Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 28 693 til 28 717 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Hvorledes skjer fargeskifte av vingefjær?
Hos f.eks. en ørn: Faller en eller flere hele fjærskaft (med fjærfaner) helt av? Eller skiftes fjærstråler ut? Kan fjærstråler skifte farge? (Jeg sitter med en fuglebok foran meg som gir meg disse begrepene.)
Hvor raskt vokser fjær? Om ender mister mange hele fjærfaner og så igjen er flygedyktige igjen allerede etter uker, må voksehastigheten være STOR, i hvert fall hos ender?
E.E. (03.01.2017)
Svar:
Fargeskifte skjer ved at vingefjærene skiftes, og hele, nye fjær vokser ut. Siden ørner skifter bare noen få vingefjær hvert år, kan de klare å fly og jakte mens de nye fjærene vokser ut. Fjæra er dødt materiale når den er ferdig utvokst (lik våre negler og hår), og det kan ikke vokse noe ute på et fjærskaft dersom deler av fjærfanet slites vekk. Det er grunnen til at hele fjær må byttes ut med jevne mellomrom. Vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar fra en kongeørn misre en vingefjær og til den nye er helt utvokst igjen, men antar at det kan dreie seg om et sted mellom 2 og 4 uker.
Roar Solheim (03.01.2017)
Fargeskifte, alder, territorie etc.
Fargeskifte, alder, territorie etc.
Traff plutselig på denne (ref bilde) øst i Voss kommune i Hordaland i går, da jeg var ute og luftet bikkja.
Bare noen 100 meter herfra sendte jeg inn et bilde i november dere fastslo at var en ung havørn.
Igjen: 1) Kan en si hvor gammel denne ørna er? Forstår at den skal være «utfarget» ved ca 5-6 års alderen. Hvorledes resonnerer dere? Mister den litt hvitfarge gradvis? Hvor ofte skjer dette?
Jeg har vært oppom her (fra Bergen) et par ganger tidligere i høst, og er nokså sikker på å ha hilst på denne ørna tidligere. 2) Innebærer dette (den har ikke blitt jaget) at den unge ørna kanskje har fått et territorie her?
3) Hvor gamle er de når de søker en make?
Jeg «registrerer ved dette» at både hav- og kongeørn kan sameksistere i samme område.
4) Det er mye sau på sommerbeite her i området. Kan ørna ta lam som er så stor, at de er sluppet ut på beite? 5) Jeg har en nabo som er redd ørna skal ta den lille hunden deres. Er det noen som helst grunn til bekymring?
E.E. (03.01.2017)
Svar:
Dette er en helt ung kongeørn med ungfuglfjær i stjert og vinger (hvite innerst, mørke ytterst). Ørnene starter å skifte vingefjær når de er ett år gamle, men de skifter bare noen av fjærene i vingen hvert år. Det tar kanskje 4-5 år før alle vingefjærene er skiftet ut minst en gang. Andre generasjons vingefjær har mindre eller ikke noe hvitt, mens fjær hos gamle fugler er gråbrune med mørke tverrbånd. Derfor ser du ikke hvite felter i vinger eller stjert hos en helt gammel kongeørn. Ungfuglene finner seg som regel ikke et fast hekkeområde (territorium) før de er noen år gamle, så dette er nok en fugl på vinteropphold. Hvis den finner nok mat (bl. a. kadavere) vil den neppe forsøke å ta så store byttedyr som katter eller små hunder. Men en utsultet ung kongeørn KAN i sjeldne tilfeller forsøke å slå ned på hunder på størrelse med f. eks. grevlinghund. Selv om kongeørn kan ta kalver/lam av sau, geit eller hjortedyr, så er de enda raskere til å oppdage selvdøde ungdyr, og da er de raskt på plass for å spise av dem. Derfor er det ingen innlysende sammenheng mellom at en kongeørn spiser på et dødt pattedyr, og selve dødsårsaken.
Roar Solheim (03.01.2017)
Spurvuglekasse
Hei! Hva bør målene på en spurvuglekasse være?
Og bør uglekasser ha trespon i bunn av kassene?
i Hvilket type skog bør en sette opp kasser til:
Spurv, Perle og Kattugle kasser?
T.H.Å. (03.01.2017)
Svar:
En spurveuglekasse kan lages ca 35-45 cm høy, med indre mål ca 15 x 15 cm. Det viktigste er at fronten der hullet bores er minst 5 cm tykk, og at hullet er ca 4,5 cm i diameter. Da blir hullet som en liten gang inn, noe som ser ut til å være gunstig for spurveugler. Spurveuglekasser kan henges 2-3 meter over bakken i eldre barskog eller barblandingsskog. Granskog nær kulturmark ser ut til å være bra. Alle uglekasser må ha flis i bunnen (5-8 cm er bra).
