Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 837 til 47 861 av totalt 50 185 spørsmål «forrige neste»
skjære
lever skjæra sammen som par hele livet?
N.N (22.02.2008)
Svar:
Hei!
Hvis de gjennomfører vellykkede hekkinger vil de nok kunne holde sammen til en av de dør. Man ser ofte at de bygger nye reir oppå hverandre for hvert år, og haugen med kvist kan tilslutt bli så stor at reiret rett og slett faller ned på grunn av vekta.Tore Reinsborg (04.03.2008)
fuglekasse med cam
hei jeg har en fuglekasse med cam tror du di vil gota den? er redd ho eller han særlig ho blir sina når ho skal ruge?? når begyner di og bygge rede kjøttmeis eller blåmeisa kan di begyne og bygge rede neste månde eller i april gleder meg som et barn!!
S.L. (20.02.2008)
Svar:
Hei!
Det vil antagelig gå bra med hekkingen selv om det er web-kamera tilknyttet kassen. Du må nok vente til litt ut i april før det eventuelt vil bli reirbygging i kassen.Tore Reinsborg (04.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Her ute på Statfjord C i Nordsjøen kom vi over en liten fugl som har kommet seg litt bort. Vi lurer på hva slags fugl dette er så håpet kanskje du kunne hjelpe oss med det?
På forhånd takk:)
I.M. (02.03.2008)
Svar:
Bildet viser en stær. Les mer om stæren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=194 og se arten ankomst til Norge i år på: http://miljolare.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=214&send=Vis.
Frode Falkenberg (03.03.2008)
Lager av mus
I fjor opplevde jeg å finne lagret mus i kasser med hull med en diameter på 32 mm. Kassene lå ganske nær hverandre.
Tenker da først og fremst på spurveugle, men trodde den trengte større åpning. Kan det tenkes at den bare slipper musa inn åpningen uten å fly inn i kassa
T.H.M. (27.02.2008)
Svar:
En spurveugle vil IKKE slippe mus inn gjennom et hull den ikke selv kan komme inn gjennom. Hva skulle i så fall det være godt for, å lagre mat der den er utilgtjengelig ??? Av og til kan du finne mus lagret i kasser med liten hulldiameter. Da er det helst en spurveugle hann som har lagret der. Hannen kan være betydelig mindre enn hunnen.
Roar Solheim (01.03.2008)
Hvilken fugl
Ser du hvilken fugl det er snakk om?
H. (26.02.2008)
Svar:
Dette ser ut som en spurvehauk. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=179
Frode Falkenberg (27.02.2008)
Fugl med kramper?
Her en sommer hadde jeg ei katt som kom med noe som lignet på en gjøk-unge. (eller halvvoksen ihvertfall). Katten kom ikke bærende på fuglen, de kom liksom på en måte "gående sammen" på altanen. Og katten turte ikke helt å røre den. Jeg tok til meg fuglen for å sjekke skadene, og det eneste jeg kunne finne av skader på utsiden var noen manglende fjær, og litt skrubbsår på ryggen. Jeg prøvde å gi den mat (kornblanding, brød, vann osv) men den ville ikke ha noe. Den kunne gå, og sitte osv, men den ville bare sitte helt i ro for seg selv. jeg tenkte kanskje at den hadde blitt veldig skrem, så jeg lot den være alene på et svalt rom (i et bur jeg hadde)
Den hadde en merkelig oppførsel tenkte jeg, for den hadde ingenting imot å sitte på fingeren min, og jeg kunne komme ganske nær med ansiktet, uten at den gjorde noe som helst. Jeg tenkte dette måtte være fordi den var vettskremt og skadet. Plutselig sviktet føttene til fuglen (og da mener jeg sånn fra det ene sekundet til det andre) og den lot seg bare falle i golvet. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få den til å sitte oppreist, men den falt bare forover. Plutselig begynte den å strekke på vingene og den kastet hodet bakover og tilsides. Det så ut som den var i smerte og hadde kramper eller noe. Den holdt på meg dette ei god stund, og den klarte ikke røre seg, annet enn disse krampe-aktige bevegelsene. Jeg var så redd for at den var i smerter, så jeg fikk den avlivet ved en kjapp metode. Jeg tenker enda på om det kanskje var galt av meg, at kanskje jeg kunne ha gjort mer, men jeg var så redd for at den skulle ha det vondt, og være redd osv. Gjorde jeg det rette? Vi har ikke noe slags akuttmotakk for "smådyr" på denne måten, og hadde jeg ringt til dyrleger, hadde de antakelig sagt at eg måtte bare ta livet av den.
