Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 432 til 47 456 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
kjøttmeis og blåmeis
hei i går så jeg spettmeisa byggde reir men i dag er den der ikke kan den ha flyta ut??. og synes at kjøttmeisa og blåmeisa er sure hele året. men hvor lankt ti vil det ta før di begyner og bygge rede ho av begge fuglene hva er det med ho di bare vimser jo alle sammmen?? når begyner mooroa?? og den fuglekassa med cam henger på veggen tror du at det er derfor ikke di vil gota den?? er kjøttmeis parre sammen foraltid når di har først finne seg en
og hva gjør hannen i menst ho innspirere kassa??
S.L. (06.04.2008)
Svar:
Det at spettmeisen ikke brakte inn reirmateriale en dag kan være en tilfeldighet. Har den først bestemt seg for en kasse så vil den nok komme igjen og bygge ferdig. Kjøttmeisa begynner også med reirbygging og egglegging allerede i april, så den kommer nok snart i gang. Den har i lang tid markert ved hekkeplassen med sin karakteristiske sang, på jakt etter en partner, som slett ikke trenger å være den samme vært år. Blåmeisa venter som regel til først på mai før den er i full gang med egglegging. Meisene kan enkelte år ha to kull.
Jeg tror ikke at webkameraet har noe å si for meisene.Morten Ree (10.04.2008)
hubro
heisann
Kjørte inn på en forlatt skogsvei ved solnedgang og satte på lyd av hubro. Etter 1 min satt det en hunn bare 10 meter fra bilen min og svarte. I fugleatlasen står det beskrevet at den aldri eller skjelden lar seg povosere til å gi fra seg lyd. Så jeg lurer på om dette er spesielt ??
B.S. (08.04.2008)
Svar:
Hubroen er en vanskelig art å påvise, den har et svært anonymt levesett og enkelte etablerte par også svært liten lydaktivitet.
Hubro vil i enkelte tilfeller kunne provoseres av lyd, enten ved herming eller ved avspilling av hubrorop. Det som er spesielt er at den kom så nær deg!
Jeg vil oppfordre deg til å oppgi nøyaktige data på denne observasjonen direkte til NOF (nof@birdlife.no) eller ved å ringe telefon 73 84 16 40 og spørre etter prosjektleder Ingar J. Øien.Morten Ree (10.04.2008)
and
hei hva heter verdens minste and?
H.P. (09.04.2008)
Svar:
Med litt forbehold så er nok Krikkand en av verdens minste ender. Den måler fra 34-38 cm og veier fra 340-360 gram. Den hekker blant annet i Norge.
Bøffeland er en annen liten and som måler 33-40 cm og veier fra 330-450 gram. Den er altså stort sett litt større. Bøffeland finnes ikke i Norge.Morten Ree (10.04.2008)
Skjærereir
vi har i dag revet ett nytt skjærereir i et tre i vår hage . Vi hadde et skjærereir to trær bortenfor i fjor sommer . det var OK , men vi ønsker ikke å ha de utenfor soveromsvinduet . Håpet de ville fortsette på det gamle reiret . Men vi har ikke sett noen aktivitet der i år . Spørsmål : Bruker ikke SKJÆRENE reiret flere år ????
T. (05.04.2008)
Svar:
Et skjærepar vil som oftest bruke sitt rede i flere år og det vil i noen tilfeller bli kvisthauger på rundt 2 meters høyde. Men den kan av forskjellige årsaker også bytte plass slik at den har alternative reirplasser. Når et skjærepar først har begynt å bygge et reir så hjelper det som regel ikke å rive byggverket, de vil starte/fortsette byggingen umiddelbart. En mulighet er å lage et fysisk hinder på en uønsket reirplass.
Morten Ree (10.04.2008)
spurvehauk
liker spurvehauk bratt tereng ?????
N.N (04.04.2008)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl og finnes i skogtrakter helt opp til bjørkebeltet over hele landet, men er fåtallig hekkefugl i Nord-Norge, og sjelden i Finnmark. Den er ikke spesielt knyttet til bratt terreng, men foretrekker en del skog i sitt leveområde og bygger rede i trær. Den er vår eneste rovfugl som opptrer jevnlig i byer og tettbebyggelsen på jakt etter småfugl.
Morten Ree (10.04.2008)
Spørsmål:
hvem tar andres fugleegg?
N.N (04.04.2008)
Svar:
Skjære, kråke, ravn, tyvjo, gråmåke og svartbak er meget ivrig etter å spise egg og fugleunger.
