Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 25 478 til 25 502 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
Rødstrupe
Rødstrupen kan overvintre her i Norge, hva kan gjøres for at de best holder varmen når kulden kommer?
R.S. (04.01.2018)
Svar:
Kulde er ikke det store problemet for rødstrupene - det er snødekket bakke som skaper problemer siden fuglene da har problemer med å finne nok mat. Det beste du kan gjøre når det er snø, er å tilby rødstrupene meiseboller, halve overmodne epler og pærer, og kanskje finsmuldrede kakesmuler på bakken.
Roar Solheim (04.01.2018)
Blåmeis rescue and rehabilitation.
Just yesterday I opened back door to my garden and there was a blåmeis on the ground barely alive half buried in snow. I don’t know what happened. I brought it in and kept it warm and its condition has improved a little but still very weak.
How long should I keep the blåmeis until full recovery?
What are the laws in Norway regarding keeping wild birds like blåmeis?
Hilsen.
N.N (03.01.2018)
Svar:
As long as you are doing your best to help the bird, there are no legal problems. I guess it may have hit a window and got a concussion. Birds may regain their senses within an hour or so, but sometimes it may take a couple of days. Keep the bird indoors and try to give it some water. Hold a droplet of water on your finger and bring it to the beak of the bird - it will then be able to swallow by itself. Repeat several times so the bird gets at least some water. If it starts to act like normal, you can let it loose during daytime. Good luck!
Roar Solheim (03.01.2018)
Bjørkefink?
Hei Jeg har akkurat sett noe som jeg mener er en Bjørkefink, men den hadde en tydelig hvit stripe på langs midt på ryggen.Det så nesten ut som den var malt på. Denne så jeg i Fredrikstad. Min svigermor tok et bilde av det samme på Vinstra i sommer. Den sitter på fuglebrettet, midt i bildet. Kan det passe at det er bjørkefinker som har dette?
B.A. (03.01.2018)
Svar:
Bildet er dessverre for lite til at jeg klarer å se hva det kan være som sitter på brettet.
Roar Solheim (03.01.2018)
Halv-albino?
Denne fotograferte jeg gjennom stuevinduet (ved Koppang i Østerdalen) i dag, og jeg klarer ikke å finne noe godt svar på hva slags fugl det er. Det var mange andre gråsisiker, dompap, grønnfink, blåmeis osv der samtidig, men jeg antar at det må være en "sær" gråsisik?
B.B.L. (03.01.2018)
Svar:
Dette er en gråsisik med en genfeil som gjør at en del av fjærene ikke tar opp (nok) fargestoff under utvekst, og deler av fjærdrakten blir hvit. Dette er et ganske vanlig fenomen, og har ikke noe med albinisme å gjøre. Det går ikke an å være "halvt" albino - det er en enten-eller tilstand.
Roar Solheim (03.01.2018)
Spørsmål:
Hvordan få gråtrost på forringsplass?
Hva spiser den?
J.A. (03.01.2018)
Svar:
Gråtrosten spiser gjerne litt overmodne epler og pærer. Hvis du får tak i slik frukt kan du dele dem i halvdeler som du så pigger fast på greiner i busker og trær. Dette spiser både troster og rødstrupe på.
Roar Solheim (03.01.2018)
Hønsehauk
Hvordan blir voksne hønsehauker ringmerket?
Y.K. (03.01.2018)
Svar:
Ringmerkingen er ikke noe forskjellig fra hvordan alle andre fugler merkes. Men du lurer kanskje på hvordan man klarer å få tak i voksne hønsehauker? Noen av dem blir trolig merket hvis de går i kråkefeller. I noen tilfeller kan det være fugler som har kollidert med vindu, men har kommet til hektene igjen.
Roar Solheim (03.01.2018)
Fugelseth hørsel
Hvordan hører fugler?
N.N (03.01.2018)
Svar:
De har øreåpninger som er dekket av fjær. Åpningen sitter like bak, skrått under, øyet. Fuglene hører trolig like bra eller bedre enn oss (spesielt en del ugler og rovfugler).
Roar Solheim (03.01.2018)
Hvilken fugl?
