Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 587 til 47 611 av totalt 49 726 spørsmål «forrige neste»
Småfugler kakker på vinduet
Både mannen min og jeg har ved flere anledninger hørt kakkelyder (i hakkespett tempo) på kjøkken vinduet, og vi har sett (ved og snike oss rolig rundt vegghjørnet) at det er en blåmeis (evt kjøttmeis) som sitter på en sprosse og kakker.
Vi har et fuglebrett like utenfor vinduet og i det siste har det blit kakket på vinduet nesten daglig. Det har vært tomt for mat når dette skjer, så det virker som den kakker for å be om mat..... Kan det virkelig være tilfellet? Har ikke hørt om slit atferd hos småfuglene.....
C. (15.11.2007)
Svar:
Dette ligner veldig på adferden til kjøttmeis. Den pleier ofte å hakke på sprosser, kitt og gummilister rundt om vinduer, det er også ofte at kjøttmeis i all sin nysgjerrighet kommer inn hvis vinduet blir stående åpent. Den kan også ta med solsikkefrø og hakke bort skallet mot sprossene.
På sommeren eller ved god temperatur kan også små insekter og edderkopper oppholde seg rundt vinduene som gjør at fugler tiltrekkes. Hvis fuglen gjør utfall mot selve vindusruta har det ofte sammenheng med at den ser sitt eget speilbilde, som gjør at den tror speilbilde er en konkurent, dette skjer helst i hekketiden på vår/sommer.
Det at det ikke har vært mat på fuglebrettet når dette har skjedd, er nok mest tilfeldig og ikke at de påkaller seg oppmerksomhet, men heller at de leter etter mat.Morten Ree (19.11.2007)
For meg ukjent fugl.
I Granskogen på Namdalseid (Nord Trøndelag) observerte eg i haust 4 fugler - i samla flokk, som var ca. 25 cm. lang, som hadde svart hode og elles på kroppen var dei brun/rød brun. Kropsform og bevegelsmønster likna litt på ei slank Kaie. De var uredd og flaug elegant og lydlaus korte strekkningar frå tre til tre mens dei leita etter mat. Eg fant ikkje liknande i fuglebøkene mine. Håpar De kan hjelpe meg med å finne ut av kva fugle det her er snakk om?
Mvh, Marco Neven (tlf: 901 08 484)
M.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har sannsynligvis kommet over en familiegruppe med lavskriker! De er svært tillitsfulle, og kan faktisk komme å forsyne seg av mat fra hånden til et menneske, selv om de aldri har gjort dette før! Lavskrikene holder til i gammel barskog, og økologisk minner de mer om meiser enn kråkefugler.
Roar Solheim (18.11.2007)
glupske spurver?
Hei, vi har nylig flyttet til en bolig nære marka i Oslo, og synes det er så koselig med fuglelivet rundt her. Vi hang opp en fuglematbeholder med villfuglblanding (frø), men fuglene tømmer den så fort! Den første vi hang opp hadde en stor sprekk der de fikk tilgang til frøene, og en svær spurveflokk slo seg til her. Det var rene raidet, hvor noen spurver satt på materen og skuffet ned frø til en haug med spurv på bakken. Materen ble tømt på noen få timer... Vi byttet til en annen foringsautomat: denne må fuglene sitte på pinner på, og de får ikke ut så mange frø av gangen. Denne har de brukt to dager på å tømme, men vi ser at det er desto mer konkurranse om plass på materen. Dette blir jo dyrt etter hvert da, og så virker det som spurvene tar helt over. Det kommer en og annen kjøttmeis tidlig på dagen, men jeg tror de gir opp når spurveflokken tar seg til... Sikkert minst 20 -30 spurver her på en gang, og de holder et skikkelig leven i hekken vår som er like ved. Koselig det, men skulle gjerne sett at ikke spurvene tok over alt...? Har du noen tips til større mangfold av arter og samtidig at ikke maten blir borte så fort? Hva er "normalt", og er de så glupske fordi de er sultne, eller er de litt grådige av seg? ;-) Ser jo for meg at det kommer til å bli en veldig feit spurveflokk dette her...
