Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 595 til 47 619 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
vendehals
lurer veldig på om det er noen sjanse for å vendehals i kasse?? har en kasse til stær,vendehals som jeg har tenktå legge sagspon i , tror du jeg får??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Hvis vendehalsen finnes der du bor, er det gode muligheter til å få den i kasse. Fyll opp godt med sagflis/spon i bunnen, men kork igjen hullet til du hører vendehalsen rope (vanligvis i begynnelsen av mai). Når den er i området, kan du åpne kassa. Hvis ikke vil gjerne meiser eller stær ta den i bruk først, og da kan vendehalsen kaste ut reir og egg fra den første leieboeren dersom den liker kassa og vil ha den selv.
Roar Solheim (10.03.2008)
granmeis eller løvmeis
er dette granmeis eller løvmeis???
spurte om dette igår men dataen klikka litt så visst ikke om dere fikk det??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Dette ser ut til å være en granmeis, men siden man ikke ser oversiden av vingene, så er det ikke helt lett. Jeg kan derfor ikke være helt sikker. Granmeisen er grålig med lyse/hvite ytterfan på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer brun/grønn/grå overside.
Roar Solheim (10.03.2008)
fuglekasse
gjør det noe at fuglekassene vi har hengt ut ikke er malt,, liksom at de er for lyseog fuglene ikke vil bruke de??
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Nei, dette betyr kke noe for fuglene (trehvitt er jo en naturlig farge på døde trær...), men beis eller maling kan få kassene til å vare lenger.
Roar Solheim (10.03.2008)
Kattugle
Hei!
Kan du ei oppskrift på kattuglebur?? Vil ha i detalj viss de går??
Send kopi på mail.
K. (09.03.2008)
Svar:
Mål på kattuglekasse finner du her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Mer info finner du ved å laste ned fuglevennen nr. 1-2005 fra denne siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
Kråker i flokk
Hei , Vi bor på Grefsen i Oslo i nærheten av Grefsen gravlund. Her samler det seg ofte en stor flokk med kråker. Akkurat nå kom mange kråker flyvende østfra i retning gravlunden. Kan dere forklare hvorfor kråkene samles i store flokker?
J.E.G. (06.03.2008)
Svar:
Utenfor hekketiden samles gjerne kråkene i store flokker på ettermiddagene. Det er fordi de har felles overnattingsplasser. Grunnen til at de overnatter i fellesskap er fordi det er et vern mot rovfugler, ugler og andre rovdyr (flere fugler har større mulighet til å oppdage en fare enn enkeltindivider). Noen teorier går også ut på at slike felles overnattingsplasser fungerer som informasjonssentraler (at kråkene forteller hverandre om hvor det er godt med mat o.l.). Slike teorier er imidlertid ikke vitenskapelig bekreftet.
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hva er dette ligner på så mange
denne har jeg lurt på lenge. var alene i havika,lista.
E.H. (10.03.2008)
Svar:
Bildet viser ei relativt ung polarsnipe. Nok et flott bilde fra deg!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
hvilken fugl er dette??
er det lappspove? håper det er lov å spør mye siden jeg fant denne siden nettop og tar en del bilder lurer jeg også på noen av dem
N.N (10.03.2008)
Svar:
Ja, dette er en lappspove. Flott bilde!
Frode Falkenberg (10.03.2008)
kattugle
er edt for sent å henge opp kattugle kasse 15 mars?????
E.H. (09.03.2008)
Svar:
Nei, du kan være heldig å få kattugler til å hekke i en kasse hengt opp i siste del av april (dersom uglene f. eks. har en litt dårlig hekkeplass fra før). Men det lønner seg å henge opp uglekasser om høsten slik at sjansen er stor for at uglene kan oppdage kassene.
Roar Solheim (09.03.2008)
hakkespett
hvilken type er dette. det er vel ikke flaggspett siden den har striper på langs ikke en stor ned.. hvitrygg eller dverspett kanskje
E.H.L.1.Å. (08.03.2008)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett hann - fint bilde!
Roar Solheim (09.03.2008)
Hva slags fugl er dette?
Hei hadde besøk av denne som skaffet seg lit mat utenfor mitt kontor. Da den merket meg i vinduet tokk den dua med seg og fløy vekk. Kjempefin fugl en kolega hadde kamera vi fikk mange fine bilder.
T.B. (09.03.2008)
Svar:
Flott bilde av en spurvehauk, som ser ut til å ha slått en bydue!
Roar Solheim (09.03.2008)
Tunge? Hakkespett?
I en eller annen bok leste jeg at grønnspetten bruker TUNGEN for å få tak i mat. Er dette sant? Jeg trodde de "hakket" maten og så spiste den, eller no sånt. Og i så fall er det bare Grønnspetten som bruker tungen til å få tak i mat?
