)

Vi har fasan i hagen

Hva kan vi gi den å spise?

A.T.W. (02.12.2016)

Svar:

Fasaner spiser gjerne kornsorter, knust mais eller ordinært hønsefor. Økologisk hønsefor (får i sekker på Felleskjøpet) inneholder mer pellets enn vanlig hønsefor, som har tendens til å være veldig finmalt (melete).

Roar Solheim (02.12.2016)

Storfugl

En nabo i grenda provoserer endel av oss med og henge opp skutte storfugler og tror det er ryper på veggen. Alle kan se dette grusome synet....
Er dette lovlig tro?

G.O.O. (01.12.2016)

Svar:

Det må du nesten spørre viltmyndigheter og kommunen om. Det er nok mer noe som berører nabohensyn enn vilthensyn, selv om det jo høres unødvendig provoserende ut. Felte skogshøns (og også annet viltkjøtt) kan gjerne henge for modning, men vanligvis vil nok ansvarlige jegere velge å gjøre dette inne i et uthus og ikke slik som du beskriver.

Roar Solheim (01.12.2016)

Vingekul et energilager, våpen eller hva?

Jeg søkte på Internet etter opplysninger om "kulen" sangsvaner skal ha på hver vinge, men uten å finne informasjon. Hva er funksjonen? Jeg leter på bilder jeg tok søndag (Voss kommune, Hordaland), men ser ingen tydelig kul.

E.E. (01.12.2016)

Svar:

Har aldri hørt noe om at svaner skal ha en egen "kul" på vingene som skiller seg fra vingestrukturen hos andre fugler, ender, gjess eller andre. Dette høres ut til å kunne ligge nær opp til en "røverhistorie".

Roar Solheim (01.12.2016)

En spesiell fugel ?

Disse tre fuglene svømte forbi der jeg sto å fisket i dag har ikke sett slike før,de virket tamme.Det er dårlige bilder,tatt med mobil.Stedet er nær Katten badestrand i Bunnefjorden Oslo.

T.B. (30.11.2016)

Svar:

Dette er moskusender - rømte tamfugler.

Roar Solheim (30.11.2016)

Jaktfalk

Er jaktfalken en trussel for lammene i høyfjellet?
Jeg tror faktisk det......:-(

G.T.E. (30.11.2016)

Svar:

En liten språklig korreksjon: trusler er alltid MOT, ikke FOR....

Men jaktfalk er nok ikke noen predator verken på lam eller andre, store pattedyr. Den er en fuglespesialist, men kan i lemenår også faktisk ta lemen for å fore ungene med.

Roar Solheim (30.11.2016)

Fugl observert på Senja

Har ikkje bilde av den, den e for liten for mitt fotoutstyr. Men den er dvart med en rød hanekam/stjert på hodet. Størrelse med en trost. Nydelig sang. Ble obs på den pga fremmed sang. Kosn fugl e dette?

B.E.S.T. (30.11.2016)

Svar:

Har dessverre ikke noen gode forslag til hva du kan ha sett. Rød topp på hodet til svart trostestor fugl stemmer dårlig overens med kjente norske fuglearter.

Roar Solheim (30.11.2016)

Mattilgang for småfugler om vinteren

Kan småfuglene få de samme helseproblemene som oss mennesker når mattilgangen er for god? Sett i forhold til naturlig mattilgang så må vel den vinterforingen vi tilbyr småfuglene være unaturlig? Kan man se fysiologiske helseproblemer (som diabetestendenser og fedme) hos småfugler som har hatt for god tilgang på mat fra mennesker? Skjer det samme med småfuglene om vinteren når de har så unaturlig god tilgang til mat, som med oss mennesker?

E.L.T. (29.11.2016)

Svar:

Nei, dette kjenner vi ikke til. Fugler har generelt ikke problemer med å legge på seg fett - det er en naturlig ting for å klare vinteren eller lange trekk. Men dersom fugler på en forplass blir jevnt foret hele vinteren, KAN de kanskje bli i så godt hold at de blir litt tregere i reaksjonsevnen enn mer sultne artsfrender, og følgelig kan ha større risiko for å bli fanget av en fuglespiser.

Roar Solheim (30.11.2016)

Fugletrekk på Gran Canaria i slutten av november?

I dag har vi observert tusenvis av fugler på trekk mellom Gran Canaria og Tenerife. De har fløyet i flokker a 5-20 fygler, og i typisk plogformasjon. Avstand har vært for stor til helt se hva slags fugler det har vært, og vi har heller ikke hørt den typiske snaddringen fra trekk av gjess hjemme. Lan du si noe om dette, hva kan det ha vært, og hvordan er trekk på denne tiden på disse breddegrader?

T.W. (29.11.2016)

Svar:

Beklager, her kjenner jeg ikke til hvilke arter som kan være aktuelle trekkarter nå.

Roar Solheim (30.11.2016)

Ikke veldig redd fugl

Fuglen satt på snøen.Fuglen var helt hvit med helt svart nebb og hode. Den hadde relativt lang stjert. Nebbet var spisst, men ikke spesielt langt.Størrelse som en lavskrike. Den ble observert i Hemmavan i Sverige for 2 dager siden.Har ikke bilde.

N.N (29.11.2016)

Svar:

Kan du ha sett en varsler? Ellers ikke godt å forstå hva dette kan ha vært.

Roar Solheim (30.11.2016)

katt har skadet venstre øye på en kjøttmeis

Kan fuglen leve med ett øye.? Vi har han inne nå og han kan fly i rommet. var litt blod der katten hadde tatt fuglen.

O.R. (29.11.2016)

Svar:

Ja, det kan gå bra. Mange fugler klarer seg med ett øye, men de er da selvfølgelig mer utsatt for å kunne bli overrasket av en jeger som en spurvehauk.

Roar Solheim (30.11.2016)