Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 990 til 48 014 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei! Jeg bor i et rekkehusområde, og har en bitteliten hage. I en syrinbusk like utenfor stuevinduet har jeg hengt opp fuglemat. Ser jo at det blir en del søling med frø. Er det forsvarlig å fortsette med dette? Jeg tenker på om dette vil trekke til seg mus og rotter - må jo også tenke på naboene, vi som bor så tett.
Trist hvis vi må slutte, det er så hyggelig og veldig lærerikt for både barn og voksne.
T.S. (05.12.2007)
Svar:
Hvis det i utgangspunktet finnes mus og evt. brunrotter i området der du bor, så vil de nok forsøke å lete etter nedfalne frø og fuglemat. Men det betyr ikke at fugleforing i seg selv fører til større forekomster av disse dyrene. En mulighet til å redusere mengden av mat som faller på bakken, er å fore med halve kokosnøtter, meiseboller i metallnetting (slik at ikke skjærene kan hakke løs store biter), eller nyretalg i metallnett. Da må meisene stort sett hakke løs biter av maten der den henger oppe i trærne, uten at store deler av maten faller ned på bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
Linerle som overvintrer
Hva kan en gi som fór til ei linerle som forsøker å overvintre? Jeg bor i Lier kommune og her kan det være mye snø om vinteren,og jeg har altså observert linerla ved foringsplasser nå i begynnelsen av desember. Finnes det fremdeles mulighet for at den kan komme til å fly sørover så seint på året?
B.H.E. (05.12.2007)
Svar:
Det er svært uvanlig at linerler forsøker å overvintre, og enda vanskeligere er det for dem å klare seg dersom det kommer snø og kulde. Linerla er en insektspiser, og den har i tillegg tynt, spinkelt nebb. Den er nok derfor avhengig av små brød/kakesmuler strødd på bakken, samt oppsmuldret fett/talg hvor den kan hakke i seg små smuler. Fettet må strøs på bakken, da jeg tror linerla ikke vil klare å tilkjempe seg en plass på et forbrett blant meiser og finkefugler (de er altfor agressive). Selv rødstrupa har problemer med å komme til på forbrettet, og foretrekker ofte å plukke små matbiter fra bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
Skogsdue og lyrkerdue kasser
Osen er det med skogsdue og tyrkerdue er det noen av dom som kan ha reir i fuglekasser? og hvor burde jeg eventuelt plasere kassene til dem? og størelse på kassa?
A. (04.12.2007)
Svar:
Skogdua hekker i hulrom og hule trær (svartspetthull) og sprekker i berg, men kan også ta i bruk fuglekasser. Skogdua er veldig sjelden og finnes kun i skogstrakter på Østlandet.
Den vil ha kasser med høyde 42 cm, bredde 18 cm, taket skal være 35 cm og innflygingshullet 8,5 cm i diameter. Dette er de samme kassemål som brukes for perleugle.
Tyrkerdua holder til nær folk i byer og tettsteder, den hekker i tette bartrær og bygger rede av kvister.Morten Ree (05.12.2007)
hvor?
hvor vokser den befruktede eggcellen?
P. (04.12.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (05.12.2007)
Spørsmål:
hvilke fugler lever i flokk om vinteren?
N.N (03.12.2007)
Svar:
Svært mange av våre overvintrende fugler lever i større eller mindre flokker om vinteren. Gråsisik, grønnsisik og sidensvans kan opptre i flokker på over 1000 individer. Gulspurv, dompap, grønnfink og korsnebb kan også være i flokker på flere titalls fugler. Flere arter meiser kan slå seg sammen og drive leting etter mat, ofte er det også noen trekrypere med i flokken. Våre to rypearter danner også store flokker som kan telle flere hundre fugler. Det samme gjelder ender og stormåker som kan være i flokker på flere hundre.
Våre skogshøns, storfugl, orrfugl og jerpe danner ofte mindre grupper på 5-10 fugler i vintersesongen, det er helst hannene som søker sammen. Skjærene holder sammen i familiegruppe til et stykke utpå nyåret.
Ugler, rovfugl, hakkespetter er ensom, eller parvis, gjennom vinteren.Morten Ree (04.12.2007)
Bøylepingviner
Hei! Kan du fortelle meg litt om adferden og utseende til bøylepingvinen?
