Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 25 316 til 25 340 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Er dette en gråsisik?
N.N (23.01.2018)
Svar:
Ja, dette er en gråsisik.
Roar Solheim (23.01.2018)
Gås
Hei,kan dette være sædgås?
Vinnes i Fusa 23.jan.18.
J.T.A. (23.01.2018)
Svar:
Bildet viser ei kortnebbgås, sædgåsas nærmeste slektning.
Frode Falkenberg (23.01.2018)
Spraglete fugl på fuglebrettet
Bor på Teie på Nøtterøy (Vestfold) og har hatt mye besøk på fuglebrettet i dag. Er litt ny på dette og lurer på to typer. Her er den andre typen, mindre enn en spurv og spettete.
I. (23.01.2018)
Svar:
Dette er en gråsisik. Det er en del småflokker med slike rundt omkring på forplasser nå i disse dager.
Roar Solheim (23.01.2018)
Type?
Bor på Teie på Nøtterøy (Vestfold) og har hatt mye besøk på fuglebrettet i dag. Er litt ny på dette og lurer på to typer. Her er den første med litt rødt på brystet.
I. (23.01.2018)
Svar:
Dette er en rødstrupe.
Roar Solheim (23.01.2018)
En veldig tykk dompap
Hei
Vi har hatt en dompap i hagen noen dager nå som virker utrolig mye større enn andre dompaper. Kan dette være vanlig eller er det noe galt med den?
Jeg vet ikke om dompaper som oftest holder sammen eller ikke, men denne har iallefall vært helt alene i hagen vår den siste uken, uten noen andre dompaper.
Legger ved bilde av den sammen med noen andre småfugler til sammenligning.
M. (23.01.2018)
Svar:
Fugler sprer ut fjærene for å få et tykkere luftlag rundt kroppen, Dette gjør de for å holde varmen, og når enkeltfugler gjør dette mer enn sine artsfrender, er det gjerne et tegn på at fuglen er syk. Dompapen KAN ha salmonella, eller annen sykdom (den kan også være skadet, f. eks. etter et katteangrep). Enten kommer den seg, dør, eller blir tatt av en rovfugl.
Roar Solheim (23.01.2018)
Hubro
Vi har hørt en hubro som tuter og uler på kvelden oppi fjellet her vi bor.
Vet at bestefar sa at hubroen alltid hekket på ei hylle i fjellet oppi der.
Når på våren hekker denne ugla?
S.M.P.S. (23.01.2018)
Svar:
Hubroen er stasjonær i leveområdet sitt gjennom mange år. Når det er bra mattilgang kan hubroene rope gjennom hele vinteren. Litt avhengig av hvor i landet dette er så kan hubroene legge egg i starten av april. De hekker som regel ikke på hyller i en brattvegg, men ofte like under fjellveggen, i toppen av f. eks. ei steinur. Hvis du skriver fra Sira i Vest-Agder, kan fuglene starte hekkingen tidlig.
Roar Solheim (23.01.2018)
Kattefelle
Hvor får man kjøpt levende kattefelle?
Er nå så lei av de forbanna kattene som fanger fugl
på forringsbrettet vårt...
Har skutt noen katter men blir mer effektivt og fange dem i fella.
Takk for svar
T.D. (23.01.2018)
Svar:
Dette må du nok forhøre deg om andre steder. Katter er et kontroversielt og vanskelig problem. De KAN stoppes rundt forplasser med et halvhøyt gjerde.
Roar Solheim (23.01.2018)
Blåmeis på loftet
Jeg har siden i høst hatt en blåmeis på loftet. Det er loft over terrassen og det er satt opp netting under taket. Likevel hører jeg den kravler seg frem og spretter ut hver morgen til samme tid. Jeg har ikke vært på loftet etter at jeg fant dette ut. Er det noe jeg bør gjøre? Hvor lenge vil den oppholde seg der? Tror den kommer seg inn under takstein, men ikke sikker. Ser bare at den kommer ut.
N.N (23.01.2018)
Svar:
Det kan hende at du har luftesprekker for loftstaket som har vært sperret med insektnetting, men at det nå er hull i denne. Dette er typiske steder fugler kan komme inn på loft. Vanligvis skal det ikke være hulrom fra under takstein gjennom undertak og inn til loftet. Prøv å observere hvor fuglen flyr inn og ut dersom du ønsker å tette.
Roar Solheim (23.01.2018)
Siesta ?
