Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 778 til 47 802 av totalt 50 176 spørsmål


#Fuglekasser

Spurveugle

Hei! Har 2 spurveugle-kasser som jeg skal henge opp, og har noen spørsmål angående det.

1. Det er veldig høyt fra bunn og opptil innflygingshullet, så hvis jeg putter i ca 10-15 cm flis er det likevell høyt opp, høyere enn andre typer, evt hvor mye flis skal jeg ha i? klarer da ugleungene å komme ut?
2. Kan jeg henge den opp like ved skogkanten der jeg bor, eller må jeg langt til skogs så de får være mest mulig i fred. Vært hyggeligå kunne observert dem hjemmefra
3.Det skal iflg. hekkeatlas være spurveugler i Valdres, men har ikke sett den her før derfor prøver jeg å lokke med reirplass, men har hørt at spurveugla ikke er så lett å få hekkende i kasse, selv om den er en huleruger
4.Når er det forsent å henge dem opp?

På forhånd takk!

A.E. (13.03.2008)

Svar:

En spurveuglekasse kan godt ha litt avstand fra bunnen og opp til hullet - ugleungene klarer fint å klatre opp selv! 10-15 cm smuldret treflis er bra. Henneligheten for å få spurveugle er at frontveggen må være minst 5 cm tykk, og inngangshullet bør ha diameter ca 4,5 cm. Heng kassene ca 3-5 m over bakken inne i eldre gran/barblandskog, gjerne skogholt nær kulturmark (de rikeste partiene). Henger kasse 30-50 m inne i skogen, er det bra.

Roar Solheim (13.03.2008)


#Økologi og atferd

Hubro/Hønsehauk (hunn)

Vet at hubro kan ta hønsehauk, men er det da snakk om små hanner, eller kan den klare å ta store sterke hønsehauk-hunner????

A.E. (13.03.2008)

Svar:

En hubro hunn vil nok klare å ta en hønsehauk hunn, men jeg tipper at det ikke er vanlig byttedyr. Hubroen vil jo helst forsøke å unngå å bli skadet selv. Men finske fuglefolk har dokumentasjon på hubro som har tatt voksen fiskeørn på reir!

Roar Solheim (13.03.2008)


#Diverse

Evigvarende skjæreplage

Vi bor i et område der det er utrolig mange skjærer. En av årsakene kan være at det er enkelte beboere som legger ut mat til fuglene, uten tanke på at det tiltrekker både måker og skjærer. Er det noen andre alternativer til å bli kvitt plagen enn å be naboene slutte å legge ut mat?
Med vennlig hilsen Gunnar Guhnfeldt

G.G. (13.03.2008)

Svar:

Om du ikke ønsker at fuglene skal være i ditt nabolag så er nok det å stoppe mattilgangen det eneste som hjelper. Unnskyld at jeg spør, men hvordan plager fuglene dere?

Frode Falkenberg (13.03.2008)


#Fuglekasser

Naturlig fuglekasse

Korleis lager dei naturlige fuglekasser?

N.M. (12.03.2008)

Svar:

"Naturlige" fuglekasser kan du lage ved å hule ut en trestammebit. Det enkleste er hvis du finner trestokker som er råtne i sentrum. Da kan du fortsette uthulingen med hoggjern og hammer. Bare vær forsiktig å ikke hogg for store fliser - da kan du banke hoggjernet fast inne i den hule trestammen, og det er ikke enkelt å få løs igjen! Når stammen er hult ut må du bore innflyvingshull og lage tak og gulv av plankebord.

Roar Solheim (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hvilken fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

hei tok også denne i danmark og lurer på hva det er?

E.H. (12.03.2008)

Svar:

Hei!
Bildet du har tatt er av en musvåk.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Fuglekasser

Stærekasser

Har hengt opp tre stærekasser i et skogholt ca. 200 m fra bebyggelse. Den ene henger i ei gammel osp, ca. 2 m fra bakken. Her hekker stæren hvert år.De to andre henger ca. 50 m bortenfor, 3-4 m oppi to furutrær, her er det aldri stær. Kassene har de riktige målene, inngangshull peker forskjellige veier på alle tre. De henger alle i skyggen.Det er dyrket mark, hager og blandingskog i nærheten. Spredt bebyggelse. Er det noen spesiell grunn til at stæren velger denne ene kassen,er den "kresen"?