N.N (03.12.2007)
Svar:
Bøylepingvinen lever i områdene i Antarktis (Sydpolen) og hekker rundt om den 65 sørlige breddegrad. Den er verdens raskeste pingvin og svømmer under vann i en hastighet på opp mot 36 km i timen. De veier mellom 5-6 kg og har en høyde når de "sitter" på 51-71 cm. De har de tradisjonelle pingvinfargene med hvit front og svart rygg og hode. På hode har de hvit markering over øynene som ofte kan være sammenhengende over hode. De har ekstra lang stjert til pingviner å være. De bygger et rede av runde steiner foret med litt gress/mose, hvor de legger sine to egg. Bøylepingvinen kan være under vann i opp til syv minutter og dykker i område 40 -210 meters dypde. Det finnes i overkant av 300 000 par av arten
Morten Ree (03.12.2007)
duer?
har fått besøk av ca 30 fugler (må være en due type)her på gården hos meg. de har vært her i 3 dager og er forholdsvis tamme. det er ikke ring- eller skogsdue.ser heller ikke noe ring på beina.vet at det er dårlig beskrivelse, men de er mørke på hodet,litt mere grå på kroppen, har mørke striper på vingene.mvh knut
K.L. (22.11.2007)
Svar:
I Norge hekker tre arter med duer, det er ringdue som er svært vanlig, mens tyrkerdue og skogdue er sjeldne hekkefugler. Alle er meget sky fugler. I tillegg har vi byduene som er i store antall i byer og andre tettbebygde strøk. Duene du har fått besøk av må være en utbryterflokk av byduer, både fargene du beskriver og den relativt tamme atferde tilsier dette.
Morten Ree (03.12.2007)
Fugler og oksygen
Hvordan skaffer fuglene seg nok oksygen til celleåndingen?
J.S. (29.11.2007)
Svar:
Fugler har 9 par luftsekker i tillegg til luftrør og lunger. Disse luftsekkene er festet både i den fremre og den bakre enden av fuglen. Lungene hos en fugl består ikke av lungeblærer (alveoler). De har lange rør som luften går rett gjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, istedet for at gammel luft blir igjen i lungene slik det gjør hos mennesket. Særlig i stor høyde kommer denne mekanismen til sin rett, da det gjelder å oppta tilstrekkelig oksygen fra lufta når de flyr. I strupehodet hvor luftrøret deler seg i to bronkier finner vi stemmeapparatet deres, kalt syrinx (fuglene mangler stemmebånd).
Åndedrettet består således av fire faser:
Når fuglen puster inn første gang, går luften til de bakre luftsekkene.
Når fuglen puster ut, går luften videre til lungene.
Når fuglen puster inn igjen, går luften videre til de fremre luftsekkene, mens ny luft kommer inn i de bakre luftsekkene.
Når fuglen puster ut, går luften fra de fremre luftsekkene ut via luftrøret, mens luften fra de bakre luftsekkene går inn i lungene.Morten Ree (03.12.2007)
dompapp
Hva liker dompappen å spise i naturen og på fuglebrettet?
L.B. (01.12.2007)
Svar:
Dompapen lever av bær, frø og knopper, men tar også en del insekter på sommeren. På vinteren kommer den ofte inn til foringsplasser og er veldig glad i solsikkefrø.
Morten Ree (03.12.2007)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglen når den skal dra
T.K. (26.11.2007)
Svar:
Når fuglene begynner å få problemer med å finne mat og når været begynner å bli kaldere så starter de trekket til varmere strøk i sørlige land. For eksempel vil de fuglene som lever utelukkende av insekter begynne trekket når det blir kaldere vær og mindre insekter, det vil si i månedsskifte august/september. Andre arter kan bli her utover høsten, for eksempelt kan trostene bli her til over jul hvis det er mye bær i skogen. De reiser heller ikke så lang vei når de skal trekke, ofte bare til Storbritannia, mens våre insektetende fugler drar helt til Afrika. Våre trekkfugler er primært i Norge for å hekke, og når de har fått sine unger på vingene så vil de etter hvert begynne å samle seg for å trekke ned til sine vinteroppholdsplasser i varmere strøk.
Morten Ree (03.12.2007)
Eggcelle hos fugler
Hei.... På skolen har vi nå om svangerskap og jeg har et spørsmål angående dette.
Hvor vokser den befruktede eggcellen hos fugler?
M.W. (28.11.2007)
Svar:
Søk på eller "egget" i søkefeltet så får du opp masse svar fra tidligere stilte spørsmål om emnet!
Morten Ree (03.12.2007)
Hauk
Hvilken hauk er dette?
Den er fri som fuglen igjen.