Men også andre arter som nøtteskrike, lavskrike, varsler, hegre, trane, havørn og flaggspett kan forsyne seg med egg og fugleunger en gang i blant.Morten Ree (10.04.2008)
Hissige blåmeiser
Hei! Jeg har en foringsautomat i et tre utenfor kjøkkenvinduet mitt. Jeg har ofte besøk av både kjøttmeis og blåmeis og har lagt merke til at blåmeisen ofte "skremmer" vekk kjøttmeisen fra automaten og treet. Er det noen kjent årsak til dette?
H.H. (04.04.2008)
Svar:
Noen årsak til at blåmeisa skremmer bort kjøttmeis har vi ikke, men det er kjent at blåmeisa er en hissigpropp og har en "skremmende" atferd. Dette merkes også godt ved sjekking av fuglekasser. Når man løfter av taket er det mange som har rykket til når blåmeisa freser som en slange ned i kassen.
Les mer om meisene og andre norske hekkefugler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Nederland.
Heisann. Jeg har en oppgave på skolen om ornitologi, og jeg lurer veldig på om det finnes dompapper i Nederland? Jeg har lurt på dette lenge og vil virkelig finne det ut. Hilsen en fugleinteressert.
A.S. (04.04.2008)
Svar:
Dompapen har en vid utbredelse i Europa og finnes også i Nederland. Gå inn på denne linken i Norsk Fugleatlas og lese om dompap:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken mat spiser lerken
Hei, Jeg lurte på hvilken mat lerken spiser, og har du en link til et nettsted der jeg kan lese om mange av våre norska fugler. Hilsen Caroline
C.S.L. (03.04.2008)
Svar:
Lerken, eller sanglerke som den kalles, lever av frø, insekter, litt meitemark og snegler.
Hvis du går inn på www.birdlife.no så kan du lese om alle norske hekkefugler samt å se et kart over hvor i landet de finnes.
Her er direkte link til sidene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Levetid på due
Hei
Min mor har en mannlig "Tyrkerdue/Latterdue". Den er 4 år nå og lever i beste velgående. Hvor lenge lever disse fuglene?
Mvh
Vidar Holst
V.H. (02.04.2008)
Svar:
Høyeste alder målt ved ringmerking av ringdue er nesten 11 år. Det er rimelig å anta at den due kan bli mellom 15 og 20 år i det fri. Ofte blir dyr/fugler i fangeskap eldre enn i vill tilstand.
Morten Ree (10.04.2008)
linnerle
hvor hekker den og når kommer den "hjem",og hvor reiser den hen på vinteren
N.N (02.04.2008)
Svar:
Allerede først på april kan linerla dukke opp i sørlige deler av landet, men hovedtyngden av linerlene dukker opp i siste halvdel av april, litt etter hvor du bor i vårt langstrakte land. Linerla er en kjent og elsket fugl blant mange, sirlig, elegant, menneskevennlig og tillitsfull som den er, der den tripper grasiøst og nikker med hodet, mens den vipper med sin lange stjert. Danskene kaller linerla for "Hvid vipstjert", som er et treffende navn.
Linerla overvintrer i Middelhavsområdet, Nordøst i Afrika og Nordvest i Asia. Sørligste gjenfunn av norske ringmerkede linerler er Egypt.
Arten har sin hekkeutbredelse over hele landet, særlig i tilknytning til kulturmark og bebyggelse, men også ved vassdrag helt opp til vierregionen. Den har sine reir i forskjellige hulrom i og ved bebyggelsen, i steinrøyser og lignende. Den kan også hekke i fuglekasse hvor halve fronten er åpen.Morten Ree (10.04.2008)
sangsvaner
lørdag 22.03 observerte jeg to sangsvaner uti Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Er ikke dette litt tidlig?
A.I.K. (02.04.2008)
Svar:
Svært mange av sangsvanene fra nordlige deler av Skandinavia og Russland overvintrer i Sør-Norge, både ved kysten og i åpne vann og vassdrag i innlandet. Etter at elva Orkla ble utnyttet til kraftproduksjon så steg temperaturen i vannet slik at den sjelden fryser til is som tidligere. Dette har ført til at vi årlig har noen titalls sangsvaner i elva vinterstid. Disse tar ofte noen avstikker rundt om og kan for så vidt påtreffes hvor som helst i området i vinterhalvåret.
Sangsvanen har for øvrig hatt en markant økning i hekkeutbredelse de siste 50 år, og hekker nå flere steder i Sør-Norge, noe som ikke var tilfelle tidligere.
Les mer om sangsvanen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154Morten Ree (10.04.2008)
Hvilken fugl?
Hei. Ruslet rundt på Orre (Jæren) 2 påskedag, da denne dukket opp over skogholtet. Er det mulig å slå fast hvem det er?