Dette er ikke første gangen jeg har sett en skadet fugl som jeg har tatt vare på, og første gangen så var det en veldig liten fugl, som ikke kunne fly. Den døde over natten (da var jeg veldig ung så jeg kunne ingenting om fugler). Jeg bare lurer på om det er noe fugler gjør, at de liksom "dør med vilje" for å slippe unna? Faren min sier at sånne småfugler er det ingen vits å ta vare på for de alle dør når man tar de i hus.. at selv om de kanskje ikke er skadet, så dør de liksom bare uansett. Er det noe sannhet i dette?
.. (25.02.2008)
Svar:
Det er IKKE riktig at fugler "bare dør" hvis de blir skadet. Mange ganger kan de rehabiliteres og leve i mange år. Men fugl har ikke samme smertereaksjoner som oss pattedyr, og det er heller ikke så lett alltid å finne ut hva slags skader de har. Hvis de har fått hjernerystelser/blødninger ved å fly mot et vindu, kan de noen ganger kvikne helt til etter noen timer til noen dager, mens de andre ganger plutselig dør ganske raskt. Det er ikke lett å vite sikkert hva slags fugleart det er katten din kom med, og du kan ganske enkelt også ha gitt den feil mat. Det er desverre akutt mangel på personer som kan hjelpe til når folk finner skadede ville fugler eller pattedyr, og det beste er som regel å forsøke å finne ornitologer som bor i ditt distrikt (søk under Norsk Ornitologisk Forenings nettsider, organisasjon og lokallag).
Roar Solheim (26.02.2008)
Kongeørn?
Vi blir ikke helt enig med oss selv om hvilken fugl dette er. Tegningene på vingene tyder kanskje på Kongeørn, men vi syntes egentlig ikke de var store nok. En bekjent foreslo Musvåk, men av de bildene jeg har funnet virker det ikke som vingetuppen der er like bred og at de har litt færre "fingre". Og Musvåken er vel ikke her om Vinteren? Har et par bilder til på linken under:
http://www.hulliluften.com/20080223_karvatn/slides/20080223_hil_254.html
S.I.M. (25.02.2008)
Svar:
Fuglen til venstre med mest hvitt på, er en ungfugl kongeørn (klekket i 2007). Den andre er også en kongeørn, men den har vært gjennom noen fjærskifter. Den er nok minst 4-5 år gammel, men jeg kan ikke si sikkert ut i fra bildet om den er fullvoksen ennå (6-7 år eller mer). Musvåkene kan overvintre, men sjeldent i det snølandskapet som det ser ut til at disse kongeørnene ble fotografert i. Musvåkene vil helst ha tilnærmet snøbart hvis de skal kunne overvintre.
Roar Solheim (25.02.2008)
Fuglekasse
Har du målene for en fuglekasse til fluesnapperen ?