I.A. (11.03.2008)

Svar:

Hei!
Stæren kan av en eller annen grunn ha forkjærlighet for en spesiell kasse. Ofte kan det være samme paret som benytter seg av kassen i flere år, og det er ikke sikkert det er så mye stær i området at alle kasser vil bli opptatt. Arten er gått tilbake i flere områder, og er nå plassert i den norske rødlista (liste over truede arter).

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Økologi og atferd

Jeg har en blåmeis på vinduet mitt!

I går morges begynte en liten fugl å komme på vinduet mitt på kontoret. Han satt i et lite tre rett utenfor og fløy bort til vinduskarmen og banket på med nebbet. Søt liten kar! Men han ga seg ikke, og etter en halvtime, tenkte jeg at jeg skulle finne ut hva slags fugl det var, og fant ut at det var en blåmeis.

Men jeg kunne ikke forstå hvorfor han var så interessert i å banke på vinduet mitt! La ut litt mat på vinduskarmen, men det var han i allefall ikke interessert i! Og slik fortsatte han hele dagen.

Nå i dag så er han fremdeles her og forsøker å komme inn. Han sitter i tillegg i det lille treet og synger til meg, mens han blåser opp fjærene oppå hodet.

Hva er det som får han til å gjøre dette? Ser han seg selv i vinduet mitt og er på jakt etter make?

Han er i allefall utrolig standhaftig. Men det sier jo litt om hjernekapasiteten hans at han ikke har gitt opp enda...

N. (11.03.2008)

Svar:

Hei!
Det er mye som tyder på at den ser sitt eget speilbilde i vinduene deres, og tror det er en artsfrende den enten vil jage bort eller evt. kurtisere. Denne adferden vil nok opphøre etterhvert.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Diverse

orrfugl 2

Men hvorfor er ikke urinsyren synlig som hvitt stoff i f.eks rype ekskrementer?

N. (09.03.2008)

Svar:

Hei!
Du vil også kunne se urinsyren som hvitt stoff i rype-ekskrementer, men som regel ikke ikke når de er ferske.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

dvergpapegøye

Hvor mange centimeter kan en dvergpapegøye bli?

N.N (09.03.2008)

Svar:

Hei!
Det finnes 9 arter dvergpapegøyer i verden og de ligger i underkant av 20 cm i lengde.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Økologi og atferd

Fotografering av ugle

Hei,
Jeg er hobbyfotograf og vil gjerne konsentrere meg en periode om å fotografere ugler. For å gjøre dette er jeg opptatt av at dette skal skje med minst mulig forstyrrelse for fuglene. Er det perioder jeg bør holde meg unna? Hva er den beste måten å gjennomføre dette prosjektet på slik at fuglene ikke forstyrres? I hvilken type skog/terreng er sjansen størst for å finne ugler? Noe annet man bør være obs på?

J. (08.03.2008)

Svar:

Hei!
Fotografering av ugler er ikke det enkleste man kan gi seg i kast med i og med at de stort sett er nattaktive. De vanligste uglene våre som er perleugle og spurveugle finner man i barskogsområder. Haukugla er dagaktiv, og er du heldig kan du få et foto av denne da den ofte posterer i toppen av trær. Disse er relativt fåtallig, og best sjanse til å finne disse har du i høyereliggende barskoger på indre Østlandet og i Trøndelag.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Diverse

Spørsmål om undulat

Jeg har en hunn undulat som jeg har hatt i to år. jeg har nemlig tenkt til å kjøpe en til, men vet ikke hvilket kjønn som er best. burde jeg kjøpe en hunn undulat til slik at ingen av de blir gravide, eller blir det bare krangel med jenter. Er det da lurt og kjøpe hannfugl, eller egner ikke det seg heller? Og er det lurt å kjøpe en baby fugl eller en utvokst en? håper på svar...

M. (08.03.2008)

Svar:

Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugle på rodeløkka

5dag da jeg kom hjem lå det fjær utover hele den nye terassen min. Jeg går ut for og se - og der ligger det en stor due med innvollene tydelig revet utoevr, masse blod rundt, Samboeren min sa at da han kom hjem hadde det sittet en fugl på samme størrelse som duen ca - og spist av dua. Den hadde vært gråaktig kanskje litt brunlig. Jeg ble så nysjerrig på hvilken fugl dette kan ha vært - så tett inntil oss. Hauk eller en liten falk tro? (tårnfalk?)