Denne er fotografert i Estenstadmarka ved Trondheim. Satt høyt i treet og spiste av rognebæra. Hvilken fugl er det?
Mvh Karoline
K.K. (03.01.2018)
Svar:
Dette er en konglebit. Den spiser gjerne rognebær.
Roar Solheim (03.01.2018)
Ukjent ugle
Hei! Vi var på vår seter i Østerdalen i romjulen, og når vi kom dit så stod det en fin ugle der og ventet på oss. Jeg har prøvd å finne ut hva slags ugle det er, men kjenner den ikke igjen på bilder opp imot de vanlige ugleartene jeg leser om på nettet. Kanskje noen hos dere vet hva slags ugle dette er? Den er antagelig 25-35cm høy. Kanskje en unge? Jeg har flere bilder og video.
H.H.M. (03.01.2018)
Svar:
Dette er en perleugle. Flott bilde! Det er ikke ofte du treffer på perleugla slik uten at det er i forbindelse med en hekkeplass.
Roar Solheim (03.01.2018)
Ukjent fugl i Finnmark
Fant fuglen på bildet inne på et Kjøpesenter i Alta 2.1.2018. En mann tok den med ut men den ville ikke fly. Har prøvd å finne ut hva slags fugl det er uten å lykkes. På størrelsen med en trost kanskje. Hva kan det være?
T.F. (03.01.2018)
Svar:
Dette er en konglebit hunn. Den har trolig fått et ublidt møte med et vindu. Forhåpentligvis kommer den til hektene igjen.
Roar Solheim (03.01.2018)
Hvilken fugl?
Hei! jeg har to bilder av fugler jeg ikke kjenner . Det ene er tatt utafor huset i Trondheim, og er kanskje en skogsdue ?
Det andre er tatt i Estenstadmarka i dag.Vet ikke hva slags fugl det er.
Får ikke til å legge ved to bilder?
Mvh Karoline
K.K. (02.01.2018)
Svar:
Bildet viser en kjøttmeis og en kaie.
Roar Solheim (03.01.2018)
Måkeskrik
Hei,
Jeg trenger lydopptak av måkeskrik til et filmprosjekt. Helst en stor, masete flokk.
Kanskje ikke så lett på vinteren, men vet du hvor jeg kan finne det nå i januar?
S. (02.01.2018)
Svar:
Undertegnede har måkeopptak. Har sendt deg en separat e-post.
Roar Solheim (02.01.2018)
storskarv eller mellomskarv
I diverse fuglebøker har jeg sett at storskarv ikke har utbredelse i Østfold, men jeg bor på Hvaler og skarven er en veldig vanlig fugl. Er disse fuglene mellomskarver? jeg har også sett skraver i Mjøsa og andre store innsjøer og elver langt inn i landet, hvilken skarveart er disse? skarven på bildet er fra Hvaler, det ble tatt på våren.
Er den en enkel måte å skille mellom storskarv og mellomskarv?
N.N (02.01.2018)
Svar:
I Østfold er det trolig mellomskarv som har bredt seg nordover fra Østersjøen. Men det er nesten umulig å se forskjell på den og vanlig storskarv ute i naturen. I Mjøsa og ellers i innlandet er det trolig vanlig storskarv som dukker opp. Det har de gjort lenge før mellomskarven begynte å bre seg nordover fra Østersjøområdene. Det foregår regulært trekk av storskarv fra Oslofjorden over Østlandet til Trøndelag/Nordlandskysten hver vår.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fuglemat
Vi forer allerede fuglene med solsikkefrø, meiseboller, jordnøtter, brødrester, villfuglblanding og epler. Kan man fore fuglene med andre typer frukter eller grønnsaker? Kan man gi fuglene for eksempel tomater, agurker og appelsiner? Er det noe mat man bør holde seg unna som kanskje kan gjøre fuglene syke?
N.N (02.01.2018)
Svar:
Vet ikke om fugler vil ha tomater, agurker eller appelsiner, men det kan ikke være skadelig å prøve. Du får legge ut og observere hvilke arter som dukker opp og forsyner seg.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fugler og nyttårsraketter
Ser at noen spurte om fugler kan dø av rakettbråk. Hos meg var det ingen fugler å se på godsakene jeg har ute, etter nyttårsnatta. Det var rakettskyting 20 meter unna buskene mine. Kjelsås, Oslo. Jeg undres på om de har flykta og spist andre steder i går eller om sjokket har påført dem en dag uten å spise. Er klar over at fuglene ikke holder trofast til på samme foringsplass. I dag er det en og annen meis og pilfink her igjen.