J. (18.11.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å sette menneskelige "bordskikkvaner" som standard for fuglenes matsøk, og ofte blir det flokkdannelse og kraftig konkurranse rundt en stor næringskilde. Dette er det vanlige i naturen, og er noe en må akseptere. Men det finnes metoder for å få fuglemat til å vare lenger. Foring med fett i metallnett, halve kokosnøtter, og meiseboller i metallforingsrør må fuglene hakke på. Disse matsortene varer derfor lenger. Men det lønner seg å henge dem inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennens høstnummer 2007). Da holder du skjærer og andre kråkefugler unna, for de kan få med seg store deler av fett og meiseboller i løpet av kort tid og lagre dette ute i naturen. Når en forer med frø så går unektelig maten raskt unna, og du må gjerne fylle opp en gang hver dag! Men fuglene blir neppe overdrevent feite av den grunn de forbruker mye energi også i konkurransen.
Roar Solheim (18.11.2007)
Hakkespett i fuglekassen !
Det banket sånn i fuglekassen, men på denne tiden er det ikke hekking, så viser det seg at det er en svart/hvit med litt rødt hakkespett som sitter inne i kassen og hakker og banker. Har aldri sett eller hørt noe liknende her i området, men det er en flott fugl som titter nysgjerrig utav hullet i kassen og sitter og henger fint på kassen akkurat som vi kan se den i bøkene. Jeg tror det er sjelden her i Stavangerområdet. Skal prøve å ta et bilde litt senere.
D.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har nok fått en flaggspett på besøk i fuglekassa! Både denne og andre hakkespetter bruker hule trær OG fuglekasser som overnattingsplasser om vinteren. Noen ganger utvider de inngangshullet, andre ganger lager de et nytt i fuglekassa, selv om de kan komme inn gjennom det hullet som allerede er der. Hakkespettene kan til slutt hakke så mange hull i fuglekasen at den bør byttes ut før neste hekkesesong. Flaggspett er en nokså vanlig vintergjest i fuglekasser mange steder i Norge.
Roar Solheim (17.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Jeg tok dette bilde 10. september 2006. Det ble tatt i nærheten av flere hus i Grimstad på sørlandet.
Jeg kan endel om fugler og liker å ta bilde av dem. Denne finner jeg ikke ut av hva er, men regner med at det er en trekkfugl. Kan dere si meg hva slags fugl det er?
G.S. (15.11.2007)
Svar:
Heisann Gøran! Det flotte bildet ditt viser en årsunge av steinskvett. Du kan finne mer informasjon om arten på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=181
Frode Falkenberg (16.11.2007)
svaler under taket....
Hei! Vi kjøpte oss et gammelt hus for tre år siden. Hvert år har vi hatt svaler under taket, mange reder...Det har seg slik at vi skal bytte tak og i den forbindelse er mitt spm angående takrenner. Vårt hus i dag har ikke takrenner og jeg har hørt at dersom takrenner settes opp vil ikke svalene kunne hekke her lenger? Vi har et ønske om å beholde disse vakre susende fuglene under vårt tak og ønsker råd. Det er vel de samme som kommer igjen år etter år også?
B. (15.11.2007)
Svar:
Det er nok tårnseiler dere har oppunder taket, eller tårnsvale som folk ofte kaller den.
Hva med å bygge hekkekasser for seilerne og henge oppunder takutstikket. Disse bør lages avlange med bredde ca. 35 cm og høyde på ca. 15 cm. Hullet må være plassert godt til siden for midten og ha en diameter på 5 cm. Det beste er kanskje et avlangt hull på 4x6 cm plassert helt oppunder taket på kassen. Legg i litt tørt gress eller spon i kassen. Tårnseileren bygger ikke selv noe rede, men bruker opp igjen reir fra stær eller gråspurv. Tårnseileren er en sosial fugl og hekker som regel i små kolonier, lag derfor en lang rekke med kasser, bare sett mellom skillevegger.
I siste nummer av Fuglevennen var tårnseileren omtalt som kassehekker. Send din adresse til fuglevennen@birdlife.no og be om et eksemplar av tidsskriftet.
Det skal visstnok være å få kjøpt spesielle takstein slik at fuglene kan hekke, men jeg finner ikke noe på nettet. Du kan ringe Natur&Fritid AS, 38393575, for å høre om de har noe slikt.Morten Ree (15.11.2007)
Strandsnipe og Smålom
Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.
Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.
Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=Morten Ree (15.11.2007)
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)
hvor gammel kan en bjørn bli?
hvor gammel kan en bjørn bli?
O.G.T. (13.11.2007)
Svar:
En bjørn kan ifølge bokserien "Norges dyr" bli opptil 47 år gammel.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Gråheger
Dersom en gråheger hadde nærmest fri tilgang til en merd med småfisk, hvor mye fisk i kg tror du han kunne tatt da per dag ??
