Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 24 831 til 24 855 av totalt 49 824 spørsmål «forrige neste»
Solsikkefrø som fuglene ikke spiser
Vi har kjøpt noe solsikkefrø som fuglene ikke spiser. Posen er merket Smart for villfugler. Jeg har mistake om at fuglene ikke får åpnet frøene? Er det noe en kan gjøre for at frøene åpner seg litt, for eks. varme de opp, knuse frøene eller lignende. Mest kjøttmeis, blåmeis og pilfink her.
O.S. (11.03.2018)
Svar:
Jeg tviler på at årsaken er at fuglene ikke klarer å åpne frøene. Det kan snarere være snakk om at de er av dårlig kvalitet, slik at fuglene ikke vil ha dem. Da er det dessverre ikke mye du kan gjøre.....
Roar Solheim (11.03.2018)
Kattugle
Har en kattugle som har sittet stille i snøen i noen timer.Den beveger seg litt nå,men er det noe vi kan gjøre?
Ser ut som den kan være syk.Hvem kan vi kontakte?
I. (11.03.2018)
Svar:
Hvor i landet er dette? Fuglen er trolig utsultet.
Roar Solheim (11.03.2018)
Foring av rovfugl
Kan jeg fore rovfugl? I så fall med hva? Jeg ser det er mange ugler som omkommer fordi de visstnok ikke hører eller ser mus under snøen nå.
H.R.B. (10.03.2018)
Svar:
Rovfugl som hauker, ørner og våker kommer ofte og spiser av utlagte, døde dyr. Det kan være vanskeligere å fore ugler, fordi de som regel ikke besøker slike store åter, men heller spiser hele, mindre dyr.
Roar Solheim (10.03.2018)
Mating av fugler i hekketida
Jeg har lett forgjeves etter informasjon om hva for slags mat det er forsvarlig å legge på fuglebrettet når fugleungene er nyklekket, og hva som evt. kan erstatte manglende insekt-tilgang i kalde vårdager, noe som har vært trenden her i mitt område de siste åra. Jeg fått høre at man med fordel kan mate hele året; samtidig har det fra annet hold blitt sagt at de må klare seg selv, og at det har blitt observert døde fugleunger med solsikkefrø omkring seg i fuglekasser.Kan det være at de i starten av livet ikke er i stand til å nyttegjøre seg denne type mat.Hvis det er slik; er det så noe annet man kan legge ut? Når det gjelder solsikke-kjerener har vi av Mattilsynet blitt advart mot å spise for mye, da de inneholder endel tungmetaller. Hva da med fugler?
G.T. (10.03.2018)
Svar:
DU kan prøve å fore med meiseboller eller rent fett, det vil nok være mindre problematisk dersom småfugler (les meiser) forer noe av dette til ungene. Solsikkefrøene er det nok ikke problematisk å gi til fuglene, selv om de kan ha langsiktige negative effekter i store mengder på oss mennesker (vi lever mye lenger enn de fleste fugler som spiser solsikke).
Roar Solheim (10.03.2018)
Kaie?
Jeg bor i et boligområde med eneboliger ipå Fuglset nær Molde. Vi har en del stor træe rundt oss og der bygger skjor og kråke reir. Vi har derfor disse fuglene rundt oss hele året. I vinter har vi hatt besøk av 3, av og til 4 stk kråkefugler som jeg tror er kaie. Har aldri sett disse her før. De sitter ofte på taket til naboen i syd. Kommer en gråkråke og setter seg på taket, flytter de seg eller forsvinner. Vi har hatt mye fint kaldt vær i vinter, og alltid når jeg oppdager de, står sola i samme retning slik at jeg har ikke noe godt bilde av de. De har grått hode, eller er de sort. De er mye mindre en vanlig kråke. Tror du det er kaie, og har de flytet på seg slik at de er kommet hit til Molde?
A.G. (10.03.2018)
Svar:
Det kan de gjerne ha gjort. Kaiene har økt i utbredelse og forekomst både i Norge og Sverige, så det forbauser ikke om de dukker opp på nye steder.
Roar Solheim (10.03.2018)
Kornavrens
Kan fugle ha kornavrens?
Forer rådyra med dette.....
T.B. (10.03.2018)
Svar:
Dersom det er OK å spise for rådyr, så har ikke fugl problemer med det heller. Spørsmålet er om de vil ha dert (dvs om det er energirikt nok).
Roar Solheim (10.03.2018)
Spørsmål:
Fotavtrykk orn
N.N (10.03.2018)
Svar:
?...? Er dette et spørsmål???
