Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 25 107 til 25 131 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Artsbestemmelse falk
For to dager siden hadde vi en spennende opplevelse utenfor huset av en rovfugl som tok og spiste en skjære. Vi så ikke jakten, men skyen av snø og fjær idet de traff bakken. Rovfuglen spiste I over en halv time, og maken til skjære hoppet klagende rundt på litt avstand.
Hvilken rovfugl er det? Vi har mye hønsehauk her, men dette er noe annet. Etter gransking av bøkene mine og nettet likner det mest en jaktfalk synes jeg, men den skulle ikke holde til her ifølge bøkenes utbredelseskart. Vi bor like ved Nordkisa I Ullensaker kommune, blandt åker og skogslandskap. Alternativet jeg fant er vandrefalk, men den er vel en trekkfugl? Avkappingen av hodet stemmer med det jeg leste om jaktfalken. Det var en stor fugl, som en hønsehauk I kroppsstørrelse men litt "kortene" I kroppen.
Sender med film og bilder. Håper dere kan hjelpe :)
A.B.A. (27.02.2018)
Svar:
Dette er en voksen vandrefalk! Litt av en opplevelse, det er ikke ofte en kan oppleve slike angrep på direkten. De fleste vandrefalker trekker, men en del overvintrer faktisk i Norge, særlig i kystnære strøk og inne i større byer. Der jakter de ofte duer.
Roar Solheim (27.02.2018)
Pilfink?
Jeg er litt usikker på om dette er pilfink eller gråspurv.
Hilsen
Stig
S. (27.02.2018)
Svar:
Dette er en gråspurv hann. Sort strupeflekk og grått kinn. Pilfinken har hvitt kinn med en sort flekk i, og brun kalott på hodet. Gråspurvhannen er grå på toppen av hodet, men det ses ikke så lett på dette mørke bildet.
Roar Solheim (27.02.2018)
Er dette en krysning av skjære og kråke?
Jeg har en fulg som holder til i nabolaget men jeg klarer ikke å finne ut hva type den er. Den er som en kråke men har en hvit strek nederst på vingene. Når den flyr ser man at det er mange hvite fjær som kommer til syne son et «mønster» nederst på vingespennet (? Heter det det?)
Håper noen har svar:) jeg har sett den nesten daglig nå i et års tid.
I. (26.02.2018)
Svar:
Dette er en vanlig kråke med fargefeil i noen vingefjær. Det er ikke uvanlig å se hos kråker. Det kan skyldes enten en genetisk feil som gjør at enkelte fjær ikke tar opp fargestoff når de vokser ut, men det kan også ha sammenheng med dårlig mattilgang under fuglens oppvekst. Kråker og skjærer krysser seg aldri.
Roar Solheim (27.02.2018)
Kornkråker
Hvorfor ser jeg alltid veldig mange kornkråker om vinteren, men svært sjelden/aldri om sommeren? Hvor oppholder de seg resten av året? Stavanger.
N.N (26.02.2018)
Svar:
Kornkråkene hekker i kolonier, og de holder seg gjerne nær kolonien hele året. Derfor er det underlig at du bare legger merke til dem om vinteren. Det KAN hende at dette er yngre fugler som ikke er bundet til en bestemt hekkekoloni ennå.
Roar Solheim (27.02.2018)
Hvilken spurv er dette?
Hei. Jeg traff på denne litt pjuskete ungfuglen som gikk og lette etter mat i veikanten i Trondheim her i går ettermiddag. Har aldri sett den før, men synes det likner litt på en dvergspurv. Kan det stemme?
Takknemlig for svar.
L.M.T. (27.02.2018)
Svar:
Nei. Dette er en rødvingetrost.
Roar Solheim (27.02.2018)
Skremsel av sjøfugl ved setting av line
Hei!
Jeg går på NTNU i Ålesund og driver med et skoleprosjekt dette semesteret og gruppen min har kommet opp med problemstillingen: hvordan hindre at agn blir tatt av sjøfugl ved linefiske, fordi det viser seg at mange tusen sjøfugl dør årlig som et resultat av at de prøver å ta agnet, setter seg fast i agnet og drukner ved setting av lina.
Vi ønsker å løse dette problemet ved å f.eks lage et skremsel som kan forhindre at fugler prøver å ta agn.