G.E. (02.01.2018)
Svar:
Vanskelig å koble slike observasjoner direkte til nyttårsraketter eller ikke. Du må bare holde øye med forplassen og se hvor lang tid det tar før de vante gjestene er tilbake.
Roar Solheim (02.01.2018)
Fuglesang i mørketid
Hei!
De to siste kveldene har jeg hørt vårlig fuglesang på kveldsturene mine. Det merkelige er at det er månedsskiftet desember/januar, og på 69 grader nord, så det er jo nattesvart ute. Det har vært vanlige vintertemperaturer, ca. 3-7 minusgrader den siste uka. Jeg kan dessverre ikke gi noen artsbestemmelse, annet enn at det er småfugler og en sang jeg forbinder med vår og hekketid. Det høres ut som det er flere forskjellige, kanskje tre forskjellige arter.
Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette før, heller ikke eldre familiemedlemmer. Er det normalt at de synger på denne tida av året, attpåtil i mørket?
A. (02.01.2018)
Svar:
Det kommer av og til slike meldinger, men hvor vi ikke kan vite hvilken art det er som synger. Noen ganger kan rødstrupe og gjerdesmett synge om vinteren, også når det er mørkt, eller kanskje i svakt lys i en by. Dessverre er det ikke lett å vite hvorfor enkelte synger på denne måten.
Roar Solheim (02.01.2018)
Spørsmål:
Kan fugler død av nyttårsraketter?
N.N (01.01.2018)
Svar:
Det vet jeg ikke. Vi har ikke dokumentasjoner på hvordan fugl reagerer på alle rakettene, men de kan i alle fall sikkert bli veldig skremt.
Roar Solheim (01.01.2018)
Gråsisik
Godt nytt år.
Kom over denne krabaten i Lyngdal nyttårsaften. Er dette en gråsisik. Ble litt i tvil når jeg også kom over bilder av polasisik og brunsisik...
(kvaliteten på bildet er ikke helt optimalt, da det er tatt gjennom vindu)
N.N (01.01.2018)
Svar:
Dette er en gråsisik. Vi forsøker ikke å skille mellom betegnelsene gråsisik og brunsisik på disse sidene, fordi det er uenighet om de bør skilles som ulike grupper eller ikke, og det er dessuten svært vanskelig å gjøre dette ut i fra bilder på nettet.
Roar Solheim (01.01.2018)
Hvilken fugel er dette?
>Hvilken fugl er dette. Den ble observert 28.12.2017 ved Kvalen fyr ved Haugesund. Den svømte sammen med en stokkand han.
S.L. (31.12.2017)
Svar:
Dette er en variant av stokkand - enten en rømt tamand, eller en krysning mellom tamand og stokkand.
Roar Solheim (31.12.2017)
Nebb
Hva er det som gjør at nebbet til denne granmeisen ser slik ut?? Vil den klare å få i seg nok mat med et slikt nebb??
L. (30.12.2017)
Svar:
Vet dessverre ikke hvorfor enkelte fugler får slike forlengede nebb, men det skjer nå og da. Både meiser og andre kan få slike misdannelser, og det er usikkert om nebbet siden kan bli normalt, eller om dette fører til at fuglen til slutt dør fordi den har problemer med å få i seg mat.
Roar Solheim (31.12.2017)
Hvorfor dør fuglene?
Hvorfor dør (små)fugl om vinteren? Jeg begynte å henge ut meiseboller i høst og hadde da stor trafikk av blåmeis, kjøttmeis, spettmeis og pilfink (eller gråspurv?). Har hengt ut ny mat straks den gamle har blitt spist opp. Likevel er det mye mindre besøk nå. De kan vel ikke ha sultet ettersom det har vært jevn tilgang på mat, eller? Er det kulden? Vannmangel? Noe annet?
