Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 560 til 47 584 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Gås?
Hei,
Jeg så disse fuglene ved Stokkavannet i Stavanger men klarer ikke å finne dem i fugleboken min. De er ca 40-50 cm, på størrelse med en gås. Klarer dere å hjelpe meg?
N.N (08.04.2008)
Svar:
Dette er moskusender, tamme fugler som ikke finnes vilt i Europa.
Roar Solheim (08.04.2008)
BOKFINK
Hvorfor har fuglen navnet "Bokfink" ?
M.S. (08.04.2008)
Svar:
Navnet er en fornorsking av det danske bogfink, som betyr bøkefink (fordi den er vanlig i bøkeskog). Fuglen burde derfor hett bøkfink på norsk. Den har jo ikke noe med Bøker i entall å gjøre!
Roar Solheim (08.04.2008)
Hønsehauk
Kva er forskjellen på brun og grå hønsehauk??
N.M. (07.04.2008)
Svar:
Unge hønsehauker er brune på rygg, vinger og overside, med flekker i lengderetningen på brystet. Når de blir ca 1 år gamle, begynner de å skifte til voksen fjærdrakt. Da blir de blågrå på oversiden av vinger, rygg, hode, nakke og stjert, og får tynne, sorte tverrstriper på bryst og underside (hvit bunnfarge). Fargeforskjellen sier altså hvor gammel fuglen er.
Roar Solheim (07.04.2008)
Jaktfalk
Observerte en jaktfalk i Alta 06.04.2008. Er dette en unormalt tidlig observasjon. Kan dette skyldes at vi i høst og overgangen til vinter hadde veldig mye smågnagere
K.P.N. (07.04.2008)
Svar:
Jaktfalken er hovedsakelig en fuglespiser, som nesten aldri tar smågnagere. Voksne jaktfalker holder seg i tillegg i leveområdene sine i vinterhalvåret, så dermed er det hverken tidlig eller seint å se en jaktfalk i/ved Alta i begynnelsen av april.
Roar Solheim (07.04.2008)
Kattugle kontra Perleugle
Hvorfor kan Kattuglekassa godt plasseres midt i skogen, da Perleuglekassa skal helst plasseres på et hogstfelt mht Mårangrep. Måren kan vell også tå Kattugle/kattugle egg/unger. Innflyvingshullet er da mer enn stort nok for en mår.
A.E. (04.04.2008)
Svar:
Kattuglene er også utsatt for å bli tatt av
mår. Du kan plassere kattuglekasser i skogkant, men kattuglene ser ut til å ville ha god dekning fra tette bartrær nær reiret, slik at de letere kan stikke seg vekk fra spurvefugler som mobber den. Også perleuglene kan hekke i kasser inne i skog, men kasser på frittstående trær ser ut til å være mer ettertraktet.Roar Solheim (06.04.2008)
Hva slags ugle?
Hei
jeg var på hytten vår i helgen ( osterøy) da jeg så en ugle oppe i skogen. Uglen var lys med mørkere flekker og da den fløy gikk den fra å virke liten/middels til å virke stor.¨Det er en del store sletter der, men mye grantrær. Lurer på om du vet hva slags ugle det kan ha vært.
Vi hørte den om kvelden, men også flere ganger midt på dagen. Lurere på om mdet kan ha vært en jordugle?
C. (06.04.2008)
Svar:
Beskrivelsen er ikke tilstrekkelig til å avklare hvilken ugle dette kan ha vært, desverre. Kan du beskrive lyden?
Roar Solheim (06.04.2008)
Søndagstur i Kanadaskogen i Fyllingsdalen
jeg lurer på hvilken fugl dette kan være,den satt høyt i en
furu,det kan se ut som en ungfugel avstand ca 100mtr.
N.N (06.04.2008)
Svar:
Fuglen vender hodet vekk, og det er ikke lett å se skikkelig, men det ser ut som om det kan være en spettmeis (kort stjert, gråblå farge, svart strek gjennom øyet - sannsynligvis, men nebbet vender innover i bildet, vekk fra oss).
Roar Solheim (06.04.2008)
Identifikasjon
Hei. Vi har besøk av en hel flokk fugler som vi aldri har sett her hos oss før. Har forsøkt å finne ut hvilken art det er ved hjelp av fuglebok og internett, men vi greier ikke å finne den. Kan du hjelpe oss? Vi har lagt ut solsikkefrø på bakken, og fuglene har spist av disse i mange timer. Det kan se ut som det dreier seg om en flokk med trekkfugler som har tatt seg en pause her hos oss. Vi bor i Troms fylke. På forhånd tusen takk for hjelpen!
