Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 545 til 47 569 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Uglenebb
hva bruker egentlig ugler nebbene sine til?
Dette er sånt man gjerne hører om når det gjelder andre fuglearter, men uglene har jo et ganske spesielt nebb.
M. (02.04.2008)
Svar:
Uglene bruker nebbet på samme måte som rovfugler (samme nebbform), de river kjøttbiter løs fra de dyrene de spiser De pusser også fjærdrakten sin med nebbet, lik de fleste andre fuglearter.
Roar Solheim (02.04.2008)
pingviner
Holder pingviner pusten under vann? eller hvordan klarer de å være under vann så lenge?
A.M. (02.04.2008)
Svar:
Alle fugler puster luft slik som oss, og må følgelig holde pusten når de er under vann. Men sannsynligvis puster de UT før de dykker, slik seler og hvaler gjør. Hvis ikke kan de få problemer når de dykker dypt. Enkelte fugler kan dykke ned til 200 m dyp, kanskje også dypere.
Roar Solheim (02.04.2008)
Hva kan vi gjøre for å hjelpe fossekallen?
Vi er en 3. og 4. klasse ved Rollag skole i Numedal. Vi studerer fossekallen og insektslivet i Lågen og små bekker i nærområdet. Vi har ikke observert fossekall på utfluktene våre, men vi veit at den finnes her, for flere av elevene har sett den kjekke lille fyren. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe fossekallen? Feks med fuglekasser?
I.S.S. (02.04.2008)
Svar:
Bladet Fuglevennen har en egen artikkel om nettopp dette i vårnummeret 2008. Det er i trykk nå, og kommer kanskje i postkassene i løpet av et par uker.
Roar Solheim (02.04.2008)
stillits?
Hei. I dag såg jeg en fugl som jeg aldri har sett her før. Bor i Sogn og Fjordane, helt på kysten. Etter søk på nettet,har jeg funnet ut at det må vere en stillits. Det var en liten gruppe på 6-7 fugler. De oppholdt seg rett utenfor døra, plukka til seg solsikkefrø som har ramla fra fuglemateren. Er det virkelig mulig at det er stillits. Trodde ikke vi hadde slike fugler her i fylket... Fuglene såg jeg i dag 1/4-08
N.N (01.04.2008)
Svar:
Helt riktig, dette er stillits. De er ikke så veldig vanlige rundt omkring i Norge, men av og til dukker de faktisk opp som gjester på fuglebrett. De er spesialister på å plukke frø fra tistler.
Roar Solheim (01.04.2008)
Fin fugl i brumunddal
Så denne fine fuglen i et boligfelt i brumunddal. Bildet ble litt uklart, da den løp avgårde i stor fart da jeg nærmet meg.Så ikke at den fløy, det virket som om den trivdes på bakken.Tror den hadde også innslag av rødt på hodet. Hva er dette slags fugl? Hører den hjemme på her i området?
B.B. (31.03.2008)
Svar:
Dette er en ringfasan hann. De er opprinnelig asiatiske fugler, satt ut som jaktobjekt i hele Europa. Det ble satt ut mange fasaner i Hedemarks-regionen på 1960- og 1970-tallet, men det er neppe noen som setter ut slike lenger. Noen få klarer seg i åkerlandskap og bystrøk rundt Mjøsa.
Roar Solheim (31.03.2008)
Hubro
Vi hører ein Hubro i nabolaget kvar kveld, trur vi.
Men eg er litt i tvil. I lydeksempel høyrest det ut som hubroen går "ned" ein tone på slutten av kvart "kauk". Det gjer ikkje "vår" hubro. Han er heilt "monoton" når han ropar. Kan det vera ei anna ugle som liknar, eller er berre dette ein variasjon frå normalen? ( i gårkveld sat perleugla og ropa samtidig, så det var riktig stemningsfullt utpå gardsplassen vår. Lokaliteten er fjellbygd i Nordland, mot svenskegrensa.
B.D. (30.03.2008)
Svar:
Det er ikke alltid at fuglene roper "etter boka". Noen hubroer kan nok ha et rop hvor den nedgående tona på slutten knapt er hørbar, eller mangler helt. Slik du beskriver stedet, så høres hubro ut som den mest sannsynlige arten. Men det ville være nyttig også å vite hva slags landskap (skog, berg, fjellknaus etc) lyden kommer fra.
Roar Solheim (30.03.2008)
Hønas anatomi
Hei
Prøver å finne ut litt om høns, men det er ikke så enkelt.
Det jeg egentlig lurer på er hvor mange "hull" en høne har ?
Har de ett eget hull (kjønnsorgan) for parring? Hvor kommer egget ut? Tisser fugler og hvor kommmer det ut? Vet at fugler bæsjer så ett hull er det ihvertfall.