Roar Solheim (03.01.2017)
Største fugl
Hei vi gik på på fløyen i bergen og fikk se en giga fugl vi trodde det hvar ørn og så lurte jeg på hva som hvar deb største fuglen
K.S. (03.01.2017)
Svar:
Havørn og kongeørn er nok de største som du kanskje kan se rundt Bergen, men det er umulig å si hva du virkelig har sett uten nærmere beskrivelse.
Roar Solheim (03.01.2017)
Ugler
Hvilke ugler jakter på dagen?
K.7.A. (03.01.2017)
Svar:
Haukugle og spurveugle jakter ofte om dagen, det samme gjør snøuglene. Jordugle kan jakte på dagtid, men er mest aktiv sen kveld og tidlig morgen, fordi mus er mest aktive om natta.
Roar Solheim (03.01.2017)
Hvor er småfuglene?
De siste vintrene har småfuglene forsvunnet fra foringsstasjonen vår oppe under Grefsenkollen i Oslo noe før Jul, og så dukker de først opp igjen på senvinteren. Det er en del pilfinker og noen få meiser det er snakk om. Hva skjer?
B. (02.01.2017)
Svar:
Det er nesten umulig å forstå hvorfor fugler noen steder forsvinner fra forplasser, mens de andre steder fortekommer i rikelige mengder. I fjor (2015-16)var det veldig lite fugl på mange forplasser, trolig som følge av en elendig hekkesesong i 2015. Denne vinteren bør det være bedre, da mange fugler fikk fram unger i 2016.
Roar Solheim (02.01.2017)
Granmeis med langt nebb?
Så en fugl på meisebollene våre på fjellet i Etnedal som så ut akkurat som en granmeis i fargene, størrelse som en stor kjøttmeis, men nebbet var langt. Finner den ikke i vinterfugleboken vår
B.B. (02.01.2017)
Svar:
Det KAN ha vært en granmeis med misdannet nebb. Det hender noen ganger at meisenes nebb vokser ukontrollert og blir mye lengre enn normalt. Har sett bilde av en slik granmeis en gang, men dette er temmelig uvanlig.
Roar Solheim (02.01.2017)
Nærflygende kråker
Hei!
Jeg er veldig fascinert og interessert i kråker. Jeg går tur i samme område nesten hver dag. Der har jeg truffet noen kråker som jeg tidlig i vår begynte og mate. Det startet med og legge fra meg maten for så å gå et stykke bort fra matplassen før de turte komme bort og forsyne seg. Slik holdt jeg på noen uker til et par mmd. Frem til for noen mnd. siden der jeg har sett dem ankomme seilende i det jeg parkerer bilen hver eneste dag. Deretter følger de etter meg og hunden hele turen og tilbake til bilen igjen til vi tar turen hjem:) hvorfor gjør de dette?
Det jeg har lurt litt på er når vi er på tur, kan de plutselig komme flygende rett over hodet på meg, så nærme at jeg kjenner luft i håret, så setter de seg på det første de finner rett foran meg og ser på meg. Hva kan dette bety? Tenkte i og med at de er blitt litt vant til at jeg er der ute og gir dem mat, om dette er en slags truende atferd eller om det bare er tilfeldig. For de hekker jo ikke på denne tiden i tillegg til at jeg har lest noen steder at de kan hakke på folk i det de suser forbi.
Så hva kan dette bety?
N.N (01.01.2017)
Svar:
Kråkene kjenner igjen både deg og bilen, og VET at dette betyr mat! De fleste fugler er utmerket i stand til å gjenkjenne individer blant oss mennesker, og noe som betyr mat oppfanger de svært raskt. Derfor kommer de nær deg fordi de forventer at det kommer mat snart.
Roar Solheim (01.01.2017)
Hvilken fugl er dette
Hvilken fugl er dette?
Bildet er tatt ved Langesund i dag
M. (01.01.2017)
Svar:
Dette er en svartand, trolig en ungfugl.
Roar Solheim (01.01.2017)
Hva er dette?
Hei
Var på fisketur utenfor Sandefjord i dag, og fant restene etter det jeg antar er en rovfugl. Kan du se hva det har vært?
Vennlig hilsen Ranveig
N.N (01.01.2017)
Svar:
Bildet er dessverre noe uskarpt, men dette ser mest ut som ryggfjær fra en ungfugl av en av de store måkene (gråmåke eller svartbak<).
Roar Solheim (01.01.2017)
Hegre
Lever hegrene sammen med en fast partner i monogami?
