Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 620 til 47 644 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Hakkespett
Hei. Jeg hørte på TV (animal planet) at hakkespetten kan høre med tungen. Når den har hakket et hull, kan den med tungen høre hvor byttet er. Er det i det hele tatt noen sannhet i dette?
B.K. (06.01.2008)
Svar:
Hei!
Spettene hører nok ikke med tunga, men de har en ekstremt lang tunge som de kan hente ut næringsemner med. F.eks bruker grønnspetten sin lange tunge til å hente ut maur langt inne i maurtua. Spettene kan oppfatte f.eks krafsing av stokkmaur inne i røttene på trær, hvoretter de hakker seg inn og henter ut maurene.Tore Reinsborg (18.02.2008)
kongeørn
kan kongeørn drepe rev og jerv
N.N (30.01.2008)
Svar:
Kongeørnen er en kraftig rovfugl som har klør som er sylkvasse og ca. 5 cm lange. Den kan i spesielle situasjoner drepe mindre reinsdyr (opp til 40 kg) samt rådyr. Kongeørnens vanligste byttedyr er rype og hare. Men den tar også rev. En jerv vil være en alt for stor risiko for en ørn, og om den skulle prøve så vil den være avhengig av å lykkes 100% i første forsøk, ellers ville den sannsynligvis blitt drept selv.
Morten Ree (18.02.2008)
Fugler i Oslo
Hei, jeg jobber i barnehage og neste måned skal vi jobbe med fugler i Norge. Siden barnehagen hører til i Oslo, lurer vi på hvilke fugler vi kan regne som de vanligste her. Vi lurer også på hvor vi bør dra for å se på rikt fugleliv? Er Østensjøvannet bra?
S.I.W. (30.01.2008)
Svar:
Hyggelig å høre at det settes fokus på fugler i barnehagen. Håper dere har kommet godt i gang selv om dere har måtte vente på svar fra oss. På vinters tid i Oslo så har dere sikkert mye gråspurv, kjøttmeis og en og annen svarttrost. Østensjøvannet er en flott fugleplass såfremt vannet er isfritt, midtvinters er det vel ikke så mye fugl der, men vil være et ypperlig sted på våren.
Vi har egen fylkesavdeling i Oslo, sa et godt tips er å gå inn på deres hjemmesider eller kontakte dem for tips:
http://www.nofoa.no/index.phpMorten Ree (18.02.2008)
Fugler på balkongen.
Hei.
På balkongen har vi en stor balkongkasse(i sement) som er beplantet med små granbusker og Erica. Når det ikke er folk i leiligheten, er det trolig fugler som graver i jorda. Dette fører til at det stadig er mye jord på balkonggulvet.
Har du noen forklaring på dette? Hvordan kan vi bli kvitt denne aktiviteten i balkongkassa?
Mvh
Kari
K.M.G. (28.01.2008)
Svar:
Alle fugler liker å "bade" i tørr jord/sand får å rense fjærdrakten. Skal man hindre dette er en finmasket netting en mulighet, evt. lage en utskåret uglefigur og male på skarpe gule øyne å sette ut blant plantene.
Morten Ree (18.02.2008)
kan en svartbak jakte på andre dyr
jeg så en gang vi var i Bergen ppå en feri fra skolen vi var på en holme ikke så langt fra sentrum da jeg så en skad skjere og nor den så eg svartbak hylte hun som en katt svartbaken bare landa og rista hu til døde og svelkte henne hel. ikke lenge etter kom en svane famile med seks unger så komm en svartbak og snapte en av ungene. i mitt nabolag er det en snill gamel mann som mater alle vill kattene. en gang var det 5 katter rundt matt fatet og så kom et svartbak par jeg kaller the hunter jeg har mange navn på forsjellige par men alikevel så løpp kattene sin vei nor svartbakene kom så slukte bsvartbaken helle boksen. hvorfor jeg kaller dem the killer er for det jeg så de skremte vekk en erfugel og tok eggene. eller kan dete være andre måker
N.N (28.01.2008)
Svar:
Svartbaken er en stor og kraftig fugl som absolutt kan ta livet av andre dyr og fugler. Den er såkalt altetende og lever av alt spiselig søppel fra menneskene, fiskeslo, åtsler, egg og fugleunger med mer.