Fuglene "mine" som jeg forer ved fuglematere fylt med solsikkefrø og villfuglblanding, pluss litt nøtter i nett, er ivrige fra det lysner og frem til middag. Så blir de merkelig nok borte en times tid midt på dagen, for så å komme aktivt tilbake igjen frem til det blir mørkt.
Jeg forer vanligvis fra november til april.
Har fuglene lunsjpause ?
J.E.B.R. (23.01.2018)
Svar:
Ikke godt å si hvorfor de tar en slik pause midt på dagen.
Roar Solheim (23.01.2018)
Egg samling
Hei.
Jeg har arvet en eggsamling fra en i familien.
Dette er ei stor samling egg fra mest alle arter i norge...
Alt fra snøugle-lappmeis til jaktfalk osv....
MEN vet ikke om jeg tør overta samlinga siden er er så mange sjeldne egg her....
Så hva gjør jeg???
R. (23.01.2018)
Svar:
Slike samlinger blir ofte gitt videre til museer. Ved Naturmuseet, Universitetet i Agder (tidligere Agder naturmuseum) har vi ivaretatt flere slike gamle samlinger.
Roar Solheim (23.01.2018)
Er noen arter fortrenge andre?
Hei, jeg har laget en stor foringsplass med seks mindre foringsstasjoner. I år har jeg hatt mye grå- og grønnsisik. Så over natten domineres plassen av gulspurv og nesten ingen gråsisik. Jeg har observert at gråsisiken er ganske hissig og det har vært flere "kamper" de i mellom og den er også hissig på andre arter.
Spørsmålet er, kan en art fortrenge en annen kun ved å være mange? Det er mer enn nok mat og plass til alle og jeg ser heller ingen tendenser hos gulspurven til å dominere foringsplassene eller bry seg om andre arter (jeg har registret ca 14 ulike arter i år)
A. (23.01.2018)
Svar:
Det kan være rene tilfeldigheter at gråsisikene plutselig forsvinner, men det er også mulig at tilstedeværelse av en større mengde av en annen art kan få dem til å velge en ny forplass, rett og slett for å redusere konfliktnivået og få mer tid til egen spising.
Roar Solheim (23.01.2018)
Sangsvaner
I helga så vi 11 sangsvaner i Nidelva, Tr.heim. År etter år, så lenge jeg kan huske, kommer de til nøyaktig samme sted. Det er fascinerende. Men hvor kommer disse fra egentlig?
N.N (22.01.2018)
Svar:
For 30-40 år siden hekket det bare sangsvaner i de aller nordligste delene av Norge, og sangsvaner på vinteropphold lenger sør i landet kunne enten komme fra disse nordlige stedene, eller lenger nordøst fra; Sverige, Finland eller Russland. I dag hekker det sangsvaner i alle landets fylker, og da er det vanskeligere å vite hvor fuglene i Nidelva hekker om sommeren.
Roar Solheim (22.01.2018)
21. Januar 2018 - en gravand?
Observerte en and ved Ormen Lange på Røyneberg i Sola. Etter oppslag på forskjellige nettsider lurer jeg på om det er en gravand. Fuglen er større enn vanlige ender. Den er svart og hvit og rød på hodet. Se vedlagte film.
S.H. (22.01.2018)
Svar:
Nei, dette er ikke noen gravand, men fuglen er for langt unna til at jeg klarer å se hvilken art det dreier seg om. det KAN tenkes at det er en moskusand, rømt tamand.
Roar Solheim (22.01.2018)
Vipe
Vipene sliter nok nå om dagen....
Er det noe tiltak enken gjøre?
T. (22.01.2018)
Svar:
Nei, dessverre. Disse fuglene må nok klare vær og føre på egen hånd.
Roar Solheim (22.01.2018)
Fuglebrettet= mer mus?
Hei!
Mannen min vil ikke at vi skal sette opp fuglehus/ fuglebrett i hagen. Siden maten vi legger ut vil tiltrekke mer mus og rotter til tomta. Stemmer dette? Jeg synes det ville vært koselig med litt fugler rundt oss!
M. (22.01.2018)
Svar:
Fuglebrettet fører ikke til at det blir flere mus eller rotter, men dersom slike finnes på stedet (og det gjør de mange steder uten at vi legger merke til dem), så vil de kunne forsyne seg av fuglemat som faller på bakken. Da blir de gjerne sett, og folk tror det er gnagere i området på grunn av fuglemat. Hvis noen er engstelige for gnagere rundt en forplass, bør man unngå å fore med frø som gir mye nedfall på bakken. Meiseboller eller fett i metallnett, halve kokosnøtter og halve epler oppe i trærne er bra alternativer.