B.S. (12.11.2007)
Svar:
Jeg kjenner ikke til det daglige mengdebehovet for gråhegre når det gjelder mat, men vil tro at den spiser 1-5 hektogram per dag. I ungetiden bringer hegreparet ca. 2 kg mat til reiret daglig til de 4-5 ungene.
En gråhegre ville nok ikke gått amok i matfatet utenom hekkesesongen om den fikk fri adgang til mat, men i ungetiden ville den nok ha brakt mye mat til reiret. En hegre veier fra fra 1,3 til 1,9 kg.Morten Ree (13.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Mandarinand
Kan mandarinanda dukke helt under vann?
S. (12.11.2007)
Svar:
Mandarinanda er en såkalt gressand, i likhet med stokkand. Det vil si en and som kun dukker under med overkroppen og henter næring i grunne vann og dammer.
Morten Ree (13.11.2007)
i hvilke land bor påfuglen?
i hvilke land bor påfuglen?
N.N (12.11.2007)
Svar:
Påfugl er betegnelsen på to fugleslekter, hhv. Pavo og Afropavo, som består av tre arter. De finnes i Afrika (en art) og Asia.
Frode Falkenberg (12.11.2007)
Haukugle
Hei:)
Er det noen som vet om det hekker Haukugle på Østlandet et sted??
Hvis det gjør det hvor??
E.S.C. (11.11.2007)
Svar:
Haukugla er først og fremst knyttet til bjørkebeltet og høyereliggende barskoger. Den kan også hekke i lavereliggende skog, spesielt i nye hogstflater med noen gjenstående tørrtrær, hvor den kan sitte og speide etter byttet. Den er funnet hekkende sør i Hedmark helt ned til grensa mot Akershus.
Haukugla er en musejeger og kan opptre i store antall ved gode smågnagerår, for så å være helt eller delvis fraværende i flere år.
Gå inn på Norsk Fugleatlas for å se utbredelseskart og lese om arten: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=67Morten Ree (12.11.2007)
Abiotiske og biotiske faktorer
Hei! Jeg er en ung herre som lurer litt på om du vet om noen abiotiske og biotiske faktorer som er med på å påvirke Lomvi - bestanden. Og hvordan forskjellige faktorer muligens har påvirket den opp gjennom tidene? ca. fra 60 - tallet?
takker:)
H.G. (07.11.2007)
Svar:
I starten av 1960-årene var den norske fastlandsbestanden av lomvi anslått til 120-160 000 par. I dag utgjør bestanden ca. 15 000 par. Med andre ord en svært dramatisk tilbakegang.
Nedgangen skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, og drukning i fiskegarn. Lomvi kan også ha vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det.
Den årlige forskningen på sjøfugl som foregår på Røst viste at det var ekstrem matmangel i år, og mange unnlot å hekke. Blant annet var nedgangen i hekkende lomvi falt med 97 % fra i fjor til i år (www.nina.no)Morten Ree (12.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)
kråker
hei kan man utrydde kråker med rottegift som er blandet i fiskeslog.
U.H.J. (11.11.2007)
Svar:
Nei! Det er forbudt å legge ut gift til fugl overhodet!! Rottegift er kun tillatt brukt til rotter og mus som er problematiske i hus og næringsbygg. Det er følgelig strengt ulovlig å legge ut rottegift til disse dyrene ute i naturen, eller ute i åker og eng på landbruksmark! Rottegift bør heller ikke håndteres av andre enn folk i skadedyrfirmaer. Generellt anbefales heller bruk av klappfeller til rotter og mus i hus enn bruk av gift. Dyr som spiser gift har man nemlig ikke kontroll med hvor blir lggende når de dør. Døde mus og rotter inne i vegger og i gulv kan lukte forferdelig, og skape mye ubehag og ekstra arbeid for å fjerne dem. Brukes klappfeller, så har man alltid kontroll med det døde dyret, og kan fjerne det.
Roar Solheim (11.11.2007)
LYD AV SPURVEHAUK
Vi har eit spesiellt problem. I vår lagerhall er det mykje spurv som held til om vinteren. Dette skapar store problem for vår verksemd. Vi har høyrt at det finst CD eller kasettar med lyd frå spurvehauk el. annan fugl. Ved å spela denne lyden vil spurven halda seg unna lagerhallen. Kjenner De til noko slikt, og evt. kan hjelpa meg med adresse til leverandør av slik innspeling.
På førehan takk for hjelpa.