MVH nysjerrigkjersti nyinnflytta på rodeløkka

K.T. (06.03.2008)

Svar:

Hei!
På grunn av byttedyrets størrelse er det antagelig en hønsehauk som har vært på jakt. En kan heller ikke utelukke vandrefalk, men det er antagelig litt for tidlig på året for den.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hmm

I august i 07, så jeg kl ca 4 midt på natten, en ekstremt stor hvit fugl sveve i himmelen, den flakset ikke bare seilte helt lydløst.
Den lignet litt på en måke men den var mye, mye større i vingespenn, og størrelse, men tror det ikke det var en ørn, pga. nebbet. Det var ikke et ørne nebb. Det var rett.
Dette så jeg i oslofjorden v. fornebu litt lengre ute i fjorden.
Var et veldig fint syn der den den seilte i lufta, mens den ble speilet i det bølgeløse vannet under.
HAR DERE NOEN IDÈ PÅ HVORDAN FULG DETTE KAN HA VÆRT? HAR ALDRI SETT NOE LIGNENDE FØR.

M.D. (23.02.2008)

Svar:

Hei!
Gråhegra er en art som kan passe til din beskrivelse av fuglen, da denne er stor og kan virke hvit med langt rett nebb sett fra undersida.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Økologi og atferd

sportegn

Da 60 førsteklassinger var ute i skogen i dag, observerte vi en masse granskudd på bakken under et grantre. Vi er i tvil om hvilke fugl som kan ha knepet av skuddene på leting etter mat.Dersom noen veit det er vi interessert i å høre om det.Takknemlig for svar.

A.S.L. (27.02.2008)

Svar:

Hei!
Mest trolig er det ekornet som har vært å forsynt seg av roten på granskuddene. I år med lite kongler, tyr de ofte til skuddene i stedet.

Tore Reinsborg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Kråker eller?

Om våren (nå i begynnelsen av mars)samles det digre flokker av kråkefugl oppe i Åssiden i Drammen. De er mest aktive morgen og kveld. De ser helt svarte ut så jeg lurer på om dette er vanlig kråke eller kaie?

I.B. (07.03.2008)

Svar:

Om fuglene er helt svarte er det ikke vanlig kråke. Her i Norge finnes det for slike flokker kun to alternativer: kaie og kornkråke. I Drammen vil det mest plausible alternativet være kaie. Kaiene er betydelig mindre enn vanlige kråker, og har også en annen lyd. Sjekk ut de forskjellige lydene på kråkefugler fra denne siden: http://fuglar.no/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sykdom og skader

kråke

Hei! I dag på luftetur med hunden fant jeg en kråke som ikke klarte å fly, den hopppet rundt på bakken og flakset med vingene. Når jeg så nærmere på den så har den ingen hele halefjær. Jeg tok fuglen med hjem (sikkert dumt) men klarer ikke helt å vite at den sikkert blit tatt av noen ganske snart. Foreløpig har jeg den i et mellomstort hundebur i ly på verandaen, den har fått mat og vann og har spist en brødskalk og en halv meisebolle. Jeg har vært i kontakt med fuglehjelpen, men de er ikke i drift, og kunne ikke svare på om kråka vil få nye halefjær og bli flygedyktig. Jeg har også vært i kontakt med vetrinæren vår, men hun var ikke særlig stø når det gjalt dette. Kan dere hjelpe meg? Hilsen Anne-Berit

A.B.B. (11.03.2008)

Svar:

Normalt skifter fuglene denne typen fjær en gang i året. Når spesielle hendelser inntreffer kan de normale syklusene på fjærskiftet endres. Det gjelder for eksempel når en frisk fugl mister stjertfjær, kan hende som følge av at et rovdyr eller rovfugl nesten fikk fatt i den. Da vil fjærene begynne å vokse rimelig snart etter at de mistet dem. Om fuglen er syk og har blitt mobbet av andre fugler, så vil den nok heller avgå med døden som følge av dårlig kondisjon. Det er en helt naturlig forekommende ting i naturen...

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hvilken fugl er dette

Bilde vedlagt spørsmålet

hei, tok dette bildet i danmark fjor sommer?? finner ikke ut va det er

E.H. (12.03.2008)

Svar:

Bildet viser en rødstjert hann. Les mer om rødstjerten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=147

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Trekkfugler

lerke

Hei.
Har akkurat hørt lerka juble, er ikke dette veldig tidlig?
Jeg bor på Stange på Hedmarken.