L. (30.12.2017)
Svar:
Fuglene kan ha trukket lenger sydover. Fugler trekker faktisk videre selv om de finner en forplass med mye mat.
Roar Solheim (30.12.2017)
Solsikkefrø
Hei,
Tidligere har småfuglene som besøker brettet vårt likt solsikkefrø veldig godt. I vinter er det svært liten omsetning av disse. Hva kan grunnen være?
L.T.W. (30.12.2017)
Svar:
Solsikkefrø kommer i mange varianter og kvaliteter. Det kan dessverre hende at du har slumpet til å kjøpe solsikkefrø av dårlig kvalitet. Det er noe som er vanskelig å vurdere for oss mennesker, siden det ikke er vi selv som spiser frøene.
Roar Solheim (30.12.2017)
Spørsmål:
Hva slags fugl er dette? Hadde besøk av dem i går 29.12.17. På størrelse med en gråsisik. Kvit ring om halsen og kvitt strek over øyet. Ellers grå, brun, svart. Sted: Sømna.
N.N (30.12.2017)
Svar:
Dette er to pilfinker.
Roar Solheim (30.12.2017)
Økende andel fugler på foringsplassen
Hei
Det begynte med at foringskolber til spurv og kjøttmeis o.l. ble hengt opp i et stativ i hagen (i et urbant strøk). Imidlertid tok det ikke lang tid før skjærene kom. Både skjærer og kråker kan gjerne få litt middagsrester om man kaster det ut (selvsagt uten salt og andre ting de ikke tåler så godt). Men å henge opp ting laget av talk og annet fett er nytteløst med mindre det befinner seg bak en beskyttende netting som kun småfugler får nebbet gjennom. I motsatt fall kommer skjærene så snart døra lukker seg, pikker løs til hele greia løsner og faller i bakken, og gjør deretter kort prosess med fettet (det de eventuelt lar ligge igjen tar måker og kråker seg av, om de da ikke brøyter seg vei gjennom skjærene først). Dersom fettet er av animalsk opprinnelse takker heller ikke nabokattene nei til en bit.
Under busken har det også kommet både svarttrost og rødstrupe (synes jeg så to rødstruper en gang, men den ene ble jagd av den andre). Her legges det ut frøblanding, frukt og litt rosiner. Men så har det også kommet en gråtrost, som er større og mer aggressiv enn sin svarte slektning, og jager de mindre fuglene under busken. Derfor blir noe frukt lagt ut også under en annen busk på plenen et stykke unna.
Men i det siste har det kommet en hel flokk med stær hver morgen, og de støvsuger tilsynelatende alt under buskene med unntak av eple og pære. Også skjærer tar seg en kikk under buskene iblant for å jakte på jordnøtter som er blitt lagt ut. Da blir det ikke mye igjen til hverken rødstrupe eller kjøttmeis. Sistnevnte spiser det de finner på bakken når meisebollene er blitt steinharde pga kulden. I tillegg kommer også duer på besøk i ny og ne for å spise av det som drysser fra kolbene.
Som man skjønner vokser andelen fugler som kommer på besøk utover vinteren, så hva skal man gjøre for å holde alle med mat? Finnes det mat som kun foretrekkes av f.eks. rødstrupe og meisefugler som de andre ikke spiser? Med mindre man legger ut store mengder fuglemat, som kan bli dyrt i lengden, så konkurrerer fuglene her om maten, og da er det gjerne de minste og enslige som ender opp med minst.
T. (30.12.2017)
Svar:
Dette høres ut som et luksusproblem. De fleste får sjeldent så mange fugler på forplassen som du tydeligvis har. Dessverre er det umulig å tilgodese hver enkelt art med mat som bare denne arten vil ha. Derfor må du nok leve med at det alltid vil være konkurranse om maten på forplassen. Det beste du kan gjøre er å ha flere forautomater plassert litt fra hverandre - da kan flere fugler spise samtidig.
Roar Solheim (30.12.2017)
Spørsmål:
Trekker kaiene noe sted
N.N (29.12.2017)
Svar:
De mer streifer omkring i små flokker om vinteren, ofte sammen med kråker og kornkråker.
Roar Solheim (29.12.2017)