Jeg vil tro katter har stor respekt for svartbaken, spesielt ettersom det ofte kommer mange måker når de først oppdager noe spiselig.
Les mer om svartbak her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (18.02.2008)
Fredsduer
Hvorfor er en hvit due valgt som et internasjonalt fredssymbol? Noen som vet?
L. (21.01.2008)
Svar:
Fuglene er blitt sett på som fredelige, elskelige vesen, og er gjennom turtelduer blitt symbol på kjærlighet, mens hvite duer står for fred. Innen kristendommen symboliserer fuglen den hellige ånd. Duene har tydeligvis alltid hatt en nærhet til menneskesamfunn og er derfor myteomspunnet.
Hvitt blir i vestlig kultur forbundet både med renhet og uskyld (hvite brude-, dåps- og konfirmasjonskjoler) og fred (fredsflagg og fredsduer). Både i tradisjonell og moderne populærkultur representerer hvitt ofte det gode i motsetning til svart som ofte representerer det onde.Morten Ree (18.02.2008)
va er sterkest av svartbak og hønsehauk
kan virkelig en svartbak vinne en hønsehauk i kamp. for jeg tror jeg så en svartbak i kamp mot en hønsehauk
N.N (28.01.2008)
Svar:
En hønsehauk kan være en trussel mot en svartbak, gjennom sine kraftfulle angrep i stor fart og med livsfarlige klør. Men hvis ikke hauken lykkes helt med angrepet og kommer i kamp med en eller flere stormåker, så vil den være ille ute og det vil være uvisst hvem som går seirene ut av kampen.
Morten Ree (18.02.2008)
knoppsvaner
Hei! jeg er student ved arkitekthøgskolen og lurer på om det er noe som kan gjøres for å redde svaner fra å fryse fast i isen på vinteren? Jeg har opplevd et par ganger at dette har skjedd i det frosten kommer på karmøy. Viken de holder til i er veldig traffikert på den e ne siden, mens terrenget er svært bratt på motsatt side.
1) Hadde det vært en ide og lage en flåte/kunstig øy eller "huslignende" gjenstand som kunne vært ankret litt borte fra den traffikert veien? evt. har du tanker om utforming på noe slikt?
2) Er det noen på noen måter svaner holdes lengre i live i fangenskap enn i det fri(utenom matforing)?
3) Er det slik at svanepar har territorier eller kan de også leve i "flokk".
L. (23.01.2008)
Svar:
At svaner fryser fast sjer heldigvis ikke så ofte og det er en av mange farer som svanene må lære seg å unngå og på et vis leve med. En kunstig liten "øy" utpå et vann vil alltid ha en sterk tiltrekkningskraft på fuglene både som oppholdssted og evt. hekkested. En slik konstruksjon må ha grunneiers godkjenning før den lages.
De fleste dyr/fugler vil ha mulighet for å leve lengre i fangeskap enn i naturen. De er da som regel skånet for rovdyr, ulykker, terretoriekamper og får i tillegg tak i mat på en enkel måte.
I hekkesesongen har svanene egne terretorier som de forsvarer flittig. Men utenom hekketiden kan de leve sammen med flere svaner.Morten Ree (18.02.2008)
observasjon
Vi har flere år på rad observert hekkende fiskemåke, somhar fått frem unge flere år på rad. Hvor bør jeg melde en slik observasjon.
A.L.M. (22.01.2008)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) driver et fortløpende prosjekt på kartlegging av hekkefugler i Norge. Du kan gå inn på NOF sine hjemmesider og lese om prosjektet under denn linken
http://www.birdlife.no/prosjekter/hekkefuglatlas.php
Selve prosjektet har eget nettsted www.fugleatlas.noMorten Ree (18.02.2008)
revir
hva er revir
N.N (21.01.2008)
Svar:
Et revir er et geografisk område som et eksemplar av en dyreart (pattedyr, fugler eller fisk) betrakter som sitt eget territorium, og vil forsvare mot inntrengere av samme art og samme kjønn. Det er oftest hannen som forsvarer området. Hensikten er å sikre seg og sin familie (gruppe) tilgang på føde, samt for hannens vedkommende å sikre seg forplantning med en utvalgt hunn, eller flere utvalgte hunner.
Reviret forsvares med aggressiv oppførsel overfor konkurrenter.
Hos pattedyr blir revirgrensene også ofte markert med urin eller avføring. Hos fuglene blir reviret også markert med fuglesang.