N.N (01.01.2017)
Svar:
Nei, det gjør de nok ikke, siden de ikke er territorieholdere eller holder seg sammen i par i vinterhalvåret.
Roar Solheim (01.01.2017)
Spørsmål:
Er dette en rakkelhane?
O.K.S. (01.01.2017)
Svar:
Nei, dette er en flott, ung tiur (kanskje 1 1/2 år gammel).
Roar Solheim (01.01.2017)
Hakkespett
hvordan hindre hakkespett i å hakke i stykker et rognetre ( tuntre )Har en hakkespett familie som nå har gått løs på et rognetre som vi har i hagen. er det noe råd for å forhindre at hakkespetten ødlegger treet
T. (01.01.2017)
Svar:
Det KAN hende spettene hakker på treet fordi det lever billelarver under barken. Da gjør det ikke noe at de faktidsk hakker i treet for å spise larvene, fordi treet allerede er skadet av billene (eller råte). Hvis de hakker i et "friskt" tre, er det nok ikke lett å hindre dem i å fortsette, annet enn å kle inn de aktuelle delene av trestammen med finmasket metallnetting.
Roar Solheim (01.01.2017)
Svane på Steinsfjorden
Senest i går så kom den single svanen tilbake og satte seg i overvannet på isen rett utenfor sivet i Åsa. Trodde først det var svaneungen som hadde vokst opp her, men det ser mer ut som en ung sangsvane eller dvergsvane pga det svarte på nebbet.Men hvorfor kommer den? Det er ikke mat der og jeg er redd den skal fryse fast.
E.S.G. (01.01.2017)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å forsøke å gi noen forklaring på, så lenge jeg ikke er kjent på stedet og har observert forholdene direkte.
Roar Solheim (01.01.2017)
ørnelignenden fugl
Heia
Har observert stor svart ørnelignende fugl med en hvit flekk midt på vingen / under vingen .Ligger å flyter på vinden høyt der oppe .Har sett den flere ganger siste året.svart som en ravn , men stor som en ørn .
N.N (01.01.2017)
Svar:
Ja, da er det godt mulig at det er kongeørn du har sett.
Roar Solheim (01.01.2017)
Hvilken fugl er dette
Er dette en vanlig trost. Hørtes slik ut på lyden men jeg synes den er veldig lys i brystet til å være en vanlig trost.
T.A.H. (31.12.2016)
Svar:
Dette er en gråtrost, og det er kanskje en av de som kan gå under benevnelsen "vanlig".
Roar Solheim (31.12.2016)
Hva ?
29 april lå det i denne kassen som vist 2 egg av kvinand samt et egg av kattugle . En uke senere var antall kvinand-egg det samme , kun disse to . Men kattugle-egget var borte . Noen formening om hvem som har fjernet egget og hvordan ? Og hvorfor avsluttet kvinanda eggleggingen ?
Per Beverfjord
Tingvoll
N.N (31.12.2016)
Svar:
Dessverre ikke mulig å gi deg noen forklaring på dette. Anda kan ha avsluttet leggingen på grunn av ugla, mern det er ikke mulig å vite hvorfor ugleegget forsvant. Vanligvis forsvinner egg i så store kasser fordi de blir spist av mår, men hvis mår har tatt ugleegget, er det litt underlig at den ikke også har tatt de to andeeggene.
Roar Solheim (31.12.2016)
Hvordan skille mellom kråke og rovfugler
Hei
Jeg har i en del tilfeller vanskeligheter å finne ut om det er en kråke eller en rovfugl som flyr i luften. Dette er spesielt nå når det er dårlige lysforhold og ikke kan se kråkens gråfarge.I rett flukt, feks i motvind, bruker kråka vingene hele tiden. Men det gjør vel rovfugler av noenlunde lik størrelse også?
Kråken har jo også glideflukt, som rovfuglene.
Er det forskjellig utforming av stjerten som kan brukes for identifikasjon? Jeg så en mørk fugl i dårlig lys som hadde vifteformet stjert, kanskje ravn-stor. Men ravn oppgis til å ha kileformet stjert. Hvilken fugl kunne det ha vært?
Hvilken form har kråkens stjert?
Har stjerten forskjellig utforming, feks spredd i forbindelse med manøvrering?
Det ville være fint å få godt tips om identifikasjon av kråke slik at jeg dermed lett kan eliminere om det er en rovfugl.