A.T. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Det er også andre spettearter som har en lang tunge. F.eks slektningen gråspett har også det. Om vinteren trenger de et kraftig spisst nebb til å hakke seg inn i dypfryste ytre lag av maurtuer, og så bruker de tungen til å hente ut maur med. De trenger også sitt kraftige nebb til å lage reirhull med.Tore Reinsborg (05.03.2008)
trekkfugler
hvorfor hekker ikke trekkfuglene i sydligere strøk?
B.W. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Ukjent småfulg
Jeg har hatt besøk på terrassen av en liten fugl jeg ikke
har sett før. Stor som en tennisball, og med en gul stripe
på hodet. Den var veldig tam, vedlegger et bilde.
Å.H. (04.03.2008)
Svar:
Hei!
Bildet ditt viser vår minste fugl - fuglekongen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
orrfugl
Hva er det hvite i orrfugelens ekskrementer
N. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kattugle
Korleis er det perfekte områd å henge opp ein Kattuglekasse? Korleis skal område runt være?
N.M. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Heng kattuglekassen din i et område med mye løvskog, og da i lavlandsområder fra Trøndelag og sørover. Da skulle du ha en god mulighet for å få den hekkende i kassen.Tore Reinsborg (05.03.2008)
kolibri
e det sant at kolibrien tar 200 vinge spen på 1min?
M.S.H. (03.03.2008)
Svar:
Hei!
Hos kolibri er det faktisk blitt målt hele 200 vingeslag på ett sekund hos en art. Gjennomsnittet hos de minste artene ligger imidlertid på 70-80 vingeslag i sekundet.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kanarifugl
Hvilke planter/tresorter er ikke giftige for kanarifugler. Tenker å la kanarifuglene få leve mest mulig ligt som naturen
Ønsker svar fortest mulig !!!
Ø. (02.03.2008)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om kanarifugler, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Kråke
Vil halefjærene til en kråke som har mistet alle, vokse ut igjen??
N.N (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Fjær hos fugler skiftes ut med jevne mellomrom, og nye stjertfjær vil etterhvert vokse ut.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Verdas mest vanlege måse?
Kva slags måseart er mest talrik i verda - krykkja eller fiskemåsen
T. (27.02.2008)
Svar:
Hei!
Det finnes flere par krykkje enn fiskemåke, men fiskemåken har en videre utbredelse. Også hettemåken er mer tallrik enn fiskemåken.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Tror dette er en hønsehauk eller spurvehauk. Litt vanskelig å beregne størrelse men kanskje klarer du se hvilken art, på fargene?
T. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra bildet virker fuglen for liten til å være hønsehauk. Dermed er det antagelig en spurvehauk hunn pga lyse brystsider.Tore Reinsborg (05.03.2008)
hvilken fugl
Pudder-grått hode/"hette", lang stjert, svart/brun stripe i nakken, opptrådte i stor flokk med meisearter på fettkule. Størrelse som blåmeis. Hvilken fugl?
K. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse er det mulig du har sett ei granmeis eller løvmeis. Disse to er veldig like av utseende.Tore Reinsborg (05.03.2008)
HAKKESPETTBØKER
HEI
FINNES DET NOEN BØKER OM HAKKESPETTER NORSKE ELLER SVENSKE SOM ER GITT UT,SYNES DET ER VELDIG VANSKELIG OG FINNE NOK INFORMASJON OM HAKKESPETTER.HØRTE AT DET SKULLE LAGES EN DVD OM HAKKESPETTER ??
J.T.R. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ved å følge nettlenken under vil du finne spesialbøker om spettefugler:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!SpTu!&rstadv=JTore Reinsborg (05.03.2008)
Hønsehauk på St Hanshaugen?
På lørdag 23 februar så vi det vi tror er en hønsehauk spise en due på St Hanshaugen - er det mulig? Jeg trodde det var mest spurvehauk i tettbygde strøk om vinteren, men dvi har studert bilder og kommet til at det ikke kan være en spurvehauk.. Hva er mulig?
A.U.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Om vinteren er det ikke uvanlig at hønsehauken trekker inn mot byene. Her vil den særlig finne mye mat i form av duer. Som regel er det ungfugler som oppdages jaktende inne i byer.Tore Reinsborg (05.03.2008)
uidentifisert rovfugl
var en tur i flatanger, n-trøndelag i helga og så en fugl som vi først trodde var en fjellvåk, men som ikke stemmer med fuglebøker vi har kikket i.
fuglen hadde et vingespenn på omtrent 1,5m, den var kullsort og hadde to hvite flekker på oversiden av vingene.
disse flekkene var trillrunde.
tenkte at det kunne være en ungfugl, men den så ut til å være godt voksen.
M.S. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Ut fra din beskrivelse av fuglen er det mye som tyder på at dere har sett en ungfugl av kongeørn. Disse har store hvite felter under vingene og indre del av stjerten.Tore Reinsborg (05.03.2008)
Spørsmål:
Heii!;D
Lurer på om Oret og Hørselen til fuglen, til en skole lekse.
Kan du fortelle meg litt om det?
E. (26.02.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (05.03.2008)