I.P. (27.03.2008)
Svar:
Fugler har felles åpning for ekskrementer og kjønnsprodukter, det kalles en kloakk (!). Hos noen fugler (andefugler, struts) har hannen et utkrengbart parringsorgan som han stikker inn i hunnens kloakk under parringen. Fuglene skiller ut urin sammen med ekskrementene, det er det hvite du ser i ekskrementene. Hønene legger egg ut av den samme åpningen, altså kloakken.
Roar Solheim (28.03.2008)
Kattuglekasse
Kor langt nede skal hullet på ei kattugle kasse vere(kassen er 60cm høg)?
N.M. (28.03.2008)
Svar:
Innflygingshullet på en kattuglekasse bør være 10-12 cm i diameter. Avstanden fra overkant av hullet og til toppen av kassa kan være 10-15 cm, da får du 35-40 cm fra nedkant av hullet og til bunnen av kassa. Men kattuglene vil også hekke i en kasse med firkantet hull som går helt opp til taket. Hullplasseringen er mer et spørsmål om estetisk utseende på kassa sett fra vår synsvinkel - kattuglene selv er svært tolerante overfor variasjon.
Roar Solheim (28.03.2008)
cdc
Hei
Som ivrig jeger, fluefisker, fluebinder og fugle-/dyreinteressert prøver jeg å benytte viltet til mer enn mat.
Derfor ønsker jeg å plukke "cdc"-fjærene fra nedlagt fugl og spørsmålet er: nøyaktig hvor på fuglen sitter disse?
Har søkt lenge på nett, uten å finne hverken skisser eller beskrivelser.
P.K. (27.03.2008)
Svar:
CDC-fjær er små fjær som sitter rundt fett- (gump-) kjertelen hos andefugl. Denne ligger rett på oversiden av stjertfjærene. Se forøvrig denne nettsiden for en videre forklaring:
http://www.flyfisherman.com/ftb/hwcdc/index.html
Jeg fant siden ved å søke på "cdc-feathers" på Google! Siden er på engelsk.Roar Solheim (27.03.2008)
flaggspett/toppmeis
Er det vanlig at flaggspetten tar i bruk fuglekasser ? Blir en stærekasse for liten på 50 mm ??
Har lagt merke til at toppmeisen er fraværende sammen med de andre meisene på fuglebrettet gjennom vinteren. Samtidig er den ikke vanskelig å lokke til seg ved hjelp toppmeislyder på cd. Hva er det som gjør at den ikke trekker inn mot fuglebrettet ?
B.S. (27.03.2008)
Svar:
Flaggspetten bruker ofte fuglekasser til å overnatte i, men aldri til å ekke i (selv om det har skjedd). Stærkasser er ypperlige for flaggspettens overnattingsbruk, men den kan gjerne også hakke ut inngangshullet på en meisekasse (eller lage et helt nytt hull på siden av kassa). Toppmeisen er en sjelden brettgjest. Hvorfor den ikke lar seg lokke til brettet vet jeg ikke (har samme "problem" selv - den er rundt huset, men aldri på forplassen). Kanskje finner den nok næring i skogen, og er kresen på matvalget?
Roar Solheim (27.03.2008)
Alpekaie
Hei
Jeg har nettop fått besøk av en fugel på foringsbrette som jeg har greid å identifisere som Alpekaie. Kan dette stemme ettersom denne fugelen ikke skal være i Norge?
R.B. (24.03.2008)
Svar:
Alpekaia er aldri observert i Skandinavia. Jeg vil anbefale deg å prøve å dokumentere fuglen ved å ta et bilde av den. Send gjerne bildet til oss.
Frode Falkenberg (26.03.2008)
sivhauk
vi så en sivhauk på jæren den var på størelse med en musvåk er sivhuken et skjeldent syn i norge
N.N (25.03.2008)
Svar:
Sivhauken er en uvanlig art i Norge. Den hekker meget fåtallig på Østlandet, og har i en lengre periode hekket på Lista i Vest-Agder. De siste åra har den dessuten begynt å hekke på Jæren. Utenfor hekketiden, om våren og kanskje spesielt om høsten, blir den sett fåtallig i hele Sør-Norge.
Frode Falkenberg (26.03.2008)
brunsisisk
hei, er brunsisiken noe sjelden?? lurer litt siden gylendals store fugleguide viser gråsisik og brunsisik som samme??
