Spør en ornitolog

Spørsmål:

Regnes sidensvanser som kramsfugl? (Matfugl)

J.T. (07.12.2016)

Svar:

Det vet jeg ikke. Det er heldigvis slutt på at man spiser opp spurvefuglene i Norge, så begrepet går forhåpentligvis ut av bruk med tiden.

Roar Solheim (07.12.2016)

Ivareta fasaner

Hei.
Er så heldig og ha et par fasaner i Hagen , og er redd rev og andre rovdyr skal ta de. Jeg vil gjerne bygge/ lage et trygt sted i låven el noe for å Værne
Om disse . Hva kan vi gjøre? Mvh fuglevenn

R. (07.12.2016)

Svar:

Fasanene er viltlevende fugler, så du har nok ikke lov til å stenge dem inne i låven selv om det er for å "hjelpe" dem om vinteren. Fuglene må få klare seg selv, og blir de spist av andre, så er det også en del av naturens gang.

Roar Solheim (07.12.2016)

gåsetrekk 1 desember 2016

Jeg observerte en forholdsvis stor flokk med gjess 1 desember 2016 kl 1530 i Ski sentrum i Akershus.
Jeg var ikke i stand til å anslå hvilken type gjess de var. De fløy i V formasjon, og lagde støy som kun gjess kan. .
Er gjess i stand til å overvintre i Norge?

T.G. (06.12.2016)

Svar:

Både grågjess og kanadagjess kan overvintre der det er åpent vann, så det kan ha vært en flokk av en av disse to artene du har sett.

Roar Solheim (06.12.2016)

Hvilket kjønn?

Hvilket kjønn er denne moskusanden?

N.N (06.12.2016)

Svar:

Kjenner dessverre ikke til variasjonen for kjønnene hos moskusender, så jeg kan ikke gi deg noe svar her.

Roar Solheim (06.12.2016)

Fett av pinnekjøtt

Kan jeg legge ut fett som har lagt seg i kraften av kokt pinnekjøtt ut til fuglene. Jeg har endel kjøttmeis som jeg har lagt ut solsikkefrø til.

N.N (06.12.2016)

Svar:

Er usikker på hvor velegnet dette er som fuglefor. Ville nok unnlatt å legge det ut selv.

Roar Solheim (06.12.2016)

Hvilken fugl er dette?

Hva slags fugl/and er dette? Har aldri sett den før. Den er veldig tam og er ikke redd mennesker. Jeg bor med sjøen og har aldri sett noen lignende sjøfugl før. Den er rød rundt nebbet. Nebbet er oransje med svarte lodrette striper. Den har en stor og brei stjert. Det er en hvit flekk på begge vingene.

A.O. (05.12.2016)

Svar:

Dette er en rømt tamfugl - moskusand. >Ikke rart den er uredd!

Roar Solheim (05.12.2016)

hvilken and er dette?

Møtte en and i dag da vi gikk langs Nidelven i Trondheim. Den var litt større enn en vanlig stokkand, påskekyllinggul på begge sidene og en bred stjert. Vet du hvilken type and det er. Finner den ikke i noen fuglebok.

I.A. (04.12.2016)

Svar:

Vanskelig å si siden du ikke har lagt ved noe bilde av fuglen, men det er dessverre mange ender på rømmen fra fangenskap. Hvite og lyse avarter etter stokkender og deres hybrider med ville stokkender, samt moskusender som er svært variable i utseende.

Roar Solheim (04.12.2016)

Merkelig spettmeis?

Har fått en fugl på brettet på hytten som ligner en spettmeis, men er rundere, noe ulik og spiser annerledes. Den foretrekker meisebolle og brødmat, mens øvrige spettmeiser foretrekker solsikkefrø, de henter frø eller hakker frem innholdet og spiser. Nykomlingen hamstrer ikke og kan sitte lenge og spise

T.R. (04.12.2016)

Svar:

Dette er fremdeles en spettmeis, men det kan hende at dette er en enslig ungfugl på leting etter et sted å slå seg til, mens de øvrige er fugler i fastboende par. Hamstringen er gjerne planlegging for vårens hekking; fuglene legger opp mat som er til stor hjelp før og under hekkestart.
Det kan også dreie seg om en syk spettmeis, ettersom den virker svært "oppblåst" på bildet så kan det tyde på f.eks. salmonella. Slike fugler kan være så avkreftet at de sitter mest mulig i ro og har heller ikke makt nok til å splitte opp solsikkefrø, derfor velges brødmat og meiseboller.

Roar Solheim og Morten Ree (04.12.2016)

Å stelle fjøra

Hva kalles det fuglen gjør, når den steller sine fjør

E.T.H. (04.12.2016)

Svar:

Det omtales som regel som at fuglen pusser fjærene, eller også at den steller fjærene. Fjærpuss og fjærstell brukes mye om hverandre.

Roar Solheim (04.12.2016)

Spørsmål:

Spurveugle hulker er det fint om de er 15 cm breie bord?