B. (02.04.2008)
Svar:
Dette er en ung kongeørn. Fjærdrakten bærer preg av å være i sitt 3. kalenderår (3K-fugl). unge kongeørner kjennetegnes først og fremst på hvit stjert med svart endebånd, samt store hvite felt under vingene. Kongeørnen er fullt utfarget og etablerer seg som hekkefugl først i 6 årsalderen. De unge fuglene streifer vidt omkring og har også en tendens til å trekke mot sørlige deler av Skandinavia i vinterhalvåret.
Morten Ree (10.04.2008)
Fyiologi og anatomi hos fugler
Hei!
Jeg lurer på om du har noen tips om hvor jeg kan finne informasjon om fuglers fysiologi og anatomi?
P. (24.03.2008)
Svar:
Du kan kontakte Natur og Fritid AS (38393575)for å høre om de har noe litteratur å anbefale. Europas fugleliv - Gyldendals nye naturguider, omhandler temaet og kan anbefales.
Morten Ree (10.04.2008)
Kråker som roter i hestemøkka!
Hei!
Vi har hester på utegang. Området de bruker må gjøres rent for hestemøkk hver dag, men kråker roter utover møkka tidlig på morgenen. De sprer(hakker i små biter) møkka utover på et 1-2 kvm stort område for hver hesteruke. Dette gir oss et stort mer arbeid med møkkinga. Har du/dere et tips om hvordan holde kråkene vekk. Virker det med rovfuglsilhuetter på kråker?
N.A.F. (01.04.2008)
Svar:
Dette har vi ingen løsning på, så det blir i så fall litt gjetning. Jeg tror ikke de små rovfuglsiluettene vil hjelpe. Men en mulighet er å spille av lyden av hønsehauk over en kasett/cd-spiller. Man må da ha en mulighet for at lyden gjentas hele tiden med f.eks. noen minutters mellomrom. Dette krever at man har tilgang på strøm.
En annen mulighet kan være å skjære ut noen store uglesiluetter i tre. Male disse brune og passe på å male på to store gule øyne. Plasser disse strategisk til slik at kråkene føler de blir jaktet på.
Husk at kråkefugler er svært kloke og vil ofte etter en viss tid avsløre at slikt er juks.Morten Ree (10.04.2008)
fuglene dør.
først så jeg noen dompapper som var oppblåst og døde like etterpå.Så fant jeg døde finker,og kjøttmeis, Har gjort reint på brettet og skiftet ut all maten,men nå skjer det samme igjen. Dette har pågått noen uker nå og jeg er helt fortvilet..Hva kan jeg gjøre for å få sutt på dette grusomme? Hilsen fugleelsker som mater fuglene hele året.
N.N (01.04.2008)
Svar:
Alt tyder på at det er salmonella som har slått til på din foringsplass. Det kan ofte være vanskelig å unngå og bli kvitt selv med renhold. Jeg anbefaler at du fortsetter med fugleforing og i tillegg godt renhold av plassen. Hvis du instiller foringen vil fuglene bare forflytte seg til andre foringsplasser og smitten vil få større spredning.
Morten Ree (10.04.2008)
svaer
hvor gamle blir svaner???
S.S. (01.04.2008)
Svar:
Den høyeste alder på en svane i Norge som man ved sikkerhet vet er en ringmerket knoppsvane som ble 17 år 7mnd gammel. Det er rimelig å anta at svanene kan bli mellom 20 og 30 år gammel.
Morten Ree (10.04.2008)
Arbeid med fugl i barnehagen
Vi lurer på hva en må ta hensyn til dersom vi skal arbeide med fugleforing i barnehagen, og hvordan vi kan arbeide med team fugl i barnehagen, og hva vi kan oppnå ved det? Vi ønsker å arbeide med dette i praksisperioden i barnehagen.
H.T.F. (01.04.2008)
Svar:
Det er ingen lover knyttet opp mot fugleforing. Men hvis det ikke foregår på egen eiendom bør man få tillatelse av grunneier til å etablere en foringsplass. Når det gjelder selve foringen så er det viktig at man ikke bruker saltet mat. Hvis man ønsker størst mulig mangfold av fugler bør man ikke fore bare med solsikkefrø. Bruk gjerne brødsmuler. Det kan også være fornuftig å fore litt på bakken. Gulspurven er en av flere arter som helst søker næring på bakken og sjelden sitter på fuglebrettet. Det er også viktig at man forsøker å ha jevnlig renhold av foringsutstyr. I tillegg må også de som er i kontakt med foringsplassen utvise vanlig renhold som vask av hender.
