Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 28 472 til 28 496 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
linerle
hvor lever linerlen på sommeren/vinteren?
N.N (15.01.2017)
Svar:
Linerlene er afrikanske tropefugler som flyr til Nord-Europa for å hekke om sommeren.
Roar Solheim (15.01.2017)
Hvilken fugl?
Kan dette være en sivspurv eller en dvergspurv?
Den ble oberservert på en eng sammen med flere tilsvarende på en eng langs jærkysten...
L. (15.01.2017)
Svar:
Ingen av delene. Dette er en bergirisk. Merk det hvite feltet på vingefjærene og gulaktig nebb.
Roar Solheim (15.01.2017)
Hva slags and (?) er den brune?
Østensjøvannet i dag.
M. (15.01.2017)
Svar:
Dette er en rustand.
Roar Solheim (15.01.2017)
Brunnakke
Idag så vi 2 brunnakke-hunner ved Nidelva i Trondheim. Veldig søte. Er det vanlig at de overvintrer?
A. (15.01.2017)
Svar:
Ja, noen brunnakker overvintrer i Norge.
Roar Solheim (15.01.2017)
Vadefugl
Hvilken art er dette? Tatt i dag, ved Solastranden, Rogaland.
M. (15.01.2017)
Svar:
Dette er en ung steinvender.
Roar Solheim (15.01.2017)
Hvilken fugl er dette
Hei så denne ved en elvemunding ved Orre Rogaland idag (15/01), klarer dere å se hva det er?
G.J. (15.01.2017)
Svar:
Bilder lar seg ikke forstørre, og det er vanskelig å se godt, men dette ser ut til å være en svartstrupe, kanskje en hann.
Roar Solheim (15.01.2017)
Hvilken Lerke?
Hei vet dere hvilken lerke dette er? Tatt ved Kvasheim fyr Rogaland i januar
T.H.J. (15.01.2017)
Svar:
Dette er en skjærpiplerke, altså en piplerke og ikke en lerke (det er ulike familier).
Roar Solheim (15.01.2017)
RØDSTRUPE
Observerte i dag, 15/1-17, en rødstrupe på foringsbrettet (Kolbotn syd for Oslo). Er det vanlig at denne trkkfuglen nå overvintrer hos oss? Så ut til å være en fugl i veldig god form. Vi har jo hatt den hekkende her på eiendommen i flere år, så det kan godt mulig være én fra årets kull.
V.A.H. (15.01.2017)
Svar:
Ja, rødstruper prøver ofte å overvintre i kystnære strøk, i det minste langs kysten av Sør- og Vestlandet. Når det er snøbart og mildt, klarer de seg bra. De oppsøker ofte forplasser om vinteren.
Roar Solheim (15.01.2017)
Funn av død fugl
Hei.
Vi fant denne døde fuglen i skogen der vi bor i Asker. Hva slags fugl er det?
Hva skal vi gjøre med den?
C. (15.01.2017)
Svar:
Dette er en død gråhegre. Den ser noenlunde fersk ut. I så fall kan dere pakke den i plastpose og fryse den, og kontakte Naturhistorisk Museum på Tøyen for å høre om de vil motta fuglen.
Roar Solheim (15.01.2017)
Mange meiser med skadet fot
Vi mater ulike fugler på balkongen vår her sentralt i Oslo. Har gjennom månedene oppdaget at det er overaskende mange blå- og kjøttmeiser som har en skadet/ødelagt fot (den henger der bare som en sammenkrøllet klo). Har sett minst 3 samtidig på brettet, og ser dette hver dag. De kan ikke stå på den og bruker den friske foten til å henge i meisebollene. Hva kommer det av? Hvordan klarer så mange å ødelegge foten, eller er det medfødt? Er det vanlig, eller noe spesielt som bymeiser utsettes for?
A. (15.01.2017)
Svar:
Dette vet jeg ikke svar på. Det kan tenkes at de har blitt smittet av en virussykdom som forkrøpler dem (og i så fall er det ikke så underlig om de finnes i samme område), det kan være fugler som er klekket med misdannelse (selv om det er m,indre sanmnsynlig). Det er lite trolig at alle har blitt skadet av en eller annen ytre påvirkning - da ville ikke alle skadene sett like ut.
Roar Solheim (15.01.2017)
Kjernebiter?