Enkelte fugler hekker i kolonier, og da samarbeides det med forsvar av området, mens hver enkelt i tillegg forsvarer sitt reir mot artsfrender.Morten Ree (18.02.2008)
Fugler
Hva bestemmes når fuglene skal reise om høsten og når de skal komme tilbake?
K. (16.01.2008)
Svar:
Svært mange av våre fugler lever av insekter eller mat som de finner på bakken, eller i vann. Når høsten kommer med frostnetter og etter hvert også snø, så må disse fuglene søke ut av landet og reise til varmere strøk. Insekteterne er de som reiser først, og de skal også lengst ettersom de overvintrer stort sett i Afrika. De fuglene som blir tilbake om vinteren er slike kan legge om kostholdet og leve av frø (meieser og finker), av barnåler og knopper (storfugl, orrfugl og rype) og noen av rovfuglene og uglene som kan ta byttedyr. Mange av endene drar ut til isfrie områder langs kysten på vinteren.
Når våren nærmer seg og fuglenes "biologiske klokke" forteller at tiden for å formere seg nærmer seg, så søker fuglene i millioner mot det nordlige Europa og Skandinavia for å hekke for her vet de at det er masse mat for dem selv og deres ungekull.Morten Ree (18.02.2008)
Kråkeråd
I kveld den 15.1.08 sår jeg og min samboer et mylder med kråker flygende i nærheten av vårt hus. For oss begge såg det ut som det var over 1000 kråker samlet. Himmelen var full i kråker. Eg kan ikke huske at jeg noen gang har sett så mange på en gang. Er det et fenomen at kråker samler seg for å holde kråkeråd?
Dette fenomenet ville jeg gjerne fått vite litt mer om det er mulig.
Har søkt på nett for å se om eg kunne finne noe, men fant ikke noe.
Ville vært tanknemmelig for et svar.
Vennlig hilsen Liv Teigen
L.T. (15.01.2008)
Svar:
Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Morten Ree (18.02.2008)
Flyr i plog
Hvorfor er det noen fugler flyr i plog og kan 16 fugler fly nøyaktig i et slikt mønster?
M.S. (15.01.2008)
Svar:
Store tunge fugler som gås, svane og traner flyr alltid i plog når det skal forflytte seg over store avstander. Dette gjør de for å minske luftmotstanden å gjøre det lettere å fly slik at det sparer krefter. De skifter på hvem som flyr først, for det er den tyngste oppgaven. Det blir på samme måte som syklistene gjør i de store sykkelrittene. De skifter på å ligge foran i feltet, det er alltid lettere å ligge bak. Så det handler om å samarbeidet for å spare krefter.
Morten Ree (18.02.2008)
hønse egg
Når en høne legger egg, hvordan vet man om det er et spiselig egg eller om det er en kylling inni det. Er alle hønse egg spiselige men hvis man bare lar dem ligge så utvikler det seg til kylling inni der? Dette er noe min mann og jeg har lurt på i mange år
H.G. (14.01.2008)
Svar:
Hvis hønseeggene skal utvikle en kylling må det være en hane tilstede slik at de er befruktet gjennom parring. I alle hønserier hvor det drives eggproduksjon er det ikke hane i besetningen og dermed heller ingen befruktede egg. Hvis man bruker hønseegg hvor det også er en hane i besetningen så er eggene spiselige, men de må tas med en gang slik at hønemor ikke får varme dem for da starter utviklingen av kyllingen.
Morten Ree (18.02.2008)
utviklingen av et fuglefoster
hvordan skjer utviklingen av et fuglefoster i egget, fra befruktet celle til egg tenker jeg på?
mvh Ruth Øverby
R.Ø. (14.01.2008)
Svar:
Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.
Morten Ree (18.02.2008)
Kunstig reir til stokkender
Hei
Hvordan kan jeg få flere stokkender til og hekke i et vann som ligger intil huset. Det er mink i dammen også som vi fanger i feller, men vi får jo ikke tatt alle. Har hørt det går og sette opp noen rør eller lignede?