N.N (12.03.2008)

Svar:

Sanglerka er en av de første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Du kan finne ut når og hvor sanglerkene ankommer på denne siden: http://www.fuglevennen.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=474&send=Vis. Legg gjerne inn dine egne observasjoner også.

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Fuglen på det vedlagte bildet har hatt tilhold i Moskenesvågen i Lofoten i vinter. Hva slags fugl er det?

H.S. (12.03.2008)

Svar:

Bildet viser en mandarinand hann. Arten er ikke naturlig forkommende i Norge, men stammer opprinnelig fra østen. Flotte fugler!

Frode Falkenberg (12.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er det her?

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne rare fuglen ble sett i Brumunddal den 10.mars i år. Hva slags fugl er det her?Er det en "rømling" eller har vi så fargerike fugler på våre breddegrader?Eller er det bare en som bare er på en liten snarvisitt?

M. (11.03.2008)

Svar:

Dette ser ut som en gullfasan. Arten er definitivt ingen spontan art i Norge. Les mer om gullgasan på denne nettsiden: http://www.prydfugler.no/index.php?option=com_content&task=view&id=27&Itemid=30

Frode Falkenberg (11.03.2008)


#Fuglekasser

vendehals

lurer veldig på om det er noen sjanse for å vendehals i kasse?? har en kasse til stær,vendehals som jeg har tenktå legge sagspon i , tror du jeg får??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Hvis vendehalsen finnes der du bor, er det gode muligheter til å få den i kasse. Fyll opp godt med sagflis/spon i bunnen, men kork igjen hullet til du hører vendehalsen rope (vanligvis i begynnelsen av mai). Når den er i området, kan du åpne kassa. Hvis ikke vil gjerne meiser eller stær ta den i bruk først, og da kan vendehalsen kaste ut reir og egg fra den første leieboeren dersom den liker kassa og vil ha den selv.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

granmeis eller løvmeis

Bilde vedlagt spørsmålet

er dette granmeis eller løvmeis???

spurte om dette igår men dataen klikka litt så visst ikke om dere fikk det??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Dette ser ut til å være en granmeis, men siden man ikke ser oversiden av vingene, så er det ikke helt lett. Jeg kan derfor ikke være helt sikker. Granmeisen er grålig med lyse/hvite ytterfan på armsvingfjærene, mens løvmeisen har mer brun/grønn/grå overside.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Fuglekasser

fuglekasse

gjør det noe at fuglekassene vi har hengt ut ikke er malt,, liksom at de er for lyseog fuglene ikke vil bruke de??

E.H. (10.03.2008)

Svar:

Nei, dette betyr kke noe for fuglene (trehvitt er jo en naturlig farge på døde trær...), men beis eller maling kan få kassene til å vare lenger.

Roar Solheim (10.03.2008)


#Fuglekasser

Kattugle

Hei!
Kan du ei oppskrift på kattuglebur?? Vil ha i detalj viss de går??
Send kopi på mail.

K. (09.03.2008)

Svar:

Mål på kattuglekasse finner du her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php. Mer info finner du ved å laste ned fuglevennen nr. 1-2005 fra denne siden: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.

Frode Falkenberg (10.03.2008)


#Økologi og atferd

Kråker i flokk

Hei , Vi bor på Grefsen i Oslo i nærheten av Grefsen gravlund. Her samler det seg ofte en stor flokk med kråker. Akkurat nå kom mange kråker flyvende østfra i retning gravlunden. Kan dere forklare hvorfor kråkene samles i store flokker?

J.E.G. (06.03.2008)

Svar:

Utenfor hekketiden samles gjerne kråkene i store flokker på ettermiddagene. Det er fordi de har felles overnattingsplasser. Grunnen til at de overnatter i fellesskap er fordi det er et vern mot rovfugler, ugler og andre rovdyr (flere fugler har større mulighet til å oppdage en fare enn enkeltindivider). Noen teorier går også ut på at slike felles overnattingsplasser fungerer som informasjonssentraler (at kråkene forteller hverandre om hvor det er godt med mat o.l.). Slike teorier er imidlertid ikke vitenskapelig bekreftet.

Frode Falkenberg (10.03.2008)

««første 47 778 - 47 802 av 50 176 siste»»