Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 691 til 47 715 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasser
Kan dere sende meg en side av fuglekasser som jeg kan bygge
Ø. (25.01.2008)
Svar:
Prøv denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php. Her finner du et utvalg med mål på fuglekasser, samt informasjon om fuglene man kan få til å hekke i kassene. Du kan dessuten laste ned temanumrene av Fuglevennen nummer 1-2004 og 1-2005, som dreide seg om fuglekasser. Lenka dit er: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Hva er dette ?
Vi har veldig mange av denne fuglen på brettet. Der har jeg en blanding av villfuglfrø/solsikke. Har også et brett under tak med tørket brød som den også spiser. Jeg bor ved Randsfjorden.
G.S.H. (25.01.2008)
Svar:
Fuglene på bilder er pilfinker (Passer montanus). Den er en nær slektning av gråspurven. Pilfinken har i løpet av de siste 20 åra blitt vanligere i store deler av Sør-Norge. Husk å legge inn dine funn fra foringsplassen på fuglevennen.no!
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Flokker med kråker, ravner og kajer
I Askim, Østfold er det hver morgen et svare spetakkel av store flokker med kråker, ravner, kajer og skjærer. Hvorfor samles alle disse forskjellige artene i så store flokker hver morgen? Dessuten ser det ut til at de samles i ett spesielt tre.
S.W. (25.01.2008)
Svar:
Kråkefuglene har vanligvis felles overnattingsplasser utenfor hekketiden. Den viktigste årasken til det er trolig vern mot predatorer (rovdyr), men overnattingsplassene kan også fungere som informasjonssentraler mener visse forskere.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
Måke/terne
Hvilken fugl er dette? Den ble sett fra Danmarksferga utenfor Hirtshals sist sommer
B.A. (25.01.2008)
Svar:
Bildet viser en ungfugl av krykkje (Rissa tridactyla). Det er en relativt liten måkeart som hekker i fuglefjell. Se flere bilder av krykkjer på: http://cyberbirding.no/gull/ind_blk.php, og les om arten på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=99.
Frode Falkenberg (25.01.2008)
undulat
hei. vi hadde ett uheldig sammenstøt mellom hunden vår og undulaten. Det endte dessverre med at beinet brakk opp ved leddet. vi dro rett til dyrlegen med fuglen men fikk der beskjed om at ingen ting kunne gjøres og det beste var avlivning. vi tok fuglen med hjem og ville se det ann litt. Dagen etterpå virket den i fin form å spiser og leker. kan det skje at beinet gror i en annen posisjon og den vil greie seg fint med ett brukbart bein og uten lidelser. KAN IKKE SLÅ OSS TIL RO MED DYRLEGENS RÅD. Håper på ett svar selv om siden er til for villfugler
L.R. (23.01.2008)
Svar:
La fuglen få mest mulig ro. Den kan fint sitte på det friske beinet og holde det knekte i ro. Da vil det kanskje gro sammen igjen - kanskje ikke perfekt, men likevel slik at undulaten kan leve uten smerter og ha det bra i mange år framover.
Roar Solheim (23.01.2008)
Synet til rovfuglar
Kvifor har rovfuglar begge auga frammme på hovudet, mens andre fuglar har auga på sida av hovudet?
Eg lurer på dette fordi voi har hatt om auga og syn i natirfag. :)
T. (23.01.2008)
Svar:
Fugl som er jegere har størst nytte av overlappende synsfelt forover. Derfor peker øynene mer eller mindre framover hos slike arter (rovfugler, ugler, hegrer m. fl.). Fugler som må passe seg for jegere (rovfugler) bør se størst mulig felt omkring hodet, og har derfor øynene vendt rett ut til siden. Da ser de en halvsirkel på hver side av hodet, og får liten eller ingen "dødvinkel" hvor en jeger kan snike seg innpå dem.