Roar Solheim (10.03.2018)
Fuglenes hjemkomst
Åsen får fuglene som er på vei til Norge greie på at det er full vinter her
J.A.J. (09.03.2018)
Svar:
De som er i tropiske strøk har tilpasset trekket slik at de ikke ankommer for tidlig, men de vet ikke hvordan forholdene er i Norge når trekket starter. De som over vintrer i Danmark, England, langs kysten av sør-Norge, eller noe lenger sør i Europa, vil som regel merke at det begynner å bli vår. Men av og til blir de "tatt på senga" og overraskes av sene snøvær etter at de har ankommet Norge. Noen KAN fly tilbake til f. eks. Danmark, men mange sitter bare stille og venter på bedre vær. I slike tilfeller kan mange dø. Trekket innebærer alltid en viss grad av sjansespill.
Roar Solheim (10.03.2018)
Rede til låvesvale
Hei, vi har hatt masse svalereder oppe under mønet på låven vår, mellom 5-10 stykker. Vi har også høner, og i vinter flyttet hønene av grunner jeg ikke går inn på her, inn i låven. De har rasert alle unntatt ett av disse fine gamle redene som har ligget her så mange år. Jeg synes det er så koselig med disse svalene, og jeg lurer på om jeg kan lage noen reder til de og legge opp på takbjelkene, slik at de finner fram til reder når de kommer tilbake til våren? Hvis det går an, hvordan er det best å lage et slikt rede, hvilke strå egner seg best? Er det noen spesiell fletteteknikk?
D.B. (09.03.2018)
Svar:
Svalene bygger nye reder selv, så det har ikke noe for seg å lage egne reder til dem. Derimot kan du forsøke å lage små redeplattformer (ca 10-12 cm sidekant i kvadrat) og sette dem opp oppunder tak på steder hvor ikke hønene kan komme til dem.
Roar Solheim (10.03.2018)
Avtrykk/spor etter fugl
Hei.
Er det noen her som vet hvilken fugl som kan ha laget dette avtrykket/sporet. La merke til det i går på Engholmstranden, Larkollen. Tok ikke mål men, vil anslå at avtrykk etter fot var ca. 10-12cm. Og lengde halefjær til det som ser ut som neste halefjæravtrykk ca. 45-50cm. I tillegg var det spor kun av føtter frem til dette avtrykket med ca. 25-30cm mellom "hoppene."
Håper noen vet. Takk 😊
Mvh. Eline Lyng
N.N (10.03.2018)
Svar:
Det du kaller fotsporet her, er nok føttene som har beveget seg noe fremover. Selve foten er derfor ikke 10-12 cm lang. Det lar seg ikke gjøre å si hvilken art dette er, men jeg mistenker at det kan dreie seg om en kråkefugl (kråke eller ravn?).
Roar Solheim (10.03.2018)
Horndykker?
Hva er dette? Dårlig bilde da den lå langt ute ifra land.
K.F. (10.03.2018)
Svar:
Dette er en dykker, og det ser mest ut til å dreie seg om en gråstrupedykker (vinterdrakt/ungfugl).
Roar Solheim (10.03.2018)
Hva er dette?
Lurer på om dette er en rugde eller dobbeltbekkasin?På forhånd takk!
M.H. (09.03.2018)
Svar:
Dette er en rugde. De kan overvintre her, i motsetning til dobbeltbekkasinene som er i tropisk Afrika.
Roar Solheim (09.03.2018)
Foringsautomaten tømmes på en dag.
Foringsautomaten er av det aller største slaget og jeg fyller den med villfuglblanding. Det er nesten to liter frø i den og en flokk pilfinker tømmer den på en dag, omtrent alt ligger igjen på bakken. Hva gjør jeg med dette? Det blir sløsing hvis jeg fjerner det på bakken. Jeg er i tvil om jeg skal etterfylle foringsautomaten med en gang eller la det være når det er så mye frø under automaten?
M. (09.03.2018)
Svar:
Frøblandinger er dårlige løsninger å ha i automater, fordi mange fugler vil velge ut bestemte frøsorter. De andre kaster de da på bakken. Hvis du vil unngå søl bør du fore meds jordnøtter i metall nettingrørautomat, meiseboller uten plast og i metallnettautomat, eller halve kokosnøtter.
Roar Solheim (09.03.2018)
Hønsehauk
Den kommer omtrent hver dag og forsyner seg med småspurv fra fuglebrett med mer eller mindre hell.som småfuglvenn vurderer jeg å slutte å måte fuglene grunnet dette.men ser ikke dette som en løsning.hva kan gjøres for å holde hønsehauken borte?
N.N (09.03.2018)
Svar:
Mistenker at dette heller dreier seg om en spurvehauk. Det er ikke noe du kan gjøre fort å holde den vekk, og haukens predasjon på småfugler er en del av naturens hendelser som vi bare må akseptere. Spurvehauken kan også raskt plukke vekk syke fugler, og faktisk bidra til å redusere faren for sykdomsspredning blant småfugler.
Roar Solheim (09.03.2018)
Hvilken fugl
Hei!
Tok bilde av denne nå i Trondheim. Veldig liten, og dykker under etter mat
E. (09.03.2018)
Svar:
Dvergdykker.
