Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 524 til 47 548 av totalt 49 726 spørsmål «forrige neste»
Hvilken Ørn??
Hei, gikk en uværstur ved et vann i Lofoten natt til søndag 16 desember. Fikk da øye på en ørn som hadde søkt ly for vinden å været. Jeg kom faktisk så nært som 3 meter fra den. men for ikke å forstyrre den trakk jeg meg unna ganske hurtig. Pga været var det veldig vanskelig å se hvordan type ørn dette er... Den hadde mørk "stjert" og tilsynelatende gult nebb og hvit nakke/hals. Tror kanskje det er en havørn men pga stjerten er jeg ikke sikker...
L.G. (16.12.2007)
Svar:
Bildene viser ei ung havørn. Unge havørner har mørk stjert. Når de blir eldre får stjerten mer og mer hvitt i seg for hvert fjærskifte. Det hvite i halsen skyldes at fjærene er klisset sammen, og den normale brune halsfargen vises ikke. Det så forøvrig veldig hustrig ut på bildet, og jeg har vel knapt sett ei så bløt ørn tidligere!
Frode Falkenberg (17.12.2007)
17 Desember
Er dette en Stjertmeis ?
Det er andre gangen i dag jeg ser den på foringsplassen hva er det beste den kan få og spise ?
Jeg bor i Nord Gudbrandsdalen.
Trodde ikke denne Fuglen kom inn i hagen og på Fuglebrettet jeg.
T. (17.12.2007)
Svar:
Bildet viser en stjertmeis, som du helt korrekt har konkludert med. Stjertmeisa er normalt en insekteter både sommer og vinter, og er ingen vanlig gjest på foringsplassen. Når den en sjelden gang dukker opp på foringsplassen liker den både spekk og meiseboller. Les mer om stjertmeisa på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=482 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=185.
Frode Falkenberg (17.12.2007)
Kanarispurv
Forleden dag satt en flokk med spurver i juleneket. I flokken skilte en seg ut med knall gult hode, lik en kanarifugl, mens resten av kroppen var som de andre spurvene. Min mann og jeg trodde ikke fugler av forskjellige arter parret seg, men her så det ut som om det hadde skjedd. Hva har vi sett?
M.v.h. Liv Johnsen
N.N (16.12.2007)
Svar:
Dere har høyst sannsynlig sett en gulspurv hann. Det kan hende at de andre fuglene dere trodde var "spurver", var gulspurv hunner. Men en gulspurv kan også gjerne sitte i et nek sammen med en flokk gråspurver.
Roar Solheim (16.12.2007)
Dumpapp
hvorfor har dumpappen fått sitt navn? er det forde den er dom?
A. (14.12.2007)
Svar:
Navnet har ingen ting med dumhet å gjøre, men refererer til rødkledte prester (sannsynligvis katolske), en pap (pater) tilhørende en dom (som i ordet domkirke).
Roar Solheim (15.12.2007)
Ringmerket rovfugl
Min man og jeg fant en fugl som kan se ut som en hønsehauk, men litt liten. Den satt i gården vår, muligens flydd i veggen etter småfugler. Vi har satt den i et bur over natten, i håp om at den er friskmeldt i morgen.
Det jeg lurte på var om det er i noens interesse å få greie på ringnr. denne fuglen har og hvor jeg da skal henvende meg.
Mvh. Laila
N.N (14.12.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede fugler bør lese av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnummer) på ringen, og skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.no
Du har sannsynligvis funnet en spurvehauk. De er svært utsatt fr å fly mot glassruter.Roar Solheim (15.12.2007)
Spørsmål:
hei
jeg lurte på hvilken fugl hekker seinest i året ?...
N.N (08.12.2007)
Svar:
Hav- og stormsvale er de hekkefuglene som hekker seinest på året i Norge. De kan ligge på egg så seint som i oktober, og ha reirunger i november/desember. Bilder av de to artene finner du på: http://cyberbirding.no/photo/h_pelagicus_01.php og http://cyberbirding.no/photo/o_leucorhoa_01.php.
Frode Falkenberg (14.12.2007)
villand
når en villand blir skadet, svømmer den da ned til bunnen og biter seg fast for å dø? hvis ja, hvorfor gjør den det? er selvmord vanlig blant fugler?
D. (11.12.2007)
Svar:
Det er nok bare i Ibsens bøker at villender oppfører seg på denne måten. Normalt vil en døende fugl gjemme seg i vegetasjon eller liknende for den drar hinsides. Selvmord eksisterer ikke blant fugler.