Roar Solheim (23.01.2008)
Spørsmål:
Hei. Som et prøveprosjekt lager jeg en kasse til laksand som jeg henger opp til våren. Har fulgt anbefalte mål. Bl.a. en dybde på ca. 60 cm. Det jeg lurer på er om det har noen praktisk betydning hvor langt ned fra taket (toppen) jeg plasserer hullet ? Satser på en diameter på ca 13 cm.
Er veldig takknemlig for et snarlig svar. Med fuglehilsen
Per Beverfjord 6630 Tingvoll
N.N (22.01.2008)
Svar:
Vanligvis lager jeg selv hullet på uglekasser 10-15 cm under taket, men kvinand vil også bruke en kasse der hullet er "klistret" oppunder taket. Avstanden under taket gjør kassa mer estetisk vakker å se på, men betyr neppe noe for fuglen. Husk imidlertid minst 10 cm stubbeflis i bunnen av kassa.
Roar Solheim (23.01.2008)
Busker som fugle liker
Hei! Ble den feldige eier av en kolonihage i sommer. Må opparbeide hagen til sommer og er interessert i å vite hvilke buske jeg kan plante for å få fuglebesøk i hagen.
På forhånd takk for svar!
Mvh Anna Marie Moesmand
N.N (23.01.2008)
Svar:
Generellt øker hagens bruksvennlighet for fugl hvis det er ulike busker og trær der, som de kan gjemme seg i dersom en spurvehauk kommer forbi på jakt. Om høsten vil busker med bær tiltrekke seg sidensvans, troster og sangere i en kort periode. Einerbusker med einerbær er faktisk ganske attraktive gjennom vinteren. Grønnfink og andre finkefugler forsyner seg av einerbærene. Rognetrær er flotte å se på og har gode fuglebær, men kan bli veldig store med årene.
Roar Solheim (23.01.2008)
Fredet hauk?
Vi fant denne utstoppede fuglen (se bilde) i et eldre hus vi har pusset opp. Har lett på nettet, og for oss ser det ser ut som en spurve eller hønsehauk.
Regner med den er fredet - i så fall, fra når?
Er denne lovlig å ha. Bør/kan den merkes?
L. (23.01.2008)
Svar:
Dette er en ungfugl hønsehauk. Den ble totalfredet i 1971, og rovfugler som er stoppet ut etter denne dato skulle man ha tillatelse fra myndighetene til å beholde. De siste årene har det vært krav om individmerking av gamle, utstoppede fugler, men dette gjelder bare noen få utvalgte arter av de mest truede artene. Hønsehauken er ikke blant disse. Hvis dere ikke har opplysninger om når denne fuglen er stoppet ut, så er det heller ikke noe myndigheter vil eller kan gjøre i forhold til preparatet heller, så jeg antar at dere bare kan beholde denne uten noe mer omstendigheter.
Roar Solheim (23.01.2008)
Svaner
Hei, jeg har fått en god venn som kommer hver dag og skal ha mat. Det er en knoppsvane og han er glupsk. Hva og hvor mye mat kan han få hver dag? Er det uheldig å venne svanene til foring.
J. (20.01.2008)
Svar:
Det er neppe noe problematisk å fore en svane, men som du ser så kan den da holde seg nær der du forer den i lengre tid. Fugler regulrerer selv hvor mye mat de trenger, og du vil neppe klare å "overfore" en vill fugl. Hvis foret ikke strekker til, leter svanen bare etter "vill" mat. Men mange svaner kan ha det tøft, særlig akkurat i overgangen fra vinter til vår, og da er sikkert en ekstra matbit fra deg kjærkomment snadder.
Roar Solheim (21.01.2008)
Hvilken fugl er det?
Hei. Jeg har funnet en litt skadet fugl og vil prøve å ta vare på den. Men jeg vet ikke hvilken fugl det er. Den har svarte øyne og er bare svart og gul over hele seg.Nebbet er mørkt, gult i "roten" og mer svart i tuppen.Den er gul under nebbet og har litt brunaktige-svarte ben.