O.G.1.Å. (04.12.2016)

Svar:

15 cm bredde bør kunne gå fint til spurveugle! Inne i et tretåspettreir, som spurveuglene ofte kan hekke i, kan det være mye trangere.

Roar Solheim (04.12.2016)

Hvilken fugl tilhører denne fjæren

Fasnt denne fjæra i dag på tur i skogen (Bamle)
Nå lurer jeg på hvilken fugl den tilhører.

S.S. (04.12.2016)

Svar:

Dersom det er 1 cm mellom linjene på arket (det er den lengden jeg finner på ark jeg kan måle på), så er dette en stjertfjær fra en spurvehauk.

Roar Solheim (04.12.2016)

Rå svor

Kan jeg henge ut rå svor som jeg har skjært av fersk ribbe til fuglene

E.N.H. (04.12.2016)

Svar:

Ja, slik svinesvor er flott fuglemat. Hvis du spikrer den med ytre skinnside mot en trestamme, så blir dette ypperlig for småfugler og spetter å hakke på!

Roar Solheim (04.12.2016)

Rødstrupe

Det hender jeg ser en Rødstrupe på plenen en og annen gang. Vi mater fuglene med nøtter, meiseboller og solsikkefrø, men hva vil helst en Rødstrupe ha som overvintrer ? Ser aldri den henger på noen av de tingene vi har hengt opp. Hva med brød, kunne det være noe for den?

B.H. (04.12.2016)

Svar:

Rødstrupene vil helst hoppe rundt på bakken og plukke mat der. Den er i utgangspunktet en insektspiser, men hakker gjerne på overmodne epler eller pærer som ligger på bakken om vinteren. Du kan også prøve å gi den meiseboller eller rent matfett nær bakken. Hvis du flotter deg skikkelig og kjøper melbillelarver (i dyrebutikk) eller såkalt "maggot" (fluelartver som fiskeagn i fiskebutikk), så er nok det noe som virkelig vil glede en rødstrupe! Men den slags mat vil også andre fugler kunne kaste segbover.

Roar Solheim (04.12.2016)

fuglemating

Hei, jeg mater fugler hele året. De vanligste artene som kommer er blåmeis, kjøttmeis, spurv, pilfink, spettmeis, svarttrost. En flaggspett av og til. I høst har jeg sett gjerdesmett og stillits et par ganger og jeg vil så gjerne ha dem tilbake. Er det noe type mat eller tilrettelegging jeg kan gjøre for å friste dem? Tror de blir jaget/skremt bort av de andre fuglene.

M. (04.12.2016)

Svar:

Stillitsene har økt i antall og utbredelse de senere år, og kan dukke opp på forplasser der det serveres solsikkefrø. Men de kan neppe fristes til å holde seg på samme plass over lang tid. Gjerdesmetten er gjerne stasjonær på et eget vinterterritorium, så dersom denne allerede har besøkt forplassen, kan den komme igjen. Den er ingen frøspiser, men kan kanskje hakke på fett eller meiseboller som er festet nær bakken eller inne i lave, tette busker.

Roar Solheim (04.12.2016)

Hvilken art. Hvilken art er dette. Er vel ikke vanlig i desember mnd dette.

H.A.H. (03.12.2016)

Svar:

Dette må du spørre insektspesialister om - her er det folk som kan mest om fugler.

Roar Solheim (03.12.2016)

Ringmerking

Hadde ett spørsmål tidligere om ringmerking av hubro/spurveugle men var ikke lett og finne ut av ringmerkingsentralen.......:-((

T.G. (03.12.2016)

Svar:

Vi har dessverre ikke noen opplysninger ut over det som evt. ringmerkingssentralen kan presentere.

Roar Solheim (03.12.2016)

Musegift

Hva skjer om ei ugle spiser ei mus/rotte som har spist musegift?

Y.O. (03.12.2016)

Svar:

Muse- og rottegift er noe ordentlig svineri, fordi giften spres videre til de som spiser gnagere som har fått i seg giften. Undersøkelser viser at store mengder ugler og rovfugl kan være påvirket at disse stoffene, så de burde egentlig være totalt bannlyst i bruk!

Roar Solheim (03.12.2016)

hva slags type ugle i maura/nannestad

Hei, ønsker å legge til rette for eventuelle ugler i områdett da vi har mye mus. Er hovedsakelig granskog, området heter nordåsen i Maura, Nannestad kommmune. Har aldri sett ugler, men hvilke typer ugler kan finnes? Har dere tips til hvordan fuglekasser bør bygges?

N.N (03.12.2016)

Svar:

I dette området er du på grensen mellom kattugleland og typisk perleugleområde. Også spurveugle bør kunne finnes som hekkefugl her. Du kan henge opp kasser for alle tre artene. Hornugle kan også være en hekkeart år om annet (de opptrer mer nomadisk, og er sjeldent hekkefugler på samme sted mange år på rad). I gode museår kan de nok dukke opp. De hekker i gamle kråke-. og skjærereir, og det går an å sette opp flettekurver med flis/småkvist i inne i tette graner (5-6 m opp i treet).