Frode Falkenberg (14.12.2007)
Ny fugl på meisebollene
Så noe rødt, og trodde først det var dompapp som hakket på meisebollene. Fuglen var imidlertid mye større, på størrelse med en liten skjære, og var nydelig, symmetrisk, hvit og svartmønstret på oversiden. Den dompapprøde fargen, var på undersiden av fuglen, ikke på brystet, men helt nederst på magen og under stjerten. Hva kan det ha vært? Så på den i kikkert, men tok dessverre ikke bilde!
N.N (12.12.2007)
Svar:
Du har nok hatt besøk av en flaggspett, eller kanskje en hvitryggspett hvis du bor på Vestlandet.
Flaggspetten har sterk rødfarge fra føttene og bakover undergumpen, ellers er den svart og hvit, hannen har rød flekk i nakken.
Hvitryggspetten har svakere rødfarge og er nærmest rosa i undergumpen. Ellers er den svart og hvit, i tillegg er hannen rød fra panna og bakover hode.
Les mer om disse to artene her:
Flaggspett: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=38
Hvitryggspett: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=81&vis=Morten Ree (14.12.2007)
Fugl fra spania
Hei lurer på om Spania har en nasjonalfugl? Viss ikke, har dere noen navn på noen fugler som kunnet har vært spansk nasjonalfugl. Treng det i undervisningssammenheng her.
O.L. (13.12.2007)
Svar:
Hei, jeg tok kontakt med Arguitxu de la Riva Caballero på Universitetet i Bergen. Hun er fra Spania, og kunne fortelle følgende:
Spania har ingen offisiell nasjonalfugl, men det finnes noen gode alternativer: Regionen Castilla er veldig stolt av å ha gåsegribb hos seg. Arten finnes på store deler av den Iberiske halvøya og litt i Frankirke, men det er bare små samfunn igjen av dem i denne delen utbredelsesområdet.
En annen art er iberiaørn, som er endemisk for den Iberiske halvøya. Arten er derfor et meget godt alternativ for å kunne være en nasjonalfugl. Da Franco var diktator i Spania, hadde vi akkurat denne ørna i flagget vårt, så derfor er det i dag ikke noen veldig spesiell følelse for akkurat den arten.Frode Falkenberg (14.12.2007)
smålom
hvilket innsjøtyper trives
smålom
N.N (06.12.2007)
Svar:
Smålommen hekker ved fiskefattige ferskvann, og henter mat til sine barn andre steder (enten fersk- eller saltvann).
Frode Falkenberg (07.12.2007)
Lerke
Er en lerke en trekkfugl eller en standfugl??
N.N (06.12.2007)
Svar:
Lerka, eller mer presist sanglerka, er en trekkfugl som overvintrer på store deler av det europeiske kontinent. Den er en av de aller først trekkfuglene som kommer tilbake til Norge, noen ganger allerede i slutten av februar. Du kan finne mer informasjon om sanglerka her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=153 og her: http://www.miljolare.no/prosjekter/sanglerke/
Frode Falkenberg (07.12.2007)
Skogsdue
Har hat både skogsdue og tyrkerdue på garn i sommer har sitti på taka. Tenkte jeg skule henge opp noen kasser til skogsdua. kan jeg eventuelt henge dom på baksiden av bua, baksiden peker ner mot skogen ca 30 m ner til skogkanten. Eller hvor bude jeg henge dom opp? høyt?
A.E. (05.12.2007)
Svar:
Tyrkerdua hekker ikke i kasser, men det gjør derimot skogdua. Den kan hekke i kasser både i ren løvskog eller barskog, bare det er dyrket mark i nærheten så den kan søke næring. Kassen må henges ganske høyt (min.5m) opp i et tre, gjerne på et høydedrag. Det bør være ca. 200 m mellom kassene. Det er en fordel å henge opp flere kasser da skogdua er meget sosial og foretrekker å hekke flere par innenfor et begrenset område. Vanligvis bruker skogdua gamle svartspetthull, evt. andre hulrom, når den skal hekke. Kassens mål bør være slik: Høyde 42 cm, bredde 18 cm, tak 35 cm, diameter på innflygingshull, 8,5 cm.
Les mer om skogdua her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=166Morten Ree (06.12.2007)
Hvordan vokser den?
Jeg har en oppgave i naturfagen som omhandler den befruktede eggcellen til fugler. jeg lurte da på, rett etter befruktningen, kommer da egget ut(med en gang)? Eller er den befruktede eggcellen inni høna en stund først? Håper på svar :-)
B. (05.12.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (06.12.2007)
Blåstrupen
Hva spiser Blåstrupen?
K.P.F. (05.12.2007)
Svar:
Blåstrupen lever av insekter. På høsten spiser den også en del bær.
