Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 763 til 47 787 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Skarv
Hei. Hvor dypt kan en topp- eller storskarv dykke?
Og hvor lenge kan den være under vann?
S. (24.11.2007)
Svar:
Skarven tilhører pelikanfamilien. De er store fiskespisende fugler med svømmehud mellom de fire tærne. Med doble spark med bena tar de seg fram under vann med en hastighet på 5-7 km/t. Over korte distanser kan de komme opp i 22 km/t under jakt på fisk. Ytre del av fjærdrakten trekker vann, slik at fuglen blir tyngre når den dykker og kan gjøre større fart. Dykker opp til 3-4 minutter på dybde 2-3 meter, sjelden dypere enn 10 meter, men kan gå ned til 20 til 30 meter. Ses ofte sittende på staker og småskjær med vingene utslått for å tørke den vasstrukne fjærdrakten.
Morten Ree (28.11.2007)
Uffda!
Jeg kom i skade for å kjøre på en fuglekonge.. Kjørte tilbake og fant ut den levde enda. Jeg har hatt den innomhus et par timer nå og den begynner smått å komme seg. Hva skal jeg fore den med? Tenker å slippe den straks den virker helt pigg igjen.(Hvis alt går bra) Jeg har lagt "gnagerfor" og høy inn i en eske til den, men disse fuglene lever vel av innsekter?
.. (22.11.2007)
Svar:
Fuglekongen lever av små insekter og deres larver og pupper. Den kan nyttiggjøre seg litt frø i svært begrenset omfang.
Morten Ree (28.11.2007)
Hvilken fugl?
På en tur på "heia" nå i høst kom jeg over dette forlatte reiret. Eggene var hvite, kansje bleket av vind og vær. Hvilken fugl kan ha det ha vert, og hvorfor?
I.Å. (25.11.2007)
Svar:
Det er ingen fugler i Norge (unntatt hav- og stormsvale) som hekker om høsten. Jeg klarer ikke å vurdere størrelsen ut fra bildet, og har dessverre ingen forslag til hvilken art det kan dreie seg om.
Frode Falkenberg (28.11.2007)
Eggcelle voksing
hvordan vokser et befruktet egg hos fugler?
A. (21.11.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (27.11.2007)
frosker
befruktning hos frosker?
A. (21.11.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg i et lite tjern eller vann og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Morten Ree (27.11.2007)
Mate fugler
Hvorfor er det noen dager veldig mange fugler på foringsplassen i hagen vår, men noen dager er det nesten ingen?
S. (26.11.2007)
Svar:
Hvis været er mildt og fint vil ofte fuglene forsøke å finne mat i skogen framfor å bruke foringsplassen. Dessuten streifer fuglene mye omkring og de kan være på en annen foringsplass i nærheten, eller rett og slett ha streifet langt avgårde. Det kan også være at en spurvehauk eller spurvugle er i nærheten og at de derfor er mer forsiktig.
Det er stor utskiftning på hvilke fugler vi har på foringsplassen. Et sted på Nordmøre ble det igangsatt ringmerking av kjøttmeis, de hadde daglig en 7-8 kjøttmeis på fuglebrettet, men ennå vinteren var over var det merket over 300 kjøttmeis. Det viser at det er mye streifing på småfuglene vinters tid.Morten Ree (27.11.2007)
Hakkespett
Hei.
I går var vi og skulle se til hytten på Askøy.
Vi ble litt forundret da vi oppdaget at nesten alle listene rundt vinduene var fliset opp.
Etter en runde rundt hytten oppdaget vi et stort hull midt på veggen. Vi låste av hytten og var på vei ut dav i hørte en hakkelydt.Jeg listet meg rundt hytten og oppdaget da en Svart og hvit hakkespett på et av vinduene.
Er det noen gode råd for å "avvenne" denne karen...:) ?
O.F. (26.11.2007)
Svar:
Du har fått besøk av en flaggspett og det kan noen ganger føre til slike problemer som du beskriver.
Gå til linken nedenunder så får du noen tips:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (27.11.2007)
Ravner
Er det lovlig å ha en ravn som kjæledyr i norge?
I. (24.11.2007)
Svar:
Det er ikke tillatt å ta egg eller fugleunger fra reir med mindre det foreligger en spesiell tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning. Det samme gjelder innfanging av voksne fugler.