K.H. (09.11.2007)
Svar:
Dere kan gjerne forsøke med lyd fra spurvehauk og spurveugle som begge er ihuga spurvejegere. Dere kan også forsøke å klistre på noen rovfuglsiluetter rundt om inngangspartiet til hallen.
Både Cd-plater og siluetter fås kjøpt hos Natur&Fritid AS på tlf. 38 39 35 75 eller over nettbutikk www.naturogfritid.no.
Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere må ty til en utstoppet spurvehauk som dere kan sette ut i hallen nå og da for å skremme spurvene vekk. Hvis den står der kontinuerlig, vil sannsynligvis spurvene venne seg til den.Morten Ree og Roar Solheim (09.11.2007)
fugler på senja
veit du kor mange fugle arta det e på senja og om taffelanda e utrydning tua i norge. og e det mange forskjelige arter gås i norge og e det mansser av svaner i oslo og bergen??????. men e det sorter måser i norge og korsjen e din ynlingfugl?? og kan æ som e 11 år bli med i fugle vennen?. og har dåkker overskjikt over trække tell larkefalken? og dvergfalk og æ har løst og bli ornitolog:)
N. (08.11.2007)
Svar:
Du som er fugleinteressert er jo allerede en ornitolog. Det er ingen egen utdannelse for slikt, og alle som er interessert i fugler og har det til hobby kan kalle seg ornitolog.Hvis du vil jobbe med natur og fugler når det blir stor så må du gå på universitet og studere biologi, og ta hovedfag i et tema om fugler.
Jeg vet ikke hvor mange fuglearter som er observert på Senja, men ta kontakt med leder Ingve Birkeland i vår avdeling i Troms så kanskje han kan hjelpe deg.
Her er hans mailadresse: ingve@nordborg.vgs.no .
Taffeland er en svært sjelden hekkefugl i Norge, men den sees en del på vinteren. Den er ikke utryddningstrua.
Oslofjorden har masse knoppsvaner, og på vinteren kommer også sangsvanen. I Bergen er det også sangsvane på vinteren. Vi har syv forskjellige arter måker som hekkefugl i Norge. Både lerkefalken og dvergfalken drar til Afrika på vinteren, noen dverfalker holder også til i Sørvestlig Europa.
Jovisst kan du bli med i Fuglevennen. Følg linken under så kan du krysse av å bli medlem:
http://www.birdlife.no/aktiviteter/blimedlem.phpMorten Ree (09.11.2007)
albino stær?
så en merkelig fugl i hagen i dag.
Den var helt hvit, og var prikk lik en stær! er sikker på at det må ha vært en stær altså...
kan det gå an?
C. (08.11.2007)
Svar:
Hos mange av våre fuglearter kan enkelte individ bli albino, oftest delvis albino (partiell albinisme) ved at store deler av kroppen er hvit, men i få tilfeller ekte albino, med totalt hvit fjærdrakt og røde øyne.
Årlig får vi inn rapporter om albino stær. Men også hos trostene er dette ganske utbredt. I fjor hadde vi også melding og bilder storskarv og tjeld som var albino.
Link til bilde av en albino stær midt i flokken av stær:
http://www.nofbuskerud.net/Buskskvetten/Arkiv/2003/Buskskvetten%201-03.pdfMorten Ree (09.11.2007)
Fins det noe nett som holder fugler ute, uten at de setter seg fast?
På vår arbeidsplass er vi enkelte ganger avhengig av å legge nett over bær eller oljevekster for å hindre at fugler spiser opp plantene. Problemet er at en del fugler setter seg fast i nettet og omkommer. Hvor små må nettmaskene være for at fugler ikke skal kunne sette seg fast? Det er et poeng at insekter fint skal kunne passere.
A.S.&.A.L. (08.11.2007)
Svar:
Natur&Fritid AS har slike nett som du etterspør. Ring dem på tlf. 38 39 35 75 eller bestill via deres hjemmeside www.naturogfritid.no.
Direkte link til beskrivelse av bærnettet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=630001&var=!var!feuts!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=B%E6rnett+litenMorten Ree (09.11.2007)
hvilken fugl?
Vi lurer på hvilken fugl det er som sitter oppi en leddvedbusk i hagen.Den er ganske stor, trostestørrelse. Hodet er grått. Svart øyestripe og svart halsstripe. Spraglete bryst, gulaktig øverst, gråere lengre ned.Lite gult nebb.
E. (08.11.2007)
Svar:
Etter beskrivelse du gir så stemmer det meste med at dette er en spurvehauk, hann.
Morten Ree (09.11.2007)