Med det lurte jeg på om noen hadde noen kunnskap om sjøfugler, f.eks albatross, med tanke på hvilke skremselsmetoder som kunne funke. Vi har primært sett på en løsning i form av på lyd eller lys som kan hindre fuglene i å komme i kontakt med krokene på linen. Finnes det noen som har noen forslag til eventuelt hvilke lyder vi kunne brukt som ville vært effektivt? Varselskrik eller liknenede? 🙂
R.V.S.B. (26.02.2018)
Svar:
Er dessverre ikke kjent i detalj med hvordan dette foregår, men jeg har nylig sett filmklipp av at man har laget innretninger for å hindre at albatrosser går på slike liner. Størrelsen på problemet i Norge (havhest og havsule), kjenner jeg ikke, men det kan kanskje være noen på hovedkontoret til NOF (Trondheim) som kan vite mer. Ring dit og spør.
Roar Solheim (26.02.2018)
Skadet and
Hei, har i flere måneder observert en stokkand med skadet/ødelagt fot på Ranheim i Trondheim. Den flyr og svømmer greit. Den kommer seg også frem på land med litt hjelp med vingene. Den er nok litt tynnere enn de andre endene i flokken, men spiser godt når vi mater. Var der i går og alt så greit ut med den. I dag har det vært skikkelig kaldt og det har blitt en liten isklump på den skadde foten. Anden fløy og kom seg rundt i dag også, men med mer besvær enn ellers. Har egentlig ikke bekymret meg for dyrevelferden tidligere, men nå er jeg mer bekymret. Bør jeg varsle noen for å få den avlivet?
L.K. (26.02.2018)
Svar:
Ikke avlivet, men kanskje hjelpe den til å bli kvitt isen dersom isklumpen blir stor. Mange dyr kan leve godt med små handicap, og det er ofte litt lett å trekke konklusjon om at slike må avlives.
Roar Solheim (26.02.2018)
uglen
er uglen trekkfugl
N.N (26.02.2018)
Svar:
Spørsmålet ditt er ufullstendig fordi det ikke finnes EN ugleart, men flere hundre! I Norge finnes 10 uglearter. To av dem, hornugle og jordugle, er trekkfugler. Flere andre opptrer delvis nomadisk, dvs de flytter øst-vest i forhold til forekomsten av smågnagere.
Roar Solheim (26.02.2018)
Overvekt av svartbak på få år
Hei I flere år nå har vi i Høgsfjorden /Rogaland observert hvordan svartbaken sakte men sikkert har blitt mangetallig.Vi har observert fra vårt hyttevindu hvordan den gjør ende på ærfuglunger,andunger,tilogmed svaneunger, toppandunger, hegreunget, og de siste to årene tjeldunger:Fremgangsmåten er den samme; den plasserer seg på bryggen, og plutselig flyr, så for å stupe ned og plukke med seg en kylling/fugleunge og slippe den fra høyde ned til sjøoverflaten. Etter kort til tilbake for å spise den, eller ta den med, til kjempende fuglepar sin forgjeves kamp for å stoppe det.I fjor plukket den en og en tjeldunge fra bryggen med kort mellomrom, det var tragisk.Svartbaken er vel fredet? Men når den er så dominerende at den « rydder rent bord» for andre arter, er det veldig trist og tragisk. Det hele foregår på ca 200x200 m .
Har dere hørt om andre steder der svartbaken blir så dominant og slår seg ned i et ellers tidligere fredelig etablert hekkeområde?
Hilsen
Kari Eskeland
N.N (25.02.2018)
Svar:
Svartbaken spiser både fisk og fugl, lik andre store måker. Dette er en del av deres naturlige diett, som kan ha stor innvirkning på ungeproduksjonen til andre fuglearter der svartbakene holder til. Det er vanskelig å vite om det er riktig å gripe inn i slike situasjoner, eller la naturen gå sin gang uten at vi forsøker å styre utviklingen. Kan derfor ikke gi deg noe godt svar på din problemstilling.
Roar Solheim (25.02.2018)
Gulspurv? Likner ikke helt, men hva da?
Lyst, oransje, kraftig nebb. Gul, uten noen mørke striper. Medio februar, Eiksmarka i Bærum.
A.S. (25.02.2018)
Svar:
Dette er en grønnfink hann.
Roar Solheim (25.02.2018)
Hvilken fugl er dette?
Hvilken fugl er dette? Sett på Sjusjøen 25.2.18.