Vennlig hilsen fam. Ingebrigtsen
I.I. (05.04.2008)
Svar:
Dette er en snøspurv. Et flott bilde. Du finner mer info om snøspurven på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=173, og du kan se et bilde annet bilde av den på http://cyberbirding.no/photo/p_nivalis_02.php.
Frode Falkenberg (05.04.2008)
Ringmerket havørn
Hva kan man lese av fargekoden på ringene ? Har tatt bilder av en havørn med rød ring på venstre fot og blå på høyre fot.
A.O.J. (01.04.2008)
Svar:
Ringene viser at denne havørnen er merket i Norge som reirunge i 2003.
Hvis man ut fra bildene klarer å lese av ringnummret i tillegg så vil man få svar på hvor i landet fuglen ble ringmerket.
Du kan ta kontakt med leder for Prosjekt havørn, Alv Ottar Folkestad (alv.o.folkestad@ulstein.kommune.no)for å gi mer detaljert opplysninger.Morten Ree (04.04.2008)
Tost bygger reir i pipa vår
Har hatt et trostepar boende i en stor gran på eiendommen vår i åresvis, Denne granen har vi nå fjernet, og som "hevn" har de nå bygget rede i pipa vår. Dette oppdaget vi da vi kom tilbake fra påskeferie. Hva skal vi gjøre? Fjerner vi det ikke kommer dette til å være deres faste bolig i lang tid fremover og vi kan ikke bruke pipa. Når legger disse fuglene egg? Hadde håpet på å kunne fjerne rede før eggene kommer.
T.S.W.B. (03.04.2008)
Svar:
Troster bruker ikke opp igjen gamle reir - de bygger nye hvert år. Dermed er det lite sannsynlig at de vil hekke i pipa igjen i år. Men hvis dere vil sikre at ingen fugler flyr inn i pipa, må dere dekke røykåpningene med kyllingnetting. Da slipper røyken ut, og fuglene kan ikke slippe inn.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hegre?
I samband med snømåking, fann eg restar av ein fugl spredt rundt på eit område. Blod, fjær og merke i snøen viste at det hadde vore eit basketak i veggrøfta. Ca. 10 m unna kampstaden fann eg foten til ein større fugl. Det var nedsnødde dyrespor i området, spesielt der fugledrapet hadde gått føre seg.
Fleire har kika på fjørene og foten og slege fast at det måtte ha vore ein hegre som hadde enda sine dager der.
Men heilt sikker kan ein vel ikkje vera.
Kva skulle hegren der, 300m frå sjøen og 50m frå ein bekk?
Han kunne floge seg på straumleidninga til gateljosa som går like ved og vorte oppdaga av reven?
Eg vonar biletet er såpass tydeleg at det går an å slå fast kva slags fugl det var.
http://www.mostvel.com/VELFORENINGA/Nytt.html
E.N.B. (03.04.2008)
Svar:
Dette er helt tydelig foten av en gråhegre. Fuglen, eller restene avden, kan ha blitt fraktet til stedet av dyret eller rovfuglen som har drept og/eller spist den.
Roar Solheim (03.04.2008)
Hvor langt/raskt flyr en trekkfugl???????
I forbindelse med et skoleprosjekt, trenger vi svar på dette spørsmålet.
Hvor langt flyr en trekkfugl (km) under et trekk/hvor raskt???
Dette vil vi gjerne vite om tårnseiler og tjeld.
N.N (26.03.2008)
Svar:
Tjelden overvintrer på Østkysten av England og i Vadehavet i Tyskland og Nederland, noen overvintrer også langs norskekysten. Dermed blir det ikke så mange mil å fly for tjelden under trekket, kanskje et sted mellom 200-2000 km alt fra hvor den er fra i Norge. Tjelden har sannsynligvis en fart på rundt 50 km i timen under trekket. Det er en av de første trekkfugler som ankommer landet (februar/mars).
Tårnseileren overvintrer i det sørlige Afrika og har dermed en reise på 10-12 000 km en vei. Den kan ha en fart på rundt 100 km i timen under trekket. tårnseileren er en av de siste trekkfugler som ankommer landet (mai).
Les mer om tjeld og tårnseiler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (03.04.2008)
Fugl i pipa.
Hei. Samboeren min og jeg har oppdaget at vi har ett eller annet vesen boende i pipa vår (da antagelig en fugl). Hvordan kan vi få den uskadet ut derifra? Kommer den seg ut selv???
M. (27.03.2008)
Svar:
Dette er sannsynligvis en kattugle. Dere får åpne sotluka og se om dere ser noe i bunnen på pipa. Husk å bruke arbeidshansker da kattugla har skarpe klør. Andre arter som har en tendens til å havne i pipe er kvinand og laksand. Men det kan også være en mår!