Kan dere noeom dette
E.M.M. (13.01.2008)
Svar:
Stokkanda er svært fleksibel på hvordan den hekker, men jeg har ikke hørt om kunstige hekkeplasser for arten. Den liker best å legge sitt rede i tett vegetasjon, ikke nødvendigvis nær vann, hekking er funnet opptil 3km fra vann. Den kan også benytte gamle kvistreir høyt oppe i trær. Det er mulig at den kan fristes til å hekke i lignende anretninger som æ-hus (ærfugl). Den er også funnet hekkende i kvinandkasser. Men uansett hekkeplass så vil den nok uansett være utsatt for mink, som du sier holder til i samme vann.
Morten Ree (18.02.2008)
Svart-trost
Jeg bor i Trøndelag, men har fått besøk av Trost, men trodde ikke den var vanlig her, iallefall ikke på vinteren. Det er bare noen få som er å se sammen med de andre (spurv av alle slag) ved fugle-maten. Lurer på om de har "rotet" seg bort...
K. (13.01.2008)
Svar:
Svarttrosten, spesielt gamle hanner, overvintrer i store antall i Norge, spesielt i kyststrøkene. Disse kan ofte ha tilhold ved foringsplasser. Epler og brød er fin vintermat for disse. I gode bærår kan det også overvintre masse gråtrost. Men de aller fleste trostene trekker ut av landet på vinteren, de fleste drar til De Britiske øyer.
Les mer om svarttrost i Fugleatlaset på www.birdlife:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (18.02.2008)
grågåstellig 2007
Hei Jeg bor i Porsgrunn (inderst i eidangerfjorden)
I Varden ble vi våren 07 oppfordret
til å telle grågåsa på vei oppover. Jeg talte i perioden siste halvdel av mars og tror jeg første 5-10 dagene av april et stort antall flokker fra 40-60 opptil over 300. Samlet registrerte jeg over 2500 fugler, med angivelse av klokkeslett.
Dette ble innrapportert til Varden. Har siden fulgt med i avisen for å se resultatet av det som jeg oppfattet var en omfattende undersøkelse. Har ikke sett noe til denne tid , skuffende!
På radioen i dag søndag var det et fugleprogram, håpet å høre noe der, men ble opplyst om internett, www.fugler.no ,
Var inne der men det var bare data for 2003 2005.
Har du opplysninger?
Hilsen tore ekholt, torekh@online no
N.N (13.01.2008)
Svar:
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Arne Follestad som står bak grågåsprosjektet. De kan kontaktes på telefon 73 80 14 00 eller via hjemmesiden www.nina.no.
Jeg har oversendt ditt spørsmål til Arne, men gjerne ta kontakt med NINA.Morten Ree (18.02.2008)
Kråke som sier "Maoo!"
Hei, dette er ikke et spørsmål mer en kuriositet.
I april/mai 2007 ble det født en kråke (gra/svart) av et kråkepar som har bodd i borettslaget i mange år. Denne kråkeungen har fra første stund sagt "mao, mao, mao" i steden for den vanlige kråkelyden. Lenge trodde vi det var lyden av en katt eller en tropisk fugl som hadde forvillet seg, men nå har Mao (som vi har døpt den) bodd nærmere et år i området og sier fremdeles det samme. Han/hun bøyer hodet på en helt speiell måte når lyden kommer.
Det er nesten som den hilser når vi kommer ut i hagen, så vi roper høflig "Mao" tilbake ;-)
Lyst å høre på´n? Kom til Nesoddtangen!
S. (10.01.2008)
Svar:
Artig historie, den må ha en medfødt skade som gjør at den lager slik lyd. Ta gjerne kontakt med redaktør Roar Solheim i Fuglevennen så kan han skrive en liten morsom historie om Kattekråka deres.
Morten Ree (18.02.2008)
Fuglekopper
Jeg har nettopp lest om fuglekopper (en virussykdom) på denne siden. For et par år siden hadde vi flere meiser med svulster på hodet på fuglebrettet, det så ut slik det blir beskrevet her. I løpet kort tid forsvant nesten alle meisene, og året etter hadde vi ingen meiser her. I år har vi igjen mange meiser, men i dag fikk jeg se at en av meisene hadde hodet fullt av svulster. Skal vi slutte å fore? For øyeblikket har vi mye snø, og fuglene har vennet seg til å komme hit for å spise.
H.H. (06.01.2008)
Svar:
Fuglekopper er en smittsom virussykdom som smitter mellom fugler, men smitter IKKE fra fugl til menneske. Jeg synes du skal fortsette å forè fuglene som før. Meisene opptrer om vinteren alltid flokkvis enten de søker næring i skogen eller oppsøker fòringsplasser, og vil dermed uansett være eksponert for smitten.
