Spør en ornitolog

Foring med helkorn?

Hei. Har en godt besøkt foringsplass i Pasvikdalen, med blant annet lappmeis, lavskrike, konglebit mm som faste gjester. Vi bruker mye solsikkefrø og noe villfrøblanding. Ønsker å fore økologisk, og lurer på om helkorn av bygg kan være et alternativ?

M.S. (07.01.2017)

Svar:

Korn er ikke ettertraktet når det finnes solsikke, som er mye mer energirike. Det kan hende at flere av artene forsvinner dersom du bare tilbyr dem korn.

Roar Solheim (11.01.2017)

Undulat som ikke kan fly

Hei, familien har nå hatt en undulat i litt over 6 år. Etter ca 2 måneder etter innkjøp klarte den plutselig ikke å fly lenger. Dette skjedde over natta, og kom tilsynelatende helt ut av det blå. Den fløy aldri på noe vindu så vidt vi vet. Etter dette hang høyrevingen litt, nermest på slep, men ikke nå lenger. Undulaten har aldri flydd etter dette, bare flakser, men klarer seg veldig bra. Den klatrer loddrett opp og ned et tau til buret, og lever dermed veldig fritt til tross for hemmelsen. I tillegg til dette har vi heller aldri blitt sikker til legningen til fuglen. Det har blitt påvist at det er en hann-kjønn, men den har aldri vist antydning til interesse for paring. Vi har sett for oss at den kan ha fått et slag da den mistet evnen til å fly, og har hatt/fått hjerneskade etter dette. Er det mulig, eller finnes det en forklaring? Med vennlig hilsen oss

G. (06.01.2017)

Svar:

Dette spørsmålet må du rette til burfuglfolk.

Roar Solheim (11.01.2017)

Pjuskete skarv

Hei. Gikk forbi denne skarven i går. Synes den så litt liten og tynn ut. Det jeg reagerte mest på var at jeg fikk komme så nært den som bare 2 meter unna. Er det vanlig å komme så nært inn på den? Først så flyttet den seg litt unna og jeg trodde den var skadd. Men så kom den seg på vingene. Da ble jeg glad. Den var rundt 50 cm og ganske tynn. Mvh Mihaela

M. (09.01.2017)

Svar:

Det kan hende at den er i dårlig kondisjon, siden den lot deg komme så nær. Dette er en ung storskarv.

Roar Solheim (11.01.2017)

Rypejakt

Hva kan man bidra med for og få slutt på rypejakta i Jan/feb. mnd ?
Helt utrolig disse to mnd. jakt etter rypa :-(

S.E. (08.01.2017)

Svar:

Få de som går på jakt til å innse at dette er et tyveri av mat som er livsnødvendig for flere sårbare fuglearter (som jaktfalk og snøugle)!

Roar Solheim (11.01.2017)

Havørn tok fugl - men hvilken?

Hei,
Så en havørn fly opp foran meg på stien med byttet i klørne. Observerte at byttet hadde forholdsvis lang hals. Hodet hang og slang under flukten. Hvilken fugl har havørnen tatt? Vedlagte bilde viser en haug med fjær fra der havørnen fløy opp.

J.H. (08.01.2017)

Svar:

Dette ser ut som gråmåkefjær.

Roar Solheim (11.01.2017)

Tiur

Er det mulig å si hvor gammel denne tiuren er

O.K.S. (07.01.2017)

Svar:

Ikke uten å se nebbet på fuglen. Da kan man se om den er ung, eller utvokst (3-4 år eller eldre).

Roar Solheim (11.01.2017)

Kongeørn?

21.desember 2016 støkket jeg ut en diger fugl ca 50 m fra meg. Stor, mørk (svart) med brede vinger, flikete i endene. Tydelige hvite tegninger under vingene der den i tunge kliv fløy over et hogstfelt, over dotaket på hytta og ble borte. Så den i 15-20 sek. Et fantastisk syn. Kan dette være en ung kongeørn?
En bekjent har også sett liknende fugl(antageligvis den samme) i dette området i november.

