Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 758 til 49 782 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasse til låvesvale
Kan en lage fuglekase/brett til låvesvale?
D. (10.11.2005)
Svar:
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Skadet stokkand
Hvis ei and blir truffet av en pinne noen kaster etter den og kanskje blir skadd, kan den drukne? Vi er litt uenige her.
Jeg tror den dukker og svømmer unna, hvis den kan. Hvor langt vil den evnt. kunne svømme? Ei død and ville vel flyte?
Håper på svar.
Margit Bredesen
M.B. (10.11.2005)
Svar:
Skader du ei and, så vil den svømme bort. Dør anda så vil den flyte. Jeg anbefaler derimot IKKE å prøve ut konseptet.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Havørnas reir
Hei!
Er det sant at havørnas reir kan bli 1000 kg tung?
B.A. (10.11.2005)
Svar:
Havørn (og kongeørn) bygger store kvistreir, enten i gamle, grove trær eller i bergvegg. Reiret kan bli brukt gjennom flere tiår, og hvert år legger ørnene på nytt reirmateriale. Reirene kan derfor bli både store og tunge, og 1000 kg er nok ikke uvanlig. Enkelte reir kan nok bli større også, men det er jo ikke så lett å veie et ørnereir som ligger oppe i et tre (!).
Roar Solheim (10.11.2005)
Kjøttmeiser med svulst
Blandt mange fugler på brettet (Lillesand) ser vi en del kjøttmeiser med en eller flere rød/orange svulster på hodet. Er dette en "normal" kjøttmeis sykdom?
P. (06.11.2005)
Svar:
Såvidt meg bekjent er dette forårsaket av et virus. Det kan gjerne være en form for kopper, men jeg anbefaler deg å ta kontakt med Veterinærinstituttet på e-post (adm@vetinst.no) for å få svar fra en virolog.
Pål videresendte forespørselen, og dette er svaret han fikk fra Veterinærinstituttet ved Turid Vikøren:
Dette er truleg fuglekopper. Fuglekopper er ein virussjukdom som ytrar seg ved svulst- eller vorteliknande nydannelsar i huda (sjå vedlagde foto). Fuglekoppe-virus finst i ulike former som er tilpassa ulike fuglegrupper, tildømes er det truleg ulike former på meiser, kråkefuglar, duer, m.fl. Viruset er ganske motstandsdyktig og kan overleva fleire veker i naturen etter innturking. Smitte skjer ved kontakt mellom friske og sjuke fuglar, då virus trengjer inn gjennom små sår i huda eller slimhinnene. Fuglebrett vil skapa gode tilhøve for overføring av sjukdommen. Tid frå smitte til det opptrer sjukdom er 4-8 dagar. Kopper opptrer ofte på fjørlause område av kroppen, til dømes ved nebbrota, augo og på føtene, men dei kan også finnast andre stader på kroppen. Hjå kjøtmeis har sjukdommen ofte ei alvorleg utvikling, særleg om vinteren. I tillegg til at sjukdommen svekkar fuglane så vil store, fjørlause svulstar føra til sterk nedkjøling.
Vi er interessert i å få inn kjøttmeis med fuglekopper til obduksjon. Granskingene er gratis, men avsendar må betala frakt. Vår postadresse er: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo.Frode Falkenberg (08.11.2005)
Navn På Sjelden Fugl!
Jeg så en fugl, trodde først at det var en meise, men er ikke sikker. Den var gul og hadde en markant svart linje som gikk på siden av hodet og fulgte vingen helt ned. Den hadde en skarp profil. Vi ble stående å se på hverandre. Jeg bor på Gjettum i Bærum. Og fuglen så jeg i en skogpulje med løv og gran.
E.M.B. (04.11.2005)
Svar:
Det finnes ikke så mange gule fugler med svarte striper i Norge utenom kjøttmeis. Et forslag fra meg kan være spettmeisa, som har distinkte aniktstegninger. De er riktignok ikke gule, men noen av hunnene er relativt rødorange på store deler av undersiden.
Frode Falkenberg (08.11.2005)
fulle fugler
i fjor og året før på denne tiden av året var det masse fugler utenfor som spiste bær fra trærne. jeg tror det var sidensvanser. bærene var gjæret, fuglene ble fulle og kræsjet inn i vinduene. men i år har de ikke vært her! er det noen spesiell grunn? har de dødd av fugleinfluensa alle samme?