H.O.E.K.A. (25.02.2018)
Svar:
Vanskelig bilde, men det ser ut som at stjertfjærene bøyer seg til siden i tuppen. Da er det bare en mulighet - en orrhane!
Roar Solheim (25.02.2018)
Gråtrost
Hei,, 23/02 hadde jeg et spørsmål ang gråtrost som overvintrer.
Takk for svar.
Glemte å si at dette er i Alta. Her er mye sne, og lite med barflekker, og kaldt. Derfor lurte jeg på om fuglene overlever fram til våren.
De bruker vanligvis å komme tilbake hit i april/mai.
G. (24.02.2018)
Svar:
Tro kanskje at gråtrost i Alta er avhengig av foringsplasser og gavmilde mennesker.
Roar Solheim (24.02.2018)
hva sort gås er dette?
fant dette bilde i ei mappe, og lurer på hva sort gås det er. Ikke sikker når på året det er tatt.
N.N (24.02.2018)
Svar:
De er for langt unna til at det er mulig å si sikkert, men mest sannsynlig er dette kortnebbgjess (mørkebrunt hode og hals).
Roar Solheim (24.02.2018)
Kråker på fjordisen
Vi bor ved Drammensfjorden og opplever nå at store flokker med kråker samler seg på fjordisen om kvelden. Kan ikke skjønne at det er særlig beskyttelse i det? Er det noe de kan finne der eller er det andre årsaker til fenomenet?
T.N.H. (24.02.2018)
Svar:
Jeg vil anta at de samler seg der en kort stund før de flyr til et skogholt for å overnatte, det kan de gjøre når det har blitt nesten mørkt. De sitter neppe på isen om natta.
Roar Solheim (24.02.2018)
Rugekasse for kattugle og andre ugler
Hei
Jeg bor i Fredrikstad og jeg lurer på når på året det er deathline for henge opp rugekasser for Kattugle, Spurvugle, og Perleugle i vårt distrikt?
J.E.S.B. (24.02.2018)
Svar:
Det er nesten ikke mulig å gi noen slik absolutt grense, bare at sannsynligheten for kassebruk synker jo senere du henger kassene ut på våren. Noen perleugler KAN starte hekking så sent som i juni, så en perleuglekasse opphengt i mai kan teoretisk bli benyttet samme år. Jeg anbefaler alle å henge opp uglekasser på høsten. Men henger du ut kasser innen slutten av februar, finnes det muligheter for alle de nevnte artene....
Roar Solheim (24.02.2018)
Syke gråsisik ?
Har mange fugler på foringsplassen. Foringen består i hovedsak av solsikkefrø - brød - meiseboller - nøtter - spekk/fett (uten salt ) etter slakting. I noen dager har jeg daglig kommet over gråsisik som etter hvert dør. De "bruser" seg opp, er ikke redde, og sover på åpne plasser på dagtid. Ser ikke liknende tegn på andre fugler - Meiser-dompapp-grønnfink-bokfink-rødstrupe osv. Hva kan dette skyldes ? Hva kan/bør jeg gjøre ?
A.Å.B. (24.02.2018)
Svar:
Vanskelig å vite både hva dette skyldes, og om du i det hele tatt kan gjøre noe. Det KAN være sykdom som salmonella, eller annen sykdom som ikke rammer andre arter.
Roar Solheim (24.02.2018)
Ukjent and?
Hei
Vi gikk tur langs lille stokkavann i Stavanger i går i nydelig vær. Kamera var med og vi tok bilder av denne fuglen, men vi finner den ikke i fugleboken vår. Kan dere hjelpe med identifisering? Er det kanskje en tamand?
L. (24.02.2018)
Svar:
Denne var litt vanskelig. Den KAN minne om en taffeland, men det kan også dreie seg om en tamand med litt uvanlig utseende.
Roar Solheim (24.02.2018)
Retning
Hei, bor i Lofoten, lurer på om det har noen betydning om hvilken retning fuglekassene vender mot? Er litt redd for at det skal bli for varmt/kaldt...
V. (24.02.2018)
Svar:
Det ser ut til å ha liten betydning for fuglene. Men dersom du har regn og snø ofte fra en bestemt retning, kan det lønne seg å la kasseåpningen peke i motsatt retning - da driver det i alle fall ikke regn eller snø inn i kassa.
Roar Solheim (24.02.2018)
Turteldue?
Hei. Jeg lurer på om det er en turteldue, denne som dukket opp i dag? Og hvor vanlig er den?