S. (20.01.2008)
Svar:
Dette er en grønnsisik. Spørsmålet er hva som har skjedd med den. Vanlige skader er enten kollisjon med glassrute, eller sykdom som f. eks. salmonella (bakterier). Hvis fuglen har salmonella, er det stor fare for at den kan dø. Har den derimot flydd mot et vindu, så har den sannsynligvis fått en hjernerystelse. Da kan den få sitte i ro i en pappeske med luftehull og lokk i 1-2 dager. Gi den vann og lettkokte havregryn som den kan forsyne seg av. Slike kollisjonsofre pleier ganske raskt å kvikne til hvis de har fått en lett hjernerystelse. I motsatt fall dør de gjerne innen et døgn. Det er det dessverre ikke noe man kan gjøre noe med.
Roar Solheim (21.01.2008)
Spørsmål:
når foregår orrhanespill
N.N (17.01.2008)
Svar:
Orrhanene starter spillet tidlig, og allerede i januar-februar er det mulig å høre orrebulder fra leikplassene. Men spillet er ikke særlig intenst på denne tiden. Det bygger seg opp til lenger spilltid og mer slossing fram mot høneuka, når orrhønene oppsøker leiken for å bli parret. På Sørlandet kan dette være allerede i tiden 18-24 april, men lenger inn og nord kommer parringsuka senere. Et tips er å se etter når torvmyrullen blomstrer - høneuka pleier ofte å sammenfalle med denne hendelsen. Orrhanene kan også samles på spillplassene og buldre på morgenen i september-oktober også. Etter høneuka kan fuglene fortsette morgenspillet helt ut mot St.Hanstider.
Roar Solheim (18.01.2008)
Snøgås
Vi vil dele en opplevelse vi hadde her i Buvika først i oktober 2007. Midt i en grågåsflokk utpå Gaulosen i Sør-Trøndelag, fikk min sønn se noe uvanlig. Det var en stor gåselignende fugl som var helt hvit! Han tok med både kikkert og fotoapparat og fikk noen fine bilder ved å fotografere gjennom kikkerten! Disse bildene har vi nå sett på, og funnet ut at det måtte ha vært ei snøgås som var på visitt. Ser av sidene her at det er sjelden denne arten er i våre trakter, så vi lurer nå på hvor uvanlig oppservasjonen egentlig var!
M.M. (16.01.2008)
Svar:
Det ser ut som ei snøgås dette ja! Arten er sjelden i Norge, men dukker opp litt her og der - gjerne i forbindelse med trekkperiodene til andre gjess. Arten er opprinelig nord-amerikansk, og det er diskusjoner om hvorvidt fuglene er kommet derfra, eller om de har rømt fra dyreparker i Europa.
Frode Falkenberg (16.01.2008)
Fett til fuglene
Hei! Kan jeg bruke ribbefett til å lage en meisebolle? Og hvis ja, har du tips om hvordan jeg kan gjøre det? Hilsen Ellinor
E. (27.12.2007)
Svar:
Ribbefett er litt mykt til å lage meiseboller av - da må du kanskje ha kuldegrader når bollen henges ut. Men du kan kjøpe Delfia matfett, smelte dette og blande inn med ribbefettet - da kanskje bollene blir harde nok. Bland i solsikkefrø, havregryn og knuste hassel- eller jordnøtter (usaltede), da blir det flotte meiseboller!
Roar Solheim (15.01.2008)
HAVØRN
Har nettopp hatt en fantastisk interessant opplevelse på tynn havis mellom Åros (Røyken kommune) og Gråøya (Oslofjorden)! Vi er så heldige at vi har flott utsikt over Oslofjorden, og har av den grunn en god stjernekikkert stående lagelig til i stua. Denne var til god hjelp når to store fugler ble observert på isen i dag, 13 januar 08. De var STORE, kråkene ble som meiser i forhold. Brunsorte,lysrere opp mot hodet, litt hvitt bak på halen, gul-oransje ben og et tydelig rovfuglnebb.Vingespennet var minst 2 meter når de lettet, først den ene, så den andre. Pleier Havørner være sammen i par ? Og kan dette ha vært Havørner ? Det er vel ikke akkurat vanlige fugler i vårt område. Vi har sett i bøker og på nettet, og mener bestemt at det var 2 Havørner vi hadde mulighet til å observere i over 30 minutter før de fløy til et annet sted.