Morten Ree (03.04.2008)
Kolibrien
Hei :) Lurer på hvor stort vingespenn den minste kolibrien har?
T.H. (30.03.2008)
Svar:
Bikolibrien er verdens minste fugl og lever utelukkende på Cuba. Den har en gj.snittelig vekt på 2,28 gram, lengde 5,82 cm og et vingespenn på 3,25 cm.
Morten Ree (03.04.2008)
Ang. flis i bunnen av holk
1. Er det noe behov for å rense/bytte ut flis/torv-blandingen i bunn av ugleholker, eller er holkene "selvgående" uten denne typen oppfølging mellom hekkingene?
2. Hvor lenge før hekkingen starter bør holkene henges opp?
Takk for hjelpen!
P.U.R. (31.03.2008)
Svar:
Hvis det er uglekasser som er i bruk hver hekkesesong med store ungekull så vil det bli en del "avfall" slik at det kan gjøre godt å skifte kasseinnhold en gang i blant. Noen gjør dette hvert år, mens andre gjør det med tre års mellomrom. Uansett bør man ta ut døde unger evt. byttedyr som ligger igjen etter hver sesong.
Ugleholker bør henges opp før jul hvis man vil ha hekking allerede første året.Morten Ree (03.04.2008)
lemenår
vi trenger noe info om lemenår. det er et prosjekt om matematikk og dyr. vi ville bruke lemenår og prøve å få noen grafer om hvor ofte det er lemenår og hva annet som skjer med naturen?
M. (26.03.2008)
Svar:
Dette er et komplisert tema ettersom syklusen for dette har endret seg de siste 30-40 årene. Vanligvis var det fire år mellom såkalte mus- og lemenår før i tiden. De senere år har dette fenomenet blitt sjeldnere, mer spredt og ikke i nærheten av de antall dyr som var tidligere. Men i år ser det faktisk ut til at vi kan få et bra år i hvert fall i Midt-Norge.
Et mus/lemenår vil bety at det kommer masse rovfugl og ugler i området og de legger flere egg enn vanlig i slike år. Også kråkefugler, røyskatta, mår og rev nyter godt av disse årene med mye smågnagere og får store ungekull. Dette fører til at rypa for være mer i fred og dermed blir det også som regel mye rype til høsten under slike smågnagerår.
Dere får søke på nettet for ytterligere informasjon.Morten Ree (03.04.2008)
spurvehauk
kan spurvehauken ta kråke. og tar den skjærer ofte
N.N (25.03.2008)
Svar:
Hos rovfugler og ugler så er hunnen alltid større enn hannen. Hos spurvehauk så er denne forskjellen meget stor, hunnen er 40 cm mens hannen er 30 cm lang. Det betyr at det blir litt forskjell på hva de jakter på. Jeg vil nok tro en en spurvehauk hunn kan ta ei kråke, men det blir litt av et basketak. Skjære derimot tar den enkelte ganger, men det har forekommet at spurvehauken faktisk har omkommet i slagsmål med skjæra. Normalt lever spurvehauken av småfugl opp til troststørrelse, i tillegg tar de en del smågnagere.
Morten Ree (03.04.2008)
Vanlig fugler på Karmøy
Noen som vet hva arter vi finner her? Har tenkt å lære barnehagebarn litt, men kan ingenting selv!
N.N (24.03.2008)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening har fylkesavdelinger og lokallag spredt over hele landet. For deg er det naturlig å ta kontakt med NOF Haugaland lokallag. Linken har du her: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm
Send oss adresen til barnehagen på fuglevennen@birdlife.no, så skal vi sende noen plakater!Morten Ree (03.04.2008)
Hvor gamle blir småfugler?
Hva er vanlig levealder på spurv og meis?
N.N (23.03.2008)
Svar:
Det å være en liten fugl er ikke enkelt og svært mange faller fra underveis. For våre stand-/streiffugler så er selvsagt vinteren selve flaskehalsen, mens for våre trekkfugler vil selvsagt selve reisen fra og til hekkeplass være mest kritisk. I tillegg er også småfugler mat for en rekke større fugler og dyr.
Dette medfører at mange dør allerede i sitt første leveår, mens andre kan være heldig å få leve i flere år. Gjennom ringmerking av reirunger så har vi fått en del data på levetid for fuglene. Jeg vil her ta noen eksempler på høyeste levealder, påvist ved gjenfunn av ringmerkede fugler:
Kjøttmeis 10 år 6mnd., blåmeis 6 år 9mnd., spettmeis 6 år 11 mnd., stjertmeis 1 år 6 mnd., gulspurv 8 år 1 mnd., dompap 6 år 9 mnd..