Vi har hatt en ukjent fugl på fuglebrettet de siste 14 dagene. Kan det være en Kjernebiter (se vedlagt bilde). Ser at den normalt ikke er i dette området. Vi bor i Rennebu i Sør-Trøndelag.
J. (15.01.2017)
Svar:
Ja, dette er en kjernebiter! Morsomt. Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse og antall de senere år, kanskje som følge av vinterforing, og den ses nå helt nord til Nordland. Men den er ikke dermed å regne som noen spesielt vanlig fugl.
Roar Solheim (15.01.2017)
Haukugle?
Er dette en haukugle? Sett i Rogaland
N.N (14.01.2017)
Svar:
Ja, dette er en haukugle.
Roar Solheim (14.01.2017)
Gulspurv?
Disse to besøkte foringsplassen en dag.
N.S.V. (14.01.2017)
Svar:
Ja, dette er to gulspurver.
Roar Solheim (14.01.2017)
Traner i Spania
For noen år siden opplevde vi hundrevis av traner som beitet på våtmarksområder i nærheten av Camnpillos (Laguna dulce) i Andalucia. Vi noterte ikke når dette skjedde og lurer på når det kan ha vært. Ønsker å oppleve det igjen for det var fantastisk!
A.L.R. (14.01.2017)
Svar:
Traner overvintrer flere steder i Spania, bl. annet i Extremadura.
Roar Solheim (14.01.2017)
Liten hakkespett
Spørsmålet er om dette er en dvergspett, og om den er vanlig her på denne tida av året?
N.S.V. (14.01.2017)
Svar:
Ja, dette er en dvergspett. Ditt andre spørsmål er det vanskelig å besvare så lenge du ikke omtaler hvor i landet "her" er.
Roar Solheim (14.01.2017)
Måke spørsmål
Har Måker baller ?
Og vis dem har det hvor ?
H. (14.01.2017)
Svar:
Alle hannfugler har testikler, men disse ligger inne i kroppen, oppunder ryggen. "Baller" brukes vel helst om testikler som henger utenpå kroppen, som hos oss mennesker (og som hos de fleste andre pattedyr).
Roar Solheim (14.01.2017)
Hvilke fuglekasser passer best
Bor på Konnerud i Drammen, ca 230 m.o.h. Har et ca 100 meter bredt blandingsskogbelte utenfor huset.
Hvilke fuglekasser/uglekasser er mest relevant for meg fra denne produsenten https://naturvern.com/butikk/klar ?
T.M. (14.01.2017)
Svar:
Der kan du sette opp vanlige småfuglkasser for meiser og fluesnapper (hulldiameter 3,2 cm), stærkasser (hulldiameter 4,5 cm) og kattugle/skogdue-kasser (hulldiameter 10-12 cm).
Roar Solheim (14.01.2017)
Tiur, alder
Prøver igjen med nærbilde av nebb for om mulig å anslå alder
N.N (14.01.2017)
Svar:
Denne tiuren er ennå ikke utvokst - da er nerbbet mye kraftigere (høyere der fjærkanten over neseborene stopper). Dersom stjerten til denne fuglen er kort, er den klekket foregående sommer. Hvis den har oppnådd full (voksen) lengde, er den trolig klekket året før, dvs mellom 1 og 2 år gammel.
Roar Solheim (14.01.2017)
Kan dette være en "Stillits"?
Hei. Jeg får mange forskjellige fugler på foringsplassen i løpet av vinteren. De siste dagene har denne karen/damen vært en fast gjest. Kan det være en "Stillits". Forer opp ca 150 kg solsikkefrø i løpet av vinteren + en god del fuglenek.
J.S. (14.01.2017)
Svar:
Ja, dette er en flott stillits! Gratulerer med den fine brettgjesten! Stillitsen har økt kraftig i antall de siste tiårene, kanskje som følge av vinterforing. Den blir nå sett på forplasser over det meste av Sør-Norge, selv om den ikke kan sies å være spesielt tallrik. Så den kan nok regnes som en litt ekslusiv brettgjest!
Roar Solheim (14.01.2017)
Kjernebiter
Lurer på hvorfor kjernebiterene for ett blålig nebb på våren?
O.N. (13.01.2017)
Svar:
Dette er en del av hekkedrakten. Dert er flere fuglearter som skifter nebbfarge før parringstid og hekkesesong.
Roar Solheim (14.01.2017)
Adferd på fuglebrettet
Svarttrost jager bort kjøttmeis fra fuglebrettet, men gråspurven får spise sammen med svarttrost. Er dette noen andre har observert også?
