Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 25 490 til 25 514 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
storskarv eller mellomskarv
I diverse fuglebøker har jeg sett at storskarv ikke har utbredelse i Østfold, men jeg bor på Hvaler og skarven er en veldig vanlig fugl. Er disse fuglene mellomskarver? jeg har også sett skraver i Mjøsa og andre store innsjøer og elver langt inn i landet, hvilken skarveart er disse? skarven på bildet er fra Hvaler, det ble tatt på våren.
Er den en enkel måte å skille mellom storskarv og mellomskarv?
N.N (02.01.2018)
Svar:
I Østfold er det trolig mellomskarv som har bredt seg nordover fra Østersjøen. Men det er nesten umulig å se forskjell på den og vanlig storskarv ute i naturen. I Mjøsa og ellers i innlandet er det trolig vanlig storskarv som dukker opp. Det har de gjort lenge før mellomskarven begynte å bre seg nordover fra Østersjøområdene. Det foregår regulært trekk av storskarv fra Oslofjorden over Østlandet til Trøndelag/Nordlandskysten hver vår.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fuglemat
Vi forer allerede fuglene med solsikkefrø, meiseboller, jordnøtter, brødrester, villfuglblanding og epler. Kan man fore fuglene med andre typer frukter eller grønnsaker? Kan man gi fuglene for eksempel tomater, agurker og appelsiner? Er det noe mat man bør holde seg unna som kanskje kan gjøre fuglene syke?
N.N (02.01.2018)
Svar:
Vet ikke om fugler vil ha tomater, agurker eller appelsiner, men det kan ikke være skadelig å prøve. Du får legge ut og observere hvilke arter som dukker opp og forsyner seg.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fugler og nyttårsraketter
Ser at noen spurte om fugler kan dø av rakettbråk. Hos meg var det ingen fugler å se på godsakene jeg har ute, etter nyttårsnatta. Det var rakettskyting 20 meter unna buskene mine. Kjelsås, Oslo. Jeg undres på om de har flykta og spist andre steder i går eller om sjokket har påført dem en dag uten å spise. Er klar over at fuglene ikke holder trofast til på samme foringsplass. I dag er det en og annen meis og pilfink her igjen.
G.E. (02.01.2018)
Svar:
Vanskelig å koble slike observasjoner direkte til nyttårsraketter eller ikke. Du må bare holde øye med forplassen og se hvor lang tid det tar før de vante gjestene er tilbake.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fuglesang i mørketid
Hei!
De to siste kveldene har jeg hørt vårlig fuglesang på kveldsturene mine. Det merkelige er at det er månedsskiftet desember/januar, og på 69 grader nord, så det er jo nattesvart ute. Det har vært vanlige vintertemperaturer, ca. 3-7 minusgrader den siste uka. Jeg kan dessverre ikke gi noen artsbestemmelse, annet enn at det er småfugler og en sang jeg forbinder med vår og hekketid. Det høres ut som det er flere forskjellige, kanskje tre forskjellige arter.
Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette før, heller ikke eldre familiemedlemmer. Er det normalt at de synger på denne tida av året, attpåtil i mørket?
A. (02.01.2018)
Svar:
Det kommer av og til slike meldinger, men hvor vi ikke kan vite hvilken art det er som synger. Noen ganger kan rødstrupe og gjerdesmett synge om vinteren, også når det er mørkt, eller kanskje i svakt lys i en by. Dessverre er det ikke lett å vite hvorfor enkelte synger på denne måten.
Roar Solheim (02.01.2018)
Spørsmål:
Kan fugler død av nyttårsraketter?
N.N (01.01.2018)
Svar:
Det vet jeg ikke. Vi har ikke dokumentasjoner på hvordan fugl reagerer på alle rakettene, men de kan i alle fall sikkert bli veldig skremt.
Roar Solheim (01.01.2018)
Gråsisik
Godt nytt år.
Kom over denne krabaten i Lyngdal nyttårsaften. Er dette en gråsisik. Ble litt i tvil når jeg også kom over bilder av polasisik og brunsisik...
(kvaliteten på bildet er ikke helt optimalt, da det er tatt gjennom vindu)
N.N (01.01.2018)
Svar:
Dette er en gråsisik. Vi forsøker ikke å skille mellom betegnelsene gråsisik og brunsisik på disse sidene, fordi det er uenighet om de bør skilles som ulike grupper eller ikke, og det er dessuten svært vanskelig å gjøre dette ut i fra bilder på nettet.
Roar Solheim (01.01.2018)
Hvilken fugel er dette?
>Hvilken fugl er dette. Den ble observert 28.12.2017 ved Kvalen fyr ved Haugesund. Den svømte sammen med en stokkand han.
S.L. (31.12.2017)
Svar:
Dette er en variant av stokkand - enten en rømt tamand, eller en krysning mellom tamand og stokkand.
Roar Solheim (31.12.2017)
Nebb
Hva er det som gjør at nebbet til denne granmeisen ser slik ut?? Vil den klare å få i seg nok mat med et slikt nebb??