Morten Ree (27.11.2007)
kattuglerevir
Hei, jeg lurer på hvor stort revir kattuglene har, med tanke på kasser til disse. Har hørt både 300 meter, og 2 kilometer. Dette er helt syd i Østfold, og det virker som det er endel kattugler i området..
R.E. (24.11.2007)
Svar:
Folk som driver aktivt med kattugle pleier å ha 2-3 kilometers avstand mellom kassene. Men det er jo mange eksempler på at de kan hekke mye tettere. Det kommer an på både mattilgang og terrengformasjoner.
Men det er ikke å anbefale at kassene står for tett. Dette vil føre til unødvendig stress hvis to par stadig skal markere sitt revir opp mot hverandre, og kan være ødeleggende for hekkesuksessen.
Vær oppmerksom på at enkelte kattugler er svært aggresive under hekking. Husk å beskytte hode, nakke og ikke minst øynene ved sjekking av kasser.Morten Ree (27.11.2007)
høna
hvor gammel kan en høne bli egentlig
L.M. (26.11.2007)
Svar:
I dagens moderne og effektive eggproduksjonsanlegg så har de hønene bare et par år før de kjøres til slakteriet.
I gamle dager da de hadde frittgående høns på gårdene så kunne disse ofte bli rundt 10 år.Morten Ree (27.11.2007)
Fuglevenn
Hvor lang avstand bør det vere mellom fuglekassene? Eller spiller dette ingen rolle.
R.K. (22.11.2007)
Svar:
Hvis du tenker på fuglekasser for våre småfugler som meiser, fluesnapper osv., så bør det være minimum 30 meter mellom kassene.
Kasser til stær, gråspurv, pilfink og tårnseiler kan henge tett og gjerne formes som et "rekkehus".
Også kvinanda hekker i små kolonier og tolerer at kassene henges i grupper.
Fuglekasser til ugler bør ha en avstand på et par kilometer, da disse krever store territorium til å jakta på.Morten Ree (27.11.2007)
Kamuflasje
Hei! Jeg er student ved UiA i Grimstad, og har fått en prosjektoppgave hvor vi skal designe et observasjonssted for en ornitolog og en astronom... Lurte i den forbindelse på om det er viktig at "hytta" er kamuflert?? Og hvilke plasser og på hvilken tid på døgnet studerer man helst fugler? Ellers noen tips til nyttige funksjoner?
G. (25.11.2007)
Svar:
De fleste fugler reagerer lite på om et kamuflasjeskjul har kamuflasjefarge eller ikke - det viktige er at det ser "dødt" ut, dvs at fuglen ikke ser at noe beveger seg inne i skjulet. Et godt skjul bør være høyt nok til at du kan sitte på en god stol inne i det, og hvis du skal overnatte i det (som du må i mange tilfeller, f. eks. på orre- og storfuglleik) må det ha plass til full liggelengde + sitteplass og stativ for kamera og/eller teleskop.
Roar Solheim (25.11.2007)
Stanfugler
Trenger noen fakta om stanfugler
T.Y.R. (21.11.2007)
Svar:
Fuglene vi har i Norge kan deles inn i tre grupper. Vi har trekkfugler, streiffugler og standfugler.
Standfugler er et fellesnavn på fugler som holder seg i samme område hele året. Skjæra er et godt eksempel på dette. Den holder seg innenfor et lite område hele året. Det samme gjør de voksne kongeørnene, orrfugl, svartspett, kattugle og flere arter.
Hos mindre fugler som meisene, finkene og sisik med flere så streifer disse rundt om store områder på leting etter næring. Den kjøttmeisa vi hadde i fuglekassen på sommeren trenger ikke være den vi har på fuglebrettet om vinteren, for at de streifer rundt på leting etter mat.
Trekkfuglene er de som ikke klarer å skaffe seg mat her til lands i vintermånedene. Ingen av våre insektetere kan selvsagt være her på vinteren.Morten Ree (21.11.2007)
Havørn i Oslofjorden?
Vil man ved å øke fisketettheten i fjorden betraktelig, ved hjelp av sterk reduksjon i redskapsbruk, kunne få havørna til å etablere seg her? Tar den skarv?Noen er jo så bekymret for økningen i skarvebestanden.
K.A. (21.11.2007)
Svar:
Mattilgangen i Oslofjorden er nok tilstrekkelig til å leve av for noen havørnpar også i dag. Etter den intense forfølgelsen som havørn var utsatt for fram til fredningen i 1968, så overlevde bestanden kun i øde kysttrakter i Nord-Norge. Nå har havørnen etablert en solid bestand og hekker helt ned til Vest-Agder. Det er til og med noen få par som hekker i Danmark.