N.N (24.02.2008)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og finn fram PDF-utgave av vårnummeret av Fuglevennen fra 2005; http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4737074945f53/fvv05nettutgave.pdf
På side 6-7 finner du beskrivelse av fuglekasse til Svarthvitfluesnapper. Leter du i de andre heftene, finner du også beskrivelse av fuglekasser for gråfluesnapperRoar Solheim (25.02.2008)
ørn
hvilken ørn er verdens største
K. (23.02.2008)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespenn opp mot 265 cm og vekt opp mot 7 kg) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg)kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Morten Ree (23.02.2008)
"Sti for øye":uglekasse
Hei Morten Ree! Tusen takk for svar! Stien er 1,5 km. lang og har endel ganske utilgjengelige steder hvor det er mulig å plassere ei uglekasse. Hvor langt fra folk bør kassa stå for at uglene ikke skal angripe folk? Hvor i terrenget kunne den henges opp? På en litt avsides høyde f. eks? Det å lage en foringsplass har vi allerede planlagt. Fikk akkurat en flyveidé i forbindelse med en benk hvor folk kan sette seg ned og høre dikt av Harald Sverdrup (høytalere skjult i et tre). Hvis vi hadde sendt opptak av fuglesang innimellom diktene (f.eks. sjeldne fuglearter som teoretisk sett kunne komme innom; tror du det kunne vært mulig å lokke til seg nye fuglearter i paringstiden? Har selv vært med på å "dra" nattergal etter oss med en båndopptaker da den begynte å komme til Vestfold (m. Arne Aasgård og Hans Chr. Alsvik). Har du andre idéer blir jeg kjempeglad for det!! Takk skal du ha!
E.S. (19.02.2008)
Svar:
Kattugla hekker helst i løvtredominert skog, men selve fuglekassen bør henges inn i ei tett gran, minimum 4 m over bakkenivå. Ugla angriper når man prøver å klatre opp i kassen eller i umiddelbar nærhet av treet. Hvis dere først velger å henge opp kassen, så er det viktig at dere på informasjonsplakaten presiserer at folk ikke må klatre opp til kassen. Kattugla hekker svært tidlig på våren og jeg vil tro at i deres område så kan ungene hoppe ut av kassen allerede i april.
Det vil være et lykketreff om man spiller en lyd av en sjelden art og at denne dukker opp akkurat der og da. Men fuglene reagerer sterkt på lyder i hekketiden. Man må være oppmerksom på at avspillinger av lyd vil medføre en stor energibelastning for en allerede etablert fugl i området.
For ytterligere planlegging av turstien anbefaler jeg fortsatt at dere tar kontakt med lokale ornitologer tilknyttet Norsk Ornitologisk Forening.Morten Ree (23.02.2008)
Bestemmelse av egg
Hei!
Gikk tur i marka i fjor og støtte på flere reir med egg i.
Tok bilde av disse, og vil nå finne ut hvilke arter som har lagt eggene.
Finnes det noen bøker som viser bilder eller har detaljert info om egg, med farge på eggene og størrelse o.l?
Takk.
Ivrig fuglekikker.
T.A. (23.02.2008)
Svar:
Dagens fuglehåndbøker mangler plansjer med bilder av fugleegg. Den gamle håndboka Europas Fugler fra 1967 (Tiden Norsk Forlag) har eggplansjer bakerst - du kan kanskje finne denne på bibliotekene? Ellers må du faktisk søke opp eldre engelsk eller tysk litteratur fra 1800-1900 tallet, og disse kan være ganske dyre i antikvariater i utlandet.
Roar Solheim (23.02.2008)
Grankorsnebb
Er grankorsnebb en trekkfugl? I så fall; hvor trekker den? Og er det sant at den kan hekke om vinteren til og med bare konglene er modne?
S. (22.02.2008)
Svar:
Grankorsnebben kan mer regnes som en nomade - den følger etter bartrærnes frøsetting. De flytter seg mer i øst-vest retning enn nord-syd. I gode kongleår kan de hekke i store mengder, og de kan begynne egglegging og ruging midtvinters. Grankonglene slipper frøene på våren (gjerne i april), og korsnebbene bør få ungene sine på vingene mens det ennå er frø i konglene. Korsnebbene kan ha nyklekte unger i reiret når det er 20 kuldegrader!