L. (30.12.2017)
Svar:
Vet dessverre ikke hvorfor enkelte fugler får slike forlengede nebb, men det skjer nå og da. Både meiser og andre kan få slike misdannelser, og det er usikkert om nebbet siden kan bli normalt, eller om dette fører til at fuglen til slutt dør fordi den har problemer med å få i seg mat.
Roar Solheim (31.12.2017)
Hvorfor dør fuglene?
Hvorfor dør (små)fugl om vinteren? Jeg begynte å henge ut meiseboller i høst og hadde da stor trafikk av blåmeis, kjøttmeis, spettmeis og pilfink (eller gråspurv?). Har hengt ut ny mat straks den gamle har blitt spist opp. Likevel er det mye mindre besøk nå. De kan vel ikke ha sultet ettersom det har vært jevn tilgang på mat, eller? Er det kulden? Vannmangel? Noe annet?
L. (30.12.2017)
Svar:
Fuglene kan ha trukket lenger sydover. Fugler trekker faktisk videre selv om de finner en forplass med mye mat.
Roar Solheim (30.12.2017)
Solsikkefrø
Hei,
Tidligere har småfuglene som besøker brettet vårt likt solsikkefrø veldig godt. I vinter er det svært liten omsetning av disse. Hva kan grunnen være?
L.T.W. (30.12.2017)
Svar:
Solsikkefrø kommer i mange varianter og kvaliteter. Det kan dessverre hende at du har slumpet til å kjøpe solsikkefrø av dårlig kvalitet. Det er noe som er vanskelig å vurdere for oss mennesker, siden det ikke er vi selv som spiser frøene.
Roar Solheim (30.12.2017)
Spørsmål:
Hva slags fugl er dette? Hadde besøk av dem i går 29.12.17. På størrelse med en gråsisik. Kvit ring om halsen og kvitt strek over øyet. Ellers grå, brun, svart. Sted: Sømna.
N.N (30.12.2017)
Svar:
Dette er to pilfinker.
Roar Solheim (30.12.2017)
Økende andel fugler på foringsplassen
Hei
Det begynte med at foringskolber til spurv og kjøttmeis o.l. ble hengt opp i et stativ i hagen (i et urbant strøk). Imidlertid tok det ikke lang tid før skjærene kom. Både skjærer og kråker kan gjerne få litt middagsrester om man kaster det ut (selvsagt uten salt og andre ting de ikke tåler så godt). Men å henge opp ting laget av talk og annet fett er nytteløst med mindre det befinner seg bak en beskyttende netting som kun småfugler får nebbet gjennom. I motsatt fall kommer skjærene så snart døra lukker seg, pikker løs til hele greia løsner og faller i bakken, og gjør deretter kort prosess med fettet (det de eventuelt lar ligge igjen tar måker og kråker seg av, om de da ikke brøyter seg vei gjennom skjærene først). Dersom fettet er av animalsk opprinnelse takker heller ikke nabokattene nei til en bit.
Under busken har det også kommet både svarttrost og rødstrupe (synes jeg så to rødstruper en gang, men den ene ble jagd av den andre). Her legges det ut frøblanding, frukt og litt rosiner. Men så har det også kommet en gråtrost, som er større og mer aggressiv enn sin svarte slektning, og jager de mindre fuglene under busken. Derfor blir noe frukt lagt ut også under en annen busk på plenen et stykke unna.
Men i det siste har det kommet en hel flokk med stær hver morgen, og de støvsuger tilsynelatende alt under buskene med unntak av eple og pære. Også skjærer tar seg en kikk under buskene iblant for å jakte på jordnøtter som er blitt lagt ut. Da blir det ikke mye igjen til hverken rødstrupe eller kjøttmeis. Sistnevnte spiser det de finner på bakken når meisebollene er blitt steinharde pga kulden. I tillegg kommer også duer på besøk i ny og ne for å spise av det som drysser fra kolbene.
Som man skjønner vokser andelen fugler som kommer på besøk utover vinteren, så hva skal man gjøre for å holde alle med mat? Finnes det mat som kun foretrekkes av f.eks. rødstrupe og meisefugler som de andre ikke spiser? Med mindre man legger ut store mengder fuglemat, som kan bli dyrt i lengden, så konkurrerer fuglene her om maten, og da er det gjerne de minste og enslige som ender opp med minst.
T. (30.12.2017)
Svar:
Dette høres ut som et luksusproblem. De fleste får sjeldent så mange fugler på forplassen som du tydeligvis har. Dessverre er det umulig å tilgodese hver enkelt art med mat som bare denne arten vil ha. Derfor må du nok leve med at det alltid vil være konkurranse om maten på forplassen. Det beste du kan gjøre er å ha flere forautomater plassert litt fra hverandre - da kan flere fugler spise samtidig.
Roar Solheim (30.12.2017)
Spørsmål:
Trekker kaiene noe sted
N.N (29.12.2017)
Svar:
De mer streifer omkring i små flokker om vinteren, ofte sammen med kråker og kornkråker.