K.S. (30.12.2016)
Svar:
Du har oppdaget en av de irriterende likhetene mellom ulike fuglearter, ser jeg. Ja, kråker hr faktisk en utrolig evne til å ligne på ulike rovfugler når en ikke ser dem under helt optimale forhold. Det eneste som kan hjelpe deg her, er økt felterfaring med de ulike fuglene. Det er ingen særpregede kjennetegn som vil kunne avsløre en kråke under alle mulige observasjonsforhold. Observasjon og artsbestemmelse av fugler en ser i felt, vil alltid inneholde en viss grad av tolkning av de tegnene du ser, og da vil du en del ganger ikke kunne komme til noen sikker konklusjon.
Roar Solheim (30.12.2016)
Foring av måker fra veranda i lite sameie
Hei Bare lurer på om det kan være ulovlig å mate sultne måker fra egen veranda i et sameie der dette av andre oppfattes som en uting og til ubehag (tilgrising av yttervegger, vinduer etc.)?
N.N (30.12.2016)
Svar:
Det finnes nok ingen nasjonale lover som sier noe om dette forholdet, så dette er faktisk noe de enkelte sameier selv må håndtere.
Roar Solheim (30.12.2016)
Spørsmål:
Denne fuglen fant vi død etter å ha sett den i hagen noen dager. Har en slags klump som har mange små pigger. Nesten som på undersiden av en sjøstjerne.
S. (30.12.2016)
Svar:
Dette er en bokfink med en sykdom på føttene, noe en av og til ser hos spurvefugler. Her er det såpass omfattende at det kan ha ført til at fuglen døde.
Roar Solheim (30.12.2016)
Dykkender og fordøyelse.
Heisan, jeg har et spørsmål om f.eks kvinender eller andre dykkender fordøyer hele blåskjell og muslinger .. eller hva gjør de for å få tak i bløtmaterialet ?
E.R. (29.12.2016)
Svar:
Jeg VET ikke, men jeg mistenker at de faktisk svelger små muslinger hele, og at de knuses i stykker i fuglenes muskelmage. I tillegg svelger de små steiner/grus som hjelper til å male opp slik mat. Stokkender svelger hele eikenøtter, som magen klarer å hamle opp med, og da klarer nok dykkendene å takle småskjell også.
Roar Solheim (29.12.2016)
En som har glemt å dra sørover?
Hei så denne i Hoffselva på Skøyen i Oslo i dag. Vet dere hva det er?
K. (29.12.2016)
Svar:
Ja. Dette er en gråhegre.
Roar Solheim (29.12.2016)
Spettmeisa jager vekk kjøttmeis og blåmeis
Spettmeisa er nokså hissig på foringsplassen - den jager vekk de andre småfuglene og forsyner seg godt av solsikkefrø og meiseboller. I våres opplevde jeg også at spettmeisa jagde vekk kjøttmeis og blåmeis fra fuglekassene. Er det noe jeg evt. kan gjøre med dette?
I.I. (28.12.2016)
Svar:
Spettmeiser kan være ganske territorielle og hissige, men vanligvis er det andre artsfrender de nøyer seg med å jage vekk. Det er nok ikke så mye du kan foreta deg i denne situasjonen, annet enn f. eks. å henge mat på flere steder, litt unna hverandre. Da vil ikke spettmeisen kunne forsvare mer enn en av foringspunktene om gangen.
Roar Solheim (29.12.2016)
Ukjent fugl
Ser gjennom gamle bilder, og fant denne som jeg aldri har identifisert. Sett 22.07.14 litt sørvest for Åsdalstjørna ved Friisvegen i Hedmark. Det er oppi fjellet, med litt myrlendt terreng i nærområdet. Bildet er gjort lysere og fått litt mer kontrast. Mener den var omtrent på størrelse med en gulspurv.
L. (28.12.2016)
Svar:
Dette er helt tydelig en piplerke, men litt vanskelig å se sikkert hvilken art. Stedet tatt i betraktning, så kan det dreie seg om en heipiplerke.
Roar Solheim (29.12.2016)
Hjort som spiser fuglemat
Hei,
Jeg har fått besøk i hagen min av en hjort som spiser fuglemat! Jeg har et tre i hagen der jeg har foringsautomater med solsikkefrø og jordnøtter. Disse 2 automatene er blitt rivet ned av treet 3 ganger den siste tiden, og der er tydelige spor etter hjort rundt treet. Er dette vanlig? Jeg har ikke sett hjorten da dette forgår i mørket, og ei har jeg noe viltkamera. Viss det er noen i bergensområdet som vil sette opp kamera i hagen min så er de velkommen :)
K.E.A. (27.12.2016)
Svar:
Dette er faktisk første gang jeg hører om hjortedyr som aktivt forsøker å få tak i fuglemat. Vanligvis er det vegetasjon og greiner av frukttrær som hjortene går etter.
Roar Solheim (28.12.2016)