Roar Solheim (23.02.2008)
Egoistene
Har i år fått to til fire stilitser på besøk ved frø-materen. De gir seg god tid, og tillater til nød en artsfrende å sette seg ved en annen åpning. Kommer det en meis, blafrer de med vingene, og etter hvert sitter 8 -10 meiser og grønnfink andektig rundt i treet og venter på tur. Er kanskje stilitsen noe ukjent for dem?
T.L. (19.02.2008)
Svar:
Hei!
Stillits er et noe mer uvanlig innslag på foringsplassen, men desto artigere. Finkefuglene dominerer som regel meisene i kraft av sin størrelse, men at stillitsen skulle dominere over grønnfinken er mer tvilsomt. Er stillitsene energimessig stresset kan det imidlertid tenkes at de gir mer for å få tak i maten.Tore Reinsborg (20.02.2008)
Spørsmål:
Hei, Vi så denne fuglen i Fredrikstad denne helgen, hva er det?
N.N (11.02.2008)
Svar:
Hei!
Bildet viser to tamender, og disse kan være et resultat av mange blandinger av arter.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Mating av fåglar
Jag sätter ut meisboller utanför mina fönster. Det är fullt
med fåglar vid temp 0 - minus 7 grader.
Vid minus 15 grader eller mer, så kommer det inga fåglar
"i det heile tatt". Varför ?
Hälsningar
Lars Eric Ejander
(Invandrad göteborgare i Valdres)
L.E.E. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Når det blir veldig kaldt vil fuglene redusere sin aktivitet til et minimum for å spare energi. Dette vil trolig føre til at fuglene for en periode blir mer stasjonære i nærheten av lune overnattingsplasser hvor det i tillegg er godt med næring (foringsplass). Når det blir mildere vil aktiviteten ta seg opp igjen og de farter mer omkring.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Fakta om hakkespetten
Hallo,
Lurer på litt fakta om hakkingen til hakkespetten. Hvor ofte og hvor lenge vil den hakke i en utvalgt stolpe. Min sønn er plaget av den og påstår den hakker mye om natten så han ikke får sove. Hva kan gjøres for å forhindre dette?
Avventer tilbakemelding med Stor Takk
J.A.J. (17.02.2008)
Svar:
Hei!
Trolig vil ikke spetten hakke i den utvalgte stolpen i alt for lang tid, og etterhvert vil den nok konsentrere innsatsen mot andre trær i området.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Rovfuglenes øyne
Hvorfor har rovfugler begge øynene foran på hodet, mens andre fugler har øynene på siden av hodet?
E.G. (12.02.2008)
Svar:
Hei!
Rovfugler er spesialisert på jakt på andre fugler og dyr, og vil være avhengig av et godt syn i fartsretningen. Dette gjør at de har fått utviklet en anderledes øyestilling enn diverse andre fuglearter.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Svaner
Har svanehannen og svanehunnen egne navn (sånn som gasse er hann av tamgås)?
K.A.V. (10.02.2008)
Svar:
Hei!
I alminnelig tale snakker vi bare om hannen og hunnen når det gjelder svaner. Hos ender er drik mye brukt om hannfuglen.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Levetid småfugl
Jeg har hørt en plass at småfugl som linerle og spurv-dompap har så kort levetid. Hørt om 9-15 mnd . Stemmer dette.
T.F. (06.02.2008)
Svar:
Hei!
De minste spurvefuglene har veldig kort gjennomsnittlig levetid, og de fleste ungene fra et kull vil dø i løpet av første leveår. Har de overlevd første året, vil de ha økt sjanse til å overleve ytterligere et år sammenlignet med ungfuglene.Tore Reinsborg (19.02.2008)
Skadet fugl.