K.V.J. (09.01.2017)

Svar:

Ja, dette høres ut som en ungfugl av kongeørn.

Roar Solheim (11.01.2017)

Fugl i fjellet

Så denne fuglen ved ett fjellvann inne på vidda,og hva slags fugl er dette?

J.R. (08.01.2017)

Svar:

Dette er en ung steinskvett.

Roar Solheim (11.01.2017)

dompap

overlever dompapen om vinteren i Norge?

K. (11.01.2017)

Svar:

Ja, den klarer seg fint i hardt vintervær bare den finner frø.

Roar Solheim (11.01.2017)

Flokk med Stær i Januar ?

Hei.
Ser en flokk med Stær på ca 10-20 stk ved Tananger i dag 11 januar . Er dette normalt ? Har kraftig uvær med vestlig/nordlig storm i disse dager.

K.S. (11.01.2017)

Svar:

Ja, det hender ofte at stær overvintrer i kystnære strøk av Sør- og Sørvest-Norge.

Roar Solheim (11.01.2017)

Merkelig oppførsel av Måker

Vi bor ved Svinesund, langs vannet ved Iddefjorden, og vi satt på terrassen og drakk kaffe. En del måker svømte rolig i vannet og plutselig begynte de (ikke alle samtidig)å stige opp til ca en meter over vannoverflaten og falt (mave plask) tilbake på vannet og dette gjentok de flere ganger. de fortsatte dette en stund. Har dere en forklaring på slikt oppførsel ? Ville de kanskje kvitte seg med parasitter ? Med vennlig hilsen. John van Nes.

J.V.N. (06.01.2017)

Svar:

Dessverre ikke helt enkelt å vite hvorfor de gjorde dette. De kan ha forsøkt å kvitte seg med noe i fjærdrakten, de kan ha forsøkt å fange småkryp på eller i vannet, eller det kan ligge andre årsaker bak som ikke er innlysende for en menneskelig observatør.

Roar Solheim (06.01.2017)

Fugleskremsel

Hei
Vi har mye glass- og vindusflater og er mye plaget av at fugler flyr inn i glassruten. Spesielt har vi dessverre mistet flere Flaggspetter. Hvor kan jeg få tak i klistremerker av rovfugl å klistre på rutene?

E.O. (06.01.2017)

Svar:

Kontakt Natur og Fritid på Lista, NOFs egen butikk (du finner nettsiden ved å søke på Natur og fritid).

Roar Solheim (06.01.2017)

Hva slags fugl er dette?

N.N (06.01.2017)

Svar:

Dette er en fasan høne.

Roar Solheim (06.01.2017)

Måker

Står ikke måker i trær? Hvorfor?

N.N (06.01.2017)

Svar:

Jo, måker kan sitte oppe i trær - særlig fiskemåker, som kan bygge reir i trær.

Roar Solheim (06.01.2017)

Due

Hva slags due er dette? Oppholder seg på Øra i Fredrikstad.

M.H. (06.01.2017)

Svar:

Her mangler det et bilde, så det er umulig å gi deg noe svar...

Roar Solheim (06.01.2017)

Forring !

Hei har hørt at om man ønsker og gi bla rødstrupe og andre små fugler litt X godt så kan man gi Magot, stemer det ? forer ellers med fett,solsikkekjærner , nøtter,frøblanding og epler.Koser meg veldig med alle som kommer på besøk daglig ! og det er mange :)

N.N (05.01.2017)

Svar:

Maggot (fiskefor) og melbillelarver (for som selges i dyrebutikker) er insektlarver, og er ekstra ettertraktet både for rødstruper og troster, men også for meiser og mange andre fugler. Hvis du vil gi slikt til rødstrupene, bør du nok sette det på bakken innunder en busk eller kratt- det er steder hvor rødstrupene liker å oppholde seg.

Roar Solheim (06.01.2017)

Havørn

hva jakter havørnen på om vinteren

N.N (06.01.2017)

Svar:

De er veldig raske til å finne kadavere som de kan spise av - altså åtseleting. Men ellers jakter de fisk og sjøfugl.