Det er forventet at den vil etablere seg som hekkefugl på Telemarkskysten og i Oslofjorden i løpet av de neste 10-20 år.
Havørna er en utpreget åtseleter, men tar i tillegg mye fisk, og en del sjøfugl. Den kan også i noen tilfeller ta skarv, hvis den unngår at den tar vingene fatt, og får den til å begynne å dykke så vil den være i luften over den til den blir utslitt. Samme metode bruker havørna også på dykkender. Men den vil aldri kunne ta skarver i et antall som påvirker bestanden.Morten Ree (21.11.2007)
Fuglemat
Hvilken butikk er det lurest å kjøpe fuglemat?
S. (20.11.2007)
Svar:
Salget av villfuglemat i Norge er veldig stort, og det selges ca. 12 000 tonn årlig. Mange fòrer i stor skala og derfor lønner det seg å kjøpe store sekker med solsikkefrø, det blir billigst. Mange butikker tilbyr nå større sekker med solsikkefrø, blant annet Felleskjøpet, Europris, Plantasjen samt flere dagligvarebutikker.
I Fuglevennen nr. 2-2006 hadde vi en test på forskjellig fuglefòr. Hvis du ikke har heftet selv så ligger det ut på hjemmesiden til Fuglevennnen.
Men kanskje den beste fuglematen får du ved å lage egne store meiseboller av matfett, solsikkekjerner, hakkede nøtter m.m. Oppskrift står på hjemmesiden.Morten Ree (21.11.2007)
FUGLEFORING
Hvor kan jeg få hvetegrøpp og spekk til fuglene ?
M.S. (20.11.2007)
Svar:
Hvetegrøpp selges i mange matvarebutikker rundt om i landet. Spekk (talg) kan fås ved henvendelse til slakterier. Hvis man har kontakt med storviltjegere så kan man be de samle opp noe talg fra slaktingen av elg og hjort.
Se også nedenstående spørsmål/svar!Morten Ree (21.11.2007)
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)
Rødvingetrost?
Dette bildet ble tatt i Svolvær i Lofoten i sommer.
Det var mange av denne arten. Tror det er rødvingetrost eller ihvert fall en trost. Stemmer dette?
G. (20.11.2007)
Svar:
Hei Gøran! Bildet viser en av de mest tallrike hekkefuglene i Norge, nemlig heipiplerka. Du kan se et nærmere bilde av arten her: http://cyberbirding.no/photo/a_pratensis_02.php og lese mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=74
Frode Falkenberg (20.11.2007)
Måke
Hva er levealderen til en måke?
N.N (19.11.2007)
Svar:
Måkene blir svært gamle og den høyeste alder målt på gråmåke er 36 år.
I følge Norsk Ringmerkingsatlas er det målt følgende levelengde ved gjenfunn av ringmerkede måker i Norge:
Hettemåke, 26 år 8mnd.
Fiskemåke, 22 år 4 mnd.
Gråmåke, 33 år 10 mnd.
Svartbak, 20 år 4 mnd.
Krykkje, 19 år 5 mnd.Morten Ree (20.11.2007)
ørner
hvor lever keiserørnene
U. (20.11.2007)
Svar:
Keiserørnen er en sjelden hekkefugl i Øst- og Sørøst-Europa, dvs. Slovakia, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Ukrania, sørlig Russland og Kasakhstan.
Den nære slektningen Iberiaørn, som mange påstår er en underart av keiserørn, hekker med noen få par (ca. 150 par) i sentrale og sørvestlige deler av Spania.Morten Ree (20.11.2007)
Hvor mye mat spiser kongeørn?
Hvor mye mat spiser en kongeørn daglig (årlig gjennomsnitt)?
S.O. (20.11.2007)
Svar:
En skotsk undersøkelse viser at en kongeørn har et gjennomsnittelig daglig matbehov på 230 gram. Men en slik undersøkelse krever å ha fugl i fangeskap og den vil aldri gi et korrekt bilde av matbehovet for en viltlevende ørn.