J. (04.11.2005)
Svar:
Sidensvansene ER her! De har vært på Øst- og Sørlandet i 3-4 uker nå, og har forsynt seg av det som er igjen av rognebær og annet etter at trostene har tatt sitt. Det er INGEN dokumentasjon på at NOEN spurvefugler har fått fugleinfluensa så langt jeg kjenner til, så ingen grunn til panikk her.
Roar Solheim (07.11.2005)
Foring og fuglevirus
Jeg bor i nærheten av et av de områdene som er varslet å kunne bli besøkt av fugler med H5 virus (Øra ved Fredrikstad) Lokalavisa har fått spørsmål om vi skal la være å mate fuglene for slik å forsøke å skjerme oss mot evt. smitte. Dette høres imidlertid noe hysterisk ut, men kanskje det allikevel er en reell problemstilling? Hva mener dere? Kan vi trygt fortsette å mate småfuglene?
L. (03.11.2005)
Svar:
Ja, absolutt! Det finnes ikke ett dokumentert tilfelle av at spurvefugl har overført fugleinfluensa, så dette er en overreaksjon av dimensjoner. Hvis man skal utvise noen grad av forsiktighet, så er det våtmarksfugl (ender og svaner) man skal unngå å la tamfugl ha kontakt med (gjess eller høns). Du kan bare fore småfuglene, og berolige engstelige fugleforere!
Roar Solheim (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man generelt info om trekkfugler på internett?
E. (02.11.2005)
Svar:
Prøv denne norske lenken: http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html og denne mer omfattende lenken på engelsk fra USA: http://www.npwrc.usgs.gov/resource/othrdata/migratio/migratio.htm
Frode Falkenberg (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man ifo om generelt om trekkfugler.
E. (02.11.2005)
Svar:
Det kom ut en fantastisk bok om trekkfugler i 1982. Den er skrevet av svenske Tomas Alerstam og heter "Fågelflyttning". I 1990 ble den utgitt på engelsk under navnet "Bird Migration". Jeg anbefaler at du sjekker opp denne boka på biblioteket. Der finner du det aller meste om trekkfugler.
Frode Falkenberg (02.11.2005)
Spørsmål:
Hvor gammel blir kråka?
Er det noe i det at de holder kråkeråd og tar livet av andre kråker?
N.N (31.10.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke den høyeste registrerte alder på kråke. I vår ble det funnet en ringmerket ravn som var 22 år gammel. Kråka er en nær slektning av ravnen, så det er nok mulig for ei kråke å bli tilsvarende gammel.
Kråkeråd spiller på ansamlinger av kråker om kveldene og nettene. Slike ansamlinger finner man helst utenfor hekketiden. Man antar at det er en viss informasjonsutveksling på slike overnattingsplasser, men det viktigste er nok at slike ansamlinger fungerer som et predatorvern. Jeg kjenner ikke til, og vil ikke tro, at det foregår mye drap i forbindelse med fenomenet.Frode Falkenberg (02.11.2005)
svarthvit fluesnapper
Svarthvit fluesnapper er min favorittart.I fjor hadde jeg 40 par med svarthvit fluesnapper,som gikk til hekking i kassene mine.Bare 10 av disse fikk frem flyvedyktige unger.I de andre 30 døde ungene,de aller fleste som ganske nyklekte.Været var vel ganske normalt her på indre østlandet. Hva kan være årsaken til denne store dødeligheten? På forhånd takk for svar.vennlig hilsen Roger.
R. (01.11.2005)
Svar:
Slik ungedødelighet er det vanskelig å finne konkrete årsaker til, men de mest sannsynlige er plutselig svikt i næringstilgang. Dette skyldes vanligvis dårlig vær (kulde og regn), men kan også framkomme av andre, ukjente årsaker. Selv observerte jeg stor dødelighet blant voksne meiseunger i egne småfuglkasser i Lillesand kommune i sommer.
Roar Solheim (01.11.2005)
Hva er fjærmidd?
Hva er egentlig fjærmidd? er det farlig?
N.N (31.10.2005)
Svar:
Fjærmidd er små edderkoppdyr som beiter på fuglenes fjær. Middene er ikke farlige for mennesker, og er heller ikke vanskelige å fjerne med en god kroppsvask.
Frode Falkenberg (01.11.2005)
Store problemer med hakkespett
Jeg har fått problemer med en hakkespett som hakker i stykker panelen på. Den forflytter seg rundt på veggene og hakker overalt. Vi bor ikke der fast og har derfor ikke mulighet til å gå ut og jage den vekk når det skjer. Huset ble malt nå i sommer med dekkbeis som heter Startrygg (barkebrun), og når jeg maler over med Odel gårdsmaling der den har hakket, flytter den seg til et annet sted. Jeg lurer derfor på om det kan være noe med denne malingen som tiltrekker hakkespetten.