MVH
Karstein
K.L. (02.12.2007)
Svar:
Dette er en spurvehauk, en voksen hannfugl. Den har fått voksen drakt, det vil si at den er født for mer enn ett år siden. Unge hanner født i sommer er brune. Den gamle hannen har blågrå rygg, hode og vinger, og orangebrun farge på bryst, hals, kinn og strupe.
Roar Solheim (02.12.2007)
Hva er dette?
Denne dukket plutselig opp idag. Er usikker på hva det er. Ikke så lett å få tatt ett godt bilde, siden den er veldig var. Håper det er mulig å se...
H.A. (02.12.2007)
Svar:
Dette er en nøtteskrike, en ikke uvanlig gjest på forplasser nær skog.
Roar Solheim (02.12.2007)
Ukjent fugl
Denne fuglen så jeg på fuglebrettet for noen dager siden.Jeg kan ikke se hvilken fugl det er.Desverre ble bildet litt uklart,men jeg håper det lar seg gjøre å identifisere den.Den er på størrelse med en Kjøttmeis.Det er ikke Granmeis,Løvmeis eller Svartmeis.Den mangler det svarte på halsen.Kun en svart "kalott" på hodet.Den var der bare den ene gangen.
M. (01.12.2007)
Svar:
Du har hatt besøk av en munk hann. Dette er en sanger som spiser insekter om sommeren, men bær utover høsten. Noen få prøver seg på overvintring i Norge, og de er da avhengige av støtteforing fra forplasser. Når det blir snø og kulde, har de liten sjanse til å klare seg uten slik fortilgang.
Roar Solheim (01.12.2007)
Småfugl og havregryn
Hei !
Jeg har hørt at man ikke skal gi småfuglene lettkokte havregryn, fordi de sveller i magen i kontakt med væske og kan medføre den visse død. Gjelder dette også "langkokte" havregryn ? Har fått en oppskrift på en blanding av smeltet margarin og havregryn som visstnok skal være populær hos småfuglene, er det trygt å gi dem dette ?
Med vennlig hilsen Gjertrud
G.L. (01.12.2007)
Svar:
Dette er et spørsmål som stadig dukker opp, men dte finnes ennå ingen beviser for at fugler dør etter å ha spist havregryn - samme hva slags typer det er. Sannsynligvis blir slike frø fordøyet såpass raskt at de ikke skaper noen problemer for fuglene. Fugler som spiser frø hakker dem enten i stykker med nebbet (meiser), eller knuser dem i kråsen ved hjelp av små steiner/grusbiter som de svelger. Derfor er neppe havregryn problematiske for småfugler.
Roar Solheim (01.12.2007)
Hva spiser sommerfugler
Hei jeg er en jente på 10 år og elsker insekter jeg lurer på om sommerfugler spiser noe mer en nekter og plantesaft?
M.H. (21.11.2007)
Svar:
De fleste sommerfugler, både dagsommerfugler og nattfly, spiser kun nektar fra blomster. Noen sommerfugler lever så kort som voksne at de ikke spiser, men de som lever en stund går på sukkerholdig for. Noen få kan forsøke å stjele honning i bikuber, med fare for eget liv. En del dagsommerfugler suger salter fra bakken, fra urin, ekskrementer og kan til og med lande på svette mennesker for å suge i seg salt svette! Disse artene kan lokkes med illeluktende stoffer som f. eks. sterke oster. Sevje fra sår på løvtrær, som f. eks. bjørk, er ettertraktet blant noen sommerfugler, det samme gjelder råtnende epler, plommer og lignende. En god metode til å lokke sommerfugler er å blande honning, øl, bananer og kanskje annen frukt i et syltetøyglass med lokk og la det stå og gjære i ukesvis. Klin dette på trestammer, og nattsommerfuglene kan komme i mengder for å spise. Også bomullstråd dyppet i rødvin skal være effektivt å henge ut til sommerfuglene!
Roar Solheim (29.11.2007)
Katter
Hvor mange katter finnes det i Norge?
M.P.H. (29.11.2007)
Svar:
Tja, den som visste det.....?
Umulig å svare på, så lenge det finnes et stort antall halvforvillede katter som ingen tar ansvar for, og så lenge det ikke er krav om å registrere de kjæledyrene en har i huset.Roar Solheim (29.11.2007)
finkeart
er det Geospiza parvula eller Certhindea olivacea som er best tilpasset til å spise frø?
I. (22.11.2007)
Svar:
Et overraskende spørsmål fra en ung fugleinteressert. Man skulle tro at vår hjemlige fauna var vel så spennende som disse sjeldne og fjerntlevende arter!