Veterinærinstituttet er interessert i å få inn fugler som er angrepet av fuglekopper til undersøkelse. Viss du finner en død fugl kan du gjerne ta den i en plastpose, fryse den og sende den til:
Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Obdokuksjonen er gratis, men avsender må betale frakta.Morten Ree (18.02.2008)
Unngå smågnagere på foringsplassen
Under foringsplassen blir det mye søl av fuglematen, spesielt er grønnfinken sløsen.Dette medfører her hos meg at det trekker til seg smågnagere,- rotter og mus. Finns det tips for en måte å gjøre dette på for å unngå dette. Jeg har måttet slutte med matingen da dyra trekker til huset også.
Hilsen Ragna
N.N (17.02.2008)
Svar:
Hvis forrester tiltrekker seg gnagere, og dette er et problem, må du fore med mat hvor det ikke detter mye rester ned på bakken. Da er ikke solsikkefrø så godt egnet. Meiseboller kan gå, likeledes halve kokosnøtter, talg og annet fett hvor fuglene må hakke løs små biter der maten er hengt opp.
Roar Solheim (17.02.2008)
Meisene er plutselig borte fra brettet vårt (i midten av februar)
Vi har hatt meiseboller, solsikkerfrø mm utenfor kjøkkenvinduet vårt i hele vinter, og med et stort antall av bålmeis og kjøttmeis.
Vi prøvde også med litt kokosmasse for litt over en uke siden.
Den siste uka har det ikke vært noe liv ved fuglebrettet vårt i det hele tatt. Vi synes det er veldig rart!
Det har vært vært fra -4 til +4, og lite nedbør (Asker), dagene blir lengre, kanskje fuglene har begynt å lete etter territorium?
Eller kan det ha vært noe galt med kokosmassen vi la ut?
G.O.I. (17.02.2008)
Svar:
Dette er alltid et vanskelig spørsmål, hvor svaret ikke er gitt. Mange opplever at fugl forsvinner fra forplassen når det blir varmegrader og/eller når snøen forsvinner på bakken. Det betyr ikke nødvendgvis at fugleforet er av dårlig kvalitet, men det kan rett og slett bety at det er mer interessant for fuglene å spre seg ut i terrenget og finne maten der selv. Kokosmasse, meiseboller og solsikkefrø pleier å være ettertraktet mat, så fuglene kommer nok raskt tilbake dersom vinteren skur tommestikkene til en ny omgang før våren riktig setter inn.
Roar Solheim (17.02.2008)
Hvilken måke?
Hei, lurte på om noen kunne si meg hvilken måke dette er? Jeg kan ikke se forskjell på gråmåke og fiskemåke, og lurte på hva slags måke dette var. Ser ut som den ikke er helt voksen.
L. (04.02.2008)
Svar:
Bildet viser en fiskemåke, Larus canus. Fuglen er som du skriver ikke er helt voksen. Om bildet er tatt i vinter så er fuglen 1 1/2 år gammel. Se tilsvarende fugler under "second winter" på: http://cyberbirding.no/gull/ind_cg.php. Gråmåker er større, har kraftigere nebb med rød flekk på undernebbet, rosaaktig beinfarge og lys iris når de har utviklet grå rygg- og vingefarge som denne fuglen. En rekke gråmåkebilder finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_hg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
grønlandsmåke
hvor stor er en grønlandsmåke
N.N (10.02.2008)
Svar:
Grønlandsmåka er som en liten gråmåke. Lengden er 50+ cm, mens vingspennet er fra 120-140 cm. Vekta er rundt 1 kg. Bilder av grønlandsmåker finner du på: http://cyberbirding.no/gull/ind_icg.php.
Frode Falkenberg (16.02.2008)
hvilke fugler overvintrer i norge?
hvilke fuglearter er det som overvintrer i norge?
M. (04.02.2008)
Svar:
Mange fuglearter overvintrer i Norge. Kjøp boka "Norsk Vinterfuglatlas" hos Natur og Fritid, og du vil få en full oversikt. Du kan også titte på resultatene fra "Fugler ved foringsplassen" for å se hva som finnes i Norske hager: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/.
Frode Falkenberg (16.02.2008)