Jeg har hengt opp bjeller for å skremme den vekk, og lagt ut gamle stubber i håp om å friste den bort fra veggen, med det hjelper ikke.
Dette blir veldig dyrt for oss, og vi trenger derfor hjelp så fort som mulig.
På forhånd tusen takk.
J.H. (31.10.2005)
Svar:
Hallo,
Jeg har fått opplyst at vegger/panel som er malt blå skal avskrekke flaggspett, men har aldri sett dette testet ut vitenskapelig. Blå er også en farge som sjelden brukes på slike hus/vegger hvor flaggspett er et problem, men kanskje verdt å forsøke...
En annen mulighet er å strekke kyllingnetting 2-3 cm foran veggpanelet slik at ikke flaggspetten når inn (hvis nettingen strekkes flatt mot panelet, vil hakkespetten hakke gjennom og forsøke å hakke over nettingen også).Roar Solheim (01.11.2005)
spania
Har akkurat landet etter noen uker i spania og har følgende spørsmål:
Spurvene som holder til der vi bodde sang ekstremt mye rett før sola gikk ned. Jeg ønsker en logisk forklaring på årsaken. Vi var en tur i fjellene i costa blanca/altea området og så noen store fugler med et vingespenn på ca 2 meter. Har dere noen peiling hvilke fugl det var?
G.H. (31.10.2005)
Svar:
Fugl synger for å "kringkaste" sine meldinger til artsfrender, og ofte er det et poeng at lyden skal bære lengst mulig. Det skjer best når lufta er uten turbulens, noer som skjer før soloppgang, etter regnvær når lufta er kjølt ned, og etter solnedgang. Dette kan kanskje forklare hvorfor du hørte spurvene spesielt mye om kvelden. Hva du har sett av store fugler er umulig å bedømme bare ut i fra en størrelsesangivning.
Roar Solheim (31.10.2005)
Fuglenavn
Hva er det norske ordet for anhimidae?
M. (29.10.2005)
Svar:
Dette er såkalte gjeterfugler der man blant annet finner arten horngjeterfugl (Anhima cornuta). Gjeterfuglene stammer fra Sør-Amerika.
Frode Falkenberg (31.10.2005)
fugler
hva er standfugler, streiffugler og trekkfugler
N.N (26.10.2005)
Svar:
Litt flytende overganger, men grovt sett: Standfugler holder seg i sine hekketerritorier året rundt (f. eks. gjør voksne kongeørn, jaktfalk og kattugler dette), streiffugler flytter vekk fra hekkeområdene om vinteren, men ikke til faste vintersteder. Sidensvans, korsnebber og mange finkefugler gjør dette. Trekkfugler har faste hekketerritorier og faste tilholdssteder om vinteren. De fleste insektspisere gjør dette (fluesnappere, sangere, vadefugler etc.) Noen av disse har også vinterterritorier hvor de jager vekk artsfrender (f. eks. gjør rødstrupene dette i Sør-Norge).
Roar Solheim (27.10.2005)
Lutino grønnfink??
Hallo
Jeg bor i Kvalfjord, som ligger på Stjernøya i Altafjorden. Det jeg lurer på er om det finnes "lutinofarge" på grønnfinker. Den fuglen jeg har observert holder lag med grønnfinken, og i størrelse og form er den helt lik. Men den er lys lys beige på fargen, ikke egentlig gul(som lutino er blandt undulater)Beina er klart orange. Jeg har prøvd å ta bilde, de er av dårlig kvalitet da de er tatt gjennom vinduet, men det går ann å se fuglen og fargen.
L.B. (26.10.2005)
Svar:
Det kan fort dreie seg om en leucistisk fugl. Det er individer med feilpigmentering. Gjerne hvit eller hvitaktig (beige etc.) fjærdrakt, men de har fortsatt riktig farge øyne og hud. Send gjerne de bildene du har.
Frode Falkenberg (26.10.2005)
Isfugl?
Jeg var en uke i Hemsedal og der så jeg en fugl jeg aldri har sett før.Den var klart blå på siden og rød over hele brystet.Det var 6-7 stk.som satt i trærne utenfor hytten vi bodde i.Jeg har Cappelens Naturhåndbok og fant ut at kunne være Isfugl.Kan det være riktig?