L.G. (13.01.2008)
Svar:
Dere har temmelig sikkert sett et par voksne havørner! På slutten av 1800-tallet hekket havørner i ytre Oslo-fjord, men de ble skutt og utryddet av mennesker. Takket være fredningen i 1968 har havørna klart å hente seg opp igjen, og arten har tatt tilbake gamle hekkeområder langs hele kysten. Nå gjenstår bare deler av kysten langs Sør- og Østlandet. Kanskje er det starten på en ny etablering i Oslofjorden dere har sett?
Roar Solheim (15.01.2008)
Tiur i flokk
Hei
Den 13/01-08 kom jeg og min familie over flokk(er) av tiur. Det startet med at vi kom til ei furu hvor det satt 5 stk. og beitet. Da vi kom nær tok de ut, og fløy 200 m til neste furupull. Vi fulgte etter, og fikk kontakt med fuglene på nytt. Noen oppe trærne, andre beitende på bakken. Da vi nærmet oss tok de ut, og vi kunne telle 9 fugl. De fløy på nytt et par hundre meter. Vi fulgte etter, og på nytt tok de ut. Denne gang i puljer. Da vi kom fram dit de sist hadde vært, var alle borte. Plutselig kom en overflyver på 10 m. hold og satte seg uanfektet i toppen av ei furu like ved. Mine to gutter manøvererte seg fram til furuleggen, og fikk se fuglen på 5 m. hold der den satt og beitet i toppen av treet. Til slutt ble den lei av oss og for. Mens vi var der var det et titalls overflyvere på litt lengre hold. Det virket som om fuglene letet etter hverandre, eller sjekket om stedet snart ble "ledig". Fugler sluttet seg til overflygerne, og etter ei stund var det en flokk på 5 tiurer som forlot dalsida i stor høyde.
Fuglene oppførte seg som en kråke flokk.
Jeg har ferdes en del skog og mark, både med og uten børse, men har aldri opplevd maken. Mitt spørsmål er enkelt. Er dette normal adferd for tiur ? Gi gjerne et fyldig svar.
T.P. (14.01.2008)
Svar:
Dette er nok et uttrykk for at det har vært god ungeproduksjon hos storfuglene der du ferdes! Når det er mye ungfugl, vil de unge tiurene kunne flokkes og oppføre seg slik du beskriver. Hvis det er "fullt" med gamle tiurer, så har de lagt beslag på egne vinterterritorier omkring en leikplass, og et er ikke plass til de unge fuglene. Da må de føre en mer flokk/omstreifer-tilværelse. i tidligere, store skogsfuglår er det beskrevet steder hvor slike ungtiurer nærmest opptrådte i store "flokker", men det er ikke ofte at folk ser slike i dag. Så du har definitivt kommet over en sjeldenhet!
Roar Solheim (15.01.2008)
Fuglekasser
Hei!
Har en del fuglekasser i ubehandlet trevirke som skal henges opp til våren.
Hva er det best å behandle treverket med for at det skal holde en stund?
Viktor
V. (08.01.2008)
Svar:
Fuglekasser av tre (planker) kan enklest behandles med oljebeis av grå/brun farge. Fest takpapp oppå lokket, så holder det lenger. Kassa behøver ikke å behandles innvendig, men det er mulig å beise nede i bunnen hvis du vil gi den ekstra beskyttelse. Kasser som skal henge på husvegg kan behandles med samme materiale som huset (beis/maling).
Roar Solheim (15.01.2008)
Hvem tror du vil besoke fuglekassen min?