Roar Solheim (06.01.2017)

Når spiser småfuglene

Spiser bare fuglene om morgenen

N.N (05.01.2017)

Svar:

Nei, de spiser hele dagen. Men enkelte fugler fyller kroposen nederst i halsen med mat, og sitter så stille og fordøyer dette, noe som kan ta fra noen timer til et par dager (kjøttspisere). Meiser og finkefugler vil ha stort behov for å spise om morgenen om vinteren, fordi de har forbrent mye fett i løpet av en lang, kald natt.

Roar Solheim (06.01.2017)

vintervern for fugler

Hei, jeg har så vondt av fuglene i sprengkulda. Ser her at det går an å henge opp fuglekasser så de har et sted å overnatte. Har lyst å gjøre det. Problemet er at det er så mye katter i nabolaget, at jeg er redd for at de skal begynne å bygge reir og få unger der, for da vil kattene sitte klar om ungene ramler ned!
Kan man henge opp fuglekasser som kun er ute om vinteren, og så ta de ned på vårparten, eller kan det gjøre noen slags skade jeg ikke vet om?
Dersom man kan gjøre det, når bør kassene henges ut, og når bør de tas inn?

Jeg har også tenkt at dersom jeg hang fuglekassene på en vegg over verandaene mine (i 2.etg.), så ville ungene ikke ramle på bakken, men på verandaen, slik at kattene ikke får tak i de. Da kunne de hengt ute om våren og sommeren også. Men jeg er jo selv litt på verandaene om sommeren, og det vil sikkert forstyrre fuglene for mye?

Tips til ivaretakelse av småfuglene om vinteren tas imot med mange, mange takk!
(PS; jeg har både meiseboller hengt i trærne og solsikkefrø uten skall på et fuglebrett hele året, og matfett uten salt.)

A.K.E. (04.01.2017)

Svar:

Det viktigste for fuglene om vinteren er tilgang på mat, ikke nødvendigvis et hulrom å sitte i om natta. Det er også bare meisene som liker å overnatte inne i kasser, de fleste andre sover gjemt i busker og trær. Det er ingen god ide å ta ned fuglekasser som henger oppe om vinteren. Hullrugere kan ha lagt beslag på dem som mulig hekkeplass lenge før du ser at de starter reirbygging i april, så da vil de plutselig miste en mulig hekkeplass.

Roar Solheim (04.01.2017)

Spørsmål:

Drikker svaner saltvann??

N.N (04.01.2017)

Svar:

Det vet jeg dessverre ikke, og har helkler ikke noe litteratur som kan avklare ditt spørsmål.

Roar Solheim (04.01.2017)

Spørsmål:

Hva spiser snøugla

N.N (04.01.2017)

Svar:

Den spiser hovedsakelig lemen og smågnagere i hekketiden, men dersom det minker med disse dyrene, tar den forskjellige fugler. Om vinteren er fugl viktigste byttedyr, enten ryper i fjelltrakter/tundra, eller ender og sjøfugl ute i drivisen langs arktiske kyster (eller i våtmarksområder lenger mot sør).

Roar Solheim (04.01.2017)

trenger hjelp!

hvor vokser den befruktede eggcellen hos fugler?

J.B. (04.01.2017)

Svar:

Inne i egget selvfølgelig. Det er derfor fuglene må ruge på eggene, slik at eggcellen skal utvikles til et ferdig foster.

Roar Solheim (04.01.2017)

Hvorledes skjer fargeskifte av vingefjær?

Hos f.eks. en ørn: Faller en eller flere hele fjærskaft (med fjærfaner) helt av? Eller skiftes fjærstråler ut? Kan fjærstråler skifte farge? (Jeg sitter med en fuglebok foran meg som gir meg disse begrepene.)
Hvor raskt vokser fjær? Om ender mister mange hele fjærfaner og så igjen er flygedyktige igjen allerede etter uker, må voksehastigheten være STOR, i hvert fall hos ender?