Katten min kom inn med en fugl, tror det er en grønnsisik. Fuglen overlevde, men var i dårlig form og har mistet en god del fjær slik at den ikke er flyvedyktig. Nå, dagen etter, virker den i fin form, den har fått vann og mat. Men siden den ikke kan fly har den vel ingen sjanse til å overleve nå på vinteren. Derfor ønsker jeg å stelle den i håp om at fjærene vokser ut, slik at den kan slippes fri igjen. Hvor lang tid tar det før fjærene vokser ut? Har du ellers noen gode råd for hvordan jeg best mulig kan ta meg av fuglen?
H. (16.02.2008)
Svar:
En fugl som ikke kan fly er nok ganske dødsdømt hvis den blir sluppet, derfor er det nok best du prøver å pleie den som best du kan fram mot våren. Kjøp gjerne solsikkekjerner (renskede solsikkefrø) og villfuglfrø. I tillegg kan du bruke kokt egg, eggehviten gir fuglen proteiner. Husk vann.
Fjærene vil gradvis vokse ut igjen, men se etter om den klarer å flakse normalt med vingene og om vingen(e) henger litt ned. Det er jo mulig at fuglene kan ha pådratt seg bruddskader i vingene i basketaket med katten?Morten Ree (19.02.2008)
Meiseboller i netting
Jeg har hørt at slike meiseboller i netting ikke er bra for småfuglene da de skjærer seg opp på tungen på dem når de spiser. Er dette tilfellet ? Kunne dere gitt en oppskrift på hvordan man lager slike selv ? Lurer på å bruke Filadelfiafett som basis.
J.M. (15.02.2008)
Svar:
Det er sagt at fuglene kan skade nebbet, men jeg tror dette er synsing og i liten grad tilfelle.
LAG DIN EGEN MEISEBOLLE
Kjøp 2 stk matfett, en pose solsikkekjerner (uten skall!), smelt matfettet og bland dette i en kjele. Ta 2 melkartonger og stikk to hull i bunnen på disse med ca 3 cm avstand. Kapp av en hyssing på ca. 80 cm å tre gjennom gjennom hullene slik at begge ender rekker ca 25 cm over melkekartongen. La blandingen av matfett og kjerner bli avkjølt slik at det blir en seig masse, øs denne opp i melkekartongene. Stram opp hyssingen og sett kartongene i fryseren. Når de er frosset tar du og river av kartongen bortsett fra de siste 2-3 cm av sidene som du lar bli igjen sammen med bunnen. Lag en knute av hyssingendene og heng opp "klumpen" over en grein i en busk/tre ca. 2m over bakken.Morten Ree (19.02.2008)
Kultursti
Hei! Vi er i ferd med å virkeliggjøre en tursti gjennom et utendørs galleri i en frodig nærskog (Stokke i Vestfold). Stedets egenart iscenesettes ved å anlegge en tursti rundt en liten ås. 12 kunstnere fra forskjellige land er invitert til å plassere sine kunstverk her. Jeg har før stilt spørsmål angående oppheng av fuglekasser med kunstnerisk utsmykning, om fuglene f.eks. vil reagere på sterke farger o.l. Grunnformen er meisekasser og en uglekassse. Vi skal søke ekstra penger til prosjektet og hadde trengt en kort uttalelse fra en ornitolog i forbindelse med søknaden. Prosjektet blir jo et slags eksperiment, samtidig som vi håper at det virkelig slår seg ned fugler der. Er det noen grense for hvor høyt kassene kan henge? Hvor mye av greinene rundt bør fjernes? Retning på kassene? Blir fuglekasser brukt av fuglene på noen måte om vinteren, f.eks. til overnatting? Vi ønsker at fuglekassene skal bidra til at folk stopper opp, legger merke til artsrikdommen i naturen, og kanskje også lytter til fuglesangen. Kanskje kunne vi også knytte Norsk Ornitologisk Forening til prosjektet på en eller annen måte?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
E.S. (12.02.2008)
Svar:
Jeg synes det er en god ide at NOF kan være involvert i et slikt prosjekt og anbefaler i første omgang at dere tar kontakt med vår fylkesavdeling i Vestfold, http://www.holone.net/nofvf/ eller axelsen@online.no.