Hei. Jeg gaar paa Glasgow School of Art, og vi holder paa med ett prosjekt hvor vi skal lage fuglekasser til en hage. Vi skal prove aa integrere hagens uttrykk i fuglekassene vaare. Jeg har planer om aa lage en fuglekasse som ser ut som en babyslynge(slik som stammer fra afrikansk tradisjon), og tenkt materialle er never. Tror du never vil fungere som materiale, og tror du fugler vil benytte seg av den? Hvis ja, evntuelt hvilke fugler?
R. (08.01.2008)
Svar:
En slik hekke"kurv" vil ikke være av interesse for vanlige hullrugere, men den kan kanskje utnyttes av fugler som bygger egne reir i trær, greinkløfter o.l. Kråke, skjære, hornugle, troster m. f. kan kanskje utnytte noe slikt, men det er nok lite erfaringsmateriale på denne typen reirplasstilbud.
Roar Solheim (15.01.2008)
Alder på ryper
Hvor gammel kan rypene i norge bli?
S. (03.01.2008)
Svar:
Basert på gjenfunn av ringmerkete fugler i Norge så ble den eldste lirypa 6 år og 2 måneder. Materialet består av 58 gjenfunn av totalt 616 ringmerkete individer.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Verdens VIRKELIG raskeste fugl?
Har søkt en del nå etter hvilken fugl som er verdens raskeste, og finner selvfølgelig side opp og ned om vandrefalken som stuper så fort. Men mitt spørsmål er: Hvilken fugl FLYR fortest? Altså horisontal flukt...
K. (20.12.2007)
Svar:
De fleste mener at vandrefalken er verdens raskeste fugl også i horisontal flukt. Den er målt i nærmere 100 km/t i slik flukt, men som du nevner er hastigheten betraktelig høyere i stup.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Spurvehauk
Er det lov å skyte spurvehauk?
S.S. (13.01.2008)
Svar:
Spurvehauken er totalfredet i Norge. Det er derfor ulovlig å skyte arten, i likhet med alle andre rovfugler og ugler, og man kan få streng straff om man gjøre det.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
sjøkonge
Jeg oversetter Bergkunst i Noreg til engelsk. I kap. 8 er vi i en hule i Nord-Trøndelag brukt av steinalderfolket. Der finner den moderne arkeologen benrester etter en "sjøkonge". Jeg har konsultert mange nettsider, inkludert fugldatabaser, men finner ikke denne skapning.
Vet du hva den heter på engelsk, eller det latinske navnet?
T.C. (14.01.2008)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men alkekongen (Alle alle) - Little Auk på engelsk, kalles søkonge på dansk. Om du vet mer om størrelsen på disse beinrestene så kanskje det kan hjelpe. Alkekongen er en liten sjøfugl (alkefugl) som hekker på Svalbard og overvintrer blant annet langs kysten av Norge. Mer informasjon om og bilder av alkekongen finner du på følgende lenker: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3281 og http://fuglar.no/galleri/spesial/20041119.php.
Frode Falkenberg (14.01.2008)
Egg
Hvorfor finnes det brune og hvite egg
M. (04.01.2008)
Svar:
For å få svar på det anbefaler jeg deg å se på "Naturens former" på NRK1 i kveld. Da skal det handle om nettopp egget!
Frode Falkenberg (13.01.2008)
størrelse på vipen
hei prøver å finne ut hvor stor vipa er, har en oppgave om dette på skolen, og finner ikke noe om str på viper
F.T. (10.01.2008)
Svar:
Vipa er i overkant av 30 cm. lang og har en vekt som ligger mellom 170 gram og 260 gram. Hannene er i snitt noe større enn hunnene. Mer informasjon om vipa finner du på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=236.
Frode Falkenberg (11.01.2008)
Biekolibri
Hvor stor er biekolibrien?
S. (10.01.2008)
Svar:
Bikolibri (Mellisuga helenae) er verdens minste fugleart, og finnes bare på Cuba. Den veier mindre enn to gram i gjennomsnitt, og er bare 5 cm .lang!
Frode Falkenberg (11.01.2008)