Roar Solheim (03.12.2016)

Kjernebiter

Har i dag sett noe jeg tror er et kjernebiterpar ved fugleforingsplassen vår.
Bor i Mo i Rana og er usikker på om disse fuglene kan befinne seg så langt nord ?
Har aldri sett den her før.

A.L.A. (03.12.2016)

Svar:

For 40-50 år siden så man bare kjernebiter i bøkeskogsområder i Vestfold. De siste tiårene har arten økt voldsomt i utbredelse, trolig koblet til solsikkeforing om vinteren. Den blir nå sett helt nord til og med Nordland fylke, så det er absolutt mulig å se den på forplass i Mo i Rana.

Roar Solheim (03.12.2016)

Knoppsvaneunger som ikke drar fra hekkestedet på høsten

Jeg vet om et knoppsvanespar som har hekket i Gjøvik kommune i 13 år. Men stort sett hvert år drar foreldrene fra dem i slutten av september, og svaneungene forblir til snø og is kommer. Det ender da med at de må flyttes av mennesker. Har du noen formening om hvorfor foreldrene drar alene, eller hvorfor ungene ikke kommer seg på vingene. Kan noe av grunnene være at de får mye brødvarer av "snille" mennesker? I isåfall bør jeg vel gå ut i media og be om at de er litt mindre "snille" med foringa

P.Å.S. (03.12.2016)

Svar:

Dette er veldig underlig, for hos svaner pleier ungene å holde sammen med sine foreldre helt fram mot neste hekkestart, altså til mars-mai, da de jages vekk av foreldrene. Det er ikke lett å si hvorfor unger hos dette knoppsvaneparet ikke trekker vekk med sine foreldre, en kan bare spekulere. EN mulig årsak kan være at det har noe med foreldrefuglenes personlighet å gjøre, noe annet er selvfølgelig rik tilgang på mat, slik du antyder. Men da ville jeg forventet at også de voksne utsatte trekket, så jeg føler meg ikke overbevist om at dette er den egentlige årsaken. Dersom all foring opphørte ville man kanskje få svaret, men det er kanskje umulig å gjennomføre som eksperiment i praksis.....

Roar Solheim (03.12.2016)

Meisboller

hvordan sikre hjemmelagede meisboller mot skjærene?

R. (03.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som meisebollene kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (03.12.2016)

Spørsmål:

Hvor mange hubro/spurveugler ringmerket hvert år?

T.G. (02.12.2016)

Svar:

Det kan du spørre Ringmerkingssentralen om, ved Stavanger Museum, se nettsiden: http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-museum/ringmerkingssentralen

Roar Solheim (03.12.2016)

ukjent and

hei
Kan dere hjelpe meg med å artsbestemme denne anda som jeg tok et bilde an i vår. Bildet er fra et fjellvatn på indre Helgeland. Det er tatt i motlys så det er ikke enkelt å se alle detaljer. På forhånd takk.

S.N. (02.12.2016)

Svar:

Dette er en svartand, hunn eller ungfugl.

Roar Solheim (03.12.2016)

Sjøfugler og nedgang in bestand

Vi har visst lenge at sjøfuglene på fuglefjell langs kysten nordover sliter med å opprettholde bestandsantallet. Har forskning (nyere) kunnet påvise årsakene, altså hvor stor betydning overfiske fra havgående stor fartøy har, sammenlignet med temperaturforandringer i havet som følge av klimaendringer og endringer i havstrømmer? Særlig dette med overfiske - hvor stor betydning har det relativt sett i forhold til andre forklaringer?

E.L.T. (02.12.2016)

Svar:

Forholdet sjøfugl - klimaendringer - fiskeressurser er et komplisert og omfattende samspill å forstå, noe det norske sjøfuglovervåkingsprogrammet SEAPOP arbeider med. Det beste er at du går inn på prosjektets hjemmeside http://www.seapop.no/no/og leser selv, for her finnes det ingen enkle og raske svar, dessverre.

Roar Solheim (02.12.2016)

Skjærene er grådige...

Unner dem maten, men er det noen tips på hvordan jeg kan henge nøtteposer slik at ikke skjæra tar den. Det er flere som har lyst på nøtter, men skjæra vinner bestandig. Har forsøkt å henge dem i hekken,under fugleburet, inni fugleburet m.m.

A.M.B. (02.12.2016)

Svar:

Da må du lage et skjæresikkert forbur som nøtteautomaten kan henge inne i. Se f. eks. Fuglevennen nr 2 2007: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf, eller siste nummer av fuglevennen hvor det er bilder av bruk av frysebokskurver til samme formål. Inne i et forbur slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må nøye seg med det som faller på bakken. Du kan også se lignende forautomat på NOF-butikken Natur og Fritid (besøk deres nettside: http://www.naturogfritid.no/

Roar Solheim (02.12.2016)