Roar Solheim (29.12.2017)
Haukugle
Er haukugla en trussel for katten min?
Det sier naboen min.....
S.T. (29.12.2017)
Svar:
Haukugler spiser helst mus og andre smådyr. Katter er altfor store til at en haukugle vil finne dem interessante.
Roar Solheim (29.12.2017)
hvilken måke er dette?
N.N (29.12.2017)
Svar:
Dette ser ut til å være en ung polarmåke.
Roar Solheim (29.12.2017)
Er dette en sjøorre?
N.N (29.12.2017)
Svar:
Ja, dette er en sjøorre.
Roar Solheim (29.12.2017)
Spørsmål:
Hvorfor letter alle småfuglene på samme tid?
N.N (29.12.2017)
Svar:
Fugler som ferdes i flokk, letter som regel ganske samstemt fordi de ofte letter fordi en rovfugl nærmer seg. Hvis en av fuglene da drøyer for lenge med å lette, risikerer den å bli offer for jegeren.
Roar Solheim (29.12.2017)
hvilke fugler er dette?
N.N (29.12.2017)
Svar:
Dette er en flokk gråtroster.
Roar Solheim (29.12.2017)
Rødstrupe
Vi legger ut solsikkefrø, nøtter og talgboller. Det er stor trafikk av meis. Ei rødstrupe r stadig innom. Vil gjerne hjelpe den igjennom vinteren. Leser at den kan spise epler. Vi har frosne bær i fryseren. Spiser den også dette? Bør de i så fall tines først?
A. (29.12.2017)
Svar:
Hvis det er kuldegrader ute, bør nok bærene tines før du legger dem ut.
Roar Solheim (29.12.2017)
Hvor stor må kassa være vis man skal putte et web kamera inni?
N.N (28.12.2017)
Svar:
Det er det ikke mulig å gi noen standard-mål for siden det vil være avhengig av kameraet du ønsker å bruke. På Natur og Fritid selges ferdige sett; fuglekasse med kamera. Her sitter kameraet i toppen av kassa, over innflyvingshullet, og opptar egentlig ganske liten plass.
Roar Solheim (28.12.2017)
Sommerfugler
Hei og vel overstått jul.
Da jeg hentet ned juletreet fra loftsboden falt noe ned i trappen som senere viste seg å være en sommerfugl. Etter en stund våknet den til live og har nå vært her i 14 dager, den flyr rundt om kring på ettermiddagstur / kveld. Julaften var den veldig aktiv og satt seg først på skulderen min noe senere bak øret mitt (Venstre side ) er dette vanlig for Sommerfugler?
På forhånd takk for svar
Med hilsen
Elin Ognheim
E - mail: elinognheim@gmail.com
N.N (27.12.2017)
Svar:
Noen sommerfugler overvintrer som voksne, bl. a. de vanlige artene neslesommerfugl, sitronsommerfugl og dagpåfugløye. De kan av og til gå i dvale på loft, men hvis de utsettes for varme, livner de til. Da vil de forbruke opplagsenergien og dø etter noen uker.
Roar Solheim (27.12.2017)
Spesiell fugel
Hei. Var en tur ut å kjørte i dag-2.juledag.ved sjøen-Sandtorgholm ca..(3mil sør fra Harstad) kom en fugel flyvende .Helst hvitt hode og resten helt sort. Vingene lignet litt på en falk men ikke helt sikker.Kjørte bil og den kom flyvende mot og ikkje så veldig høyt ..Hva ab det være for fugl tror du? takknemlig for svar. hilsen Hilde
H. (26.12.2017)
Svar:
Dessverre ikke helt lett å se hva du kan ha observert.
Roar Solheim (27.12.2017)
svartkråke eller kornkråke?
Disse 2 oppholdt seg sammen med noen vanlige kråker.
hvilken art er de?
N.N (27.12.2017)
Svar:
Den øverste er tydelig en kornkråke med hvitt, fjærløst parti rundt nebbrota. Trolig er nok den nederste også kornkråke, men dette ser ut som en ung fugl som ennå ikke har mistet fjærene rundt nebbet. I denne tilstanden ligner unge kornkråker mye på svartkråker, men kan ofte (som fuglen på bildet) ha mer glinsende fjærdrakt.
Roar Solheim (27.12.2017)
Pingviner
Hvordan ser man forskjell på kjønnet til en pingvin på middels langt hold?
A. (26.12.2017)
Svar:
Det gjør du ikke - de fleste pingviner har liten eller ingen forskjell på kjønnene.
Roar Solheim (26.12.2017)
Overvintring
Hei
Tilgang til mat og temperatur er vel hovedfaktorer og begrensning for utbredelse og forekomst av fuglearter som overvintrer , men ettersom de fleste fuglenes aktivitet i hovedsak skjer når det er lys lurer vi på om lys også er en begrensende faktor for nordlig utbredelse under mørketiden
K. (25.12.2017)
Svar:
Det kan det godt være. Egentlig er det utrolig at meiser klarer å finne nok mat om vinteren i skog i Pasvik.
Roar Solheim (26.12.2017)