Jeg har fått litt mer interesse for hva som finnes i naturen etter at jeg har lest i disse hådbøkene.
Håper dere kan hjepe meg.
B.N. (24.10.2005)
Svar:
Dette høres spennende ut. Det finnes svært få norske fugler som har blåfarge, men isfuglen er en av dem. Men isfugl vil du aldri finne på steder slik du beskriver, og heller ikke samlet i flokk. Derfor må du ha sett en annen art. Mer beskrivelse av nebbform, størrelse og eventuelle mønster på vinger, stjert etc. hadde kanskje kunne avslørt hva du har sett. Generellt er det også ofte vanskelig å artsbestemme fugl per ordbeskrivelse og uten fotografier av fuglen. Beklager.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
Pingviner og næringskjeden
Hvem spiser pingviner egentlig? Hai?
A.K.N. (24.10.2005)
Svar:
Pingviner foretrekker mindre næringsemner som fisk, krill og blekksprut. Det finnes derimot noen haier som spiser pingviner. I Antarktis er leopardsel en viktig pingvinspiser, selv om antallet pingviner disse selene4 tar nok er lite sammenlignet med totalbestandene av pingviner. Kanskje kan spekkhoggere i noen tilfeller spise pingviner, men dette er ikke dokumentert.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
Dronte
Finnes egentlig dronter?
I. (24.10.2005)
Svar:
Det siste eksemplaret av den flygeløse dronta ble dessverre drept av mennesker på Mauritius i 1681. Kun et nebb og to føtter er bevart fra denne fuglearten, så riktig utseende og adferd har man måtte delvis gjette seg fram til.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
kråke
vi har ett kråkepar som bruker å være hos oss og jeg lurer på hordan vi kann se hva som er hann og ho for dem er helt lik i fjærdrakten og størrelse
I.M.A. (22.10.2005)
Svar:
Til tross for at kråkehannen i gjennomsnitt er en smule større enn hunnen er det strengt tatt umulig å skille kjønnene hos kråke.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
Fugler
Hei. hvordan fugler er det som lever i og ved ferskvann?
A. (23.10.2005)
Svar:
Det er mange arter som lever i og ved ferskvann. Eksempler fra noen forskjellige fuglegrupper kan være; storlom, krikkand, vannrikse, strandsnipe og fossekall.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
små fugler
Jeg er yrkesfisker,og har nettopp vært på fiske i nordsjøen på en fabrikktråler.Det vi da la merke til,var at det landet mye småfugl på dekk,det var blant annet mye stær,trast og en type jeg aldri har sett før.Så mitt spørsmål er,hva er det som gjør dette?Mister de retnings sansen?Dette er jo trekkfugler på veg sørover.De kom ombord sånn midt i turen,og var ombord til vi kom til lands.
J.H. (22.10.2005)
Svar:
Fugler følger blant annet topografien når de navigerer. Når natt-trekkende arter ikke klarer å se bakken under seg (i overskyet vær e.l.) kan de feilvurdere sin egen posisjon og hastighet, og rett og slett oppdage at de er over åpen sjø når det klarner opp eller blir lyst. Da vil det være en vurdering av hver enkelt fugl; skal jeg fortsette eller skal jeg snu? Valget kan være avgjørende for om fuglen vil overleve eller ikke. Mange individer dør i slike situasjoner. Vel, la oss anta at det er en del fugler på drift over Nordsjøen en morgen. De vil innen rimelig kort tid bli rimelig utmattet og føle for å lande en plass med fast grunn (siden de ikke kan lande på vannet...). Da gjør en båt eller plattform nytten. Har de tilgang på mat og vann, kan de overleve lenge. De fleste funnene av amerikanske spurvefugler i Europa har trolig krysset Atlanterhavet som blindpassasjerer på en båt.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
Rosa due
I de siste ukene har det fløyet forbi 2 rosa (cerise) duer. Hva kan det være??
De ser ut som om de har det bra. De holder til på Orkanger
E.A. (21.10.2005)
Svar:
Det er litt vanskelig å vurdere observasjonen din. Kunne du kanskje ha skrevet litt mer om størrelse og andre kjennetegn på duene? Hvordan oppfører de seg? Det kan kanskje være latterduer, og er i så fall rømte fangenskapsfugler.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fakta om fiskeørn
hvor finder jeg fakta om fiskeørn
J. (19.10.2005)
Svar:
Søk på fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, så finner du info om arten.
Frode Falkenberg (24.10.2005)