En kongeørn vil ha forholdsvis ujevnt inntak av føde, spesielt gjennom vintersesongen da også svært mange av de unge kongeørnene sulter ihjel. De vil nesten være avhengig av å finne et åtsel å leve av i vanskelige perioder. Det hender enkelte ganger at kongeørn spiser seg så mett ved et åtsel at den ikke klarer å ta vingene fatt. Finner de først et åtsel på vinteren vil de forholde seg svært rolig og spise et par ganger om dagen.Morten Ree (20.11.2007)
hørsel
Kan fugler høre under vann, og er det da et jagtvåpen?
A.K. (19.11.2007)
Svar:
Det er synet som er fuglenes viktigste sanseorgan under vann med nebbet som "jaktvåpen". Bortsett fra enkelte av uglenes "superører" så er ikke hørsel spesielt godt utviklet hos fugler, og de vil nok som menneske få dempet hørsel når de kommer under vann.
Morten Ree (20.11.2007)
Oppspist ekorn
Fant restene etter et ekorn oppi fjellsiden. Er ganske tett granskog med en bekk ved siden. Ser en del storfugl når jeg går tur. Ekornet lå ved foten av en gran og pelsen lå spredt rundt i et område som en fotball. Ingen beinrester som jeg kunne se, bare tett med pels og ytterste del av halen pluss en del blod. Hundene trakket i det, dessverre. Fant noen få spor som jeg tenkte var enten ekornet selv eller ei røyskatt. De var små og muligens framføtter. Jeg vet egentlig ikke om røyskatten tar ekorn? De gangene jeg finner ribbete fugler, antar jeg det kan være spurvehauk siden jeg ser de av og til. Hvordan ser man forskjell på om ekorn/andre smågnagere er tatt av fugl eller mårdyr om man ikke ser spor? Er det forskjell på hauker og uglers måte å spise på?
T. (19.11.2007)
Svar:
Ekornets to hovedfiender er hønsehauk og mår, og ekorn utgjør en vesentlig del av deres føde på vinteren.
Men både røyskatt og hubro kan også ta ekorn, og reven de gangene ekornet beveger seg på bakken.
Hønsehauken ville nok lagt ekornet på rygg og åpnet det i brystregionen og spist ut det som var mulig, men selve skinnet ville vært forholdsvis inntakt. Måren ville nok revet det mer i stykker og spist også en god del av skinnet. Hubroen og reven ville sannsynligvis ha slukt det helt.Morten Ree (20.11.2007)
Hvilket land flyr gjøken til om vinteren
Hei vi er mange barne fra en eldshovden barnehage som har et spørsmål. Vi har prøvd å finne ut hvor gjøken flyr om vinteren. Hvilklet spesefikt land flyr gjøken til egentelig? finnes det fakta om dette. Kan du hjelpe oss med dette.
vennlig hilsen alle barna og voksne fra nattergalen
N. (20.11.2007)
Svar:
Gjøken er som kjent en merkelig fugl. Den legger egg i andres reir, såkalte vertsfugler, som da må fostre opp denne svære gjøkungen. Det skjer ved at gjøken fjærner ett egg hos vertsfuglen og legger sitt eget som erstatning. Dette er da tilpasset de andre eggene i reiret i farge og form. Hele prosessen tar mindre enn 10 sekunder. Gjøkegget har svært kort rugetid slik at gjøkungen klekkes først og ungen begynner med en gang jobben med å fjerne de andre eggene.
Noe annet rart med gjøken er at de voksne fuglene reiser sørover allerede i juli. De drar da til Tropisk Afrika (landene rundt ekvator, sør for Sahara). Når ungene blir flygedyktige trekker de ut av Norge i august/september og reiser også ned til Tropisk Afrika.
To fugleplakater er sendt barnehagen i dag som gave fra Fuglevennen!
Les mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=43Morten Ree (20.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Denne helgen var vi på hytta ved Tempelseter (Norefjell). Ved hytta og rundt i området observerte vi denne karakteristiske, men for oss, ukjente fuglen. Størrelse som en trost, forholdsvis korte med brede vinger og bred vifteformet hale under flukt. Boldet er ikke perfekt, men det skulle vel være mulig for ne ekspert å se hva det kan være?
C.M.H. (19.11.2007)
Svar:
Gratulerer med et flott ot tydelig bilde av en lavskrike i typisk leveområde - gammel granskog! Lavskrika er en karakterart i gammel fjellnær barskog, og den er ofte svært tillitsfull! Den er den minste av kråkefuglene i Norge, men lever mer som en stor meis rent økologisk.
Roar Solheim (19.11.2007)