Les mer om blåstrupen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=7Morten Ree (05.12.2007)
Rødt nebb, hvit krage, brun med li
Vi har sett en fugl i Ryfylke i Rogaland som vi ikke klarer å finne ut hva er. Den ble observert til sjøs og var større enn en stokkand. Den hadde røde vadeben, rødt kraftig nebb, oransje og rødt hode. Fuglen var brun, lang og stor. Vi er veldig takkenmige for svar.
Med vennlig hilsen Frede Frihagen og Leif Middelthon
F.F.8.Å.O.L.M.7.Å. (02.11.2007)
Svar:
Dette er sannsynligvis en laksand hunn.
Morten Ree (05.12.2007)
Ukjent fugl
Har i høst hatt gjentatte besøk i Porsgrunn av en sort fugl på størelse med en svarttrost, den har gult nebb, men den har kort stjert med noen hvite fjær. Den er også sett i Bø i Telemark. Har aldri sett disse hvite fjærene før!?
B.F. (26.11.2007)
Svar:
Egentlig er det kun to muligheter når det gjelder sortfargede fugler på høsten i Norge, enten stær eller svarttrost. Begge disse artene vil ofte ha enkelte innslag av albinisme i fjærdrakten, noe som kan forklare de lyse stjertfjærene. Begge disse artene har gult nebb på sommeren, men dette vil være mørkt utover høst og vinter. Stæren er også ganske utpreget lysflekket i vinterhalvåret. Jeg tror fuglen du har sett må ha vært en svarttrost hann, som hadde et visst innslag av hvite fjær.
Morten Ree (05.12.2007)
Spørsmål:
Hei! Jeg bor i et rekkehusområde, og har en bitteliten hage. I en syrinbusk like utenfor stuevinduet har jeg hengt opp fuglemat. Ser jo at det blir en del søling med frø. Er det forsvarlig å fortsette med dette? Jeg tenker på om dette vil trekke til seg mus og rotter - må jo også tenke på naboene, vi som bor så tett.
Trist hvis vi må slutte, det er så hyggelig og veldig lærerikt for både barn og voksne.
T.S. (05.12.2007)
Svar:
Hvis det i utgangspunktet finnes mus og evt. brunrotter i området der du bor, så vil de nok forsøke å lete etter nedfalne frø og fuglemat. Men det betyr ikke at fugleforing i seg selv fører til større forekomster av disse dyrene. En mulighet til å redusere mengden av mat som faller på bakken, er å fore med halve kokosnøtter, meiseboller i metallnetting (slik at ikke skjærene kan hakke løs store biter), eller nyretalg i metallnett. Da må meisene stort sett hakke løs biter av maten der den henger oppe i trærne, uten at store deler av maten faller ned på bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
Linerle som overvintrer
Hva kan en gi som fór til ei linerle som forsøker å overvintre? Jeg bor i Lier kommune og her kan det være mye snø om vinteren,og jeg har altså observert linerla ved foringsplasser nå i begynnelsen av desember. Finnes det fremdeles mulighet for at den kan komme til å fly sørover så seint på året?
B.H.E. (05.12.2007)
Svar:
Det er svært uvanlig at linerler forsøker å overvintre, og enda vanskeligere er det for dem å klare seg dersom det kommer snø og kulde. Linerla er en insektspiser, og den har i tillegg tynt, spinkelt nebb. Den er nok derfor avhengig av små brød/kakesmuler strødd på bakken, samt oppsmuldret fett/talg hvor den kan hakke i seg små smuler. Fettet må strøs på bakken, da jeg tror linerla ikke vil klare å tilkjempe seg en plass på et forbrett blant meiser og finkefugler (de er altfor agressive). Selv rødstrupa har problemer med å komme til på forbrettet, og foretrekker ofte å plukke små matbiter fra bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
Skogsdue og lyrkerdue kasser
Osen er det med skogsdue og tyrkerdue er det noen av dom som kan ha reir i fuglekasser? og hvor burde jeg eventuelt plasere kassene til dem? og størelse på kassa?
A. (04.12.2007)
Svar:
Skogdua hekker i hulrom og hule trær (svartspetthull) og sprekker i berg, men kan også ta i bruk fuglekasser. Skogdua er veldig sjelden og finnes kun i skogstrakter på Østlandet.
Den vil ha kasser med høyde 42 cm, bredde 18 cm, taket skal være 35 cm og innflygingshullet 8,5 cm i diameter. Dette er de samme kassemål som brukes for perleugle.