Småtrespurv -Camarhynchus (geospiza) parvulus- og kantorspurv (Certhindea olivacea) er to arter som lever i øygruppen Galapagos. Småtrespurv har et kraftig nebb slik som vi forbinder med finkene, mens sistnevnte har et langt og slankt nebb, og ligner mer på en sanger enn en fink, herav det engelske navnet, Warbler finch også hentyder. Ut fra dette så vil jeg si at småtrespurven er best tilpasset frøspising.Morten Ree (28.11.2007)
Skarv
Hei. Hvor dypt kan en topp- eller storskarv dykke?
Og hvor lenge kan den være under vann?
S. (24.11.2007)
Svar:
Skarven tilhører pelikanfamilien. De er store fiskespisende fugler med svømmehud mellom de fire tærne. Med doble spark med bena tar de seg fram under vann med en hastighet på 5-7 km/t. Over korte distanser kan de komme opp i 22 km/t under jakt på fisk. Ytre del av fjærdrakten trekker vann, slik at fuglen blir tyngre når den dykker og kan gjøre større fart. Dykker opp til 3-4 minutter på dybde 2-3 meter, sjelden dypere enn 10 meter, men kan gå ned til 20 til 30 meter. Ses ofte sittende på staker og småskjær med vingene utslått for å tørke den vasstrukne fjærdrakten.
Morten Ree (28.11.2007)
Uffda!
Jeg kom i skade for å kjøre på en fuglekonge.. Kjørte tilbake og fant ut den levde enda. Jeg har hatt den innomhus et par timer nå og den begynner smått å komme seg. Hva skal jeg fore den med? Tenker å slippe den straks den virker helt pigg igjen.(Hvis alt går bra) Jeg har lagt "gnagerfor" og høy inn i en eske til den, men disse fuglene lever vel av innsekter?
.. (22.11.2007)
Svar:
Fuglekongen lever av små insekter og deres larver og pupper. Den kan nyttiggjøre seg litt frø i svært begrenset omfang.
Morten Ree (28.11.2007)
Hvilken fugl?
På en tur på "heia" nå i høst kom jeg over dette forlatte reiret. Eggene var hvite, kansje bleket av vind og vær. Hvilken fugl kan ha det ha vert, og hvorfor?
I.Å. (25.11.2007)
Svar:
Det er ingen fugler i Norge (unntatt hav- og stormsvale) som hekker om høsten. Jeg klarer ikke å vurdere størrelsen ut fra bildet, og har dessverre ingen forslag til hvilken art det kan dreie seg om.
Frode Falkenberg (28.11.2007)
Eggcelle voksing
hvordan vokser et befruktet egg hos fugler?
A. (21.11.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (27.11.2007)
frosker
befruktning hos frosker?
A. (21.11.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg i et lite tjern eller vann og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Morten Ree (27.11.2007)
Mate fugler
Hvorfor er det noen dager veldig mange fugler på foringsplassen i hagen vår, men noen dager er det nesten ingen?
S. (26.11.2007)
Svar:
Hvis været er mildt og fint vil ofte fuglene forsøke å finne mat i skogen framfor å bruke foringsplassen. Dessuten streifer fuglene mye omkring og de kan være på en annen foringsplass i nærheten, eller rett og slett ha streifet langt avgårde. Det kan også være at en spurvehauk eller spurvugle er i nærheten og at de derfor er mer forsiktig.
Det er stor utskiftning på hvilke fugler vi har på foringsplassen. Et sted på Nordmøre ble det igangsatt ringmerking av kjøttmeis, de hadde daglig en 7-8 kjøttmeis på fuglebrettet, men ennå vinteren var over var det merket over 300 kjøttmeis. Det viser at det er mye streifing på småfuglene vinters tid.Morten Ree (27.11.2007)
Hakkespett
Hei.
I går var vi og skulle se til hytten på Askøy.
Vi ble litt forundret da vi oppdaget at nesten alle listene rundt vinduene var fliset opp.
Etter en runde rundt hytten oppdaget vi et stort hull midt på veggen. Vi låste av hytten og var på vei ut dav i hørte en hakkelydt.Jeg listet meg rundt hytten og oppdaget da en Svart og hvit hakkespett på et av vinduene.
Er det noen gode råd for å "avvenne" denne karen...:) ?
O.F. (26.11.2007)
Svar:
Du har fått besøk av en flaggspett og det kan noen ganger føre til slike problemer som du beskriver.
Gå til linken nedenunder så får du noen tips:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (27.11.2007)