Det er spesielt i vinterhalvåret at fugleforing er mest aktuelt. I hekketiden og ellers i sommerhalvåret så går f.eks. meisene over fra å spise frø til å spise insekter. I denne perioden kan man også sette fokus på fuglesang og hekking. Hva med å henge opp noen fuglekasser?Morten Ree (10.04.2008)
ringmerking
heisann
Er det mulig å drive litt med ringmerking for seg selv ? Får man utstyr til det ? Eller er det noe som bør være mere organisert ? Uansett så må id-merke på ringen kobles opp mot noe ?
B.S. (30.03.2008)
Svar:
For å drive ringmerking så kreves det egen lisens etter avlagt kurs med eksamen. Det er Direktoratet for naturforvaltning som er overordnet myndighet for ringmerking i Norge, mens selve ringmerkingssentralen er knyttet opp mot Stavanger museum.
Det er ikke noe i veien at du kan forsøke å gjennomføre kurs og avlegge prøver for å få en ringmerkingslisens. Kontakt Ringmerkingssentralen på telefon 51842700 for nærmere opplysninger.Morten Ree (10.04.2008)
svale
er det et spesielt sted svalene drar om vinteren
T. (31.03.2008)
Svar:
Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.04.2008)
Duer skitner til
Hei!
Vi flyttet inn her på Haugenstua, Oslo i januar 2008, det er en blokk og vi bor i toppetasjen (8.ende etg). Leiligheten her var ikke i bruk på en stund før vi flyttet inn og duene vendte seg til å stå på gelenderet på verandaen.
Det var kjempe mye duemøkk på verandaen, vi vasket dette med klor osv, fikk det rent og tenkte at dem ikke ville stå der nå lenger.
Men der tok vi feil.
Duene er kjempe glad i å stå på gelenderet vårt og legge møkk fra seg over ALT.
Hva kan vi gjøre for å få dem vekk for godt??
Akkurat nå driver vi å banker på vinduet hvert 30.sek for å få dem vekk.. Men de bruker jo 5 sekund på å komme å drite fra seg, før vi legger merke til dem dessverre..
Duemøkk er vanskelig å vaske vekk, det er ekkelt og vi kan ikke bruke verandaen vår pga dette.
Håper vi får noen tips..
Itillegg driver de å driter fra seg på vinduskarmen vår også, når vi åpner vinduet er det kjipe 2-3 millimeter ifra duemøkken, dette er også kjipt, man får jo ansiktet rett i det og ofte glemmer man det ut og får klint det oppover armen..
Jeg sier bare en ting..
HJELP!
Mvh Anita
A.S. (30.03.2008)
Svar:
Det finnes diverse tiltak som begrenser og forhindrer slik dueaktivitet som du beskriver.
Gå inn på nettsiden til Oslo Skadedyrkontroll for å få tips og eventuell hjelp til å gjøre noe med problemet.
Her er linken: http://www.osloskadedyr.no/skadedyr-i-norge/fugler-og-flaggermus/duer/Morten Ree (10.04.2008)
Oversetting fra norsk til engelsk
Hva heter due på engelsk
N.N (29.03.2008)
Svar:
I det engelske språk brukes to forskjellig uttrykk for due, det er dove og pigeon.
Som eksempel kan nevnes at det engelske navnet på ringdue er Wood Pigeon, mens navnet på tyrkerdue er Collared Dove.Morten Ree (10.04.2008)
Solsikkefrø
Noen fortalte meg at småfuglene kan bli sterile av å spise solsikkefrø p.g.a. høyt innhold av tungmetaller. Er dette en relevant problemstilling? Jeg har gitt de solsikkefrø i mange vintre, og kan ikke se at det har blitt færre småfulgler i området - heller flere.
N.O.V. (29.03.2008)
Svar:
Dette har jeg ikke hørt noe om, og kan ikke gi deg noe klart svar. Per i dag må man gå ut i fra at våre bestander av solsikkefrøspisende arter faktisk øker i antall da sjansene til å overleve vinteren øker i takt med økt foring.
Professor Olav Hokstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har forsket på temaet småfugl og tungmetaller. Les om undersøkelsene her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018217399.76Morten Ree (10.04.2008)
Gråfluesnapper
Hvor lever gråfluesnapperen ?
R.E. (28.03.2008)
Svar:
Gråfluesnapper hekker i løv-, furu- og åpen granskog over hele landet, mest tallrik i Sør-Norge, avtagende nordover. Om vinteren reiser den helt til tropisk og sørlig Afrika.
Les mer om arten her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=50Morten Ree (10.04.2008)
svartbak
va er verdens største måke er svartbaken blandt de største
N.N (27.03.2008)
Svar:
Svartbaken er verdens største måke. Den måler fra 61 til 79 cm, har et vingespenn på 144-166 cm og veier fra 1,3 til 2 kg.
Les mer om svartbak i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (10.04.2008)