Tyrkerdua holder til nær folk i byer og tettsteder, den hekker i tette bartrær og bygger rede av kvister.Morten Ree (05.12.2007)
hvor?
hvor vokser den befruktede eggcellen?
P. (04.12.2007)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (05.12.2007)
Spørsmål:
hvilke fugler lever i flokk om vinteren?
N.N (03.12.2007)
Svar:
Svært mange av våre overvintrende fugler lever i større eller mindre flokker om vinteren. Gråsisik, grønnsisik og sidensvans kan opptre i flokker på over 1000 individer. Gulspurv, dompap, grønnfink og korsnebb kan også være i flokker på flere titalls fugler. Flere arter meiser kan slå seg sammen og drive leting etter mat, ofte er det også noen trekrypere med i flokken. Våre to rypearter danner også store flokker som kan telle flere hundre fugler. Det samme gjelder ender og stormåker som kan være i flokker på flere hundre.
Våre skogshøns, storfugl, orrfugl og jerpe danner ofte mindre grupper på 5-10 fugler i vintersesongen, det er helst hannene som søker sammen. Skjærene holder sammen i familiegruppe til et stykke utpå nyåret.
Ugler, rovfugl, hakkespetter er ensom, eller parvis, gjennom vinteren.Morten Ree (04.12.2007)
Bøylepingviner
Hei! Kan du fortelle meg litt om adferden og utseende til bøylepingvinen?
N.N (03.12.2007)
Svar:
Bøylepingvinen lever i områdene i Antarktis (Sydpolen) og hekker rundt om den 65 sørlige breddegrad. Den er verdens raskeste pingvin og svømmer under vann i en hastighet på opp mot 36 km i timen. De veier mellom 5-6 kg og har en høyde når de "sitter" på 51-71 cm. De har de tradisjonelle pingvinfargene med hvit front og svart rygg og hode. På hode har de hvit markering over øynene som ofte kan være sammenhengende over hode. De har ekstra lang stjert til pingviner å være. De bygger et rede av runde steiner foret med litt gress/mose, hvor de legger sine to egg. Bøylepingvinen kan være under vann i opp til syv minutter og dykker i område 40 -210 meters dypde. Det finnes i overkant av 300 000 par av arten
Morten Ree (03.12.2007)
duer?
har fått besøk av ca 30 fugler (må være en due type)her på gården hos meg. de har vært her i 3 dager og er forholdsvis tamme. det er ikke ring- eller skogsdue.ser heller ikke noe ring på beina.vet at det er dårlig beskrivelse, men de er mørke på hodet,litt mere grå på kroppen, har mørke striper på vingene.mvh knut
K.L. (22.11.2007)
Svar:
I Norge hekker tre arter med duer, det er ringdue som er svært vanlig, mens tyrkerdue og skogdue er sjeldne hekkefugler. Alle er meget sky fugler. I tillegg har vi byduene som er i store antall i byer og andre tettbebygde strøk. Duene du har fått besøk av må være en utbryterflokk av byduer, både fargene du beskriver og den relativt tamme atferde tilsier dette.
Morten Ree (03.12.2007)
Fugler og oksygen
Hvordan skaffer fuglene seg nok oksygen til celleåndingen?
J.S. (29.11.2007)
Svar:
Fugler har 9 par luftsekker i tillegg til luftrør og lunger. Disse luftsekkene er festet både i den fremre og den bakre enden av fuglen. Lungene hos en fugl består ikke av lungeblærer (alveoler). De har lange rør som luften går rett gjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, istedet for at gammel luft blir igjen i lungene slik det gjør hos mennesket. Særlig i stor høyde kommer denne mekanismen til sin rett, da det gjelder å oppta tilstrekkelig oksygen fra lufta når de flyr. I strupehodet hvor luftrøret deler seg i to bronkier finner vi stemmeapparatet deres, kalt syrinx (fuglene mangler stemmebånd).
Åndedrettet består således av fire faser:
Når fuglen puster inn første gang, går luften til de bakre luftsekkene.
Når fuglen puster ut, går luften videre til lungene.
Når fuglen puster inn igjen, går luften videre til de fremre luftsekkene, mens ny luft kommer inn i de bakre luftsekkene.
Når fuglen puster ut, går luften fra de fremre luftsekkene ut via luftrøret, mens luften fra de bakre luftsekkene går inn i lungene.Morten Ree (03.12.2007)
dompapp
Hva liker dompappen å spise i naturen og på fuglebrettet?
L.B. (01.12.2007)
Svar:
Dompapen lever av bær, frø og knopper, men tar også en del insekter på sommeren. På vinteren kommer den ofte inn til foringsplasser og er veldig glad i solsikkefrø.
Morten Ree (03.12.2007)