Roar Solheim (09.03.2018)
Raklehane
Hei er dette en Raklehane? Den er ikke redd folk og oppholder seg i skolegården. Den er prøvd flyttet av viltnemd med da oppsøker den bare nærmeste skole igjen..
M. (09.03.2018)
Svar:
Nei. Ung tiur. La den være i fred. Litt underlig at den på denne tiden av året oppfører seg som en spillegal røy!
Roar Solheim (09.03.2018)
Rovfugl som tar mink
Leste en artikkel i Nationen om at hauk og hubro tar mink. Kan dette dokumenteres.
S.D. (08.03.2018)
Svar:
Mink er registrert på byttedyrlister hos hubro mange steder, og sikkert også som bytte for havørn og kongeørn, kanskje også for hønsehauk.
Roar Solheim (08.03.2018)
kråker
hva heter det når kråker "snakker"?
N.N (08.03.2018)
Svar:
Kråkenes lyder omtaler vi som regel som "rop", men i deres ører er det nok like bra sang som det en nattergal lager...
Roar Solheim (08.03.2018)
Spørsmål:
Hva er ornitologisk?
N.N (08.03.2018)
Svar:
ornitologi betyr læren om fuglene. Ornitolog er en som studerer fugler, og ornitologisk er noe som har med fugler å gjøre.
Roar Solheim (08.03.2018)
kråker - "Roosting"
Hva kaller man kråkefuglers kveldssamlinger før de setter seg for natten i trær? På engelsk heter det "roosting" og "the roost", som jo betyr vagle, å vagle seg, men det uttrykket brukes vel bare om hønsehus her til lands?
H.M. (08.03.2018)
Svar:
De kalles bare flokker i Norge. "kråkene flokker seg for å fly til nattekvarter" blir den riktigste omtalen.
Roar Solheim (08.03.2018)
Overvintret gråtrost.
Vi har i hele vinter hatt en gråtrost hos oss. I hele Jan og feb har vi hatt temperaturer rundt 15-20 minus. Det var store flokker av trost ijanuar men de dro etterhvert, uten at «vår trost» fulgte med. Vi mater den men biter av eple og druer. Det er vel ganske uvanlig med trost overvintrer i Finnmark.
Mvh John
N.N (08.03.2018)
Svar:
Ja, det er det nok. Men gråtrostene drøyde veldig lenge i nord i år før de trakk sydover, og da vil det vanligvis bli noen individer som henger igjen. Flott at dere gir den spesialkost!
Roar Solheim (08.03.2018)
Andefugl?
Jeg tok dette bildet med mobil. Klarer dere å identifisere vilken fugl det er.
Den var svart nebbet var langt gult og den svømte i lag med endene
Beklager dårlig bilde.
N.N (08.03.2018)
Svar:
Fuglen som er vendt mot oss er en sothøne.
Roar Solheim (08.03.2018)
Spørsmål:
Hei idag tidlig satt en kattugle på bakken hos oss, da je skulle se om den hadde flydd så var desverre dø. Så på Facebook at en skulle melde ifra hvis en så en kattugle i så hvem skal je ta kontakt med dette er i Hurdal kommune
Mvh Heidi
N.N (07.03.2018)
Svar:
Ja, jeg er svært interessert i å få tak i disse fuglene da jeg jobber med ugler på naturmuseet i Kristiansand (UiA). Det er av interesse å sjekke kondisjon, alder og kjønn på de fuglene som omkommer nå, og å ivareta dem i de vitenskapelige samlingene. Fint om du kan ta direkte kontakt.
Roar Solheim (07.03.2018)
Thailands fugl
Hei
Har et bilde av en liten Thailandsk fugl. Er det noen der som kan fortelle meg hvilken fugl dette er?
R.E. (07.03.2018)
Svar:
Dette er en solfugl, sannsynligvis en art som heter "olive-backed sunbird" på engelsk, Cinnyris jugularis (latinsk navn). På norsk har den fått navnet olivenryggsolfugl.
Roar Solheim (07.03.2018)
Hva slags fugl?
Så idag en stor fugl med fluktbilde som en trane (lang hals som er strukket ut og lange ben. Den var på størrelse med en hegre men halsen var strukket ut og ikke foldet som på hegre. Så kun silhuetten og er usikker på farge.
Så fuglen i barskogområde i åskanten mellom Finnemarka og Lierbygda.
Mye snø og full vinter.
Fikk dessverre ikke tatt bilde.
S.E. (07.03.2018)
Svar:
Det hender at gråhegrene kan holde halsen ute, men det er som regel når de går inn for landing. Det er også mulig at dette har vært en overvintrende trane - det ER noen få som enten våger seg på å overvintre, eller som ikke klarer å henge med på høsttrekket av ulike årsaker.
Roar Solheim (07.03.2018)