S.H. (13.01.2017)
Svar:
Fuglene er ofte aggressive ved matfatet, og det er forskjell på hvor aggressive eller tolerante ulike arter er. Det er også individuelle forskjeller innen hver art. Kjøttmeis er ofte en ganske hissig brettgjest, og det kan hende at svarttrosten er mindre tolerant overfor denne enn overfor gråspurv. Men jeg kjenner ikke til noen studier hvor slike forskjeller er omtalt.
Roar Solheim (14.01.2017)
Besøk på matstangen
Er dette en tårnfalk eller spurvehauk?
Ø.J. (13.01.2017)
Svar:
Dette er en voksen spurvehauk hann (blågrå på ryggen, svakt oransjefargede striper på brystet).
Roar Solheim (13.01.2017)
Havørn
Melding: Hei Jeg bor på Lokøy som ligger på vestsiden av Sotra. Og har en rekke spørsmål angående havørn. Men er usikker på hvem jeg skal kontakte. Lokal avisa Vestnytt skrev en artikkel om havørn 10 Januar. Der det ble fremsatt påstander om et stort antall ørn vest av Sotra. Noe jeg også kan bekrefte. Men ønsker ikke at min sak blir en sak for avisene. Er nå pensjonert og bruker mye tid på sjøen. Det er ikke en dag uten at jeg ser havørn. Det som har endret seg i høst er at ørnen er langt mer nærgående. Den henger over husene og naustene langs sjøen. Tidligere år har ørnen for det meste holdt seg i nærheten av de store oppdretts anleggene på vestsiden. Nå er den over alt. Vi har siden 2004 hatt en liten flokk villsau på vestsiden av Lokøy nært oppdrettet anlegget i Skorposen. Når vi ser etter sauene ser vi nesten alltid ørn. Men vi har ingen mistanker om at ørnen jakter på saue eller lam. Men nå er jeg i tvil. Vi satte fire jimselam ut i en holme i nærheten av der vi har sauene og i nærheten av oppdretts anlegget. Meningen var å ha de der i noen måner for å unngå at lammene paret seg. Etter å ha foret de godt hjemme i ca en måne ble de satt ut 20 November. Det gikk veldig bra beite ser ut til å være slik de er vant med. På grunn av en reise gikk det tre uker før jeg var ute på holmen igjen. Da var det ikke liv å se annet en fem havørn pluss en del ravn og kråke. Min bror hadde hvert ute å sett etter lammene uten å se annet en havørn. Andre jeg snakket med hadde også sett flere havørn i holmen. Jeg fant så ull og beinrester av tre lam det fjerde fant jeg ikke. Det var kun meter mellom hvert dyr og de var totalt oppspist. Kan det være havørnen og hvorfor nå? Kan det ha en sammenheng med at oppdretts anleggene på vestsiden nå er tømt for fisk for å bekjempe lakselusen? Det er allment kjent at lakserøkteren på anleggene mater ørnen med fisk. Hvor finner de mat nå? Jeg har en del bilder som kan dokumentere det jeg her skriver. mvh Kjell Olav Lokøy
K.O.L. (13.01.2017)
Svar:
Se svar i egen e-post. Her kan vi dessverre bare gi svar på enkeltspørsmål, ikke lange utredninger.
Roar Solheim (13.01.2017)
Spørsmål:
Hekker perleugla og spurveugla tidligere enn kattugla?
T.H. (13.01.2017)
Svar:
Umulig å si, fordi disse uglenes hekkestart styres av mattilgangen. Vi har i Hedmark hatt både spurveugle og perleugle som har startet egglegging i slutten av februar, mens kattugler faktisk er funnet med store unger allerede ved nyttårstid i Bergensområdet! Men vanligvis starter disse uglene egglegging i tidsrommet slutten av mars-begynnelsen av april.
Roar Solheim (13.01.2017)
Hønsehauk
Er hønswhauken ute om natten og/eller ved fullmåne?
A. (13.01.2017)
Svar:
Hønsehauken er dagaktiv fordi den jakter ved hjelp av synet. Men den jakter ofte i grålysning og skumring, så det er ikke umulig at den i noen tilfeller kan jakte eller fly i fullmåneskinn. Det er mange typisk dagaktive fugler som kan synge midt på natta i månelyset, akkurat slik de også kan bli narret av gatebelysning.
Roar Solheim (13.01.2017)