Dere er nok ganske sikre på å få hekkende fugler i kassene når de plasseres i skogsterreng. Svartkvit-fluesnapper,kjøttmeis og blåmeis er jo meget hekkevillig i standard småfuglkasse med flygehull 32mm. Heng gjerne også opp stærkasser, flygehull 50 mm. Når det gjelder uglekasser langs en vandringssti så vil jeg egentlig ikke anbefale dette. Det er nok stor sjanse for at dere kunne fått hekkende kattugle, men den kan være aggressiv og angriper ved å fly på folk, oftest i hode.
Meisekassene kan henges i høyde fra 1,5m ++, mens stærkassene må henges fra 4m ++. Kassene må ikke henges rett mot sør. Jeg tror ikke at fuglene bryr seg om at kassene er litt "fargesprakende". Kassene brukes til overnatting på høst/vinter. Det er en fordel hvis kassene blir rengjort en gang i året, f.eks. på mars, helst en litt kald dag da fuglelusa vil være aktiv ved plussgrader. Hva med å etablere en fòringsplass på vandringsrunden?
Ta gjerne kontakt med NOF på 73 84 16 40 for ytterligere tips og info-materiell
Lykke til!!Morten Ree (19.02.2008)
ryper
hvordan ser man om rypa er gammel eller ung?
J.M.O. (10.02.2008)
Svar:
Årsungen hos rypene vil ha 1-3 mørke fjær (håndsvingfjær) ytterst på den ellers hvite vingen. Når vinteren kommer og rypene skifter til sin hvite fjærdrakt så vil de unge rypene bli lik sine foreldre, med helt hvit fjærdrakt og svart stjert.
Morten Ree (19.02.2008)
alder på ørn ?
hvor gammel blir en ørn?
A.M.W.A. (10.02.2008)
Svar:
Eldste kjente alder på kongeørn er 32 år, mens det for havørn er registrert 21 år. Hos begge disse artene vil nok enkeltindivider oppnå en alder på over 30 år, men det er rimelig å anta at de fleste dør før de oppnår en slik høy levealder. Slike store fugler har en lav produksjon og må ha et langt liv får å føre bestanden videre. Ørnene får først som seksåringer fullt utviklet voksen fjærdrakt og de blir ofte 8-9 år gamle før de selv kan lykkes med å få egne unger. De legger som regel 2 egg og i de fleste tilfeller vil kun en unge forlate redet.
Hos ørnene så er de første leveårene svært vanskelige og det er stor dødelighet blant unge ørner. Mange dør av sult, mens andre blir utsatt for ulykker. Selv om havørn har vært fredet siden 1968 og kongeørn siden 1971 så foregår det dessverre en del ulovlig jakt og noen dør av den grunn.
Gå inn i Norsk Fugleatlas for å lese mer om ørnene på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (19.02.2008)
Hvite små fugler
For ca en mnd siden så jeg en liten klynge m små hvite fugler de var helt hvite med et bånd av svart de kunne minne om kolibri i flygingen men for meg så et ut som små nonner de var veldig flotte.Jeg ser litt på fugler når jeg er ute men disse har jeg aldri sett før.
H. (10.02.2008)
Svar:
Jeg tror du har sett en flokk med stjertmeis. De har en liten rund kropp som skinnende hvit bortsett fra en mørk rygg, på nært hold kan man også se deres rødbrune ryggsider. Det som er spesielt er at du ikke nevner stjertmeisas lange stjert, som utgjør nesten 2/3 av kroppslengden.
Se bilde av stjertmeis her:
http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=482&bi_id=8237&gruppe=2379Morten Ree (19.02.2008)