E.E. (03.01.2017)

Svar:

Fargeskifte skjer ved at vingefjærene skiftes, og hele, nye fjær vokser ut. Siden ørner skifter bare noen få vingefjær hvert år, kan de klare å fly og jakte mens de nye fjærene vokser ut. Fjæra er dødt materiale når den er ferdig utvokst (lik våre negler og hår), og det kan ikke vokse noe ute på et fjærskaft dersom deler av fjærfanet slites vekk. Det er grunnen til at hele fjær må byttes ut med jevne mellomrom. Vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar fra en kongeørn misre en vingefjær og til den nye er helt utvokst igjen, men antar at det kan dreie seg om et sted mellom 2 og 4 uker.

Roar Solheim (03.01.2017)

Fargeskifte, alder, territorie etc.

Fargeskifte, alder, territorie etc.
Traff plutselig på denne (ref bilde) øst i Voss kommune i Hordaland i går, da jeg var ute og luftet bikkja.
Bare noen 100 meter herfra sendte jeg inn et bilde i november dere fastslo at var en ung havørn.
Igjen: 1) Kan en si hvor gammel denne ørna er? Forstår at den skal være «utfarget» ved ca 5-6 års alderen. Hvorledes resonnerer dere? Mister den litt hvitfarge gradvis? Hvor ofte skjer dette?
Jeg har vært oppom her (fra Bergen) et par ganger tidligere i høst, og er nokså sikker på å ha hilst på denne ørna tidligere. 2) Innebærer dette (den har ikke blitt jaget) at den unge ørna kanskje har fått et territorie her?
3) Hvor gamle er de når de søker en make?
Jeg «registrerer ved dette» at både hav- og kongeørn kan sameksistere i samme område.
4) Det er mye sau på sommerbeite her i området. Kan ørna ta lam som er så stor, at de er sluppet ut på beite? 5) Jeg har en nabo som er redd ørna skal ta den lille hunden deres. Er det noen som helst grunn til bekymring?

E.E. (03.01.2017)

Svar:

Dette er en helt ung kongeørn med ungfuglfjær i stjert og vinger (hvite innerst, mørke ytterst). Ørnene starter å skifte vingefjær når de er ett år gamle, men de skifter bare noen av fjærene i vingen hvert år. Det tar kanskje 4-5 år før alle vingefjærene er skiftet ut minst en gang. Andre generasjons vingefjær har mindre eller ikke noe hvitt, mens fjær hos gamle fugler er gråbrune med mørke tverrbånd. Derfor ser du ikke hvite felter i vinger eller stjert hos en helt gammel kongeørn. Ungfuglene finner seg som regel ikke et fast hekkeområde (territorium) før de er noen år gamle, så dette er nok en fugl på vinteropphold. Hvis den finner nok mat (bl. a. kadavere) vil den neppe forsøke å ta så store byttedyr som katter eller små hunder. Men en utsultet ung kongeørn KAN i sjeldne tilfeller forsøke å slå ned på hunder på størrelse med f. eks. grevlinghund. Selv om kongeørn kan ta kalver/lam av sau, geit eller hjortedyr, så er de enda raskere til å oppdage selvdøde ungdyr, og da er de raskt på plass for å spise av dem. Derfor er det ingen innlysende sammenheng mellom at en kongeørn spiser på et dødt pattedyr, og selve dødsårsaken.

Roar Solheim (03.01.2017)

Spurvuglekasse

Hei! Hva bør målene på en spurvuglekasse være?
Og bør uglekasser ha trespon i bunn av kassene?
i Hvilket type skog bør en sette opp kasser til:
Spurv, Perle og Kattugle kasser?

T.H.Å. (03.01.2017)

Svar:

En spurveuglekasse kan lages ca 35-45 cm høy, med indre mål ca 15 x 15 cm. Det viktigste er at fronten der hullet bores er minst 5 cm tykk, og at hullet er ca 4,5 cm i diameter. Da blir hullet som en liten gang inn, noe som ser ut til å være gunstig for spurveugler. Spurveuglekasser kan henges 2-3 meter over bakken i eldre barskog eller barblandingsskog. Granskog nær kulturmark ser ut til å være bra. Alle uglekasser må ha flis i bunnen (5-8 cm er bra).

Roar Solheim (03.01.2017)