E.H. (26.03.2008)
Svar:
Brunsisik er nokså nylig skilt ut som art fra gråsisik, og hele gråsisik-gruppen er vanskelig. Også polarsisiken ble tidligere antatt å være gråsisik. Når arter splittes opp på denne måten fordi man oppdager forskjeller man tidligere ikke var klar over, så tar det også tid før den nye systematikken eventuellt blir anerkjent av de fleste fagornitologene. Derfor vil du i de fleste fuglebøkene bare finne gråsisik, og ikke brunsisik, omtalt. Brunsisik var tidligere en uvanlig fugl i Norge. Arten har siden midten av 1980-tallet invadert Norge fra sør, og finnes nå som hekkefugl i store deler av Sør-Norge, kanskje mest tallrik i lavereliggende strøk på Sør- og Vestlandet. I høyereliggende områder er det fortsatt gråsisiken som er mest vanlig.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (26.03.2008)
svartbak
kan svartbaken drepe lunde,alke,lomvi, kaniner.
N.N (26.03.2008)
Svar:
Ja, det kan den. BBC har vist opptak på tv-serier av svartbak som tar voksne lunder i lufta. De kan nok også klare de andre alkefuglene. Tror ikke en svartbak klarer å ta en voksen kanin, men i 1986 så jeg selv en svartbak på øya Fair Isle på Shetland som banket livet ut av en kaninunge, for deretter å sluke den hel.
Roar Solheim (26.03.2008)
Liten fugl på brettet
I dag kom det en bitte liten fugl på brettet som jeg ikke har sett før. Den var på størrelse med en liten blåmeis. Minnet litt om en meis eller spurv, men var svært var - så det var vanskelig å studere den ordentlig. Den var helt lys under, og brun/grå oppå den hadde en hvit stripe tvers over vingen når vingene var inntil kroppen, i tillegg var den knall rød i et lite felt oppå hodet.
Vet du hva det kan være? Kunne ikke finne den i min bok "fuglene i hagen"...
I.Å. (25.03.2008)
Svar:
Det høres ut til at du har hatt besøk av en gråsisik. Det er ikke så ofte de kommer på fuglebrettet, men innimellom kan en se dem. De liker ofte å plukke opp små matsmuler på bakken under fuglebrettet.
Roar Solheim (25.03.2008)
Fugleobservasjon
Hvor vanlig er observasjon av tretåspett i kystområder rett vest av Lindesnes? Har ikke sett tidligere.
Hakkespett med gult felt i panna - regner med var en hann. Observasjon påsken 2008.
R.H. (25.03.2008)
Svar:
Tretåspett er ikke en vanlig hakkespett langs Agder-kysten, selv om den er funnet hekkende her og der. Enkelt-individer kan nok av og til opptre utenfor vanlig hekkeområde i vinterhalvåret. Det gule feltet er det bare tretåspetten hannen som har, så artsbestemmelsen stemmer nok.
Roar Solheim (25.03.2008)
hei igjen
tok disse bildene 3 juli på knaben(kvinesdal kommune) dette bilde er litt uskarpt men viser kanskje litt mer.
E.H. (25.03.2008)
Svar:
Et tredje forsøk: Når har vi studert råfila som du lastet opp og bildet viser faktisk to juvenile (helt unge) brunsisiker! Dette skulle altså ikke være så enkelt, men unge brunsisiker har både de lyse vingebåndene og mørke nebbet. Andre karakterer stemmer også bra på disse fuglene. Beklager litt frem og tilbake, men man lærer så lenge man lever!
Frode Falkenberg og Roar Solheim (25.03.2008)
hvilken fugl
hvilken fugl er dette? har et annet bilde men tror det er dette som er best,
E.H. (25.03.2008)
Svar:
Dette ser umiddelbart ut som to juvenile småfinker, sisik eller irisk. Det hadde vært fint om du oppga lokalitet og dato. Det kan hjelpe. Om du har et bilde som viser nebbet og ansiktet til fuglene så hjelper det også.
Frode Falkenberg (25.03.2008)
Fuglekasse til krikkand
Heisann.
Jeg har hørt at man kan få krikkender til å hekke i kasser. Stemmer dette? Og har du isåfall noen mål for en slik kasse?
Jeg har kun funnet tegninger og mål for kasser til kvinand/laksand, men har hørt at kasser til krikkender har en annen utforming...
T. (24.03.2008)
Svar:
Krikkender hekker ikke i vanlige fuglekasser. Lik stokkender legger de vanligvis reiret sitt på bakken, gjemt i vegetasjonen. Stokkand kan av og til hekke oppe i kvistreir i trær, men jeg tror ikke krikkender gjør dette like lett som stokkender. Enkelte steder har man laget flettekurver som står oppe på påler eller i trær for gressender, men slike har ikke vært brukt i Norge. Noen hunnender må trolig oppdage disse nye hekkeplassene, og så må ungene lære dem å kjenne slik at kunnskapen om denne hekkeplasstypen brer seg på denne måten.
Roar Solheim (24.03.2008)
tiurleik på vestlandet.
Hei! lurer på om det er muli å se tiurleik sør i møre og romsdal? her er furu skog og eg har sett tiur der før i vinter. og eventuelt katid har eg størst sjangse til å oppleve det?