Gjennomsnittelig levealder for småfugl vil være mindre enn ett år på de aller fleste arter. En blåmeis legger 10-14 egg, ofte et andrekull med 5-8 egg, slik at enkelte par får ca. 20 unger ut av reiret. Av disse oppnår svært få å selv komme så langt at de kan produsere unger. Målet for en art må være å klare å erstatte seg selv for å føre bestanden videre i stabilt antall. Arter med høy dødelighet og stor predasjon vil alltid ha stor produksjon for å kompensere tapet av individ.Morten Ree (03.04.2008)
Rupikke
Hei.
Det er ein liten fugl einsfarga,som heldtil i tanga
ved sjøen.
Den blir kalla rupikke her,har den eit anna navn?
B.Y. (21.03.2008)
Svar:
Navnet på fuglen en fjæreplytt. Den er en vadefugl på ca. 22 cm, i vinterdrakt er den mørkegrå over det hele, bortsett fra litt lysere i buken. Om sommeren får den en mer svartaktig overside med rustbrune fjærkanter og med litt svartflekket lys buk.
Fuglen er lite sky for mennesker.
Navnet du nevner som klengenavn, rurpikke, brukes helst i Møre og Romsdal. Andre klengenavn på arten er fjærepist, fjørepist, fjøremus, fjørekurv, fjæretit, stenpist.
Les mer om fjæreplytt her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37&vis=Morten Ree (03.04.2008)
Meisekasser
Jeg lurer på hva som kan være årsaken til at meisekassene
som jeg lagde i fjor ikke ble bebodd.Kassene ble laget av
glatt,vannfast kryssfiner.Alle mål tilpasset meis.Farge sort.Kan ikke kjenne lukt av kassene.
N.N (20.03.2008)
Svar:
Hvis hullåpningen er 32mm, kassen ca. 10cm i firkant med innvendig rom, i tillegg til at det er minimum ca. 50 m mellom kassene, så har jeg faktisk ingen forklaring på det du opplevde. Som regel får man tilslag på mellom 70 og 100 % på nyopphengte kasser. De er jo som rene luksusboliger å regne i forhold til de naturlige hulrom som fuglene finner ellers i naturen.
Ta gjerne kontakt igjen etter årets sesong så vi får se om historien gjentar seg!Morten Ree (03.04.2008)
skjære
kan skjæra få flere kull i løpet av sommerhalvåret? Er det avhengig av om tidligre kull har klart seg
G.J. (20.03.2008)
Svar:
Skjæra har kun ett kull per år selv om den ofte starter hekkingen svært tidlig i april. Den har nesten tre uker rugetid, mens reirtiden hos ungene er 22-27 dager. Ungene følger foreldrene utover sommeren. De blir uavhengige av foreldrene etter ca. 80 dager.
Morten Ree (03.04.2008)
Nattsanger
Hei
vi har den 13.mars en sangfugl som synger hele natten her, det er på Askøy utenfor Bergen, nær kysten, men blandet skog. - Vi kommer fra Danmark og kjenner godt nattergalen, den fugl vi har ligner litt i sangen, men er ikke så "avancert" med triller som nattergalen. Har dere en idé?
mvh
Sigbjørn Steffensen
S.S. (14.03.2008)
Svar:
Jeg er ganske sikker på at dere har hørt en gjerdesmett, som er Norges nest minste fugl. Den har en meget variert og kraftig sang. Den er trekkfugl, men noen individer velger å overvintre. Det er kjent at den kan synge om natten også vintertid, men den er ikke for noen nattsanger å regne, den synger normalt mest intenst mellom kl. 4-10 på morgenen, og helst når det er vår og sommer.
Morten Ree (03.04.2008)
Oppgave om fugleforing i barnehage
Hei!
jeg studerer førskolelærer ved Høyskolen i Oslo. Vi har nå fått i oppgave å lage en fugleforingsautomat, begrunne sted og meny og svare på hva vi kan oppnå ved å arbeide med fugl i barnehagen. Kjempespennende:) Jeg står litt fast ved en problemstilling: Hva må barnehagen ta hensyn til dersom de skal arbeide med fugleforing? Jeg lurer på om det finnes noen spesielle lover om fugler som man må ta hensyn til? Og hvor jeg evt kan finne dette.
Thea
T.T. (13.03.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Morten Ree (03.04.2008)
ugler
hvor mange sorter finnes det i verden?
E. (13.03.2008)
Svar:
Det finnes 213 forskjellige uglearter i verden. Disse er delt på to familiegrupper, 18 tytonids og 195 strigids.
Den siste arten ble oppdaget i 2001. Man regner fortsatt med at det finnes noen uoppdagede arter i de store dype regnskogene i Asia og Sør-Amerika.
Her finner du en total oversikt over verdens ugler:
http://www.owls.org/Information/owls.htmMorten Ree (03.04.2008)