Roar Solheim (22.01.2018)
Hønsehauk
Når bygger hønsehauken reir?
T.H. (22.01.2018)
Svar:
Vet ikke nøyaktig, men trolig høyest aktivitet om våren (februar-april). Hønsehauken kan raskt bygge et nytt rede dersom det gamle faller ned eller blir okkupert f. eks. av en lappugle.
Roar Solheim (22.01.2018)
Finse 21.jan 2018 - svane?
Uventet å se denne fuglen på Finse, ser ut som en svane?
H.O. (22.01.2018)
Svar:
Ja, dette må være en svane, men bildet er for uskarpt til at det er mulig å se om det er en knoppsvane eller sangsvane. Den er imidlertid så grå at det må dreie seg om en ungfugl klekket i 2017.
Roar Solheim (22.01.2018)
Spørsmål:
kor mange egg legg uglen
N.N (22.01.2018)
Svar:
Et håpløst spørsmål, siden det finnes 10 uglearter i Norge. De legger egg i forhold til næringstilgangen. Mens kattugle og slagugle kan legge bare ett egg i år med lite mat, kan snøugle og spurveugle legge 10 egg i gode muse- og lemenår.
Roar Solheim (22.01.2018)
Ovrerforet jeg svarttrosten?
Jeg foret en svarttost i to dager, med brødsmuler og dvaske epler. Den kom igjen og igjen og tok glupsk for seg fra matfatet i djupsnøen. Den tredje dagen viste den seg ikke. Fått mat og krefter til å fly videre? Eller spist til den sprakk? Hva er mest sannsynlig?
I.S. (22.01.2018)
Svar:
Det er enten tilfeldig at den er borte, eller den kan ha blitt tatt av en katt eller rovfugl. Fugler spiser seg ikke til døde.
Roar Solheim (22.01.2018)
Gravd hull muligens i en maurtur
Oppdaget dette hullet i en skråning. Det er ingen spir rundt oh vi så en fugl med noe gult på fly ut derfra. Det er muligens i en maurtue.
I.I. (22.01.2018)
Svar:
Mistenker at dette kan være grønnspett som har gravd seg ned til, og hakket seg inni, en maurtue.
Roar Solheim (22.01.2018)
Grå svart fugl i elv
Bor ved Fanaelva i Bergen. I dag sto det ein fugl med grå og svart (som vanleg kråke) kropp med gult nebb på ein stein i elva. Størrelsen på kropp omtrent som gråhegre, nebbet 8-10 cm langt. Såg ikkje ut til å ha spesielt lang hals. Posituren var med kroppen nesten vertikalt.
Forslag til kva fugl det kan vere?
A.E. (21.01.2018)
Svar:
Litt vanskelig å si sikkert, men det KAN hende at det var en storskarv. De har litt gult ved nebbet.
Roar Solheim (21.01.2018)
Ref. Forrige
Takk for svar. Her er et bedre bilde.
T.F. (21.01.2018)
Svar:
Typisk tamender som er avlet fram med stokkand som utgangspunkt. Det kryr dessverre av slike varianter på rømmen rundt omkring, og de lager problemer for alle fuglekikkere som forsøker å finne ut hva de er for noe.
Roar Solheim (21.01.2018)
Stokkand?
Hei,
Observert ved boganes i Stavanger, 18. Januar. Er det stokkender? De var betraktelig mye større enn resten av endene som var i viken.
T.F. (21.01.2018)
Svar:
Dette ser ut som rømte tamender, men bildet er noe uklart.
Roar Solheim (21.01.2018)
Hvorfor fugler i Norge
Hei. Jeg lurer på hvorfor fuglene drar sydover og hvorfor de ikke bare blir i de sydlige landene? Hvorfor kommer de tilbake til kalde Norge?
J. (21.01.2018)
Svar:
DET er den riktige måten å stille spørsmålet på. Svaret er de lange sommerdagene med ekstremt raskt og høy produksjon av planter og insekter, med lav konkurranse fra få stedegne fugler som klarer å overvintre hos oss. De fleste trekkfuglene er tropiske fugler som hekker i nord på grunn av den rike mattilgangen, lav konkurranse og få egg- og ungespisere (sammenlignet med forholdene der de er om vinteren).
Roar Solheim (21.01.2018)
Spørsmål:
Litt mindre enn spurven, røde "dusker" over nebbet, striper i hvitt og svart på hodet.
N.N (21.01.2018)
Svar:
Litt lite beskrivelse til å si sikkert, men det KAN hende at dette dreier seg om gråsisik.
Roar Solheim (21.01.2018)