T.A.B. (23.03.2008)
Svar:
Det er godt mulig å se tiurleik på dine kanter av landet. Du bør gå ut i aktuellt terreng omkring 10.-15. april og se etter leikspor (fotspor på snøen, spillspor, ekskrementer og fjær på spillplassen). Hvis du finner spor etter spill bør du finne deg en plass minst 20-30 m unna hvor du har god oversikt. Legg deg til i kamuflasjetelt der en vindstille dag med oppholdsvær, minst 1 time før solnedgang. Du må overnatte i teltet, og på morgenen ved 04-05 tiden kan du lytte etter de første tiurlydene. Er du heldig kan du få tiurleik rett utenfor teltet, og overvære den på første plass!
Roar Solheim (23.03.2008)
Kattuglekasse
Hei!
Eg har ei gammale(1968)fuglebok(Fugler og fuglekasser av Bjørn Bjørnsrud), i denne boka står det at kattuglekasser skal vere 67cm høge, men på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php står det at dei skal vera 60cm høge. Har denne forskjellen noko å seie?? Er det lurest å bygge dei 60cm høge eller 67cm høge kasser?? Det er mange andre mål på kassers størrelse som er forskjelige i forhald til miljolare.no, dei fleste er større.
N.M. (23.03.2008)
Svar:
Nei, denne forskjellen har ingen som helst betydning, men når man skal gi råd om bygging av fuglekasser så må man helst gi et enhetlig mål (50-65 cm kan være ganske forvirrende for en nybegynner). Men alle hullrugende fugler som benytter naturlige hull i trær kan ikke velge EN standard hullstørrelse - de må være tilpasset en stor variasjon av hule trær. Derfor er kassemål omtrentlige. Noen fugler vil ikke hekke i for STORE kasser, og særlig ikke hvis inngangshullet er for stort, men det er likevel godt rom for variasjon. Kattugla tåler stor grad av variasjon.
Roar Solheim (23.03.2008)
Ukjent fugl
Vi lurer på hvilken fugl vi har på fuglebrettet med solsikke frø hagen.
Den er stor som en kjøttmeis, har gult nebb, med rød flekk på"pannen" / overnebbet, markerte hvite og gule striper på vingene og halen.
P.G. (20.03.2008)
Svar:
Jeg får ikke helt det gule nebbet til å passe inn, men det høres ut som om du har hatt besøk av en stillits. Ta en titt på et bilde av stillitsen her: http://cyberbirding.no/photo/c_carduelis_02.php.
Frode Falkenberg (21.03.2008)
Kattugle
Hei. Har satt opp en ugle kasse. Idag klatret svigerfar opp til kassen for å se om det bodde noen ugle der. Det gjorde det og en kattugle fløy avgårde. Han fikk ikke sett om det var egg i den. Tror du uglen kommer tilbake ? Eller har vi skremt den vekk for godt? Den fløy avgårde og satte seg i en gran ca 100m fra kassen.
J.R. (21.03.2008)
Svar:
Nei, kattuglene pleier å tåle en slik sjekk så lenge ugla ikke ble stengt inne i kassa. Men noen kattugler KAN forlate reiret hvis de blir skremt ut tidlig under egglegging eller i starten av rugetiden. Derfor bør du vente i 2 uker før du sjekker kassa neste gang. Da vil ugla være godt i gang med rugingen, og det bør være trygt å sjekke kassa. Hvis kattugla har egg, så husk at du ved senere kontroller bør ha på deg en skinnlue og beskyttelsesbriller (f. eks. slalombriller) når du kontrollerer kassa. Kattuglene kan nemlig angripe deg for å forsvare ungene sine når de nærmer seg tiden for å hoppe ut av reiret.
Roar Solheim (21.03.2008)
Kattuglekasse
Gjere det noko om kattuglekassen har større innvendigt mål enn det står på internett(arial)`??
N.M. (20.03.2008)
Svar:
Nei - kattuglene er ganske tolerante mht reirhullstørrelse. Det må de være, for det er ikke overflod av naturlige reirhull for dem.
Roar Solheim (21.03.2008)
Kattuglekasse
Er det nokre spesielle triks for å øke sjanksene for å få kattugle i kassene?
N.M. (17.03.2008)
Svar:
Kassene bør henge 5-6 m over bakken, i et tre hvor greiner ikke dekker innflygingen til kassa. Det bør være tette graner rett ved kassa, slik at uglene kan gjemme seg i disse trærne (de liker å forbli uoppdaget av kråker og troster om dagen!). Kassene kan godt stå i kanten av skog nær frodig landskap med skog, som f. eks. ravinedalen som snor seh gjennom kulturlandskap. Langs kysten fra Østfold til Trondheim får du også jerne kattugle i kasser inne i skog uten tilkntning til jordbruksmark.
Roar Solheim (18.03.2008)