A.R.F. (23.02.2018)
Svar:
Hei Anne Rita. Dette ser faktisk ut til å være ei mongolturteldue. Et par hakk sjeldnere enn turteldue (som også er sjelden hos oss). Kunne du ha sendt meg nærmere opplysninger om hvor og når du så denne fuglen. Min e-postadresse er frode@birdlife.no
Frode Falkenberg (23.02.2018)
Spor
Ikke riktig forum men , hvilke dyr har gått her?
T.H.Å. (23.02.2018)
Svar:
Det kan jeg dessverre ikke se når målestokk mangler. Dernest bør en følge sporløypa lenger for å se hvordan dyret har oppført seg.
Roar Solheim (23.02.2018)
Grågås nå?
Jeg observerte nettopp et typisk grågåstrekk passere i velkjent plogformasjon. Det har jeg sett mange ganger før. Det merkelige denne gangen er at det er den 23. februar og at de fløy ut Langesundsfjorden retning sørover. Altså mye tidligere enn forventet og feil retning. Hva har jeg sett? Angrende grågjess som har snudd eller en annen type fugler?
H.M. (23.02.2018)
Svar:
Grågjess starter hekking langs kysten av Sør-Norge allerede i mars, så dette kan være lokale gjess som flyr litt fram og tilbake for å sjekke forholdene. Også storskarv flyr i lignende formasjon, men sjeldent inn over land på denne tiden av året.
Roar Solheim (23.02.2018)
Gråtrost
Hva lever gråtrosten av nå som det ikke er mer rognebær på trærne ?
G. (23.02.2018)
Svar:
Den forsøker å finne småkryp f. eks. i fjæra langs kysten, under trær der det kanskje ikke er snø, og mat forøvrig på forplasser. En stor andel av gråtrostene som var i Sør-Norge i januar trakk nok videre sydover da de verste snøfallene kom, for det er få gråtroster å se nå.
Roar Solheim (23.02.2018)
Fugl i Trysil (600-700 m)
Så denne med make i Trysil Ca 650-700 m over havet. Den fløy litt tungt, og hadde mørk røst. Var nesten som en hund(?). Nesten som de snakket sammen. Fikk ikke opp kamera, kun mobil. Er det en falk? Evt hvilken?
T.H. (23.02.2018)
Svar:
Din beskrivelse stemmer best med at du har sett og hørt et ravnepar.
Roar Solheim (23.02.2018)
Fuglekasser
Jeg pleier ha en dybde på 26 -27 cm på meisekassene , men nå har jeg liggende noe kapp av impregnert panel på 23-24 cm. Vil tro at de likevel blir godtatt av fuglene ? .
Per Beverfjord
Per Beverfjord.
N.N (22.02.2018)
Svar:
Ja - absolutt. Dybden er ikke spesielt avgjørende for små hullrugere (trolig ikke for noen hullrugere).
Roar Solheim (22.02.2018)
Spørsmål:
Hei, her i vårt nabolag ser det ut til å være en ganske stabil stamme med meiser, spurver og dompapper. Det er godt med mat fordi mange legger ut vinterfor. Mener å gjenkjenne noen individer. Enkelte meiser mener jeg kan være 4-5 år gamle. Kan det stemme? En annen ting er at flere arter av småfugler ser ut til å holde sammen mot de større fuglene. Kan det være riktig? Et tredje spørsmål: Det er ende svarttroster. Noen av disse har mer brunlig farge og kan være huntroster. Kan det være eldre individer, som ikke lenger føder unger, og som derfor ikke lenger trekker sydover om vinteren så lenge de finner nok mat her?
G.K. (22.02.2018)
Svar:
En liten språklig korreksjon: fugler "føder" ikke unger (!) de legger jo egg.
Svarttrostene slutter ikke å reprodusere, faktisk er det de som klarer å overvintre som trolig får de beste forholdene for å kunne klekke ut unger påfølgende vår. Meiser kan bli opp mot 7-8 (12-13) år gamle, så de samme fuglene KAN av og til være på samme forplass gjennom flere år (men ikke nødvendigvis). Små fugler mobber større fugler som kan spise dem (ugler og rovfugler), og hvis det er flere arter på stedet, kan dette virke som om de slår seg sammen. Det er nok mer en tilfeldighet fordi alle foretar slik mobbing for å jage vekk den som kan være farlig.Roar Solheim (22.02.2018)